Redigerer Tidlig klassisk stil

[[Fil:Exaltation fleur Louvre Ma701.jpg|thumb|right|Pharsalos-stelen, ca 470-460 f.Kr., Louvre]]
'''Tidlig klassisk stil''', eller '''streng stil''', var det dominerende trekk i [[gresk skulptur]] i perioden ca. 490 f.Kr. og fram til ca. 450 f.Kr. Det markerer en nedbrytning av de faste, standardiserte formene til [[arkaisk tid|arkaisk]] kunst og overgangen til den omfattende utvidet liste av begreper og kunstnerisk uttrykk i [[klassisk tid|den klassiske stilen]] på slutten av 400-tallet f.Kr. Det var en internasjonal stil som eksisterte i mange gresktalende byer i den hellenistiske verden og i rekke media, blant annet bronseskulptur, [[stele]] (stående blokk), og arkitektoniske [[relieff]]. Stilen utløste kanskje sin største oppfyllelse i [[metope]]ne i [[Zevstempelet i Olympia]].

Begrepet «streng stil» ([[tysk]] «Strenger Stil», [[engelsk]] «Severe style») ble først gitt av [[Gustav Kramer]] i hans ''Uber den styl und die Herkunft der bemahlten griechischen Thongefasse'' ([[1837]], [[Berlin]]) i referanse til den første generasjon av [[rødfigurvaser]], og begrepet har siden [[Vagn Poulsen]]s studie fra [[1937]], ''Der strenge stil'', utelukkende blitt knyttet til [[skulptur]].

== Utvikling ==
[[Fil:Stymphalos metope Olympia Louvre MA717AC.jpg|thumb|right|Herakles ved Stymphalos, metope fra Zeustempelet, Olympia, i dag i Louvre.]]
[[Fil:Greekstatueofpersephone.jpg|thumb|left|Gudinne fra Taranto, Museet i Pergamon.]]
Det er ingen bestemt kronologi for streng stil / tidlig klassisk stil. En datering fra tidlig på 400-tallet f.Kr. er anslagsvis og følgelig dens første opptreden har blitt plassert et sted mellom år 525 og 480 f.Kr.<ref>R. Thomas ''Athletenstatuetten'', 1981, oppsummerer de ulike synene.</ref> Det eneste unntaket til denne generelle synet av usikkerhet er ''Tyrannicide''-gruppen [[Harmodius og Aristogeiton (skulptur)|Harmodius og Aristogeiton]], en erstatning av en bronseskulptur gjort av [[Antenor]] i 514 f.Kr. for å minnes mordet på tyrannen [[Peisistratos]] i [[Athen]]. Den nye skulpturgruppen ble skulpturert [[Kritios]] og [[Nesiotes]] og ved en inskripsjon er den datert til 477/476 f.Kr. Denne som nå kjennes kun fra [[Romerriket|romerske]] kopier<ref>Bortsett fra eksempelet funnet ved [[Hadrian]]s villa i [[Tivoli (Italia)|Tivili]] utenfor Roma har andre hoder og torsoer blitt bevart, inkludert et Baiaeverkstedet som gir en del ideer om påliteligheten av romerske reproduksjoner, se Boardman, J.: ''Greek Sculpture: The Classical Period'', s. 18, for en diskusjon</ref> som har bevart positur og ansiktstrekk som er kjente fra arkaisk kunst og kombinerer dem med en nyskapende behandling av tallrike synsvinkler, følelse for masse og en [[Anatomi|anatomisk]] observasjon som atskiller den som et av flere athenske overgangsverker. Et annet eksempel er ''[[Kritiosgutten]]'', ca. 480 f.Kr.<ref>Det er usikkert om denne skulpturen var en del av det som ble ødelagt under [[perserkrigene]] og derfor satt opp på [[Akropolis]] før eller etter den persiske invasjonen, se Ridgway, B. S.: ''Severe Style in Greek Art'', 1970, s. 31-3, for kronologi.</ref>, som gitt opp den sentrale midtpunktet fra arkaisk skulptur ved å flytte vekten over på den ene foten, senket høyre hofte, skrånet hodet og skuldrene. Således ble det faste standardmønsteret for den sene arkaiske ''[[kouroi]]'' markert med et skritt framover mot større naturalisme og individualisering.

Krigens plyndringer og luksuslovene til den athensk lovgiveren [[Solon]] sikret at det ble skapt svært få skulpturer i [[Athen]] i den første halvdel av 400-tallet f.Kr.. Isteden må man se på andre byer for å spore utviklingene til Den strenge stil. Vi kan observere de generelle karaktertrekk av perioden i dens største mesterverk, [[Zevstempelet i Olympia]], tilskrevet den anonyme «[[Olympiamesteren]]». Her finner vi en enkelhet i formene, spesielt i klær og fraværet av dekorasjon, en følelse av tyngde både i kroppens egenvekt og klesdraktenes vekt. I denne tidsepoken kan man se et skifte fra bruken av den [[dorere|doriske]] klesdrakten ''[[chiton]]'' til den [[jonere|joniske]] ''[[peplos]]'' hvis irregulære grupperinger og folder uttrykker bedre den underliggende kroppens konturer. Vi kan også være vitne til [[pediment]]ene på templene endres noe i trekkene hvor overleppen stikker noe fram over den som er under og et volum til øyenhulene, en påfallende avgang fra det fikserte arkaiske smilet på 500-tallet og antyder kanskje den grublende patos som også var typisk for formspråket. Det er ytterligere en eksperimentering med uttrykket for sinnsbevegelse på templenes metoper som avbildes i arbeidene med [[Herakles]], et eksperiment som ikke blir forfulgt ytterligere i den senere klassiske kunsten.

Av de kunstnerne i den tidlige klassiske stil og hvis navn som har blitt bevart for oss er det i tillegg til Kritios og Nesiotes som allerede er nevnt, også [[Pythagoras (skulptør)|Pythagoras]], [[Kalamis]] og særlig [[Myron]] fra [[Eleutherae]]. Den siste var en som sent praktiserte den stil som var virksom på 450-tallet og 440-tallet f.Kr., og skaper av to identifiserbare skulpturer som har blitt bevart for ettertiden i kopier: hans ''Athene og Marsyas''-gruppe og ''[[Diskoskasteren]]''. De er tilsynelatende nyskapende og originale i komposisjonen, men begge disse verkene fanger inn flere av de viktigste karakteristikkene til stilen i dens følelse for det dramatiske øyeblikket, dens rytme og balanse av masse, og kroppsliggjøringen av følelser gjennom dens innholdstunge bevegelser.

[[Fil:Apollo west pediment Olympia copy MFA Munich.jpg|thumb|right|Form av Apollon fra Zeuvstempelet i Olympia, München]]
Hvorfor denne retningen og tendensen for økt [[naturalisme]] skulle stå fram tidlig på 400-tallet f.Kr. i gresk kunst har blitt et emne for adskillig akademisk spekulasjon. Renate Thomas har oppsummert de motstridende syn slik: Betydningen av den sen-arkaiske periodem forblir uklar. Var den allerede et svar på den våknende følelse av personlig verdi som ble holdt tilbake i løpet av Den strenge stil gjennom selvpåført disiplin (''Schefold''), eller ble det utviklet siden den sene arkaiske perioden en ny og friere ånd som imidlertid ble først synlig i Den strenge eller i den klassiske stil (''G. v. Lucken, E. Langlotz, B. Schweitzer'')? Førte «oppdagelsen av sinnet» på 500-tallet f.Kr. til at det ble produsert to ulike effekter (''Schachermeyr''), en som produserte et nytt sett av lover gjennom refleksjon over de tradisjonelle normer? Eller går den sterke bevegelsesfriheten i [[figurativ kunst]] fra sen arkaisk tid, selvsikker gjenkjennelse av personlig individualitet, tilbake til en endring på 500-tallet f.Kr. mens grunnene til «den rensete verden av former» i Den strenge stil er noe helt annet?.<ref>Thomas, R.: ''Atheletenstatutten'', 1981, oversettelse B.S. Ridgway, i Ridgway, «Late Archaic Sculpture», side 2 i ''Greek Art, Archaic into Classical: A Symposium'', 1985</ref>

== Bibliografi ==
*Poulson, V. H.: ''Der strenge Stil'', Copenhagen 1937
*Knigge, V.: ''Bewegte Figuren. Figuren d. Großplastik im Strengen Stil'', Diss. München 1965
*Schachermeyr, F.: ''Die frühe Klassik der Griechen'', Stuttgart 1966
*Ridgway, B. Sismondo: ''The Severe Style in Greek Sculpture'', Princeton, N. J. 1970
*Tölle-Kastenbein, R.: ''Frühklassische Peplosfiguren'', Mainz 1980
*Thomas, R.: ''Athletenstatuetten der Spätarchaik und des Strengen Stils.'', Rome 1981
*Holloway, R. R.: «The Severe Style, New Evidence and Old Problems», i: ''Numismatica e antichità classiche'', Quaderni Ticinesi 17, 1988.

== Referanser ==
<references/>

{{Portal|Kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gresk kunst]]
[[Kategori:Skulptur]]

[[fr:Sculpture grecque classique#Le style sévère (480 - 450)]]