Redigerer Tid

[[Fil:MontreGousset001.jpg|thumb|[[Klokke (ur)|Klokker]] angir tiden i form av tidspunkt slik at man kan beregne tidsforløp.]]
'''Tid''' er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante [[Bevegelse (fysikk)|bevegelse]] fra [[fremtid]] til [[nåtid]] til [[fortid]]. Hvis tid menes som tidspunkt måles den i [[år]], [[måned]]er, [[Ukedager|uke]]r, [[dag]]er, [[Time (tidsenhet)|time]]r, [[minutt]]er og [[sekund]]er, og kan angis ved klokkeslett, avhengig av hvilken tidsberegning som blir brukt. Tid kan også bety intervallet mellom to hendelser. [[SI-systemet|SI-enheten]] for tid er [[sekund]] ('''s'''). Tid kan også vise til et spesifikt øyeblikk i tiden, et større tidsintervall i fortid, nåtid eller fremtid eller betegne en særegen periode som gjentar seg.

Tid er et omdiskutert abstrakt begrep og har vært og er gjenstand for diskusjon innenfor [[religion]], [[filosofi]] og [[vitenskap]]. I moderne [[fysikk]] går man bort fra konseptet om absolutt tid; ifølge relativitetsteorien er [[samtidighet]] et relativt begrep. Tid kan også beskrives som det som setter det [[energi]] påvirker i rekkefølge.

== Skriveregler<ref>{{Kilde www|tittel = Tall, tid og dato|url = http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/Dato/#klokkeslett|verk = Språkrådet|besøksdato = 2015-08-01}}</ref> ==
Iht. Språkrådet, skal klokkeslett angis slik:
 kl. 13
 kl. 1300
 kl. 13.00
 kl. 13:00
 
 kl. 9.05
 kl. 0905
 kl. 09.05
 kl. 09:05
Firesifra klokkeslett kan skrives enten med punktum eller med kolon mellom timer og minutter.

Merk at forkortelsen ''kl.'' for ''klokken'' skal ha punktum.

Nøyaktige klokkeslett kan skrives enten som ''kl. 14.05.02,3'' eller ''kl. 14:05:02,3'', det vil si med timer, minutter, sekunder og tidels sekund.

Ved tidtaking blir det enten ''15.46,6'' eller ''15:46,6'', det vil si 15 minutter og 46,6 sekunder ([[Knut Johannesen]], [[Squaw Valley Ski Resort|Squaw Valley]], [[1960]]).

== Allmenn oppfatning ==
Tid betraktes som noe som stadig er i bevegelse og som man stort sett har lite kontroll over. Til forskjell fra de tre romlige dimensjonene kan man ikke bevege seg fritt i tid, men er bundet til å følge tidens «strøm» eller «flyt». Man kan imidlertid stadfeste et tidspunkt med et klokkeslett og/eller en dato.

=== Tidsregning ===
Hendelser tillegges tidspunkter, gitt i [[år]], [[måned]]er, [[dag]]er, [[time (tidsenhet)|timer]], [[minutt]]er og [[sekund]]er etter en gitt hendelse. Når mange tidspunkter måles i forhold til samme referansehendelse, kan man kalle det en [[kalender]]. Den kalenderen som brukes mest i verden idag er [[den gregorianske kalenderen]] som ble innført av pave [[Gregor XIII]] i mange katolske land i [[1582]] – [[1587]] (i [[Norge]] [[1. mars]] [[1700]]). Denne kalenderen har [[Jesus Kristus|Jesu Kristi]] antatte fødsel som referansehendelse; alle hendelser måles derfor i tidsenheter etter denne hendelsen.

===Tidsmåling===
<!-- BEGIN common units of time table -->
{| class="wikitable" style="float:right; margin: 0.5em 0 0.5em 1em; font-size:85%"
|+ <big>Vanlige tidsenheter</big>
|-
! Enhet !! Størrelse!!Noter
|-
| [[Chronon]],<br />[[Yoktosekund]]||10<sup>−24</sup> sekund||Den tiden det tar et foton med lysets<br />fart å krysse bredden av et elektron.
|-
| [[Zeptosekund]]||10<sup>−21</sup> sekund||
|-
| [[Attosekund]]||10<sup>−18</sup> sekund||
|-
| [[Femtosekund]]||10<sup>−15</sup> sekund||
|-
| [[Pikosekund]]||10<sup>−12</sup> sekund||
|-
| [[Nanosekund]]||10<sup>−9</sup> sekund||
|-
| [[Mikrosekund]]|| 10<sup>−6</sup> sekund||
|-
| [[Millisekund]]||10<sup>−3</sup> sekund||
|-
| [[Sekund]]||||[[SI-systemet|SI]] grunnenhet, se definisjon.
|-
| [[Minutt]]||60 sekunder||
|-
| [[Time (tidsenhet)|Time]]||60 minutter||
|-
| [[Dag]]||0 – 24 timer||Fra [[soloppgang]] til [[solnedgang]].
|-
| [[Natt]]||24 – 0 timer||Fra solnedgang til soloppgang.
|-
| [[Døgn]]||24 timer||Én dag og én natt.
|-
| [[Ukedager|Uke]]||7 døgn||
|-
| [[Fjorten dager]]||2 uker||(Engelsk: ''Fortnight'')
|-
| [[Måned]]||28 – 31 døgn||30,44 døgn i gjennomsnitt.
|-
| [[Kvartal (tid)|Kvartal]]||3 måneder||¼ år.
|-
| [[Tertial]]||4 måneder||⅓ år.
|-
| [[Normalår]]||12 måneder ||52 uker + 1 døgn = 365 døgn.
|-
| [[Tropisk år]]||365,24221065 døgn||Gjennomsnitt (epoke [[J2000.0|J2000'''.'''0]]).
|-
| [[Den gregorianske kalenderen|Gregoriansk år]]||365,2425 døgn||Gjennomsnitt
|-
| [[Den julianske kalenderen|Juliansk år]]||365,25 døgn||Gjennomsnitt
|-
| [[Skuddår]]||12 måneder||52 uker + 2 døgn = 366 døgn.
|-
| [[Olympiade]]||4 [[kalenderår]]||Består av sommerleker det første året (skudd-<br />år) og vinterleker det tredje året (fra 1992).
|-
| [[Lustrum]]||5 år||
|-
| [[Tiår|Desennium]]||10 år||''Latin:'' decem = 10.
|-
| [[Twenty|Score]]||20 år||
|-
| [[Generasjon]]||30 år|| (omtrentlig)
|-
| [[Århundre|Sekel]]||100 år|| Århundre
|-
| [[Millennium]]||1000 år|| Årtusen
|}
<!-- END common units of time table -->

Jordens dreining om sin egen akse er såpass konstant at denne har i hele menneskets historie blitt brukt som en tidsmåler, og ett [[døgn]] er tiden jorden bruker på én omdreining. Rotasjonen har som regel ikke blitt målt direkte, men ved å se på [[solen]]s tilsynelatende bevegelse over [[Himmelhvelving|himmelen]]. Jorden går også i bane om solen med en relativt konstant [[Periode (fysikk)|periode]]. Denne perioden defineres da som ett [[år]]. Ett år er delt inn i tolv [[måned]]er. Månedene er delt inn i et forskjellig antall dager, fra 28 til 31. Dagene er delt inn i 24 [[time (tidsenhet)|timer]], og én time er delt inn i 60 [[minutt]]er. Ett minutt er igjen delt inn i 60 [[sekund]]er. Med innføringen av et standardsystem for tid og lengde, [[SI-systemet|SI]], ble også sekundet standardisert. Definisjonen av ett sekund er<ref name="si_units">{{cite book |title=The International System of Units (SI), 7th Edition |url=http://www1.bipm.org/utils/en/pdf/si-brochure.pdf |format=[[PDF]] |year=1998 |author=Organisation Intergouvernementale de la Convention du Métre |accessdate=2006-06-13 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20040427205458/http://www1.bipm.org/utils/en/pdf/si-brochure.pdf |archivedate=2004-04-27 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-06-13 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20040427205458/http://www1.bipm.org/utils/en/pdf/si-brochure.pdf |arkivdato=2004-04-27 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www1.bipm.org/utils/en/pdf/si-brochure.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-07-28 |arkiv-dato=2004-04-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20040427205458/http://www1.bipm.org/utils/en/pdf/si-brochure.pdf |url-status=unfit }}</ref><ref name="second">{{Kilde www
 |url = http://physics.nist.gov/cuu/Units/second.html
 |tittel = Base unit definitions: Second
 |besøksdato = 2006-06-13
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = [[NIST]]
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>

{{sitat|Ett sekund er varigheten av {{formatnum:9192631770}} perioder av strålingen som tilsvarer over&shy;gangen mellom de to hyperfine nivåene i grunntilstanden for cesium 133-atomet ved temperaturen 0 kelvin.}}

Minutt, time og dag er "ikke-SI"-enheter fordi de ikke bruker desimalsystemet og også på grunn av behovet for [[skuddsekund]]. De er imidlertid offisielt akseptert brukt med det internasjonalt systemet, SI. Det er ikke noe fast forhold mellom sekunder og [[måned]]er eller [[år]] siden måneder og år har betydelige variasjoner i lengde.<ref name="si_units" />

[[Justervesenet]] hjelper til med å opprettholde den korrekte definisjonen på sekundet ved bruk av flere [[atomur]]. [[Norge]] har sluttet seg til den internasjonale standarden [[ISO 8601]] som skrivemåte for [[dato]] og tid. <!-- se diskusjonssiden vedrørende siste endringer her --> Det norske [[fødselsnummer]]et følger imidlertid ikke denne standarden.

=== Historie ===
Innen fagdisiplinen [[historie]] er tid et viktig begrep, da som oftest som et mål på ''når'' i historien en hendelse inntraff. Til dette brukes kalendersystemet (se over). [[Kausalitet]] er også et viktig begrep innen historie, da man ofte er opptatt av å undersøke hva som forårsaket en gitt historisk hendelse.

===Filosofi===
Man kan si at en hendelse inntreffer etter en annen hendelse. Videre kan man måle hvor lenge en hendelse inntreffer etter en annen, som blir tidsdifferansen mellom de to hendelsene. En måte å definere begrepet ''etter'' på, er basert på antagelsen om [[kausalitet]]; [[Menneske|menneskeheten]]s streben etter å øke forståelsen og å måle tid gjennom å utarbeide [[kalender|kalendrer]] og [[Klokke (ur)|klokker]]. Denne kunnskapen har vært en stor drivkraft for [[vitenskap]]elige oppdagelser.

== Oppfatning innen moderne fysikk ==
I [[relativitetsteori]]en utfordres konseptet «absolutt tid». På grunn av [[Lysets hastighet|lyshastighetens]] konstante verdi i alle [[Treghetssystem|inertialsystemer]] kan to hendelser som oppfattes som samtidige av én observatør, oppfattes som å ha skjedd ved forskjellige tidspunkter av en annen. Konseptet [[kausalitet]] må da revurderes, og man kan sette opp et «[[verdensdiagram]]». I et slikt diagram tegner man hendelser som kan nås med et lyssignal innenfor en [[lyskjegle]], og de øvrige hendelsene tegner man utenfor denne kjeglen. De hendelsene som ligger innenfor lyskjeglen kan da fortsatt sies å være kausalt forbundet, og man kan dele inn disse hendelsene i «fortid» og «fremtid»; for to hendelser som ligger utenfor kjeglen er det ikke entydig bestemt hvilken hendelse som skjer først.<ref name="classical_mechanics">{{cite book| title=Classical Mechanics |author=Goldstein, Poole, Safko| year =2002|publisher =Addison Wesley}}</ref>

==Sitater om tid==
{{Refforbedreavsnitt}}

*«Arbeidet ekspanderer til å fylle den tiden som er til disposisjon.» – [[Parkinsons lov]]
*«Den eneste tiden som betyr noe er din egen.»
*«Det tar alltid lengre tid enn du forventer, selv om du regner med Hofstadters Lov.» – Hofstadters lov ([[Douglas Hofstadter]])
*«Fremtiden kommer av seg selv, fremskrittet ikke.» – [[Poul Henningsen]]
*«Hva er tid? Hvis ingen spør meg, vet jeg det. Men hvis noen spør meg, vet jeg det ikke.» – [[Augustin av Hippo]]
*«Om hundrede år er alting glemt.» – Dikt av [[Knut Hamsun]] (i ''Det vilde kor'', 1904) 
*«Tid er bevegelse. Hadde alt stått i ro, så hadde ingenting eldest og ingenting forandret seg.»
*«Tid er den beste lærer; dessverre dreper den alle sine studenter.»
*«Tid er det du måler med en klokke.» – [[Albert Einstein]]
*«Tid er det som hindrer alt fra å skje på én gang.»
*«Tid er det som hindrer lyset å nå oss.» – [[Mester Eckhart]] 
*«Tid er penger.» – [[Benjamin Franklin]]
*«Tiden er alltid ny, og derfor tidløs.» – [[Jiddu Krishnamurti]]
*«Tiden er Guds måte å hindre alt fra å hende på én gang. Rommet er det som hindrer alt fra å hende meg.» – [[John Archibald Wheeler]]
*«Tiden går ikke, den kommer.» – [[Afrika]]
*«Tiden leger alle sår.» – ukjent

==Se også==
*[[Jordens tidsaldre|Alder]]
*[[Atomur]]
*[[Kalender]]
*[[Klokke (ur)|Klokke]]
*[[Radiostyrt ur]]
*[[Tidsenheter]]
*[[Tidevann]]
*[[Tidsdeling]]
*[[Tidsklemme]]
*[[Tidsreise]]
*[[Tidsskala]]
*[[Tidssone]]
*[[Tidtakingens historie]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
;Norsk
* [[Henri Bergson]]: ''Tiden og den frie vilje''. Oversatt til norsk og redigert av Hans Kolstad. Aschehoug Oslo 1990.
* [[Truls Wyller]]: ''Tid og rom Et filosofisk essay'', 2006 / ISBN 9788215009674.
* Truls Wyller: ''Hva er tid –Tiden – den styrer alle menneskers liv! Men hva er egentlig tid?, 2011 / ISBN 9788215015156''.

;Engelsk
* {{cite book | last = Barbour | first = Julian | title = The End of Time: The Next Revolution in Physics | url = https://archive.org/details/endoftimenextrev00barb | Publisher = Oxford University Press | year = 1999 | id = ISBN 0-19-514592-5 |}}
* {{cite book | authorlink = Paul Davies | last = Davies | first = Paul | title=About Time: Einstein's Unfinished Revolution | url = https://archive.org/details/abouttimeeinstei00davi_0 | year = 1996|id=ISBN 0-684-81822-1}}
* {{cite book | authorlink = Richard Feynman | last = Feynman | first = Richard | title=The Character of Physical Law | year = 1994|origyear=1965|location=Cambridge (Mass)|publisher=The MIT Press|id=ISBN 0-262-56003-8|pages=108-126|url=http://mitpress.mit.edu/catalog/item/default.asp?ttype=2&tid=5277}}
* {{cite book | authorlink = Peter Galison | last = Galison | first = Peter | title=Einstein's Clocks and Poincaré's Maps: Empires of Time | year = 1992|location=New York|publisher=W. W. Norton|id= ISBN 0-393-02001-0}}
* {{cite book | last = Highfield | first = Roger | title = Arrow of Time: A Voyage through Science to Solve Time's Greatest Mystery | publisher = Random House | year = 1992 | id = ISBN 0-449-90723-6}}
* Kennedy J. B. (2003). ''Space, Time and Einstein. An Introduction''. Chesham: Acumen.
* {{cite book|authorlink=Mermin|last=Mermin|first=N. David|title=It's About Time: Understanding Einstein's Relativity|year=2005|publisher=Princeton University Press|id=ISBN 0-691-12201-6|url=http://press.princeton.edu/titles/8112.html|access-date=2007-07-24|archive-date=2015-07-16|archive-url=https://web.archive.org/web/20150716215405/http://press.princeton.edu/titles/8112.html}}
* {{cite book|authorlink=Roger Penrose|last=Penrose|first=Roger|title=The Emperor's New Mind: Concerning Computers, Minds, and the Laws of Physics|year=1999|origyear=1989|location=New York|publisher=Oxford University Press|id=ISBN 0-19-286198-0|pages=391-417|url=http://www.oup.com/uk/catalogue/?ci=9780192861986|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070929120540/http://www.oup.com/uk/catalogue/?ci=9780192861986|archivedate=2007-09-29}} {{Wayback|url=http://www.oup.com/uk/catalogue/?ci=9780192861986 |date=20070929120540 }}
* {{cite book | last = Price | first = Huw | title=Time's Arrow and Archimedes' Point| year = 1996|publisher=Oxford University Press|id=ISBN 0-19-511798-0|url=http://www.usyd.edu.au/time/price/TAAP.html}}
* {{cite book | authorlink = Hans Reichenbach | last = Reichenbach | first = Hans | title=The Direction of Time | year = 1999|origyear=1956|location=New York|publisher=Dover|id=ISBN 0-486-40926-0|url=http://store.doverpublications.com/0486409260.html}}
* {{cite book|last=Rovelli |first=Carlo |title=What is time? What is space? |publisher=Di Renzo Editore |location=Rome |year=2006 |id=ISBN 88-8323-146-5 |url=http://www.direnzo.it/main.phtml?Language=en&Doc=0001&ISBN=8883231465 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070127102006/http://www.direnzo.it/main.phtml?Language=en&Doc=0001&ISBN=8883231465 |archivedate=2007-01-27 }}
*[[Bernard Stiegler|Stiegler, Bernard]], ''[[Technics and Time, 1: The Fault of Epimetheus]]''.
* {{cite book | authorlink = Gerald James Whitrow | last = Whitrow | first = Gerald J. | title = The Nature of Time | publisher = Holt, Rinehart and Wilson (New York) | year = 1973}}
* {{cite book | last = Whitrow | first = Gerald J. | title = The Natural Philosophy of Time | url = https://archive.org/details/naturalphilosoph0000whit_j4t5 | publisher = Clarendon Press (Oxford) | year = 1980}}
* {{cite book | last = Whitrow | first = Gerald J. | title = Time in History. The evolution of our general awareness of time and temporal perspective | url = https://archive.org/details/timeinhistoryevo00whit | publisher = Oxford University Press | year = 1988 | id = ISBN 0-19-285211-6}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tid| ]]
[[Kategori:Metrologi| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
[[Kategori:Romtid]]
[[Kategori:Grunnleggende konsepter i metafysikk]]