Redigerer Thomas Kingo

{{Infoboks biografi}}
'''Thomas Hansen Kingo''' (født [[15. desember]] [[1634]] i [[Slangerup]] på [[Sjælland]], død [[14. oktober]] [[1703]] i [[Odense]]) var en [[Danmark|dansk]] [[biskop]] og salmedikter.

== Oppvekst og skolegang ==
Thomas Kingos far, Hans Thomsen Kingo, kom som toåring fra [[Crail]] i [[Skottland]] til Danmark. Familien måtte da endre det skotske etternavnet sitt, '''Kinghorn''', til Kingo. Thomas Kingos mor Karen Sørensdatter kom fra en gårdbrukerfamilie ved Slangerup. Kingos far var «tapetserer», dvs. en som vevde [[gobelin]]er, møbelstoff og stoff til finkjoler, regnet som et lønnsomt [[håndverk]]. Sønnen begynte på Slangerup [[latinskole]], men ble forflyttet til [[Christian 4.]] nye latinskole i [[Hillerød]]<ref>[https://www.slangerupkirke.dk/om-kirken/thomas-kingo/kingo-hans-tre-hustruer-og-vennerne «Thomas Kingo, hans tre hustruer og vennene»]</ref> da det ble oppdaget at 16-åringen hadde gjort en jente gravid.<ref>[https://tekster.kb.dk/text/adl-authors-kingo-p-val-root «Manden og tiden»,] ''[[Det Kongelige Bibliotek|Kgl. bibliotek]]</ref> På den nye skolen i Hillerød utmerket han seg i fag som musikk, sang, dans og dansk. I 1654 ble han tatt opp ved [[Københavns universitet]] og avsluttet studiene med [[teologisk eksamen]] i 1658 som den yngste som har dimittert som [[cand.theol.]]<ref>[https://www.slangerupkirke.dk/om-kirken/thomas-kingo/kingo-hans-tre-hustruer-og-vennerne «Thomas Kingo, hans tre hustruer og vennene»]</ref> på tross av en [[pest]]epidemi og den forferdelige, pågående [[Karl Gustav-krigene|svenskekrigen 1658-60]]. Deretter ble han ansatt som [[huslærer]] på [[Frederiksborg slott]] i [[Hillerød]], og fra [[1659]] var han på Vedbygård ved [[Tissø]]. I [[1661]] ble han ansatt som [[kapellan]] hos [[prest]]en Peder Worm i Kirke Helsinge, og det er fra hans tid som kapellan at hans første dikt dukker opp.<ref>[https://tekster.kb.dk/text/adl-authors-kingo-p-val-root «Manden og tiden»,] ''Kgl. bibliotek</ref> 

== Dikteren ==
Som huslærer på Vedbygård i [[Karl Gustav-krigene|svenskekrigenes tid]] huskes Kingo fordi han ble såret i kamp mot en svensk [[soldat]]. Hans diktning fra den tid var leilighetssanger og morsomme [[vise]]r,<ref>[https://vhid.dk/about%20us/thomas-kingo.html «Thomas Kingo», tiden ved [[Dianalund]]</ref> slik som diktet ''Seeby-Gaards-koe-klage''<ref>[https://tekster.kb.dk/text/adl-texts-kingo01val-shoot-workid56395 Sæbygårds ko-klage]</ref> som han debuterte med i bokform i [[1665]]. Fra da av ga han jevnlig ut diktsamlinger og skrev salmer. Mange av salmene hans ble skrevet til verdslige melodier, fordi han mente det var viktig at ikke bare overklassen sang salmer, men også alminnelige mennesker. 

I [[1674]] utgav Kingo første del av sin [[andaktsbok]] ''Aandelige Siunge-Koor''.

10 år senere ble han [[sogneprest]] i hjembyen Slangerup. Han klatret videre på karrierestigen og ble utnevnt til [[biskop]] i [[Odense]] i [[1677]].

Andre del av ''Aandelig sjungekor'' fulgte i [[1681]]. Sangene er karakteristiske for [[barokken]].

Kingo fikk i oppgave å lage en salmebok for hele [[Danmark-Norge|riket]],  men på grunn av ryktespredning og misunnelse ble oppgaven gitt til andre. Et meklingsforslag resulterte likevel i [[1699]] at den såkalte ''[[Kingos salmebok]]'' ble utgitt. Den inneholdt ca. 300 salmer, og 86 av dem er skrevet av Kingo. 

''Kingos salmebok'' var i bruk til innpå 1960-tallet, da den ble endelig avskaffet i de siste [[kirkesogn]]ene mellom [[Horsens]] og [[Vejle]]; men i en enkelt luthersk [[frikirke]] nord for [[Herning]] holdt den seg fortsatt.<ref>[https://web.archive.org/web/20080225122848/http://www.dendanskesalmebogonline.dk/side/4 Jørgen Kjærgaard: «De danske kirkesalmebøger»,] arkivert hos [[Wayback Machine]]</ref> Salmeboken fikk også stor utbredelse i [[Norge]].
== Ekteskap og familieliv ==
[[Fil:Thomas_Kingos_gravkapel._Fraugde_Kirke.jpg|thumb|Kingos gravkapell i Fraugde kirke i [[Odense kommune]].]]
Kingo var gift tre ganger. Som kapellan for Peder Worm overtok han både presteembetet og presteenken da Worm døde. Enken var den norskfødte Sille Balkenborg med røtter i [[Sunndal]]. Kingo tilegnet henne diktet ''Chrysillis, mit Hjeertes Guld''. ({{Audio|Chrysillis-Erik Damskier.ogg|Chrysillis}}) De giftet seg i 1669, men dessverre døde Sille i barselseng alt året etter at de ble gift.

[[Henning Sommerro]] tolker diktet om Chrysillis slik at Sille beskrev [[Sunndalsfjellene]] for sin mann,<ref>[https://www.adressa.no/kultur/i/ePgVRg/om-folk-synes-jeg-er-en-tulling-far-de-bare-gjore-det Vegard Enlid: «Om folk synes jeg er en tulling, får de bare gjøre det»,] ''[[Adresseavisen]]'' 26. september 2017</ref> for i 1674 skrev han dette verset:
:Nå rinner solen opp
:av østerlide,
:forgyller fjellets topp
:og bergets side.
:Vær glad, min sjel, og la din stemme klinge,
:stig opp fra jordens bo
:og deg med takk og tro
:til himlen svinge!''<ref>[https://salmebloggen.no/2011/01/28/na-rinner-solen-opp/ Kingo: «Nå rinner solen opp». ''Salmebloggen]</ref>  
Prost Worm hadde vært gift tre ganger og etterlot seg mange barn. I ekteskapet med Sille Balkenborg fulgte hennes mange stebarn med. Den voksne stesønnen hennes, Jakob Worm fra Worms første ekteskap, var [[rektor]] ved latinskolen i Slangerup der Kingo en gang hadde vært elev. Jakob Worm skulle bli et stort problem. Kingos andre kone var også presteenke, men 16 år eldre enn ham. Henne giftet han seg med da sørgeåret var omme, så han fikk hjelp med alle Silles stebarn.<ref>[https://salmebloggen.no/2013/10/28/sorgen-og-gleden-de-vandrer-til-hope/ Kingo: «Sorgen og gleden de vandrer til hope», ''Salmebloggen]</ref> Hans tredje og siste kone var en 30 år gammel kvinne, halvparten så gammel som ham da han som 60-åring giftet seg med henne i [[1694]].

Et annet kjent vers skriver seg fra 1689: 
:Som den gylne sol frembryter
:gjennom den kullsorte sky
:og sin stråleglans utskyter,
:så at natt og mulm må fly,
:så min Jesus av sin grav
:og det dype dødens hav
:oppstod ærefull av døde
:imot [[påskemorgen]]røde.<ref>[https://salmebloggen.no/2007/07/06/som-den-gylne-sol-frembryter/ Kingo: «Som den gylne sol frembryter», ''Salmebloggen]</ref> Kingo kalles ofte «[[påske]]ns salmedikter», ettersom Jesu lidelse, død og oppstandelse er tema i mange av hans salmer. I ''[[Landstads salmebok]]'' fantes hundre salmer av Kingo, mens N 2013 nøyer seg med 16.<ref>[https://www.kirken.no/globalassets/bispedommer/more/fotos-2017/reformasjon-2017/norsk-salmesang-fra-reformasjonen-til-i-dag.pdf «Norsk salmesang fra reformasjonen til i dag», ''Kirken.no]</ref>

== Noen verk ==
* ''Seeby-Gaards-koe-klage'' (1665)
* ''Af Næfve-tuud og Knud-herud'' (1667)
* ''Aandelige Siunge-Koors Første Part'' (1674)
* ''Aandelige Siunge-Koors Anden Part'' (1681)
* ''Vinterparten'' (1689)

«[[Hver har sin Skæbne]]» fra ''Samlede digte'' er tatt opp i [[Danmarks kulturkanon|Kulturkanonen]]s lyrikkantologi.<ref>{{Kilde www
 |url=http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf 
 |tittel=Kulturkanonen, Litteratur, Lyrikantologi 
 |besøksdato=2015-10-29 
 |format=PDF 
 |utgiver=[[Kulturministeriet]] 
 |sider=132–133 
 |språk=dansk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131023055612/http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf 
 |arkivdato=2013-10-23 
 |url-status=død 
}}</ref>

== Piet Hein om Kingo ==
[[Piet Hein]] skrev ett av sine [[gruk]] til Kingos ære:
:Mang en dikter her til lands
:er en spurv i [[tranedans]],
:men salmisten Thomas Kingo
:er blant [[spurv]]er en [[flamingoer|flamingo]].

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
* [[Petter Dass]]
* [[Dorothe Engelbretsdatter]]

== Eksterne lenker ==
* Dikt, biografi og bibliografi [http://www.kalliope.org/ffront.cgi?fhandle=kingo www.kalliope.org]
* [https://snl.no/pietisme Pietisme], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/religion-og-verdensbilder/1213-pietismen.html Pietismen], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
{{Danmarks kulturkanon}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Litteratur|Danmark}}

{{STANDARDSORTERING:Kingo, Thomas}}
[[Kategori:Danske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Fyens stift]]
[[Kategori:Danske lyrikere]]
[[Kategori:Danske salmediktere]]
[[Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen]]
[[Kategori:Ansatte ved Københavns Universitet]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer fra Slangerup]]