Redigerer Tidslinje for holocaust

{{hovedartikkel|Holocaust}}
'''Tidslinje for [[holocaust]]''' i forbindelse med [[andre verdenskrig]] er en kronologisk oversikt over hendelser, inkludert bakgrunn og etterspill, i og utenfor Tyskland.

==Bakgrunn==
{| border="1" cellpadding="5" cellspacing="0"
|'''Tid'''
|'''Hendelse'''
|----
|24. februar 1920
|Det tyske nazistpartiet [[NSDAP]] stiftet
|----
|1925–1927
|NSDAPs leder [[Adolf Hitler]]s ''[[Mein Kampf]]'' kom ut
|----
|30. januar 1933
|Adolf Hitler utnevnt til [[rikskansler]] i Tyskland{{Sfn|Lorenz|2003|s=10}}
|---
|17. februar
|Trakassering av jøder begynte; jødiske leger og advokater ble etterhver hindret fra å arbeide.{{Sfn|Lorenz|2003|s=10}}
|---
|27-28. februar
|[[Riksdagsbrannen]] som ble utnyttet av nazistene til [[unntakstilstand]]{{Sfn|Lorenz|2003|s=10}}
|---
|5. mars
|Riksdagsvalg med 44 % av stemmene til NSDAP{{Sfn|Lorenz|2003|s=11}}
|---
| 9. mars 1933 || [[Dachau konsentrasjonsleir]] tatt i bruk.
|---
|23. mars
|Fullmaktsloven vedtatt av riksdagen opprettet diktaturet.{{Sfn|Lorenz|2003|s=15}}
|---
|1. april 1933
|Jødiske butikker, leger, advokater, studenter og lærere ble boikottet eller oppsagt.{{Sfn|Lorenz|2003|s=16}}
|---
|april 1933
|De første antijødiske lover innført i Tyskland.<ref name=Skjonsberg/> Forfølgelse av [[Jehovas vitner]] begynte.{{Sfn|Lorenz|2003|s=16}}
|-----
|26. april 1933
|Göring opprettet [[Gestapo]].<ref name=Skjonsberg/>{{Sfn|Lorenz|2003|s=17}}
|---
|10. mai
|[[Bokbål]] mot «utysk ånd», rammet jøder, sosialister og pasifister ([[Albert Einstein|Einstein]], [[Bertolt Brecht|Brecht]], [[Sigmund Freud|Freud]], [[Heinrich Heine]] mfl).{{Sfn|Lorenz|2003|s=18}}
|---
|22. juni
|Det sosialdemokratiske parti ble forbudt.{{Sfn|Lorenz|2003|s=19}}
|---
|juli 1933
|Lov om smittsomme sykdommer åpnet for tvangssterilisering.{{Sfn|Lorenz|2003|s=19}}<br> Sosialdemokrater kastet ut av alle organer, borgerlig partier oppløste seg selv, ettpartistat.{{Sfn|Lorenz|2003|s=19}}
|---
|sommer-høst 1933
|Nye konsentrasjonsleirer fylt av sosialdemokrater, pasifister, leder for moderate partier, journalister og jøder.{{Sfn|Lorenz|2003|s=19}} Jøder utelukket fra arbeid i pressen (4. okt).{{Sfn|Lorenz|2003|s=21}}
|---
|28. februar 1934
|Jøder utestengt fra tjeneste i Wehrmacht.{{Sfn|Lorenz|2003|s=22}}
|---
|5. mars 1934
|Jødiske skuespillere utestengt fra «tyske» teatre.{{Sfn|Lorenz|2003|s=22}}
|---
|31. august 1934
|Jøder utestengt fra veterinærutdanning.{{Sfn|Lorenz|2003|s=24}}
|---
|8. des 1934
|Jøder utestengt fra [[farmasi]]studiet.{{Sfn|Lorenz|2003|s=24}}
|---
|5. februar 1935
|Jøder utestengt fra lege- og tannlegestudier.{{Sfn|Lorenz|2003|s=25}}
|---
|april 1935
|[[Jehovas vitner]] oppsagt fra statlige stilliner.{{Sfn|Lorenz|2003|s=25}}
|---
|sommer 1935
|Skilt «Jøder ikke ønsket» vanlig ved tettbebyggelse, butikker og restauranter.{{Sfn|Lorenz|2003|s=25}}
|---
|17. august
|Jøder i hele Tyskland registrert i kartotek.{{Sfn|Lorenz|2003|s=25}}
|---
|10. sept
|Lov om at jødiske barn ikke skal gå i skoleklasse med «ariske».{{Sfn|Lorenz|2003|s=25}}
|----
|15. september 1935
|[[Nürnberglovene]] innført i Tyskland. Rammet jøder og sigøynere.{{Sfn|Lorenz|2003|s=25}}
|----
|14. november 1935
|Jødene ble fratatt stemmeretten samt verv og embeter. Jødiske navn fjernet fra minnesmerker.<ref name=Skjonsberg/>{{Sfn|Lorenz|2003|s=26}}
|---
|26. nov 1935 
|Forbud mot giftermål mellom «ariske» og signøyere, negere og bastarder.{{Sfn|Lorenz|2003|s=26}}
|---
|14. februar 1936
|Forbud mot at [[professor II]] av jødisk bakgrunn får undervise.{{Sfn|Lorenz|2003|s=28}}
|---
|juli 1936
|[[Sachsenhausen|Sachsenhausen konsentrasjonsleir]] anlagt.{{Sfn|Lorenz|2003|s=28}}
|---
|juli 1936
|I forbindelse med sommer-OL ble alle sigøynere i Berlin internert på en søppelfylling; leiren ble permanent.{{Sfn|Lorenz|2003|s=30}}
|---
|august 1936
|I forbindelse med sommer-OL ble antijødiske skilt midlertidig fjernet.{{Sfn|Lorenz|2003|s=30}}
|---
|4. okt 1936
|Innenriksdepartementet bestemte at jødenes status ikke endres ved [[konvertering]].{{Sfn|Lorenz|2003|s=30}}
|-
|22. febr 1937
|Forbud mot kamuflering av jødiske bedrifter.{{Sfn|Lorenz|2003|s=31}}
|---
|15. april 1937
|Jøder utestengt fra doktorgradseksamener ved universiteter og høyskoler.{{Sfn|Lorenz|2003|s=32}}
|---
|12. juni 1937
|Himmler bestemte at «raseskjendere» skulle sone straff i konsentrasjonsleir.{{Sfn|Lorenz|2003|s=32}}
|---
|16. juli 1937
|[[Buchenwald|Buchenwald konsetrasjonsleir]] tatt i bruk.{{Sfn|Lorenz|2003|s=33}}
|---
|8. sept 1937
|Jøder mistet retten til å praktisere som leger.{{Sfn|Lorenz|2003|s=34}}
|---
|14. des 1937
|Bestemmelser om «preventiv bekjempelse av forbrytelser» retter seg særlig mot sigøynere.{{Sfn|Lorenz|2003|s=34}}
|---
|13. mars 1938
|[[Anschluss]], tysk annektering av Østerrike, tysk politikk overfor jødene utvidet til Østerrike. Trakassering og undertrykkelse av jødiske østerrikere.{{Sfn|Lorenz|2003|s=37}}
|-
|26. april
|Registrering av jødenes formue med sikte på utestengelse fra næringslivet.{{Sfn|Lorenz|2003|s=37}}
|---
|16. mai
|[[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]] tvangsarbeidsleir opprettet.{{Sfn|Lorenz|2003|s=37}}
|-
|29. mai 1938
|[[Ungarn]] innførte anti-jødiske lover etter mønster av Nürnberglovene
|---
|8. juni 1938
|Synagogen i München ødelagt.{{Sfn|Lorenz|2003|s=38}}
|-
|14. juni 1938
|Krav om registrering og merking av jødiske bedrifter. Jødiske butikker tilgriset.{{Sfn|Lorenz|2003|s=38}}
|----
|6.–15. juli 1938
|[[Éviankonferansen]] om flyktninger fra Tyskland. Endte med at ingen ville ta i mot jøder.{{Sfn|Lorenz|2003|s=39}}
|---
|30. september 1938
|[[Münchenavtalen]] – Tyskland overtok [[Sudetenland]]
|----
|28. oktober 1938
|Passløse jøder deportert fra Tyskland til Polen
|----
|9. november 1938
|[[Krystallnatten]] – opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland blant annet internering av flere titusen jødiske menn<ref name=Skjonsberg/>
|----
|15. mars 1939
|Tyskland okkuperte resten av [[Böhmen-Mähren]], [[Republikken Slovakia|Slovakia]] ble vasallstat
|---
|Mai 1939
|''[[Der Stürmer]]'' krevde utryddelse av jødene i Sovjetunionen<ref name=Skjonsberg/>
|---
|1. september 1939
|[[Felttoget i Polen i 1939|Tyskland invaderte Polen]] – andre verdenskrig begynte
|----
|12. oktober 1939
|Den første deportasjonen av jøder fra Østerrike og Mähren til Polen<ref name=Skjonsberg/>
|---
|oktober 1939
|Hitler godkjente avliving av personer uegnet til å leve ([[Aktion T4]])<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/T4-Program|tittel=T4 Program {{!}} Definition and History|besøksdato=2020-08-14|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref>
|----
|juni 1940
|[[Auschwitz]] etablert som leir for politiske fanger.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Auschwitz|url=http://snl.no/Auschwitz|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-24|besøksdato=2020-08-14|språk=nb|fornavn=Anette Homlong|etternavn=Storeide}}</ref>
|-
|20. mai 1941
|Brev fra [[Reinhard Heydrich|Heydrich]] sier at utvandring av tyske jøder prioriteres foran belgiske og fransk.<ref name="Davis" />
|}

==Forløp==
{| border="1" cellpadding="5" cellspacing="0"
|'''Tid'''
|'''Hendelse'''
|----
|22. juni 1941
|[[Operasjon Barbarossa]] – Tyskland invaderte Sovjetunionen.
|-
|24. juni 1941
|Holocausts første massakrer i Gargždai, [[Litauen]], da en Einsatzkommando drepte 201 jøder.<ref name="Kwiet">Kwiet, K. (1998). Rehearsing for murder: The beginning of the Final Solution in Lithuania in June 1941. ''Holocaust and Genocide Studies,'' 12(1), 3-26.</ref> 
|-
|25. juni 1941
|Litauiske grupper begynte massakrer på jøder i Kaunas etter oppfordring fra tyske offiserer.<ref>{{cite book|first=Dina |last=Porat |chapter=The Holocaust in Lithuania: Some Unique Aspects |editor=David Cesarani |title=The Final Solution: Origins and Implementation |publisher=Routledge |year=2002 |isbn=0-415-15232-1 |chapterurl=https://books.google.com/books?id=3N9Xxc8wdu0C&pg=PA166&source=gbs_search_s&sig=vu8Kzi5UrSssdsjjgMI95QB1Evs |pages=159–166}}</ref> 
|-
|18. juli 1941
|Britisk etterretning får første melding om massedrap på jøder i øst etter invasjonen av Sovjetunionen<ref name="Smith2004" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.independent.co.uk/news/jews-massacred-in-holocaust-test-run-1262490.html|tittel=Jews massacred in Holocaust test-run|besøksdato=2020-08-01|dato=1997-05-20|språk=en|verk=The Independent}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Jews massacred in Holocaust test-run|avis=The Independent|url=https://www.independent.co.uk/news/jews-massacred-in-holocaust-test-run-1262490.html|dato=1997-05-20|sitat=Transcripts raise doubts over how much Churchill knew of Nazi atrocities in the early years of the war.}}</ref> 
|-
|juli 1941
|[[Holocaust i Romania|Holocaust i Bessarabia, Nord-Bukovina og Transnistria]] begynte under rumensk styre.<ref name="Rozett" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=From Silence to Justification?: Moldovan Historians on the Holocaust of Bessarabian and Transnistrian Jews|publikasjon=Nationalities Papers|doi=10.1080/0090599022000011705|url=https://www.cambridge.org/core/journals/nationalities-papers/article/from-silence-to-justification-moldovan-historians-on-the-holocaust-of-bessarabian-and-transnistrian-jews/9D87811F23F055FC16FB9693D3136824|dato=september 2002|fornavn=Vladimir|etternavn=Solonari|serie=3|språk=en|bind=30|sider=435–457|issn=0090-5992|besøksdato=2020-08-15}}</ref>
|-
|27. august
|{{formatnum:23600}} jøder massakrert ved [[Kamenets-Podolsk]], den første massakren med over {{formatnum:10000}} ofre.<ref name="Eisen">Eisen, G., & Stark, T. (2013). [https://doi.org/10.1093/hgs/dct023 The 1941 Galician Deportation and the Kamenets-Podolsk Massacre: A Prologue to the Hungarian Holocaust]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 27(2), 207-241.</ref> 
|-
|august–sept. 1941
|Britisk etterretning fikk sikker informasjon om folkemord på jødene bak østfronten.<ref name="Feingold">Feingold, H. L. (2000). Official Secrets: What the Nazis Planned, What the British and Americans Knew. ''American Jewish History'', 88(1), 133-135.</ref><ref name="Smith2004" />
|-
|24. august 1941
|[[Winston Churchill|Churchill]] på BBC: «crime without a name»<ref name="Smith2004" />
|-
|29.–30. september 1941
|33771 ukrainske jøder drept i [[Babij Jar]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Babi Yar's Legacy|url=https://www.nytimes.com/1981/09/27/magazine/babi-yar-s-legacy.html|avis=The New York Times|dato=1981-09-27|besøksdato=2020-05-27|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Lucy S.|etternavn=Dawidowicz}}</ref> 
|-
|oktober 1941
|[[J. A. Topf & Söhne]] fikk i oppdrag å utvide krematoriekapasiteten i [[Auschwitz]]<ref name="Davis" />
|-
|22.–24. oktober 1941
|Tyske og rumenske styrker massakrerte minst {{formatnum:25000}} jøder i [[Odessamassakren|Odessa]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/the-odessa-massacre-remembering-the-holocaust-by-bullets/a-45844546|tittel=The Odessa massacre: Remembering the 'Holocaust by bullets' {{!}} DW|besøksdato=2020-08-15|dato=22.10.2018|språk=en-GB|verk=DW.COM}}</ref>
|-
|23. oktober 1941
|[[Heinrich Müller]] forbyr utvandring av jøder, men "evakuering" kan gå som før.<ref name="Davis" />
|----
|1. november 1941
|[[Konsentrasjonsleiren Belzec]] opprettet som den første [[tilintetgjørelsesleir]] i [[Aksjon Reinhardt]].<ref>O'Neil, R. (1999). [https://doi.org/10.1080/13501679908577894 Bełżec: a reassessment of the number of victims.] ''East European Jewish Affairs,'' 29(1-2), 85-118.</ref>
|-
|november 1941
|[[Theresienstadt konsentrasjonsleir|Theresienstadt]] etablert som getto/transittleir.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/theresienstadt|tittel=Theresienstadt|besøksdato=2020-08-14|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|sitat=The Theresienstadt "camp-ghetto" existed for three and a half years, between November 24, 1941 and May 9, 1945. During its existence, Theresienstadt served three purposes: Theresienstadt served as a transit camp for Czech Jews whom the Germans deported to killing centers, concentration camps, and forced-labor camps in German-occupied Poland, Belorussia, and the Baltic States.}}</ref> 
|-
|8. desember 1941
|{{formatnum:27000}} av [[Riga]]s jøder drept på 2–3 dager i en skog utenfor byen<ref>{{Harvnb|Schoenberner|1979|p=217}}</ref>
|---
|7. desember 1941
|[[Kulmhof]] (polsk: Chełmno) satt i drift for å drepe polske jøder i [[Warthegau]] og brukte som den første gass i avlivingen<ref name="Browning1996">Browning, C. R. (1996). A final Hitler decision for the “Final Solution”? The Riegner telegram reconsidered. ''Holocaust and Genocide Studies'', 10(1), 3-10.</ref>
|---
|22. desember 1941
|I [[Vilnius]] (Vilna) ble {{formatnum:32000}} drept.<ref>{{Harvnb|Schoenberner|1979|p=217}}</ref>
|---
|30. desember
|I [[Simferopol]] ([[Krim]]) ble {{formatnum:10000}} drept.<ref>{{Harvnb|Schoenberner|1979|p=217}}</ref>
|---
|januar 1942
|Deportasjon fra [[Lodz]] til Kulmhof begynte.<ref name="Browning1996" />
|---
|20. januar 1942
|[[Wannsee-konferansen]] drøftet «die Endlösung».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1987 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105432 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060348082}} </ref>
|----
|31. januar 1942
|Einsatzgruppe A, rapporterte at de hadde avlivet {{formatnum:229052}} jøder i de baltiske landene.<ref>[[#Piekalkiewicz|Piekalkiewicz (1987)]] s. 113</ref>
|---
|Februar 1942
|Tsjekkiske jøder internert i [[Theresienstadt]];<ref>[[#Piekalkiewicz|Piekalkiewicz (1987)]] s. 113</ref> massetransport av jøder fra Vest-Europa til Auschwitz begynte.<ref name="Grant" />
|---
|4. februar 1942
|Himmler beordrer [[Oswald Pohl]] om å støtte rustningsindustrien med arbeidskraft fra konsentrasjonsleirene.<ref>[[#Piekalkiewicz|Piekalkiewicz (1987)]] s. 113</ref>
|---
|ca. 20. mars 1942
|Gasskamre tatt i bruk i [[Auschwitz]]-Birkenau, bunker 1, drap på jøder fra Schlesien i liten skala<ref name="Browning1996" />
|---
|midten av mars 1942
|Deportasjon og drap på alle jøder fra Lublin-distriktet og Galicia i [[Belzec]].<ref name="Browning1996" />
|---
|mars 1942
|[[Franz Walter Stahlecker]] drept i kamp med partisaner.<ref name="Rozett" />
|----
|25. mars 1942
|Regjeringen i landet begynte deportasjoner fra [[Republikken Slovakia|Slovakia]].<ref name="Kirschbaum" />
|---
|27. mars 1942
|Deportasjon av jøder fra Frankrike begynte, først de statsløse.<ref>[[#Vog1966|Vogt (1966)]] s. 44.</ref>
|---
|30. mars 1942
|Det første toget med jøder fra Frankrike til Auschwitz.<ref>[[#Piekalkiewicz|Piekalkiewicz (1987)]] s. 117</ref>
|---
|2. april 1942
| «Endlösung» første gang omtalt i ''[[The Times]]'' etter massakre på jøder i [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]].<ref>[[#refHarper2015|Harper (2015)]] s.111.</ref>
|---
|tidlig mai 1942
|Drap i stor skala i gasskammeret i [[Auschwitz]]-Birkenau, bunker 1, begynte.<ref name="Browning1996" />
|----
|tidlig mai 1942
|[[Sobibor]] tatt i bruk til drap i stor skala.<ref name="Browning1996" />
|---
|16. mai 1942
|[[Jerzy Bielecki]] rømte fra Auschwitz og den polske motstandsbevegelsen detaljerte opplysninger<ref>[[#Piekalkiewicz|Piekalkiewicz (1987)]] s. 118</ref>
|-
|1. juni 1942
|Jødestjernen innført i Nederland og Frankrike<ref>[[#Piekalkiewicz|Piekalkiewicz (1987)]] s. 118</ref>
|---
|2. juni 1942
|[[BBC]] meldt at {{formatnum:700000}} jøder var massakrert i Øst-Europa<ref name="Hetland" />
|-
|4. juni 1942
|[[Reinhard Heydrich]] døde etter attentat.<ref>Hauner, M. (2007). Terrorism and Heroism: The Assassination of Reinhard Heydrich. ''World Policy Journal'', 24(2), 85-89. Retrieved August 14, 2020, from www.jstor.org/stable/40210095</ref>
|----
|23. juni 1942
|I Auschwitz gjennomførte legen for første gang en sortering mellom de som skulle rett i gasskammer og de som skulle settes i arbeid.<ref>[[#Piekalkiewicz|Piekalkiewicz (1987)]] s. 119</ref>
|-----
|27. juni 1942
|Overføringen fra Warszawagettoen til utryddelse i Treblinka begynte.<ref>[[#Vog1966|Vogt (1966)]] s. 47.</ref>
|---
|juli 1942–oktober 1942
|Begynnelsen av [[Aksjon Reinhardt]] var den mest dødelige med opptil {{formatnum:15000}} drept daglig.<ref>Stone, L. (2019). Quantifying the Holocaust: Hyperintense kill rates during the Nazi genocide. ''Science advances'', 5(1), eaau7292. DOI: 10.1126/sciadv.aau7292</ref>
|-
|august 1942
|Første deportasjoner fra [[Zagreb]] til Auschwitz.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1987 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105432 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060348082}} </ref>
|----
|13. oktober 1942
|''[[Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning]]'' om «utrydningskrigen» mot jødene.<ref name="Hetland" />
|-----
|oktober 1942
|Regjeringen stanset deportasjoner fra [[Republikken Slovakia|Slovakia]].<ref name="Kirschbaum" />
|-
|26. november 1942
|[[Holocaust i Norge|Deportasjon av 530 jøder fra Norge]] med [[DS «Donau»]].<ref>Harper, Christopher: [https://www.idunn.no/samtiden/2015/01/hva_var_kjent_om_joedeutryddelsene_foer_donaudeportasjonen_- Hva var kjent om jødeutryddelsene før Donau-deportasjonen?] ''Samtiden'' nr 1, 2015, s.106-121.</ref>
|-----
|november 1942
|[[Jan Karski]] kom til London og rapporterte om [[Konsentrasjonsleiren Belzec|Belzec]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Laqueur, Walter | utgivelsesår = 1991 | tittel = Det ufattelige var sant: historien om hvordan Vesten fikk kjennskap til Endlösung | isbn = 8275190010 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Document | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082605154 }}</ref>
|----
|1. desember 1942
|[[Johan Nygaardsvolds regjering|Norges eksilregjering]] i London ble varslet om deportasjonen fra Norge.<ref>{{Kilde www|tittel = Jødar i tyske avlivingsleirar – Arkivverket|url =https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/nordmenn-i-fangenskap/jodar-i-tyske-avlivingsleirar|verk = www.arkivverket.no|besøksdato = 2015-12-06}}</ref>
|---
|17. desember
|Sveriges ambassadør i Berlin tilbyr statssekretær [[Ernst von Weizsäcker]] å ta i mot deporterte norsk jøder.<ref>[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s. 48</ref>
|---
|13. mars 1943
|Deportasjon fra [[Trakia]] og [[Thessaloniki]].<ref>{{Harvnb|Schoenberner|1979|p=217}}</ref>
|----
|15. april
|Utenriksdepartementet i Tyskland gir beskjed om at «halv- og kvartjøder» med utenlandsk statsborgerskap ikke skal deporteres fra Norge.<ref>[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s. 50</ref> 
|-
|19. april 1943
|Oppstand i [[Warszawagettoen]], slått ned.<ref name="Grant" />
|----
|April 1943
|Ungarske myndigheter ga tillatelse til at ungarske jøder kunne deporteres.<ref>[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s. 50</ref>
|----
|2. august 1943
|Delvis vellykket opprør i Treblinka, gasskamrene stengt.<ref name="Grant" />
|----
|Oktober 1943
|De fleste jødene i Danmark unnslipper deportasjon ved [[Redningen av de danske jødene|en stor redningsaksjon]].
|---
|3.–4. november 1943
|{{formatnum:42000}} drept under [[Aktion Erntefest]] i [[Lublin]]-distriktet, den største massakren under Holocaust.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/aktion-erntefest-operation-harvest-festival|tittel=Aktion "Erntefest" (Operation "Harvest Festival")|besøksdato=2020-08-14|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref name="Edelheit" /><ref>Niewyk, D. L., & Nicosia, F. R. (2003). ''The Columbia guide to the Holocaust''. Columbia University Press.</ref>
|---
|14. april 1944
|Deportasjon fra Athen til Auschwitz begynte.<ref>{{Harvnb|Schoenberner|1979|p=217}}</ref>
|---
|15. mai 
|[[Holocaust i Ungarn|Deportasjon av jøder fra Ungarn til Auschwitz begynte]].<ref name="Levy1996" /><ref name="Grant" />
|---
|8. juli
|Deportasjon fra Ungarn stanset.<ref name="Levy1996" />
|---
|24. juli 1944
|Sovjetisk styrker inntok Majdanek.<ref name="Grant" />
|---
|23. september
|Massakre i Kluga-leiren, Estland<ref>{{Harvnb|Schoenberner|1979|p=217}}</ref>
|----
|september 1944
|Tyskland okkuperte Slovakia og gjenopptok deportasjonene.<ref name="Longerich2010" />
|----
|18. november
|Fra Budapest transportertes {{formatnum:38000}} jøder til blant annet [[Buchenwald]] og [[Ravensbrück]].<ref>{{Harvnb|Schoenberner|1979|p=217}}</ref>
|----
|26. november
|Himmler beordret ødeleggelse av krematoriene i Auschwitz<ref>{{Harvnb|Schoenberner|1979|p=217}}</ref>
|---
|17. januar
|{{formatnum:80000}} jøder i Budapest befridd.<ref>{{Harvnb|Schoenberner|1979|p=218}}</ref>
|---
|17. januar
|Auschwitz evakuert, {{formatnum:60000}} overlevende sendt på dødsmarsj vestover.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ushmm.org/learn/timeline-of-events/1942-1945/death-march-from-auschwitz|tittel=Death March from Auschwitz — United States Holocaust Memorial Museum|besøksdato=2020-08-15|verk=www.ushmm.org}}</ref>
|---
|27. januar 1945
|[[Auschwitz]] befridd av sovjetiske styrker<ref name="Grant" /> ([[Den internasjonale holocaustdagen|holocaustdagen]])
|----
|11. april 1945
|[[Buchenwald]] befridd<ref name="Grant" />
|----
|15. april
|[[Bergen-Belsen]] befridd
|----
|22. april 1945
|[[Sachsenhausen]] befridd av sovjetiske styrker
|----
|30. april 1945
|Hitler selvmord i Berlin.<ref name="Grant" />
|---
|7. og 9. mai 1945
|Tysk kapitulasjon i vest (7. mai) og øst (9. mai).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nationalgeographic.com/history/reference/modern-history/germany-surrendered-twice-world-war-ii/|tittel=Why Germany surrendered twice in World War II|besøksdato=2020-08-14|dato=2020-05-06|språk=en|verk=History}}</ref>
|}

==Etterspill==
{| border="1" cellpadding="5" cellspacing="0"
|'''Tid'''
|'''Hendelse'''
|----
|23. mai 1945
|[[Heinrich Himmler]] selvmord i [[Lüneburg]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Heinrich Himmler|url=http://snl.no/Heinrich_Himmler|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-01-11|besøksdato=2020-08-15|språk=nb}}</ref>
|----
|31. mai 1945
|[[Odilo Globocnik]] selvmord i [[Kärnten]].<ref name="Wistrich" />
|----
|24. oktober 1945
|[[Vidkun Quisling]] henrettet i Oslo.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Vidkun Quisling|url=http://snl.no/Vidkun_Quisling|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-04-16|besøksdato=2020-08-14|språk=nb|fornavn=Magne|etternavn=Skodvin}}</ref>
|-
|21. november 1945
|[[Nürnbergprosessen]] (mot Hermann Göring mfl) begynte.
|---
|3. februar 1946
|[[Friedrich Jeckeln]] hengt offentlig i Riga.<ref>Bennett, G. H. (2011). Exploring the World of the Second and Third Tier Men in the Holocaust: The Interrogation of Friedrich Jeckeln: Engineer and Executioner. ''Liverpool Law Review'', 32(1), 1.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Atoning for the Murder of Millions? The Execution of High-Ranking Nazis after the Second World War|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2018.1459163|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2018.1459163|dato=2018-04-03|fornavn=Nicolas|etternavn=Patin|serie=2|bind=20|sider=247–260|issn=1462-3528|besøksdato=2020-03-14}}</ref>
|-
|29. mars 1946
|[[László Endre]] og [[László Baky]] hengt i Budapest.
|-
|16. mai 1946
|[[Karl Eberhard Schöngarth]] henrettet<ref name="schongarth" />
|-
|1. mai 1946
|[[Ion Antonescu]] henrettet i Romania.
|-
|22. mai 1946
|[[Karl Hermann Frank]] hengt offentlig i Praha.
|-
|21. juli 1946
|[[Arthur Greiser]] hengt offentlig i [[Poznań]]
|---
|20. august 1946
|[[Vojtech Tuka]] hengt i [[Bratislava]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1948 | tittel = Gyldendals nye konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013090538002 | side =4353 }} </ref>
|-
|15. oktober 1946
|[[Hermann Göring]] selvmord
|-
|16. oktober 1946
|[[Ernst Kaltenbrunner|Kaltenbrunner]], [[Wilhelm Frick|Frick]], [[Alfred Rosenberg|Rosenberg]] og [[Hans Frank]] hengt i [[Nürnbergprosessen|Nürnberg]].<ref name="Edelheit" />
|---
|23. oktober 1946
|[[Kurt Daluege]] hengt i Praha.<ref name="Rozett" /><ref name="Edelheit" />
|-
|16. april 1947
|[[Rudolf Höß]] hengt i Auschwitz.<ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/geschichte/nazi-jaeger-hanns-alexander-auf-der-spur-von-rudolf-hoess-a-986892.html|tittel=Nazi-Jäger Hanns Alexander auf der Spur von Rudolf Höß – DER SPIEGEL – Geschichte|besøksdato=2020-04-10|fornavn=Sonja|etternavn=Peteranderl|språk=de|verk=Der Spiegel}}</ref>
|-
|15. sept 1947
|[[Einsatzgruppen-prosessen]] begynte
|-
|24. nov.–22. des. 1947
|[[Auschwitzprosessen]] i Krakow.
|-
|24. januar 1948
|[[Arthur Liebehenschel]] hengt i Krakow.
|-
|28. januar 1948
|[[Erich Muhsfeldt]] hengt i Krakow.
|-
|16. februar 1948
|[[Irmfried Eberl]] selvmord.
|-
|4. mai 1948
|[[Dieter Wisliceny]] henrettet i Bratislava.
|-
|21. august 1948
|[[Josef Bühler]] henrettet i Krakow.<ref name="buhler" />
|---
|1948
|[[Knut Rød]] frifunnet og fortsatte som politimann.<ref>{{Kilde www|url= http://www.dagbladet.no/2012/04/05/nyheter/jodeforfolgelser/jodehat/jodedom/21000132
|tittel= Brevet fra Knut Rød |besøksdato= 06.04.2012 |forfatter= Asbjørn Svarstad |utgivelsesdato= 2012-04-05 |utgiver= Dagbladet}}</ref>
|-
|7. juni 1951
|[[Otto Ohlendorf]], [[Erich Naumann]], [[Paul Blobel]], [[Karl Rudolf Werner Braune|Karl Braune]] og [[Oswald Pohl]] hengt i [[Landsberg fengsel]]..<ref>{{Kilde artikkel|tittel=KURT SCHUMACHER, GERMAN SOCIAL DEMOCRACY AND THE PUNISHMENT OF NAZI CRIMES|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/5.3.261|url=https://academic.oup.com/hgs/article/5/3/261/734083|dato=1990-01-01|fornavn=Frank M.|etternavn=Buscher|serie=3|språk=en|bind=5|sider=261–273|issn=8756-6583|besøksdato=2020-08-15}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=GERMANY: Case Closed|url=http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,814963,00.html|avis=Time|dato=1951-06-18|besøksdato=2020-08-15|issn=0040-781X|språk=en-US}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Pressac, Jean-Claude | utgivelsesår = 1994 | tittel = Krematoriene i Auschwitz: massedrapets maskineri | isbn = 8258810189 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aventura | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122006005 | side = 151}} </ref> 
|-
|10. mars 1952
|[[Richard Hildebrandt]] henrettet i Gdansk
|---
|10. september 1952
|[[Luxembourg-avtalen]] mellom Vest-Tyskland og Israel
|---
|6. desember 1952
|[[Jakob Sporrenberg]] hengt offentlig i Warszawa.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Atoning for the Murder of Millions? The Execution of High-Ranking Nazis after the Second World War|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2018.1459163|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2018.1459163|dato=2018-04-03|fornavn=Nicolas|etternavn=Patin|serie=2|bind=20|sider=247–260|issn=1462-3528|besøksdato=2020-03-14}}</ref>
|-
|1953
|[[Yad Vashem]] etablert ved Jerusalem
|---
|august 1958
|[[Bernhard Fischer-Schweder]] dømt til 10 års fengsel for medvirkning til massemord i Ulm-Einsatzgruppe-prosessen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/landmark-trial-pushed-germany-to-tackle-nazi-past/a-3349537|tittel=Landmark Trial Pushed Germany to Tackle Nazi Past {{!}} DW {{!}} 20.05.2008|besøksdato=2018-10-14|fornavn=Deutsche Welle|etternavn=(www.dw.com)|språk=en|verk=DW.COM}}</ref>
|---
|desember 1958
|[[Zentrale Stelle der Landesjustizverwaltungen zur Aufklärung nationalsozialistischer Verbrechen]] opprettet.<ref>{{Kilde avis|tittel=The last Nazi hunters|avis=The Guardian|url=http://www.theguardian.com/news/2017/aug/31/the-last-nazi-hunters|besøksdato=2018-10-14|etternavn=Kinstler|fornavn=Linda|dato=2017-08-31|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref>
|-
|mars 1959
|[[Erich Koch]] dømt til døden for {{formatnum:400000}} mord, omgjort til livstid.<ref>{{Kilde www|url=https://spartacus-educational.com/GERkoch.htm|tittel=Erich Koch|besøksdato=2020-08-14|verk=Spartacus Educational}}</ref><ref>Reitlinger, G. (1959). Last of the War Criminals. ''Commentary,'' 28, 30.</ref>
|--
|1. juni 1962
|[[Adolf Eichmann]] hengt i Israel.<ref>https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/eichmann-trial</ref>
|-
|17. juni 1963
|[[Richard Baer]] døde i varetekt.
|---
|1963–1965
|[[Auschwitzprosessen i Frankfurt|Frankfurt-Auschwitz-prosessene]] mot 22 vakter i Auschwitz.<ref name="Goda" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of The Frankfurt Auschwitz Trial, 1963–1965. Genocide, History, and the Limits of the Law|publikasjon=German Politics & Society|url=http://www.jstor.org/stable/23742842|dato=2008|fornavn=Klaus L.|etternavn=Berghahn|serie=1 (86)|bind=26|sider=128–134|issn=1045-0300|besøksdato=2020-02-26}}</ref>
|-
|29. juli 1969
|[[Josef Blösche]] henrettet i DDR.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/ss-mannen-og-den-joslashdiske-gutten/60190594|tittel=SS-mannen og den jødiske gutten|besøksdato=2020-08-15|dato=2015-01-29|fornavn=Bernt|etternavn=Hagtvet|språk=no|verk=Dagbladet|sitat=Han var Josef Bösche, kelner fra Sudetland, født 1912, henrettet i Leipzig 29. juli 1969 av Ministeriet for Statssikkerhet i DDR.}}</ref>
|---
|1970
|[[Franz Stangl]] dømt til livstid for mord på minst {{formatnum:400000}} personer etter utlevering fra Brasil til Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/spiegel/print/d-44943710.html|tittel=KRIEGSVERBRECHEN / STANGL : An dritter Stelle – DER SPIEGEL 20/1970|besøksdato=2020-08-15|dato=1970-05-11|verk=www.spiegel.de}}</ref>
|---
|7. desember 1970
|[[Willy Brandt]] gikk ned på kne i Warszawaghettoen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Top 10 National Apologies|avis=Time|url=http://content.time.com/time/specials/packages/article/0,28804,1997272_1997273_1997275,00.html|besøksdato=2018-08-12|etternavn=Fastenberg|fornavn=Dan|dato=2010-06-17|språk=en-US|issn=0040-781X}}</ref>
|----
|1979
|[[Viktors Arājs]] dømt til livsvarig fengsel.<ref>Eglitis, D. S. (2018). [https://doi.org/10.1080/01629778.2018.1469838 Nazi collaborators on trial during the cold war: Viktors Arājs and the Latvian auxiliary security police]. ''Journal of Baltic Studies'', 49:2, 271-273, DOI: 10.1080/01629778.2018.1469838</ref>
|--
|1986
|Erich Koch døde i polsk fengsel, 90 år gammel.<ref>{{Kilde www|url=https://spartacus-educational.com/GERkoch.htm|tittel=Erich Koch|besøksdato=2020-08-14|verk=Spartacus Educational}}</ref>
|---
|1987
|[[Klaus Barbie]] dømt til livstid etter utlevering fra Bolivia
|----
|23. august 2006
|[[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter|Holocaustsenteret]] åpnet
|-
|2005
|[[Minnesmerket over Europas myrdete jøder]] åpnet<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/de/sinti-und-roma-bangen-um-denkmal/a-54392684|tittel=Sinti und Roma bangen um Denkmal {{!}} DW|besøksdato=2020-08-15|dato=01.08.2020|språk=de-DE|verk=DW.COM}}</ref>
|-
|juli 2015
|[[Oskar Gröning]] (94 år) dømt til 4 års fengsel for medvirkning til drap på {{formatnum:300000}} personer.<ref>{{kilde www|url=http://www.svd.se/fangelse-for-auschwitz-bokhallare |tittel=Fängelse för 94-årig Auschwitzanställd .|dato=2015-07-15|verk=[[Svenska Dagbladet]]}}</ref>
|---
|2020
|Den tidligere SS-mannen Bruno Dey (93 år gammel) dømt to års betinget fengsel for medvirkning til 5232 mord.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/70JE14|tittel=Vil gå til sak mot tidligere SS-vakt på vegne av norske naziofre|besøksdato=2019-10-26|dato=2019-10-25|språk=no|verk=VG}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Einer der letzten NS-Prozesse: Schreie aus der Gaskammer|url=https://www.welt.de/politik/article198152569/Einer-der-letzten-NS-Prozesse-Schreie-aus-der-Gaskammer.html|dato=2019-08-07|besøksdato=2019-10-26|fornavn=Per|etternavn=Hinrichs|avis=Die Welt}}</ref>
|}

==Litteratur==
* Abrahamsen, Samuel. ''Norway's Response to the Holocaust: A Historical Perspective''. Holocaust Library (1991). {{ISBN|0-89604-117-4}}.
*{{Kilde bok
 | ref= refBruland2008
 | forfatter= [[Bjarte Bruland|Bruland, Bjarte]]
 | utgivelsesår= 2008
 | tittel= Det norske Holocaust
 | forlag=HL-senteret
 | isbn=9788299750394
 }}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Harper, Christopher|tittel=Hva var kjent om jødeutryddelsene før Donau-deportasjonen?|publikasjon=[[Samtiden]]|dato=2015|nummer=1|sider=6–121| ref= refHarper2015}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Lorenz, Einhart | utgivelsesår = 2003 | tittel = Veien mot Holocaust | isbn = 8253025661 | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018101877004 | ref ={{SfnRef|Lorenz2003}} }}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Oskar Mendelsohn|Mendelsohn, Oskar]] | utgivelsesår = 1987 | tittel = Jødenes historie i Norge gjennom 300 år | isbn = 8200025241 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102106117 | ref = refMendelsohn1987}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=[[Espen Søbye|Søbye, Espen]]|tittel=Jødeforfølgelsene under andre verdenskrig: Et mørkt kapittel statistikkens historie?|publikasjon=Samfunnsspeilet|dato=1998|nummer=nr 4|sider=2–17|ref= refSobye1998 }}
* ''[[Våre falne]]'':
**{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1949| tittel = Våre falne (bind 1) | isbn = | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020801077 | ref = refFalne1 }}
**{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950| tittel = Våre falne (bind 3) | isbn = | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020500018 | ref = refFalne3 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1987 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105432 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060348082 | ref=Piekalkiewicz }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Johan | utgivelsesår = 1966 | tittel = Det store brennoffer: jødenes skjebne under den annen verdenskrig | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043001004 | ref = Vogt1966}}
*{{ Kilde bok | etternavn= Schoenberner|fornavn= Gerhard | utgivelsesår = 1979 | tittel = Den gule stjerne. Jødeforfølgelsene i Europa 1933–1945 | isbn = 8210018590 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062707118 | ref=harv }}

== Referanser ==
<references>
<ref name="buhler">{{Kilde artikkel|url=https://doi.org/10.2307/j.ctvw0498r.14|verk=The Participants: The Men of the Wannsee Conference|forfattere=Loose, Ingo|dato=2017|utgiver=Berghahn Books|isbn=978-1-78533-671-3|utgave=1|tittel=Erich Neumann|sider=152–170|redaktør1-fornavn=Hans-Christian |redaktør1-etternavn= Jasch |redaktør2-etternavn= Christoph |redaktør2-fornavn = Kreuttzmüller|doi=10.2307/j.ctvw0498r.14}}</ref>

<ref name="Davis">{{Kilde artikkel|tittel=WHAT WAS THE ROLE OF THE WANNSEE CONFERENCE IN THE FINAL SOLUTION?|publikasjon=European Judaism: A Journal for the New Europe|url=https://www.jstor.org/stable/43740629|dato=1999|fornavn=Hadassah|etternavn=Davis|serie=2|bind=32|sider=26–36|issn=0014-3006|besøksdato=2022-09-20}}</ref>

<ref name="Edelheit">Edelheit, A. (2018). ''History of the Holocaust: a handbook and dictionary.'' Routledge.</ref>

<ref name="Goda">Goda, N. J. (2006). [https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/07075332.2006.9641113 Law, Memory, and History in the Trials of Nazis]. ''The International History Review,'' 28(4), 798–806.</ref>

<ref name="Grant">{{ Kilde bok | forfatter = Grant, R.G. | utgivelsesår = 1999 | tittel = Holocaust | isbn = 8278860521 | isbn = 8278880521 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Libretto forl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042103026}}</ref> 

<ref name="Hetland">{{Kilde bok|tittel=Kva visste Nasjonal Samling om Holocaust?|etternavn=Hetland|fornavn=Øystein|utgiver=[[HL-senteret]]|år=2012|isbn=978-82-92988-42-8|utgivelsessted=Oslo}}</ref>

<ref name="Kirschbaum">Kirschbaum, S. J. (2019). Sister Margit Slachta of Hungary and the deportation of Slovak Jews. ''Canadian Slavonic Papers'', 1–18.</ref> 

<ref name="Levy1996">Levy, R. H. (1996). The Bombing of Auschwitz Revisited: A Critical Analysis. ''Holocaust and Genocide Studies'', 10(3), 267-298.</ref>

<ref name="Longerich2010">Longerich, P. (2010). ''Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews''. Oxford University Press, Oxford.</ref> 

<ref name="Rozett">Rozett, R., & Spector, S. (2013). ''Encyclopedia of the Holocaust.'' Routledge.</ref>

<ref name="schongarth">{{Kilde artikkel|url=https://doi.org/10.2307/j.ctvw0498r.13|verk=The Participants: The Men of the Wannsee Conference|forfattere=Löschke, Olaf|dato=2017|utgiver=Berghahn Books|isbn=978-1-78533-671-3|utgave=1|tittel=Eberhard Schöngarth. Reich Main Security Office – A Practitioner of Mass Murder|sider=133–151|redaktør1-fornavn=Hans-Christian |redaktør1-etternavn= Jasch |redaktør2-etternavn= Christoph |redaktør2-fornavn = Kreuttzmüller|doi=10.2307/j.ctvw0498r.13}}</ref>

<ref name=Skjonsberg>Skjønsberg, Harald: Norsk politikk overfor jødiske flyktninger 1933–1940. ''Arbeiderhistorie'', årbok utgitt av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Oslo, 1987.</ref>

<ref name="Smith2004">Smith, M. (2004). Bletchley Park and the Holocaust. ''Intelligence & National Security,'' 19(2), 262–274.</ref>

<nowiki>Brukes ikke <ref name=Ulstein>Ulstein, Ragnar: ''Jødar på flukt.'' Samlaget, 1995.</ref></nowiki>

<ref name="Wistrich">Wistrich, R. S. (2013). ''Who's who in Nazi Germany.'' Routledge.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/Holocaust_i_Norge «Holocaust i Norge»], fra ''[[Store norske leksikon]]''
* [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1742-deportasjonen-av-de-norske-jodene.html «Deportasjonen av de norske jødene»], fra nettstedet norgeshistorie.no

{{Holocaust}}
{{Portal|Andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Holocaust]]