Redigerer Tidevann

[[Fil: Pływy morskie.svg|thumb|Skjematisk tegning av tidevann:<br />
A: Solen, månen og jorden ligger på linje (spring).<br />
B: 90 grader mellom solen-jordens akse og månen-jordens akse (nipp).<br />
1: Solen.<br />
2: Jorden.<br />
3: Månen.<br />
4: Solens tiltrekningskraft.<br />
5: Månens tiltrekningskraft.<br />
<small>Tegnet av: MesserWoland</small>.]]
[[Fil:Tides in Norway.png|thumb|upright=1.25|Tidevann i Norge.]]

'''Tidevann''' er en periodisk variasjon i [[vann]]standen i [[hav]]et som skyldes [[tidekraft|tidekrefter]] skapt av [[månen]] og [[solen]]. 

== Bakgrunn ==
Vannstanden i havet endrer seg hele tiden, den enten stiger eller avtar. Det skyldes [[jordrotasjonen]]. Når vannstanden er på sitt høyeste, er det [[flo]] eller høyvann, og når vannstanden er på det laveste, kaller vi det [[fjære]], lavvann eller ebbe. Perioden, tiden det tar fra en flo til den neste, er ca. 12 timer og 25 minutter (½&nbsp;[[månedag|månedøgn]]). Midt mellom, det vil si ca. 6 timer og 12½ minutt etter flo, er det fjære. Noen steder i verden kan forskjellen mellom flo og fjære være så mye som 16,3 m (springflo ved [[Nova Scotia]], Canada). Havet ''flør'' når det går fra lavvann til høyvann, og det ''ebber'' når det går fra høyvann til lavvann.

Tidevannet skyldes at [[månen]] og [[solen]] med sine [[tyngdekraft|tyngdekrefter]] trekker vannet i havet mot seg med ulik styrke på forskjellige steder på jordoverflaten. Vanligvis er månen viktigst for tidevannet. Solen bidrar også, men dens virkning er omtrent {{brøk|3|7}} av månens fordi solen er så mye lenger unna<ref>{{Kilde www |url=http://www.kartverket.no/sehavniva/Tidevann-og-vannstand/Tidevannstabeller# |tittel=Tidevannstabeller for den norske kyst med Svalbard, samt Dover, England. |besøksdato=2017-06-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170606191008/http://www.kartverket.no/sehavniva/tidevann-og-vannstand/tidevannstabeller# |arkivdato=2017-06-06 |url-status=død }}</ref>

Solen og månen setter opp hver sin bølge. Virkningen fra solen kommer til som en modifikasjon av månebølgen. Ved [[nymåne]] og [[fullmåne]] vil bølgene komme i fase og forsterke hverandre (spring), dermed [[springflo]] og [[springfjære]]. Dette skjer når solen, månen og jorden ligger på linje. Ved [[halvmåne]] er det mindre forskjell mellom flo og fjære (nipp) fordi det er 90 grader mellom solen-jordens akse og månen-jordens akse, dermed [[nippflo]] og [[nippfjære]]. 

Tidevannsbølger er lange [[bølge]]r på opptil tusen [[kilometer]]. De oppstår ute på de store havområdene og forplanter seg inn til [[kontinent]]ene der de forårsaker høyvann og lavvann. Bølgene kan endre retning og form på grunn av landmasser og bunnformasjoner. Ved kystene blir de særlig synlige ved smale sund eller grunne [[elv]]emunninger. [[Saltstraumen]] mellom [[Saltfjorden]] og [[Skjerstadfjorden]] har verdens raskeste tidevannsstrøm: opptil 20 knop (37 km/time). Noen steder kan det komme tide&shy;vanns&shy;bølger fra to eller flere retninger. Dette er blant annet tilfelle i [[Skagerrak]], hvor bølgen gjennom [[Den engelske kanal]] og bølgen som går nord om [[Skottland]] er nesten i motfase. Derfor er tidevannsforskjellene langs [[Sørlandet]] og i [[Oslofjorden]] så små sammenlignet med resten av [[Norge|landet]].

Hvert år publiserer [[Statens kartverk]] «Tidevannstabeller for den norske kyst med Svalbard, samt Dover, England». Langs kysten av Norge er det minst gjennomsnittlig tidevannsforskjell i Oslo, Mandal og Stavanger. Største forskjell er det fra Trondheim til Vardø med nær 2 meter gjennomsnittlig forskjell og største forskjell på over 4 meter.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Miljøstatistikk 1983: naturressurser og forurensinger = Environmental statistics 1983 : natural resources and pollution | isbn = 8253719361 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statistisk sentralbyrå : I kommisjon hos Aschehoug og Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-09nb_digibok_2013070905157 | side = 109}}</ref>

[[Galileo Galilei]] mente tidevannet var en skvalpende bevegelse forårsaket av jordklodens ferd gjennom verdensrommet. At månen hadde innvirkning på tidevannet – som den jo faktisk har – ble betraktet som [[astrologi]]sk [[folketro|overtro]]<ref>Ulf Danielsson: ''Stjerner og epler som faller'' (s. 137), forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-24254-1</ref>.

<gallery>
Fil:M2 tidal constituent.jpg|alt=Map showing relative tidal magnitudes of different ocean areas|Kart over ''M''<sub>2</sub>-konstituenten som skyldes månen, og som er det dominerende bidraget til tidevannet i Norge (2-tallet viser til at bølgen gjentar seg omtrent 2 ganger i døgnet)<ref>{{Kilde www|url=https://www.kartverket.no/globalassets/til-sjos/nautiske-publikasjoner/tidevannstabeller-norske-kyst-svalbard.pdf|tittel=Tidevannstabeller for norske kyst og Svalbard 2021}}</ref>
Fil:Bay of Fundy.jpg|Høyvann og lavvann i [[Fundybukta|Fundybukten]] på syd{{shy}}øst{{shy}}kysten av [[Canada]]
</gallery>

==Se også==
* [[Tidekraft]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Bjørn Gjevik: Flo og fjære langs kysten av Norge og Svalbard, Farleia Forlag 2009, ISBN 978-82-998031-0-6.

==Eksterne lenker==
* [http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.atlantickayaktours.com/images/drawings/Navigation/SpringNeap-Tides-color.gif&imgrefurl=http://www.atlantickayaktours.com/pages/expertcenter/navigation/navigation-04.shtml&h=357&w=336&sz=13&tbnid=bSprYbcenk8uGM:&tbnh=86&tbnw=81&zoom=1&usg=__J5y40nLyTxNkPz7hblmgSrnGHPw=&docid=7L5AiC3WBhyG_M&hl=no&sa=X&ei=035xUa2nKav24QTFtYGYDA&sqi=2&ved=0CEsQ9QEwBQ&dur=506 Jordens posisjon ift månen og månens påvirkning.]
* Kartverket: [http://www.sehavniva.no/ Om tidevann o.l.]
* [http://forskning.no/havforskning-fysikk-romforskning-stub/2008/02/hva-er-tidevann Hva er tidevann?] - artikkel fra forskning.no 25.9.02.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oseanografi]]
[[Kategori:Tid]]