Redigerer Thomas Laub

{{Infoboks biografi}}
'''Thomas Linnemann Laub''' (1852–1927) var en dansk [[organist]] og [[komponist]], som fikk stor innflytelse på dansk kirkemusikk. Hans produksjon omfatter [[orgel]]musikk til kirkelig bruk, [[liturgi]]sk musikk samt melodier til [[salme]]r, [[folkevise]]r, danske [[sang]]er og [[vise]]r.

Laub er begravet på [[Gentofte Kirkegård]].

== Biografi ==
Laub var prestesønn fra [[Langå (Fyn)|Langå]] ved [[Nyborg]], men mistet sin far allerede som 13-årig. Familien bodde heretter i [[Fredericia]], hvor han fortsatte sin skolegang, men flyttet til [[Sorø Akademi]] i gymnastiden. Etter studentereksamen i 1871 begynte han på et [[teologi]]-studium, men oppgav det etter et par år og ble i stedet opptatt på [[musikkonservatoriet]] i København. Herfra fikk han organisteksamen i 1876.

Th. Laub fik sitt virke som organist ved 3 københavnske kirker:
* 1877-1881 – vikar i [[Trinitatis kirke (København)|Trinitatis kirke]]
* 1884-1891 – organist ved [[Helligåndskirken i København|Helligåndskirken]] 
* 1891-1925 – organist ved [[Holmens kirke]]

== Musikalsk reformator ==
Allerede i tiden på musikkonservatoriet fikk Laub, blant annet under innflytelse av sin lærer [[Johan Christian Gebauer]], som var hans forgjenger som organist ved Helligåndskirken, interesse for gammel musikk. Gebauer hadde dessuten selv kritisert kirkemusikken i den retning som Laub senere tok opp. Han leste dessuten skrifter av [[Carl Georg Vivigens von Winterfeld]] og [[Gottlieb von Tucher]] om kirkesangens historie.

I perioden 1882-1883 var Laub i [[Italia]], hvor han studerte gammel italiensk musikk, og på en senere reise til [[Bayern]] i 1886 opplevde han virkningen av en fornyelse av kirkemusikken. 

Han nådde frem til den oppfatning at kirkemusikken burde søke tilbake til sine røtter, det vil si til musikken fra før år 1600. Siden da hadde man først fra [[reformasjonen|reformasjonstiden]] overtatt koraler uten rytme og med et slepende tempo, og siden den romansepregede salmetone, som hadde vunnet innpass først med [[H.O.C. Zinck]]s og [[Christoph Ernst Friedrich Weyse|C.E.F. Weyse]]s koralbøker fra hhv. 1801 og 1839 og senere med [[Andreas Peter Berggreen|A.P. Berggreen]]s koralbok fra 1853. 

Han offentliggjorde sine tanker i 1887 i boken ''Musik og kirke'' og fulgte den opp med en lang rekke komposisjoner som omsatte de fremførte teorier i praksis. Hans tanker reiste en voldsom offentlig debatt, hvor hans reformarbeid ble utsatt for sterk kritikk fra fremtredende personer i musikklivet, men hvor han dog også fikk støtte fra andre, blant hvilke kan nevnes [[Peter Erasmus Lange-Müller|P.E. Lange-Müller]] og [[Carl Nielsen]]. 

Hans koralbok fra 1918 med mange av hans komposisjoner er kronen på hans verk på dette område, og han rundet det hele av i 1918 med boken ''Musik og kirke'', som er hans musikkteoretiske testamente.

Han gjennomførte en tilsvarende rekonstruksjon for en del av de gamle danske [[folkevise]]r, som han i 1893 skrev en artikkel om i tidsskriftet ''Dania'' med titten «Vore folkemelodiers oprindelse». Melodisamlingen ''Danske folkeviser med gamle melodier'' I-II, 1899 og 1904, inneholder hans kompositoriske oppfølgning på hans ønske om å føre dem tilbake til en mer opprinnelig skikkelse.

Laub fant dessuten – især i sine senere år – tid til å komponere melodier til en rekke danske sanger.

== Laubs komposisjoner ==
* 1888 ''80 rytmiske Koraler'', en enstemmig samling 
* 1889-1891 ''Kirkemelodier'', tre hæfter med firstemmige udsættelser
* 1890 ''10 gamle danske Folkeviser udsatte for blandet kor''
* 1896 ''Udvalg af Salmemelodier i Kirkestil''  
* 1899 ''Danske Folkeviser med gamle Melodier I'' med [[Axel Olrik]], 
* 1902 ''Udvalg af Salmemelodier i Kirkestil'', bind 2.
* 1904 ''Danske Folkeviser med gamle Melodier II'' med Axel Olrik
* 1909 ''Forspil og Melodier. Forsøg i Kirkestil''
* 1915 ''En Snes danske Viser'' med [[Carl Nielsen]]
* 1917 ''En Snes danske Viser'', hæfte 2 (igen med Carl Nielsen)
* 1918 koralbogen ''Dansk Kirkesang'' 
* 1920 ''Tolv viser og sange af danske digtere''
* 1920 ''Ti Aarestrupske ritorneller''
* 1922 ''30 danske sange for 3 og 4 lige stemmer''
* 1922 Udkom ''Folkehøjskolens Melodibog'' med en række folkelige melodier af Th. Laub
* 1928 ''24 salmer og 12 folkeviser udsat for 2 og 3 lige stemmer''

=== Kjente salme- og sangmelodier ===
''Alle mine kilder skal være hos dig'' •
''Alt, hvad som fuglevinger fik'' •
''Alt står i Guds faderhånd'' •
''At sige verden ret farvel'' •
''Dejlig er den himmel blå'' •
''Den store hvide flok vi se'' •
''Der er et land så kosteligt'' •
''Det er hvidt herude'' •
''En sømand med et modigt bryst'' •
''Er lyset for de lærde blot'' •
''Et jævnt og muntert, virksomt liv på jord'' •
''Fred hviler over land og by'' •
''Giv mig, Gud, en salmetunge'' •
''Har vi toppet, må vi dale'' •
''Hil dig, frelser og forsoner'' •
''Hvad solskin er for det sorte muld'' •
''Hvilestunden er i vente'' •
''I Skanderborrig enge'' •
''I skyggen vi vanke'' •
''Jeg er født på Jyllands sletter'' •
''Lyksaligt det folk, som har øre for klang'' •
''Morgenstund har guld i mund'' •
''O du Guds Lam'' •
''Sov sødt, barnlille'' •
''Stat op, min sjæl i morgengry'' •
''Stille, hjerte, sol går ned'' •
''Så drager du ad fremmed land'' •
''Tiden skrider, dagen rinder'' •
''Vægtersang''

Th. Laub har dessuten komponert kvarters- og timeslagene til rådhusklokkene på [[København rådhus]].

== Kulturkanonen ==
''Det er hvidt herude'' med tekst av [[Steen Steensen Blicher]] fra 1838 er tatt opp i [[Danmarks kulturkanon|den danske kulturkanonen]] under 12 Højskolesange.<ref name="KUM"/>

== Bibliografi ==
* 1887 ''Om Kirkesangen'' 
* 1920 ''Musik og Kirke'' 

== Referanser ==
<references>
<ref name="KUM">
{{Kilde www
|url = http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf 
|tittel = 12 Højskolesange / ‘Det er hvidt herude’ Thomas Laub (1914). Tekst: St. St. Blicher (1838).
|besøksdato = 2020-03-09
|format = PDF 
|utgiver = Kulturministeriet
|sider = 159
|språk = dansk 
|arkiv_url = https://web.archive.org/web/20131023055612/http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf 
|arkivdato = 2013-10-23 
}}
</ref> 
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Musikklenker}}
* [http://www.kb.dk/elib/mss/dmg/musik/laub/index.htm Webudstilling om Th. Laub]
* [https://rex.kb.dk/F?func=find-c&ccl_term=%28laub%29&local_base=MUS01_www Digitaliserede noder af Laub i Det Kongelige Bibliotek]
* [http://www.kirkesang.dk Samfundet Dansk Kirkesang, en forening til udbredelse af Laubs kirkemusikalske reform, stiftet på hans 70-årsdag i 1922] {{Wayback|url=http://www.kirkesang.dk/ |date=20180307134318 }}


{{Danmarks kulturkanon}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Laub, Thomas}}
[[Kategori:Danske komponister]]
[[Kategori:Danske organister]]
[[Kategori:Kirkemusikkomponister]]
[[Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen]]
[[Kategori:Personer fra Nyborg kommune]]