Redigerer Thor Furuholmen (entreprenør)

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Dobloug 1933.jpg|thumb|Furuholmen var med på å føre opp [[Doblouggården (1933)|Doblouggården]] i Dronningensgate 40, Oslo]]
'''Thor Furuholmen''' (født [[21. august]] [[1899]] på [[Voss]], død [[15. mars]] [[1984]] i [[Oslo]]) var en [[Norge|norsk]] [[ingeniør]] og [[entreprenør]]. Thor Furuholmen bygde fra 1930 opp sitt eget firma til å bli et av landets største entreprenørselskaper. Firmaet spesialiserte seg etter krigen på utførelse av vannkraftanlegg med dammer, tunneler og kraftstasjoner i fjell.

Furuholmen tok examen artium på reallinjen ved [[Kristiania Katedralskole]] i 1918. Ble utdannet som sivilingeniør i bygningsfag ved [[NTH]] og fikk sin første jobb hos en annen entreprenør, [[Haakon Eeg-Henriksen]]. Fra 1924 til 1927 arbeidet han hos hos Siemens i Berlin hvor han bl a. var med på byggingen av Berlins undergrunnsbane. Etter Tyskland reiste han til Tyrkia hvor han i årene 1927 – 1930  var med på byggingen av transasiatiske jernbane. 

Tilbake i Norge i 1930 startet han eget firma sammen med [[Kaare Backer]] (1901–97), (som skulle bli en annen av de store i norsk entreprenørbransje). Furuholmen og Backer rakk å bygge [[Doblouggården (1933)|Dobloug-gården]] (nå KNA-huset) i Oslo før kompaniskapet ble oppløst, og allerede samme år startet Furuholmen sitt eget firma, ''Ingeniør Thor Furuholmen''.

I de første årene satset han sterkt på boligbygging. og bygde de første store boligkomplekser for [[Oslo Bolig og Sparelag]] (OBOS) på Galgeberg (1936) og boligblokker i Tøyen–Sofienberg-området. På denne tiden hadde han vel 1&nbsp;000 boliger under bygging. 

Under den tyske okkupasjonen forsøkte Furuholmen å holde seg unne alt arbeide for tyskerne, men Furuholmen påtok seg likevel  et større oppdrag med å legge rullebane på Værnes flyplass da [[Administrasjonsrådet]] oppfordret til samarbeide med okkupasjonsmakten.  Arbeidet for tyskerne opphørte imidlertid 1941 da motstandslinjen avløste samarbeidslinjen.

Det var likevel arbeider i fjell som var Furholmens spesiale og firmaet stod sentralt i utviklingen av fjellboringsteknologi, hvor norske entreprenører var ledende i verden. Den 1&nbsp;031 meter lange skråsjakten som firmaet 1955–56 drev nedenfra og opp i [[Gaustatoppen]] står som en av de store bedrifter i norsk anleggsvirksomhet etter krigen.

I etterkrigstiden utførte  Furuholmen en rekke store byggearbeider og vannkraftanlegg over hele landet. Av de mest kjente er [[Postgirobygget]] (1975) i Oslo og [[Aurlandsanlegget]] (1969–84). Furuholmen arbeidet siden 1950 utenfor Norge gjennom bl a. [[Norwegian Contractors]] anleggsvirksomhet  i Europa, Afrika og Sør-Amerika og ble en foregangsmann for norsk entreprenørvirksomhet i utlandet.

I begynnelsen av 1970-årene var Furuholmen Norges største entreprenørbedrift og det var i familiens eie helt til 1983, da det ble en del av Selmer-Sande-konsernet (nå Skanska Norge AS).

Thor Furuholmen var sønn av trafikkdirektør Gotfred Furuholmen i [[Norges Statsbaner|NSB]] og bror av banksjef [[Hans Furuholmen]].

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Furuholmen, Thor}}
[[Kategori:Norske bygningsingeniører]]
[[Kategori:Personer fra Voss kommune]]