Redigerer Tilos

{{Infoboks øy
|navn = Tilos
|bilde = Livadhia tilos.jpg
|bildetekst = Livadia, havnen og hovedstaden
|lokaltnavn = Τήλος
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = [[Dodekanesene]]
|areal = 64.525
|høyestepunkt = –
|høyde = 612 moh.
|land = Hellas
|landregiontittel = [[Hellas' periferier|Periferi]]
|landregion = [[Sørlige egeiske øyer]]
|landstørsteby = 
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = 780
|befolkningsår = 2011
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 36.26
|lengdegrad = 27.22
|koordinatregion = 
|zoom = 7
}}
'''Tilos''' ([[gresk]]: Τήλος; antikk form: ''Telos'') er en liten [[Hellas|gresk]] øy og kommune i [[Egeerhavet]]. Den er en av de større øyene i [[Dodekanesene]] og ligger midtveis mellom [[Kos]] og [[Rhodos]].<ref>Kitsos, George & Gatsouras, Nikos: [http://www.ellada.net/ellada/regions/tilos.php «Information about Regions in Greece»]. Ellada.net.</ref> Den har en befolkning på 780 innbyggere (folketelling for 2011).<ref>[http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls Detaljert folketelling for 2011] {{Wayback|url=http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls |date=20151016063627 }} (gresk)</ref> Sammen med de ubebodde småøyene Antitilos og Gaidaros, utgjør den kommunen Tilos som til sammen har et landarel på 64,525&nbsp;km². Tilos er en del av den regionale enheten Rhodos.<ref>[http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf Kallikratis-loven] {{Wayback|url=http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf |date=20170427081550 }} (PDF), det gresk innenriksdepartementet (gresk)</ref> Den tilhører også regionen [[sørlige egeiske øyer]].

På øya finnes det blant annet en grotte som det siden 1970-tallet har blitt gravd fram levninger av dvergelefanter. En del av funnene er stilt ut på et lite museum i den administrative hovedstedet Megalo Korio.

== Geografi ==
[[Fil:Tilos Greece aerial image.jpg|thumb|Flyfoto av Tilos]]
[[Fil:Livadhia Tilos 2.jpg|thumb|Landsbyen Livadhia]]
Tilos ligger nordvest for [[Rhodos]] og åtte nautiske mil sørøst for øya [[Nisyros]]. Dens areal er 61,48&nbsp;km²<ref>[http://www.ypai.gr/site/home/Basic+Menu/The+islands+of+Aegean/Southern+Aegean/NOMOS+DODEKANISOY/TILOS.csp ΤΗΛΟΣ] (gresk)</ref> og den høyeste fjelltoppen strekker seg til 612 meter. Tilos har en ytre form som en omvendt S-form, er rundt 14,5&nbsp;km lang, nordvest til sørøst, med en maksimal bredde på 8&nbsp;km. Øya er berglendt indre preget av [[kalkstein]], vulkansk lavland, senger med [[pimpestein]] og rød lavasand, ganske likt som på naboøya Nisyros. Øya er godt utstyrt med naturlige vannkilder og er ganske fruktbar og produktiv. Kysten er generelt preget av berg og knauser, men det er også en del viker med sandstrender.

== Navn og mytologi ==
Innenfor den populære [[mytologi]]en var Telos en sønn av solguden [[Helios]] og [[Halia]], søster av [[Telekines]]. Han kom til øya på søken etter urter som kunne lege hans syke mor, og senere kom han tilbake for å bygge et tempel for [[Apollon]] og [[Poseidon]]. Imidlertid opptrer ikke Telos (Telo eller Tilo) ikke i den [[Gresk mytologi|antikke greske mytologien]] og navnet kan være av ukjent, førgresk opprinnelse. Den romerske forfatteren [[Plinius den eldre]] noterer at øya i antikken var kjent som ''Agathussa'' (Αγαθούσσα) (også skrevet ''Agathusa'' og ''Agathousa''). I [[middelalderen]] kalte italienerne den for ''Episcopio''; enten for at den var et bispesete eller grunnet dens posisjon som midtpunkt for utsyn i alle retninger.<ref>På engelsk kalt Vantage Point, se forøvrig Bertarelli, s. 135</ref> Øya har på [[tyrkisk]] blitt kalt for ''İlyaki'' og på moderne italiensk for ''Piscopi''.<ref name="be135">Bertarelli, s. 135</ref>

== Historie == 
[[Fil:IMFJ Tilos MikroHorio 2006.jpg|thumb|Mikró Korió (2006)]]
[[Fil:Blick auf Bucht Livadia.jpg|thumb|Livadia og dens bukt]]
[[Fil:Castro-MegaloChorio.jpg|thumb|Levninger av festningen Megálo Korió]]
[[Fil:Wanderweg-Tilos.jpg|thumb|Gangveien opp til klosteret Agios Panteleimonas]]
I grotten Karkadio er det avdekket mange beinrester av [[dvergelefant]]er (1.20-1.60 meter høye) fra utgravninger som begynte i [[1971]]. I den siste utgravningssesongen er det funnet rester av enda mindre elefanter ''(Palaeloxodon Antiquus Falconeri)''. I et lite museum i landsbyen Megalo Korio er en del av funnene stilt ut. Beinrestene er [[karbondatering|karbondatert]] til rundt 4000-7000 f.Kr. Masseti (2001) antyder en mulig sameksistens med disse dyrene og mennesker, muligens også inn i historisk tid, skjønt det siste er neppe sannsynlig. Perioden med sameksistens var antagelig av kort varighet.<ref>Masseti, M. (2001): [http://www.sovraintendenzaroma.it/content/download/4830/62581/file/402_406.pdf «Did endemic dwarf elephants survive on Mediterranean islands up to protohistorical times?»] (PDF). ''Atti Congresso Internazionale «La Terra degli elefanti»'', CNR Roma 46-52. s. 402–406.</ref>

Keramikk og redskaper gjort av stein avdekket i Kharkhadió viser til at det var mennesker på Tilos i tidlig [[neolittisk tid]] ([[steinalderen]]) for perioden 8000-7000 f.Kr. Utgravninger har også vist murverk som er karakterisert som såkalte pelasgiske murer. [[Pelasgere]] er en antikk betegnelse på et enten før-gresk folk eller grekernes forfedre. Dens nære lokalisering til [[Anatolia]] gjør det sannsynlig at øya først ble befolket fra [[Asia]]. Disse nevnes gjerne som [[Karia|kariere]], et ikke-gresk folk. Det er andre levninger som antyder spor fra etterfølgende kulturer fra [[Minoisk kultur|minoere]], [[mykene]]re og [[dorere]].

Den arkaiske dikteren [[Erinna]], en venn av poeten [[Sapfo]] på den nordlige øya [[Lesbos]], skal i henhold til skriftene til den langt senere [[Østromerriket|bysantinske]] historikeren [[Eustathios av Epiphaneia]] ha blitt født eller levd på øya i tiden rundt 610 f.Kr. [[Charles Anthon]], en [[USA|amerikansk]] lærd på den klassisk antikken, beskrev henne som følgende:

:«Erinna (Ήριννα), venn og samtidig med Sapfo (rundt 612 f.Kr.) døde som 19, etterlot seg sine dikt som var antatt å være likestilt med de til Homer. Hennes dikt var av episk klasse; de fremste ble titulert Ήλακάτη, "Håndteinen", og besto av tre hundre linjer og av disse er kun fire linjer bevart. Det ble skrevet på en dialekt som var en blanding av dorisk og [[aiolisk gresk]], og som ble snakket på Rhodos, hvor, eller på den nærliggende øya Telos, ble Erinna født. Hun ble også kalt [[lesbisk]] [= fra øya Lesbos] og mytilensk [Mytilene er hovedstaden på Lesbos], i henhold til fortellingen om at hennes opphold på Lesbos sammen med Sapfo. Det er flere [[epigram]]mer om Erinna hvor hennes lovprising er feiret, og hennes altfor tidlig død er sørget over. Tre epigrammer i ''Den greske antologi'' er tilskrevet henne, og hvor det første har en særegen atmosfære av antikken, mens de andre to, adressert til Baukis, synes å være en senere fabrikasjon.»<ref>Anthon, Charles (1853): [http://www.ancientlibrary.com/greek-lit/0125.html ''A Manual of Greek Literature''], s. 111. Oversettelsen er gjort av Wikipedia.</ref>

I [[klassisk tid]] hadde øya en blomstringstid. Den var kjent for sin produksjon av tekstiler og [[parfyme]]. Den preget til og med sine egne mynter. På 600-tallet f.Kr. gikk øyene Tilos og [[Lindos]] sammen om kolonisere [[Sicilia]] og opprettet der byen [[Gela]]s. Den greske historikeren [[Herodot]]os beskrev på midten 400-tallet f.Kr. at århundrene før hans tid var en gullalder for Tilos. [[Det athenske sjøforbundet]] ble opprettet i 478 f.Kr.<ref>Martin, Thomas (2001): ''Ancient Greece: From Prehistoric to Hellenistic Times''. Yale University Press. ISBN 978-0-300-08493-1.</ref> og Tilos ble medlem og beholdt sin uavhengighet fram til slutten av [[Peloponneskrigen]] i 404 f.Kr. da forbundet ble oppløst.

I den [[Hellenismen|hellenistiske]] tiden, etter [[Aleksander den store]]s død i [[323 f.Kr.]], var Tilos under [[Selevkideriket]], [[Karia]], og deretter det [[ptolemeiske kongedømme]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] under innflytelsen til [[Rhodos]], og rundt 200 f.Kr. ble øya underlagt Rhodos' territoriale områder. Øyas historie var nært knyttet til hendelsene på den større Rhodos. I 42 f.Kr. ble øya erobret av [[Romerriket|romerne]]. Arkeologiske funn fra romersk og [[Tidlig kristendom|tidlig kristen tid]] viser at øya hadde en blomstringstid fram til det store [[jordskjelv]]et i [[551]] e.Kr.

Tilos fulgte Rhodos inn i Det bysantinske rike som følge av keiser [[Theodosius den store|Theodosius]]' død og delingen av Romerriket. Øya var en del av det maritime ''theme'' Samos mellom 800- og 1300-tallet. [[Malteserordenen|Hospitallerordenen]], eller sankt Johannesridderne, tok kontroll over Rhodos og deretter Tilos fra 1309. De gjenoppbygde de bysantinske festningene og bygde nye som forsvar mot angrep fra [[pirat]]er og [[tyrkere]]. Øya ble evakuert i [[1470]] da de [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanerne]] begynte beleiringen av Rhodos, og da Rhodos ble erobret i 1522 ble også Tilos året etter underlagt [[Det osmanske rike]]. Øya fikk bestemte privilegier og en viss grad av selvstyre ved å betale en årlig skatt kalt ''maktou''.

Osmanerne holdt sitt grep på øya fram til 12. mai [[1912]] da den [[Italia|italienske]] marine, ''Regia Marina'', gjorde landgang i bukta Eristos under [[den italiensk-tyrkiske krig]].<ref name="be135"/> Tilos ble da sammen med andre gresk øyer en del av ''Isole Italiane dell'Egeo'', «de italienske egeiske øyer». Etter den italienske overgivelsen den 8. september 1943 ble Tilos okkupert av soldater fra [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] fram til avslutningen av [[andre verdenskrig]]. Tidlig i [[1945]] gjorde [[Storbritannia|britiske]] og allierte tropper landgang på øya, og det var flere trefninger. Selv i dag er flere steder hvor rustne krigsmateriell vitner om alvorlighetsgraden av kampene. Øya ble deretter midlertidig administrert av britene fram til øya ble gjenforent med [[Hellas]] den [[7. mars]] [[1948]]. I etterkrigstiden har befolkningen sunket jevnlig da mange øyboere utvandret til [[USA]] eller [[Australia]].

== Konservering ==
Tilos Park Association (TPA)<ref>[http://www.constantinealexander.net/2011/04/the-tilos-park-experience.html The Tilos Park Experience]</ref> har siden 2003 støttet naturen på Tilos og fremmet [[økoturisme]]. Fra 2004 til 2008 drev [[LIFE (EU)|LIFE-programmet]] i EU bevaring av innenlandske fuglearter, deriblant [[eleonorafalk]], [[haukørn]], og [[toppskarv]].<ref>[http://ec.europa.eu/environment/life/project/Projects/index.cfm?fuseaction=search.dspPage&n_proj_id=2672#EI Tilos - Conservation management of an Island SPA LIFE04 NAT/GR/000101]</ref> Med deltagelse i EU-prosjektet [[Natura 2000]] ble bevaringsaktivitetene ytterligere forsterket.<ref>EU-prosjekt:  [http://www.natura.org/sites_el_tilos.html Greece: Tilos National Park]</ref> For det mangeårige innsatsen for fuglebyskyttelse, spesielt fo håndteringen av jaktforbud siden 1993, ble kommunen i 2009 tildelt miljøprisen Euronatur.

== Severdigheter ==
I den nordvestlige delen av øya ligger klosteret Áyios Pandeleímon på skråningen av fjellet Profítis Ilías (654 meter). Klosteret har kilder med ferskvann foruten også et stort [[Japansk mispel|mispeltre]], kalt ''musmulla'' på gresk. Fjellet grenser en fruktbar slette som går på tvers av øyas vidde med bosetningene Áyios Andónis i nord og Éristos i sør. I nordøst for sletten er øyas hovedstad, Megálo Korió, bygd tidlig på 1800-tallet ved foten av den antikke byen Telos. De arkaiske ruinene strekker seg opp til den gamle byens akropolis, dedikert til [[Apollon|Pythios Apollon]] og [[Athene|Poliada Athina]], og den [[Republikken Venezia|venetiansk]] Kástro (festning) som ble bygd over det antikke stedet. I vest ligger grotten Kharkhadió hvor utgravninger på 1970-tallet avdekket både neolittiske funn og beinrester fra dvergelefanter.

Overfor grotten står ruinene av middelalderfestningen Mesariá. I sørenden av øya, grenset mot mer fruktbare enger, er Livádhia, hovedhavnen og øyas økonomiske sentrum. Øyas gamle hovedstad, Mikró Korió, først bosatt på 1400-tallet av hospitallerordenen, har utsyn utover bukten. Den ble helt forlatt siden 1960 da innbyggerne flyttet ned til havnen fra 1930-tallet. Et antall andre bosetninger som Lethrá, Gherá, og Panó Méri har på tilsvarende vis blitt oppgitt. Fjellet Áyios Nikoláos (367 meter) strekker seg opp sør for bukten.

== Festninger ==
Festninger, ''kástros'', har beskyttet øyas beboere fra angrep siden middelalderen. De er:
* Megálo Korió
* Mesariá
* Mikró Korió
* Agrosikiá
* Stavroú Lámbrou

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Plinius den eldre: Bok IV, Kapittel 23: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0137&query=head%3D%23172 «The Sporades»] i: ''The Natural History'', (red. John Bostock, Henry Thomas Riley.)
* Bertarelli, L.V. (1929): ''Guida d'Italia'', bind XVII. Consociazione Turistica Italiana, Milano.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20130513002327/http://www.cruiseaway.com.au/cruise-port/tilos_greece Tilos, Greece], generell kortfattet informasjon
* [http://www.greece.charterpartner.com/tilos.html Tilos - a small forgotten island, the ideal place for a sailing trip] {{Wayback|url=http://www.greece.charterpartner.com/tilos.html |date=20070814084241 }}
* [http://www.brandsborg.com/Tilos.html Fotoblogg fra Tilos] {{Wayback|url=http://www.brandsborg.com/Tilos.html |date=20190816182254 }} ved Brandsborg.com

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dodekanesene]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]