Redigerer Tilla Valstad

{{infoboks biografi}}
'''Mathilde «Tilla» Georgine Valstad''' (døpenavn Christiansen; født [[31. juli]] [[1871]] i [[Tønsberg]], død [[5. august]] [[1957]] i [[Asker]]) var en norsk [[forfatter]], [[lærer]] og journalist.

Tilla Valstad ble født inn i en velstående familie og vokste opp på eiendommen Løkken ved [[Slottsfjellet]] i [[Tønsberg]]. Farens navn var Johan Henrik Christiansen, moren het Mathilde Georgine Hvistendahl. Faren, som var skipsreder, verftseier og konsul, kjøpte Løkken samme år som datteren ble født og drev eiendommen som gårdsbruk i oppvekstårene hennes.

Tilla Valstad tok eksamen ved [[Nissen Lærerinneskole]] i [[Kristiania]] i 1889 og begynte deretter som lærer i Tønsberg. I 1893 giftet hun seg med [[Otto Valstad]] (1862–1952), som også var lærer i Tønsberg. I 1898 flyttet ekteparet fra Tønsberg til Kristiania, og året etter til ektemannens hjemsted Øvre [[Hvalstad]] i [[Asker]]. Tilla Valstad var lærer ved [[Vaterland skole]] på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] i Kristiania fra 1898 til 1920. På den tida eksisterte det en stilltiende forståelse om at kvinnelige lærere sa opp når de giftet seg, men da Valstad ønsket å forsørge mannen mens han tok kunstnerutdanning, nektet hun å bøye seg for denne konvensjonen og ble Kristianias første gifte yrkesaktive lærerinne.

Innsikten i østkantbefolkningens levekår førte til at ekteparet i 1920 startet opp Hvalstads Friluftsskole Vangen, som tilbød friluftsliv og utdanning til vanskeligstilte og syke barn fra Kristiania. [[Oslo Sanitetsforening]] overtok skolen i 1922, men Valstad fortsatte som lærer i mange år. Skolen eksisterer fremdeles og drives i ekteparet Valstads ånd under navnet [[Brusetkollen Barnevernsenter]].<ref>[http://www.brusetkollen.no/index.php?pageID=146 «Historisk sus»], OSF Brusetkollen</ref>

Tilla og Otto Valstad tilhørte den såkalte [[Askerkretsen]], et radikalt kunstner- og norskdomsmiljø som inkluderte forfattere som [[Arne Garborg|Arne]] og [[Hulda Garborg]], [[Rasmus Løland]], [[Kristoffer Uppdal]], [[Oskar Braaten]] og [[Johan Bojer]].

I 1949 testamenterte det barnløse ekteparet eiendommen og en omfattende samling [[kunst]]- og kulturhistoriske gjenstander til [[Asker kommune]]. Bygningene og samlingene inngår som en seksjon av [[Asker museum]], kalt [[Valstads samlinger]].

Tilla Valstad var en ettertraktet foredragsholder. Hun skrev mange artikler i aviser og tidsskrift, spesielt i blad beregnet på kvinnelige lesere, som ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]'' og ''Husmorbladet'' og var i mange år fast medarbeider i ''[[Nationen]]''.

== Litteratur ==
Tilla Valstads forfatterdebut kom med ''Et år i Vaterland'' (1925), som hun til dels skrev på den daglige togturen mellom Hvalstad og Kristiania. Fortellingen ble først trykt som føljetong i ''[[Tidens Tegn]]'' og senere samlet på bokform. I disse [[Naturalismen|naturalistisk]] pregede fortellingene formidler hun inntrykk fra tida som lærer i Vaterland. Hun skildrer de sosiale forholdene på Kristianias østkant uten å forskjønne eller svartmale. Skoleguttenes språk gjengis på brei østkantdialekt, og hun bruker delvis dialektformen i miljøskildringene.

Hovedverket, trilogien om Tea, følger Tea fra fireårs-alder til ung kvinne. De tre bøkene ''Teodora'' (1933), ''Teodora kommer hjem'' (1935) og ''Men størst av alt er kjærlighet'' (1941) har sterke selvbiografiske trekk: Tea er datter av en velstående skipsreder, konsul og gårdbruker i en navnløs småby på Østlandet. Beskrivelsen av Tønsberg med omland er likevel svært detaljert med autentiske stedsnavn, og omslagsbildet til første bind viser Tønsberg. Teas oppvekststed Berg er Tillas oppvekststed Løkken og bokas Fagervik er Chrisiansen-familiens gårdsbruk [[Bjørnebu]] på [[Føynland]], osv. Trilogiens hovedtema er brytningen mellom førmoderne og moderne tid. Framstillingen er balansert, hun forsvarer en del kulturtradisjoner, men avviser også mange, og hun utviser et moderne syn på kvinners rettigheter og på samfunnsutviklingen ellers. Denne flersidige framstillinga minner om vennene Hulda og Arne Garborgs verdenssyn. Også språklig er den dels [[Realismen|realistisk]], dels [[Nyrealismen|nyrealistisk]], pregede trilogien garborgsk, med et muntlig og dialektpreget språk, som i Tilla Valstads tilfelle er på et radikalt bokmål.

== Bibliografi ==
<div style="{{spaltebredde}}">
* [[Litteraturåret 1918|1918]]: ''Æsops fabler'' (oversatt og tilrettelagt for barn. Illustrert av Otto Valstad.)
* [[Litteraturåret 1925|1925]]: ''Et år i Vaterland'' (fortellinger)
* [[Litteraturåret 1933|1933]]: ''Teodora'' (roman)
* [[Litteraturåret 1935|1935]]: ''Teodora kommer hjem''  (roman)
* [[Litteraturåret 1941|1941]]: ''Men størst av alt er kjærlighet''  (roman)
* [[Litteraturåret 1941|1941]]: ''Mor på gården : hun som var, og hun som er''
* [[Litteraturåret 1953|1953]]: ''Hulda og Arne Garborg : noen streif fra mange års samvær''
* [[Litteraturåret 1954|1954]]: ''Den første husmorskolen''
</div>

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* Kåre Glette: [https://web.archive.org/web/20071114104017/http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/tilla-valstad/index.htm ''Tilla Valstad – Tønsbergs første moderne forfattar''], Biblioteket ved [[Høgskolen i Vestfold]]
* Kåre Glette: [https://nbl.snl.no/Tilla_Valstad ''Tilla Valstad. Forfatter Lærer Journalist''], [[Norsk biografisk leksikon]], bind. 9. Oslo 2005
* Ingun Aastebøl: [http://www.nb.no/nbsok/nb/4e32de9d6af206f4422421d36fa8a554.nbdigital?lang=no#0 ''Tilla Valstad : kreativ kvinne i kulturens tjeneste''], Asker Museum Valstads samlinger 1995 ISBN 82-91583-00-5

== Litteratur == 
* E. N. Christiansen: ''En Tønsberg-slekt fra seilskutetiden''. Oslo 1998. 
* A. Hauge: ''Min mor og far : Kjente kvinner og menn forteller om sine foreldre''. Oslo 1948. 
* O.A. Johnsen: ''Tønsbergs historie''. Oslo 1954.

== Eksterne lenker ==
* John M. Hovland: [http://www.notteroyhistorielag.no/tilla-valstad-pa-bjornebo/ ''Tilla Valstad på Bjørnebo''], Nøtterøy Historielag
* Svein Lundby: [http://www.notteroyhistorielag.no/jorda-er-rik-og-hu-er-trofast/ ''«Jorda er rik, og hu er trofast»''],  Nøtterøy Historielag
* [https://web.archive.org/web/20160401152120/http://www-bib.hive.no/tekster/ekstern/valstad/index.html Tea-trilogien (fulltekst) og kort biografi], Biblioteket ved Høgskolen i Vestfold

{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Valstad, Tilla}}
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske pedagoger]]
[[Kategori:Personer fra Tønsberg kommune]]