Redigerer Thor Solberg

{{henvisning|friidrettsutøveren født 1938 med samme navn|Thor Solberg (friidrett)}}
{{Infoboks biografi}}
'''Thor Solberg''' (1893–1967) var en norsk flypioner.

Thor Simonsen Solberg var fra gården Solberg på Årebrot i [[Kinn kommune]]. Han tok flysertifikat i [[1919]] og ble en av landets store flypionerer. Etter råd fra sin venn [[Roald Amundsen]], reiste han til [[Amerika]], og i [[1935]] gjennomførte han den første atlanterhavsflygingen [[USA]] – [[Norge]] med [[amfibiefly]]et «Leiv Eiriksson». Thor Solberg startet flyskole i USA og bygde egen flyplass i New Jersey ved [[New York]].<ref name=":0">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Fireseters Cessna 180 vil få fast stasjon i Drammen|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19540205_123_30_1|side=8|avis=Drammens Tidende (Drammen: 1845-1960)|dato=1954-02-05|sitat=Den nå seksti-årige Thor Solberg er fremdeles i full aktivitet som flyver og driver sitt selskap, Thor Solberg Aviation A/S fra kontorer på Fornebu og i New York, samt fra sin egen flyplass i New Jersey. (---) Formålet med besøket denne gang er å takke Kongen for den St. Olavs-orden han ble tildelt før jul, samtidig som han skal opptre på vegne av sitt firma.}}</ref> Flyplassen [[Solberg–Hunterdon Airport]] drives fortsatt{{Når}} av familien.  

== Floyd Bennet Field ==
Da han kom til Amerika bosatte han seg i den norske kolonien i [[Bay Ridge|Bey Ridge,]] [[Brooklyn]] der han drev en rammeforretning på 5th avenue. Fordi han hadde lært å fly i Tyskland før han emigrerte til New York i 1925, ble han raskt en del av miljøet på [[Floyd Bennett Field|Floyd Bennet Field]]. Der møtte han storheter som [[Charles Lindbergh]], [[Amelia Earhart]] og [[Jimmie Mattern]]. Solberg fortalte om denne tiden i et radiointervju med [[Jakob Skarstein]] som han gjorde i NRKs lokaler i [[Bergen]] på 1960-tallet. Solberg sa i intervjuet at det var risikabelt å fly over skyskraperne på [[Manhattan|Manhatan]] på 1920-tallet fordi flymotorene var så ustabile at man aldri visste når man måtte se etter et sted å nødlande. 

== Atlanterhavsflyvningen ==
[[Fil:Loening Solberg.jpg|thumb|Solbergs Loening Air Yacht.]]
Det var satt opp en pris på 10&nbsp;000 dollar til den første som kunne fly USA – Norge, og Solberg tok utfordringen. Etter et mislykket forsøk i 1932 med [[Carl O. Petersen]] som telegrafist i et  Bellancafly kom de ikke lenger enn til [[Harbour Grace]] på [[Labrador]]. Planen ble oppgitt, men et nytt forsøk ble snart planlagt med et annet fly, et [[Loening Aeronautical Engineering Corporation|Loening]] [[amfibiefly]].Han skulle egentlig ha byttet motoren, og hadde blitt lovet økonomisk støtte fra [[Gustav Henriksen]], som var [[Den Norske Amerikalinje|Amerikalinjens]] representant, men på grunn av at Wright Ikke kunne levere før senere på året, måtte dette oppgis. Han startet fra Floyd Bennet-flyplassen utenfor New York den [[18. juli]] [[1935]]. Solberg fulgte det man kalte «Grønlandsruten», og gjennomførte flyturen i ni etapper via [[Montréal]]. Han mellomlandet på [[St. Lawrenceelven]], og den 21. juli nådde han Cartwright, hvor han måtte vente på klart vær til den 28 juli. Neste stopp ble [[Julianehåb]] på [[Grønland]]. Den 30. juli fortsatte ferden til Ammassalik. Neste mål var [[Reykjavík]]. En mellomlanding på nordkysten av Island førte til at han ikke nådde Reykjavík før den 2. august. I Reykjavík ble han liggende til 14. august, da han satte kursen for Bergen. Tåken tvang han nok en gang ned, i [[Hornafjord]] på Islands sydkyst. Etter to dagers venting kunne han endelig sette kurs for Bergen med en mellomlanding i [[Thorshavn]] på [[Færøyene]], Det var en tur som tok ti timer. Fra Bergen til Oslo neste dag gikk det uten problemer av noen art.

Etter denne bedriften fikk han i 1935 [[Norsk Aero Klubbs hederstegn]]. Solbergs amfibiefly er i dag permanent plassert i [[Norsk Teknisk Museum]]s flysamling.

== Senere virksomhet ==
[[File:Interstate cadet FFS.jpg|thumb|I 1942 ga Solberg og en norsk-amerikansk fabrikkeier, Peter M. Sivertsen, to Interstate Cadet-fly til bruk i opplæringen i [[Little Norway]] i Canada.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Det Første Svar fra Armé nr. 2|avis=Minneapolis Posten|dato=1942-03-06|sitat=Tor Solberg og Peter M. Sivertsen gir 2 sambandsfly til "Little Norway" som svar paa nazistenes overgrep mot flygerungdommen i .... (---) hjemme har det mangeaarige æresmedlem av Norsk Aeroklub, flygeren Tor Solberg og Peter M. Sivertsen i New York gitt to forbindelsesfly til Flyvaapenet, med den klausul at de etter krigen skal stilles til disposisjon for flygerungdommen i Norge.}}</ref><ref name=":1" /> De fikk de militære numrene 503 og 505. Etter krigen ble de sendt til Norge, der begge havarerte på begynnelsen av 1950-tallet.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092204040|tittel={{!}} Fra Nielsen & Winther til Boeing 747 : norske sivilregistrerte fly 1919-1998 : en komplett oversikt over alle N- og LN-registrerte fly som har operert i Norge|forfatter=Hagby, Kay|forlag=K. Hagby|isbn=8299475201|utgivelsessted=|side=51|utgivelsesår=1998}}</ref> Restene av det ene ble gjenfunnet og restaurert, og står nå utstilt ved [[Forsvarets flysamling|Flysamlingen]] på Gardermoen.<ref name=":1" />]]
I Norge startet Solberg på [[1930-tallet]] eget flyselskap, «Solbergfly», som importerte [[rC-3 Seabee|Seabee]] amfibiefly<ref>{{Kilde www|url = http://www.seabee.info/rc3_norway.htm|tittel = Republic Seabees in Norway|forfattere = |dato = |forlag = }}</ref> satt sammen på [[Flatøy]], og deretter drev rutetrafikk på [[Vestlandet]].   

Etter atlanterhavsflygingen virket han som [[trafikkflyger]] i Europa, USA og Afrika.<ref name=":0" />

I [[1939]] gav Solberg ut boken «Med Norge som mål», hvor han forteller om pionerturen over [[Atlanterhavet]].

Under [[den andre verdenskrig]] utdannet han over 2000 amerikanske krigsflygere, og var instruktør i treningsleiren [[Little Norway]] i Canada{{tr}}. Sammen med den norsk-amerikanske fabrikkeieren [[Peter M. Sivertsen]] donerte han to Interstate Cadet-fly til flygeropplæringen ved Little Norway-leiren i Canada.<ref name=":2" /><ref name=":1" /><ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=To fly til Little Norway fra to norsk-amerikanere|utgivelsessted=New York|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19420312_52_11_1|side=|avis=Nordisk Tidende|dato=1942-03-12}}</ref>

Han drev i mange år selskapet Thor Solberg Aviation, som hadde kontorer både i Norge og i USA. Han drev også flyplass i [[New Jersey]].<ref name=":0" />

I [[1957]] startet han flyskole på [[Jarlsberg flyplass]] i [[Vestfold]].

== St. Olavs Orden ==
I 1953 ble Thor Solberg tildelt [[St. Olavs Orden]].<ref name=":0" />

== Familie ==
Solberg var gift tre ganger. De to første ekteskapene var barnløse. Med sin tredje kone fikk han tre barn.

Han er gravlagt sammen med sin tredje kone på kirkegården i Florø.

== Minnesmerker og hedersbevisninger ==
I [[Florø]] er gata mot flyplassen oppkalt etter ham, og i [[1986]] ble det avduket et minnesmerke over ham ved [[Florø lufthamn]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* {{ Kilde bok | forfatter = Nestegard, Dag H. | utgivelsesår = 2013 | tittel = Atlanterhavsflygaren Thor Solberg | isbn = 9788252183078 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018062607081 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.shorpy.com/Loening-Amphibian Foto og tekniske detaljer av et Loening amfibiefly]
* [http://www.nrk.no/dynasx?p_lenke_id=196854&p_artikkel_id=1592073&mswmext=.asx/ Thor Solberg forteller om første soloflygingen USA-Norge i 1935 i samtale med Jakob Skarstein i 1966.]
* [http://www.nrk.no/dynasx?p_lenke_id=196853&p_artikkel_id=1592073&mswmext=.asx/ Flypioneren Thor Solberg.]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Solberg, Thor}}
[[Kategori:Norske flyvere]]
[[Kategori:Atlanterhavsflyvere]]
[[Kategori:Personer fra Flora kommune]]
[[Kategori:Motstandsfolk fra andre verdenskrig]]
{{DEFAULTSORT:Solberg, Thor}}