Redigerer Thomas Mathiesen

{{Infoboks akademiker}}
'''Thomas Mathiesen''' (1933–2021)<ref>{{Kilde www|url=https://rett24.no/articles/professor-thomas-mathiesen-er-dod|tittel=Professor Thomas Mathiesen er død|besøksdato=2021-05-30|etternavn=Rett24|språk=no|verk=Rett24}}</ref> var en norsk [[Sosiologi|sosiolog]] som er mest kjent for sitt arbeid innen [[rettssosiologi]]. Han var professor ved [[Det juridiske fakultet (UiO)|Det juridiske fakultet]] ved [[Universitetet i Oslo]] 1972–2003, [[emeritus]] fra 2004.<ref>Ragnhild Hennum og May-Len Skilbrei: ''Minneord - Thomas Mathiesen (1933-2021) - Klassekampen 5. juni 2021</ref> Han ble tildelt [[æresdoktorgrad]] ved [[Lunds universitet]] i 2003.<ref name=":11">http://folk.uio.no/thomasm/curriculum_vitae.html</ref>

Mathiesen har hatt stor innflytelse på rettssosiologisk teori og kriminalpolitikk.<ref>{{Kilde www |url=https://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/JUS4122/v15/pensumliste/rettssossamfunnsdiagnijsjuni2012.pdf |tittel=Sand, Inger-Johanne: «Rettssosiologisk teori i komplekse samfunn: Hva slags teori har vi behov for?» |besøksdato=2023-12-13 |arkiv-dato=2023-12-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231213170434/https://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/JUS4122/v15/pensumliste/rettssossamfunnsdiagnijsjuni2012.pdf |url-status=yes }}</ref><ref name=":10" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/zO53w/kriminalpolitikken-er-trangsynt|tittel=Kriminalpolitikken er trangsynt|besøksdato=|forfattere=|dato=15. juli 2011|forlag=Aftenposten|sitat=}}</ref> Han regnes som en del av «gullaldergenerasjonen» i norsk samfunnsvitenskap og skrev bøker som er oversatt til en rekke språk, og han var i mange år en hyppig deltaker i [[offentlig debatt]].<ref>''Dag og Tid'', 29. mai 2015. ''«Minneord til Nils Christie.»''</ref><ref name=":0" /><ref>[https://rett24.no/articles/professor-thomas-mathiesen-er-dod Professor Thomas Mathiesen er død]. Publisert 30. mai 2021.</ref> I tillegg til forskning om [[Fengsel|fengsler]], ble Mathiesen særlig kjent for sin forskning om moderne informasjonsteknologi og [[Overvåkning|overvåkningssystemer]].<ref name=":0"/><ref>[https://novus.no/products/102747 Mathiesen, Thomas: Overvåkingsstaten].</ref>

Mathiesen regnes som en sentral skikkelse i etableringen av kriminologi og rettssosiologi i Norge og [[Norden]] i andre halvdel av 1900-tallet.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Thomas Mathiesen|url=http://nbl.snl.no/Thomas_Mathiesen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-06-16|språk=no|fornavn=Kristian|etternavn=Andenæs}}</ref><ref>[https://khrono.no/rettssosiolog-thomas-mathiesen-er-dod/583720 Rettssosiolog Thomas Mathiesen er død. Khrono.no]</ref> Ved siden av [[kriminolog]] [[Nils Christie]], omtales Mathiesen som én av to norske samfunnsforskere i boken ''50 Key Thinkers in Criminology'' ([[Routledge]], 2009).<ref>{{Kilde www|url=https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2010/02/mellom-verdas-viktigaste-kriminologar.html|tittel=Mellom verdas viktigaste kriminologar|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

== Bakgrunn ==
Mathiesen vokste opp på [[Jar]] i [[Bærum]],<ref name=":0" /> som sønn av kontorsjef Einar Mathiesen (1903-1983) og legesekretær Birgit Mathiesen (1908-1990).<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=http://selmer-norway.no/getperson.php?personID=P650&tree=Selmer|tittel=Johan Berger Mathiesen f. 13 Nov 1872 Drammen, Buskerud, Norway d. 17 Jan 1923 Eau Claire, Wisconsin, United States: Slekten Selmer|besøksdato=2019-06-16|verk=selmer-norway.no}}</ref><ref>Mathiesen, Thomas: ''Cadenza - A Professional Autobiography'' (European Group Press, 2017), s. 48.</ref> Mathiesen beskrev i 2017 sin familiebakgrunn som en «blanding av bondeslekt og spissborgerskap».<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Cadenza: A Profesionnal Autobiography|etternavn=Mathiesen|fornavn=Thomas|utgiver=(European Group Press)|år=2017|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=47-54|kapittel=|sitat=}}</ref> Hans mor, Birgit, fødtes i [[Wisconsin]] i [[USA]].<ref name=":1" /> Hans far, Einar, tilbragte deler av barndommen på et barnehjem i Kristiania.<ref name=":1" /> Einar ble med tiden sjef i et [[rederi]].<ref name=":1" />

Mathiesen gikk folkeskolen på [[Stabekk skole]], og tok ''examen artium'' i 1952. Han utviklet tidlig interesse for [[klassisk musikk]],<ref name=":7">{{Kilde bok|tittel=Thomas Mathiesen - En kronologisk bibliografi over forfatterskapet, 1956-1999|etternavn=Sundbø|fornavn=Svein|utgiver=Nasjonalbiblioteket|år=1999|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=V|kapittel=|sitat=}}</ref> og hadde angivelig ønske om å livnære seg som [[pianist]].<ref name=":2">''Cadenza - A Professional Autobiography'' (European Group Press, 2017), s. 62-65.</ref> Han dro til [[University of Wisconsin]] i januar 1953 for å studere musikk,<ref name=":2" /> men la denne ambisjonen vekk da han fikk øynene opp for sosiologi. Han studerte sosiologi i Wisconsin 1953-1955.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jus.uio.no/ikrs/personer/emeritus/thomasm/index.html|tittel=Thomas Mathiesen - Institutt for kriminologi og rettssosiologi|besøksdato=2019-06-16|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|etternavn3=|språk=no|verk=www.jus.uio.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2019-06-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190616225920/https://www.jus.uio.no/ikrs/personer/emeritus/thomasm/index.html|url-status=død}}</ref>

Mathiesen var i mange år en ivrig amatørpianist og holdt enkelte konserter i årenes løp.<ref name=":9" />

== Virke ==
=== Tidlig karriere ===
Etter studieopphold i Wisconsin flyttet Mathiesen tilbake til Norge høsten 1955, med fullført [[Bachelor of Arts|B.A.]] i sosiologi,<ref>''Cadenza - A Professional Autobiography'' (European Group Press, 2017), s. 74.</ref> og ble innrullert ved [[Instituttet for sosiologi]] ved Universitetet i Oslo.<ref>{{Kilde bok|tittel=Cadenza: A Professional Autobiography|etternavn=Mathiesen|fornavn=Thomas|utgiver=(European Group Press)|år=2017|isbn=|utgivelsessted=|side=75|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Han fullførte [[magistergraden]] i sosiologi i 1958,<ref>[https://www.nb.no/items/4b689cef6778e28cb1a91c06953cd401?page=0&searchText=%22thomas%20mathiesen%22 Mathiesen, Thomas (1959): ''Aspects of Social Stratification in a Changing Community''. Institute of Sociology, University of Oslo.]</ref> med [[psykologi]] og [[sosialantropologi]] som støttefag.<ref name=":7" /> 1959–1964 jobbet han som forskningsstipendiat og [[vitenskapelig assistent]] for sosiolog [[Vilhelm Aubert]].<ref>''Cadenza - A Professional Autobiography'' (European Group Press, 2017), s. 88.</ref>

I 1965 tok Mathiesen [[doktorgrad]] på avhandlingen ''The Defences of the Weak - A Sociological Study of a Norwegian Correctional Institution'', en kritisk sosiologisk analyse av [[Ila fengsel og forvaringsanstalt|Ila fengsel]]. Avhandlingen bygget på Mathiesens intervjuer med fanger, såkalt [[aksjonsforskning]].<ref name=":0" /><ref>''Cadenza - A Professional Autobiography'' (European Group Press, 2017), s. 107-127.</ref> Mathiesens doktoravhandling ble i 2011 rangert av [[Norsk sosiologforening]] – på listen ''[[Norsk sosiologisk kanon]]'' – som en av de 25 viktigste tekstene for sosiologifagets utvikling i Norge.<ref>[https://morgenbladet.no/samfunn/2011/norsk_sosiologisk_kanon ''Morgenbladet''. 4. februar 2011.]</ref>

Mathiesens forskning var i tiårene som fulgte etter 1965 karakterisert av et «nedenfra»-perspektiv, og han gjorde seg kjent som en forsker som talte de svake og utstøttes sak i samfunnet.<ref name=":0" />

=== Forskning og yrkesliv ===
Årene 1965–1969 arbeidet Mathiesen som universitetsstipendiat ved [[Institutt for samfunnsforskning|Institutt for Samfunnsforskning]], og var forskningsleder ved samme institutt 1969–1972.<ref name=":7" /> Han var professor i rettssosiologi ved [[Det juridiske fakultet (UiO)|Det juridiske fakultet]] ved Universitetet i Oslo 1972–2003.

Mathiesen hadde en sentral rolle i dannelsen av [[KROM]] (Norsk forening for kriminalreform), blant annet sammen med [[Jens Bjørneboe]].<ref>[https://krom.no/om Krom - om].</ref><ref>''Cadenza - A Professional Autobiography'' (European Group Press, 2017), s. 129-172.</ref> Mathiesen var formann i KROM 1968–1973, og var meget aktiv i foreningen i årevis etterpå.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Thomas Mathiesen|url=http://nbl.snl.no/Thomas_Mathiesen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-06-16|språk=no|fornavn=Kristian|etternavn=Andenæs}}</ref><ref name=":9">''Klassekampen'', 22. januar 2016, s. 32-33.</ref><ref>https://www.aftenposten.no/nekrolog/i/eK9jJa/han-arbeidet-utrettelig-for-de-svaktstilte-i-samfunnet  Ole Kristian Hjemdal, Astrid Renland, Aslak Syse og Mikkel Thørrisen: ''Han arbeidet utrettelig for de svakstilte i samfunnet''] - Aftenposten 5. juni 2021</ref> KROM hadde pr. 2018 holdt mer enn 45 årlige konferanser,<ref name=":0" /> og foreningens kritiske syn på fengsler vakte tidlig oppmerksomhet i [[Massemedier|mediene]]. Mathiesen deltok i 1968 i en TV-debatt på [[NRK]] om KROM som antagelig var en av de første kriminalpolitiske debatter i norsk [[kringkasting]].<ref name=":8">{{Kilde bok|tittel=Cadenza: A Professional Autobiography|etternavn=Mathiesen|fornavn=Thomas|utgiver=(European Group Press)|år=2017|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=129-172|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Programleder: Knut Solbakken. Deltakere: Journalist Michael Grundt Spang, redaktør Kr. Kristiansen, formannen i KROM, Thomas Mathiesen . . .|publikasjon=Haugesunds Avis|url=|dato=1968-11-30|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=4|sitat=}}</ref> Han deltok også i oppstarten av foreningen for kriminalreform i [[Storbritannia]] i 1972.<ref>Fitzgerald, Mike (1977). ''Prisoners in Revolt.'' Penguin, s. 142.</ref>

Fra slutten av 1960-tallet arbeidet Mathiesen for å få fjernet [[løsgjengerloven]], paragrafen fra 1900 som ga [[politi]] uttalt myndighet til å arrestere uteliggere og rusmisbrukere på gaten,<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://sosiologen.no/hva-er-sosiologi/sosiologisk-kanon/defences-weak/|tittel="The Defences of the Weak" - Thomas Mathiesens 50 år gamle analyse fra Ila fengsel siteres fortsatt internasjonalt.|besøksdato=2019-06-18|forfattere=Willy Pedersen|dato=2015-01-11|forlag=sosiologen.no|sitat=|arkiv-dato=2020-04-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200429050931/https://sosiologen.no/hva-er-sosiologi/sosiologisk-kanon/defences-weak/|url-status=yes}}</ref> skildret i hans bok ''Løsgjengerkrigen'' (1975).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061201016|tittel=Løsgjengerkrigen|forfatter=Mathiesen, Thomas|forlag=Sosionomen|isbn=8290190018|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1975}}</ref> Mathiesen bidro til å få løsgjengerlovens bestemmelse om [[Straffarbeid|tvangsarbeid]] opphevet i 1970.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/tvangsarbeid|tittel=tvangsarbeid - Store norske leksikon|dato=}}</ref> Han rettet også sterk kritikk mot [[Berg fengsel|ungdomsfengselet på Berg]] før dets nedleggelse i 1975,<ref>{{Kilde bok|tittel=Fifty Key Thinkers in Criminology|etternavn=|fornavn=|utgiver=Routledge Key Guides|år=2009|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=208-214|kapittel=|sitat=}}</ref> og arbeidet for å bedre soningsforholdene i norske fengsler.<ref name=":6" /> Et kjernebegrep i Mathiesens aksjonsforskning har vært idéen om «det uferdige», fremlagt i hans bok ved samme navn i 1971.<ref>[https://krom.no/aktuelt/thomas-mathiesen-in-memoriam Lillevolden, Stein. «THOMAS MATHIESEN IN MEMORIAM». 1. juni 2021.]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/48526c7fd80d32b4bbe547fe7e580df4?page=11&searchText=%22det%20uferdige%22%20%22thomas%20mathiesen%22 ''Fremtiden''. 24. januar 1972. s. 13. «Ny bok av Thomas Mathiesen på Pax.»]</ref>

Ved siden av [[Nils Christie]] og nederlandske [[Louk Hulsman]], anses Mathiesen som en av de fremste representantene bak retningen innen kriminalpolitikk som går inn for å avskaffe straff som virkemiddel.<ref name=":0" /> Mathiesen kritiserte hva han omtalte som den «ideologiske begrunnelse» for fengsel,<ref>[https://www.nb.no/items/22cc58fba85afe4b8de1c375473f9ddc?page=65&searchText=%22thomas%20mathiesen%22%20%22kan%20fengsel%20forsvares%22 Mathiesen, Thomas (1987, 1995). Kan fengsel forsvares? Pax, s. 64.]</ref> og hevdet at fengsel i liten grad fungerer hverken [[Rettsvitenskap|allmennpreventivt]] eller [[Rehabilitering|rehabiliterende]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/3a82867c44b8d83b557034ba4d5451b5?page=7&searchText=%22Thomas%20Mathiesen%22%20%22Det%20uferdige%22|tittel=KROM - enda en gang|besøksdato=2022-10-05|forfattere=Thomas Mathiesen|dato=1973-01-18|verk=www.nb.no|forlag=Arbeiderbladet}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Det uferdige|etternavn=Mathiesen|fornavn=Thomas|utgiver=Pax forlag|år=1971|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=94-110|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name=":13" /> I sin selvbiografi (2017) betonte Mathiesen at han så det som viktigst å bidra til at norske fengsler skulle bli mer «humane».<ref>{{Kilde bok|tittel=Cadenza: A Professional Autobiography|etternavn=Mathiesen|fornavn=Thomas|utgiver=(European Group Press)|år=2017|isbn=|utgivelsessted=|side=142|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Da den omstridte ''kriminalmeldingen av 1978'' ble lagt frem under daværende justisminister [[Inger Louise Valle]], var Mathiesen først blant kriminalmeldingens hardeste kritikere, da han anså at den «ikke gikk langt nok» i sine reformer. Han skal i ettertid ha moderert deler av sin kritikk mot kriminalmeldingen.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/straff-som-virker/66532679 Mathiesen, Thomas. «Straff som virker?» 22. oktober 2008.]</ref> Mathiesen demonstrerte mot [[Alta-konflikten|Altautbyggingen]] ved ulike aksjoner 1979-1981.<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Cadenza: A Professional ''Autobiography|etternavn=Mathiesen|fornavn=Thomas|utgiver=(European Group Press)|år=2017|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=259-264|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=Derfor møter jeg ikke i retten|publikasjon=Altaposten|url=|dato=1981-03-19|forfattere=professor Thomas Mathiesen|via=nb.no|bind=|hefte=|sider=4|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/81b92ad0bb303d193fe287fbb91ff547?index=15|tittel=Striden om kraftutbyggingen av Alta - Kautokeino-vassdraget i Finnmark. Politiaksjonen mot demonstrantene ved anleggsveien i Stilla i Alta. (Rep., intervjuer, kommentarer m.m.) Alta-saken|besøksdato=2019-06-19|forfattere=|dato=1981-01-01|forlag=|sitat=}}</ref> Fra 1980-årene ble han engasjert i spørsmål om statlig overvåking av innbyggere gjennom moderne overvåkingssystemer, og hvordan en slik utvikling kan påvirke samfunnet i negativ retning.<ref name=":0" />

Mathiesen var blant dem som talte for å heve den kriminelle lavalder i Norge fra 14 til 15 år.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Berget som fødte en mus|publikasjon=Arbeiderbladet|url=https://www.nb.no/items/dea3310ee90ddc4f2ba7a1fd1af57005?page=3&searchText=%22Thomas%20Mathiesen%22%20%22kriminelle%20lavalder%22|dato=1980-03-25|forfattere=Thomas Mathiesen|via=|bind=|hefte=|sider=5|sitat=}}</ref> Han engasjerte seg også i [[Treholt-saken]] 1985–1986.<ref name=":12">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100308105|tittel=Treholt-saken i offentligheten : et grunnlag for forhåndsdømming|forfatter=Mathiesen|fornavn=Thomas|etternavn2=Hjemdal|fornavn2=Ole Kristian|forlag=Universitetsforlaget|isbn=8200183262|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1986}}</ref>

Mathiesen var også gjesteforsker både i inn- og utland, blant annet ved [[University of California, Santa Barbara]] (1967), [[University of California, Berkeley]] (1975) og universitetene i [[Warsawa]] og [[Bremen]] 1988,<ref name=":0" /> samt ved universiteter i [[Latin-Amerika]] og [[Afrika]]. Han virket også i en periode som rådgiver for [[Europarådet]]s stipendiater i fengselsforskning.<ref>[https://www.nb.no/items/bc5a785e9deb926029c94d72fc46ea32?page=3 ''Nationen''. 23. januar 1969, s. 5.]</ref>

Mathiesen ble tildelt [[Zola-prisen]] i 2003 «for nærmere 40 års innsats for svake grupper i samfunnet».<ref>{{Kilde www|url=http://www.zola-prisen.no/|tittel=Zola-prisen – Til fremme av sivilt mot|besøksdato=2022-10-05|språk=nb-NO|arkiv-dato=2013-07-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130721050132/http://zola-prisen.no/|url-status=yes}}</ref>

====Kritikk av Schengen-avtalen====
Utover 1990-tallet ble Mathiesen aktiv i kampen mot [[Schengen-avtalen]], og han markerte seg som en av de mest profilerte kritikerne av norsk Schengen-medlemskap i denne perioden. Han deltok i den åpne [[høring|høringen]] om norsk Schengen-medlemskap i [[Stortingets utenrikskomité]] [[5. mai]] [[1997]].<ref>{{kilde www|url=http://org.ntnu.no/ud/dusker/html/9712/schengen.html|tittel=Schengen ser deg. Festung Europa: Høye murer utenfor og beinhard overvåking innafor. (Arkivert kopi)|besøksdato=2015-06-14|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160305011350/http://org.ntnu.no/ud/dusker/html/9712/schengen.html|arkivdato=2016-03-05|forfattere=Mads Larsen|forlag=Under Dusken|url-status=død}}</ref><ref>[https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=72 Åpen høring i Stortingets utenrikskomité mandag 5. mai 1997]</ref> Mathiesens kritikk av Schengen-avtalen handlet i særdeleshet om bekymringer knyttet til [[personvern]] og [[rettssikkerhet]].<ref name=":14">''Arbeiderbladet''. 2. mai 1997.</ref><ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/norge-ma-fa-statsvakt/65701415 ''Dagbladet''. 25. mars 2001.]</ref>

== Tenkning ==
Mathiesens forskning medførte en rekke teoretiske bidrag, der spørsmål knyttet til [[kontroll]] og [[Makt|maktstrukturer]] i moderne samfunn ofte sto sentralt.<ref name=":16">{{Kilde www|url=https://www.jus.uio.no/ikrs/forskning/aktuelle-saker/2025/spesialnummer-thomas-mathiesen.html|tittel=Thomas Mathiesen: En bauta i rettssosiologien|forfattere=Reese, Maren Gunnarsdatter|dato=30. januar 2025}}</ref>

Som forsker av moderne [[massemedier]] var Mathiesen opptatt av forholdet mellom makt og ulike former for medier som mennesker benytter seg av i moderne tid.<ref name=":0" /> I boken ''Makt og medier'' (1986) redegjorde han for hvordan eierstrukturer og mediemakt, etter hans syn, fremmet en [[Kommersiell virksomhet|kommersiell]] mediedekning av forhold i samfunnet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fortsatt uferdig - Festskrift til Thomas Mathiesen|etternavn=|fornavn=|utgiver=Pax Forlag|år=2003|isbn=|utgivelsessted=|side=26|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Han anså at det han kalte «blokkdannelsen i mediene» kunne føre til en innsnevring av [[Ytringsfrihet|ytringsfriheten]].<ref>[https://www.nb.no/items/792f0c026e576b98ab3c34d93da87e1c?page=13 ''Nordlys''. 28. november 1996. s. 14.]</ref> ''Makt og medier'' regnes som den første norske innføringen i [[mediesosiologi]].<ref>[https://www.nb.no/items/6cdc1a64cea4ad730d1cfadc70327006?page=15 ''Arbeiderbladet''. 13. juni 1986. s. 16.]</ref>

Mathiesen lanserte konseptet om «Synopticon» i artikkelen ''The Viewer Society: Michel Foucaults 'Panopticon' Revisited'' (1997) som fikk bred oppmerksomhet i forskermiljøer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/4241f72e19a6f8f1df494ced057c7ad9?page=71|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2025-03-29|verk=www.nb.no}}</ref> «Synopticon» tok utgangspunkt i [[Michel Foucault]]s [[Panoptisk fengsel|panoptikon]],<ref>[https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1362480610396645?journalCode=tcra Aaron Doyle. Revisiting the synopticon: Reconsidering Mathiesen’s ‘The Viewer Society’ in the age of Web 2.0. 2011.]</ref> en metafor for et kontrollsystem der «få overvåker de mange» inspirert av [[Jeremy Bentham]]. Mathiesen argumenterte for at ny [[teknologi]] som [[Fjernsyn|TV]] og [[massemedier]] hadde skapt en ny form for kontrollmekanisme i samfunnet ved siden av Foucaults panoptikon, «synopticon», der «mange overvåker de få.»<ref>[https://revisesociology.com/2016/10/01/synoptic-surveillance-and-crime-control/#:~:text=An%20example%20of%20synoptic%20surveillance,in%20the%20event%20of%20accidents Synoptic Surveillance and Crime Control].</ref><ref>{{Kilde www|url=https://mainstreamweekly.net/article9625.html|tittel=Revisiting the concepts of Panopticon and Synopticon: An inquiry into naturalisation of totalitarian surveillance in the name of covid19 pandemic|forfattere=Krishna, Gopal|dato=2020-07-11}}</ref>

Blant Mathiesens andre særlig kjente teoretiske bidrag tilhører idéen om «den rettslige superstruktur» (1979),<ref>Mathiesen, Thomas (1979). ''Ideologi og motstand : elementer til en politisk strategi''. Oslo: Pax, s. 34-113.</ref><ref>Andenæs, Kristian (red.), et al (1992). ''Sosialrett''. Tano a/s, s. 66.</ref> en analyse av maktstrukturene innenfor [[rettsvesenet]].

I sine analyser av straff og fengsel tok Mathiesen til orde for en omfattende nedbygging av fengsler, og foreslo alternative måter for samfunnet å bekjempe og reagere på kriminalitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/et-umettelig-system/65064434|tittel=Et umettelig system|forfattere=Mathiesen, Thomas|dato=8. april 2010}}</ref> Han argumenterte for at kriminalpolitikkens fokus bør være hjelp og erstatning til offer i en kriminalsak heller enn straff av gjerningsperson.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/270b49abb31ce4ef35d61182ecc6645a?page=247|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2025-03-30|verk=www.nb.no}}</ref>

Mathiesens bok ''Seer-samfunnet. Tre essays om offentlighet'' (1984) analyserte de [[Offentlighet|offentlige arenaers]] organisasjon.<ref>Aftenposten. 17. mars 1986. Kronikk av [[Jon Dørsjø]].</ref>

=== Tredelingen av rettssosiologien ===
Mathiesen delte rettssosiologien inn i tre hovedtemaer: ''«rettens innvirkning på samfunnet»'', ''«samfunnets innvirkning på retten»'', og ''«vekselvirkningen mellom retten og samfunnet»''.<ref>[https://snl.no/rettssosiologi rettssosiologi - Store Norske Leksikon].</ref><ref>Mathiesen, Thomas (2005): ''Retten i samfunnet: En innføring i rettssosiologi''. Pax. s. 134.</ref> Han anså at én av oppgavene for en rettssosiolog var å forske på [[Rettsvitenskap|juss og rett]] ut ifra et [[Samfunn|samfunnsmessig]] perspektiv, og studere de samfunnsmessige betingelsene som former jussen.<ref name=":13">[https://www.nb.no/items/234b33f4a077c7871b2a296abff8baf5 Sånn er livet. Stafett-intervju med professor i rettssosiologi, Thomas Mathisen i anledning KROM 30 år. (22.05.1998.)]</ref>

== Forfatterskap==
I tillegg til jevnlige kronikker og artikler for aviser og tidsskrift, skrev Mathiesen mer enn 30 bøker om samfunnsvitenskapelige spørsmål, blant annet ''Det uferdige'' (1971), ''Rett og samfunn'' (1975), ''Makt og medier'' (1986), ''Kan fengsel forsvares?'' (1987), ''Silently Silenced'' (2004) og ''Towards a Surveillant Society'' (2013). Han skrev på [[norsk]] og [[engelsk]]. En rekke av bøkene hans er oversatt til flere språk, deriblant [[svensk]], [[dansk]], [[tysk]], [[italiensk]], [[fransk]], [[spansk]] og [[portugisisk]].<ref name=":15">{{Kilde www|url=https://www.jus.uio.no/ikrs/personer/emeritus/thomasm/index.html|tittel=Thomas Mathiesen Professor emeritus - Institutt for kriminologi og rettssosiologi (Bakgrunn)|besøksdato=2019-06-19|forfattere=|dato=2008-11-10|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2019-06-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190616225920/https://www.jus.uio.no/ikrs/personer/emeritus/thomasm/index.html|url-status=død}}</ref><ref name=":7" /> ''Kan fengsel forsvares?'' ble i 2006 gitt ut på [[mandarin (språk)|mandarin]] i [[Kina]].<ref name=":15" /> De norske utgavene av Mathiesens bøker ble i en årrekke gitt ut hos [[Pax forlag]].

Internasjonalt tilhører ''The Politics of Abolition'' (1974) Mathiesens mest kjente bøker, som regnes som en klassiker innen kritisk kriminologi.<ref>[https://www.jus.uio.no/ikrs/english/research/publications/books/2014/mathiesen-the-politics-of-abolition-revisited.html Department of Criminology and Sociology of Law (IKRS) - The Politics of Abolition Revisited]. Publisert 17. oktober 2014.</ref> For denne ble han tildelt ''Denis Carroll Book Prize'' på Verdenskongressen for ''International Society of Criminology'' i 1978.<ref name=":7" /> I 2014 utga [[Routledge]] en revidert utgave av boken, ''The Politics of Abolition Revisited''.<ref>[https://www.routledge.com/The-Politics-of-Abolition-Revisited/Mathiesen/p/book/9781138687691 Routledge.com: The Politics of Abolition Revisited.]</ref> ''Kan fengsel forsvares?'' (eng. ''Prison on Trial'') sees også som et hovedverk og er utgitt i flere utgaver.

Mathiesen skrev forordet i den norske utgaven av [[Michel Foucault|Foucaults]] ''Overvåkning og straff - Det moderne fengsels historie'' (1977).

Høsten 2017 ble Mathiesens selvbiografi, ''Cadenza: A Professional Autobiography'', utgitt på det britiske forlaget European Group Press.<ref name=":10">{{Kilde www|url=http://www.egpress.org/content/cadenza-professional-autobiography|tittel=Cadenza - A Professional Autobiography|besøksdato=2017-08-07|språk=en|verk=www.egpress.org|forlag=EG Press}}</ref> Selvbiografien kom også ut på [[serbisk]] i 2019.<ref>[http://centar.ius.bg.ac.rs/product.php?id_product=628 ''КАДЕНЦА – ПРОФЕСИОНАЛНА АУТОБИОГРАФИЈА''], besøkt 17. april 2019.</ref> Det norske originalmanuskriptet av selvbiografien kom ut våren 2020 hos [[Novus forlag]], under tittelen ''Solospill og fellesskap - En faglig selvbiografi''.<ref>{{Kilde www|url=https://novus.mamutweb.com/Shop/Product/Mathiesen-Thomas-Solospill-og-fellesskap/102064|tittel=Mathiesen, Thomas: Solospill og fellesskap - En faglig selvbiografi|besøksdato=2020-04-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200428213637/https://novus.mamutweb.com/Shop/Product/Mathiesen-Thomas-Solospill-og-fellesskap/102064|arkiv-dato=2020-04-28|forlag=Novus AS|url-status=død}}</ref>

== Siste år ==
Mathiesen gikk bort 29. mai 2021.<ref>[https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2021/05/thomas-mathiesen-er-dod.html uniforum.no]</ref> Han er gravlagt på [[Vestre gravlund]]. Han ble ved sin bortgang beskrevet i ''[[Klassekampen]]'' som en «nestor i norsk og internasjonal rettssosiologi».<ref>{{Kilde www|url=https://klassekampen.no/utgave/2021-06-04/de-utstottes-forsvarer|tittel=De utstøttes forsvarer|dato=2021-06-04}}</ref>

2. desember 2021 holdt [[Institutt for kriminologi og rettssosiologi (UiO)|Institutt for kriminologi og rettssosiologi]] et minneseminar for Mathiesen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jus.uio.no/ikrs/english/about/news-and-events/events/2021/thomasmathiesensminneseminar.html|tittel=Thomas Mathiesen’s Memorial Seminar|dato=2021-11-05}}</ref> Det engelskspråklige tidsskriftet ''Justice, Power and Resistance'' utga i 2023 et spesialnummer dedikert til Mathiesens liv og karriere.<ref name=":16" />

== Ekteskap ==
Thomas Mathiesen var fra 1962 til 1966 gift med sosiolog [[Mariken Vaa]], datter av billedhugger [[Dyre Vaa]]. Fra 1966 til 1972 var han gift med juristen [[Kirsti Coward]]. I 1995 giftet han seg med Erla Smári.<ref name=":0" /><ref name=":11" />

== Se også ==
* [[Sultestreiken foran Stortinget i 1979]]
*[[Maktutredningen (1972–1981)|Maktutredningen (1972-1981)]]

== Priser og utmerkelser ==
* [[1955]] - Medlem av ''[[Phi Beta Kappa]] 1955'' (University of Wisconsin) «in recognition of high attainments in liberal scholarship»<ref name=":11" />
* [[1978]] - ''Denis Carroll Book Prize'' på Verdenskongressen for International Society of Criminology for boken ''The Politics of Abolition'' (1974)<ref name=":11" />
* [[2003]] - ''[[Zola-prisen]]'' «for nærmere 40 års innsats for svake grupper i samfunnet».<ref>{{Kilde www |url=http://www.zola-prisen.no/zola-prisen-2003-thomas-mathiesen/ |tittel=Zola-prisen 2003 – Thomas Mathiesen. |besøksdato=2022-10-29 |arkiv-dato=2022-11-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221126133511/http://www.zola-prisen.no/zola-prisen-2003-thomas-mathiesen/ |url-status=yes }}</ref>
* [[2003]] - Æresdoktorgrad ved [[Lunds universitet]]<ref name=":11" />
* [[2011]] - [[Norsk sosiologisk kanon]] for doktoravhandlingen «''The Defences of the Weak - A Sociological Study of a Norwegian Correctional Institution''» (1965)
* [[2014]] - [[Norsk sosiologforenings hederspris]]

== Bibliografi (utvalg) ==
=== Bøker av Thomas Mathiesen ===
==== Norske førsteutgaver ====
* [[1965]]: ''Tiltak mot ungdomskriminalitet''
* [[1971]]: ''Det uferdige: Bidrag til politisk aksjonsteori''
* [[1973]]: ''Pressgruppe og samfunnsstruktur''
* [[1974]]: ''Kriminalitet, straff og samfunn''
* [[1975]]: ''Løsgjengerkrigen''
* [[1975]]: ''Rett og samfunn: Utkast til en rettssosiologi''
* [[1975]]: ''Rettshjelp og samfunnsstruktur'' (redaktør)
* [[1978]]: ''Den skjulte disiplinering''
* [[1979]]: ''Ideologi og motstand''
* [[1979]]: ''Politikrigen''
* [[1980]]: ''Der informasjonen slutter: Artikler om kriminalpolitikk''
* [[1981]]: ''Vekterstaten: om kontrollpolitikken i det moderne samfunnet'' (med [[Sturla Falck]])
* [[1982]]: ''Makt og motmakt''
* [[1982]]: ''Den nye moralismen'' (redaktør, med Vibeke Lohne og Anne-Lise Middelthon)
* [[1983]]: ''Timeglasset: Fire essays om profesjoner''
* [[1984]]: ''Retten i samfunnet: En innføring i rettssosiologi''
* [[1984]]: ''Seer-samfunnet: Tre essays om offentlighet''
*[[1986]]: ''Treholt-saken i offentligheten'' (med [[Ole Kristian Hjemdal]])<ref name=":12" />
* [[1986]]: ''Makt og medier''
* [[1986]]: ''Om moralske panikker: Et eksempel og en tolkning''
* [[1987]]: ''Kan fengsel forsvares?''
* [[1989]]: ''Skjellig grunn til mistanke? – En studie av forhørsretten''
* [[1991]]: ''Mediekrigen: Søkelys på massemedienes dekning av Golfkrigen'' (redaktør)
* [[1993]]: ''Murer og mennesker'' (redaktør, med [[Arne Heli]])
* [[1997]]: ''Schengen: politisamarbeid, overvåking og rettssikkerhet i Europa''
* [[1999]]: ''Industrisamfunn eller informasjonssamfunn?''
* [[2000]]: ''Siste ord er ikke sagt: Schengen og globaliseringen av kontroll''
* [[2011]]: ''Kritisk sosiologi - En invitasjon''
* [[2015]]: ''Overvåkingsstaten. Europas overvåking av sine borgere - og av andre''
* [[2020]]: ''Solospill og fellesskap - En faglig selvbiografi'' (norsk utgave av ''Cadenza'', 2017)

==== Engelskspråklige førsteutgaver ====
* [[1965]]: ''The Defences of the Weak: A Sociological Study of a Norwegian Correctional Institution''
* [[1971]]: ''Across the Boundaries of Organizations: An Exploratory Study of Communication Patterns in Two Penal Institutions''
* [[1974]]: ''The Politics of Abolition''
* [[1980]]: ''Law, Society and Political Action: Towards a Strategy Under Late Capitalism''
* [[1990]]: ''Prison on Trial'' (engelskspråklig utgave av ''Kan fengsel forsvares?'', 1987)
* [[1999]]: ''On Globalisation of Control: Towards an Integrated Surveillance System in Europe''
* [[2004]]: ''Silently Silenced''
* [[2013]]: ''Towards a Surveillant Society''
* [[2014]]: ''The Politics of Abolition Revisited''
* [[2017]]: ''Cadenza: A Professional Autobiography''

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Ole Jakob Bae; Ståle Eskeland; Arne Heli: ''Maskene faller. Kritiske artikler om politikk og samfunn. Thomas Mathiesen 50 år'' (1983) 244 s.
*Svein Sundbø: ''Thomas Mathiesen. En kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1956–1999'' (1999) 90 s.
*Kristian Andenæs; Knut Papendorf: ''Fortsatt uferdig. Festskrift til Thomas Mathiesen'' (2003) 260 s.
*Keith Hayward (red.): ''Fifty Key Thinkers in Criminology'' (2009) s. 208-213.

== Eksterne lenker ==
{{Bibsys|Mathiesen, Thomas 1933-}}
{{Cristin|21884}}
* [http://folk.uio.no/thomasm/books.html Fullstendig bibliografi]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Mathiesen, Thomas}}
[[Kategori:Norske sosiologiprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Norsk sosiologforenings hederspris]]