Redigerer Thetis

{{Infoboks gud
|navn= Thetis
|bilde= Thetis Peleus Cdm Paris 539.jpg
|bildetekst= Pelevs tvinger Thetis<br />Keramikk fra ca. 490 f.Kr.
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Θέτις
|foreldre= Nerevs og [[Doris (mytologi)|Doris]]
|søsken= 
|make= [[Pelevs]]
|barn= [[Akilles]]
|aspekt= Havet, formskifting, spådom, skapelse
|bosted= 
|symboler= 
|tekster= [[Homer]]<br />[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]<br />[[Ovid]]
|andremytologier= 
}}
'''Thetis''' (gresk: Θέτις) er i henhold til [[gresk mytologi]] en [[Nymfe (mytologi)|havnymfe]] eller som en [[gudinne]] av vann, en av femti [[nereider]], døtre av den eldgamle havguden [[Nerevs]].<ref>[http://www.theoi.com/Pontios/Nereus.html «Nereus : Sea-God, the Old Man of the Sea»], ''Theoi Project''</ref> Når hun ble beskrevet som nereide i de klassiske myter, var Thetis datter av Nerevs og [[Doris (mytologi)|Doris]],<ref>Hesiod: ''Theogonien'' 240 ff.; hennes mor [[Thalassa]] (et havvesen og en av de opphavelige guddommene) i henhold til [[Lukian]]: ''Dialog om havgudene'', 11, 2.</ref> og et barnebarn av [[Tethys]], som hun tidvis deler vesen med.

Ofte synes hun å være leder av nereiderne mens de deltar i hennes oppgaver. Tidvis er hun også identifisert med [[Metis]], en av [[titaner|titanene]]. En del kilder fremmer at hun var en av de aller tidligste guddommene som ble dyrket i arkaiske Hellas, men hvor den muntlige tradisjon og nedtegnelser som siden har gått tapt. En eneste skriftlig kilder, et fragment, eksisterer og bevitner hennes dyrkelse, og en tidlig hymne fra [[Alkman]] som identifiserer Thetis som skaperen av universet. Dyrkelsen av Thetis som gudinnen er dokumentert til å ha fortsatt i en del greske regioner ved historiske skribenter som [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] på 100-tallet e.Kr.

Som så mange andre havguder eide hun evnen til å spå om framtiden og kraft til å endre sin fysisk form ved viljen.<ref name="Thetis">[http://www.theoi.com/Pontios/NereisThetis.html «Thetis 1»], ''Theoi Project''</ref> Grunnet en spådom om at hun ville føde en sønn som ville bli større enn sin far, sørget Zevs for at hun ble gift med en dødelig mann, [[Pelevs]]. Han måtte slåss og nedkjempe henne for å kunne gifte seg med henne. De ble deretter gift med alle gudene til stede, og hun fødte ham en sønn: helten [[Akilles]]. Bryllupet ble en av de utløsende årsakene til [[Trojakrigen]] hvor Akilles ble en av de fremste skikkelsene.<ref name="Thetis" />

== Thetis som gudinne ==
Det meste av det bevarte materialet om Thetis handler om hennes rolle som mor til Akilles, men det er en del bevis på at som havgudinne spilte hun en langt mer sentral rolle i de religiøse forestillingene og kultpraksis i arkaiske Hellas. Den førmoderne [[etymologi]] av hennes navn, fra ''tithemi'' (τίθημι), «å sette opp, etablere», antyder en oppfatning blant de gamle grekere om en tidlig politisk rolle. [[Walter Burkert]]<ref>Burkert, Walter (1983): ''The Orientalizing Revolution: Near Eastern Influence on Greek Culture in the Early Archaic Age'', s. 92-93.</ref> betrakter hennes navn som en omformet dublett av [[Tethys]].

I [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'', første sang, kaller [[Akilles]] på sin mor i hennes beskyttende rolle i forsvaret, og således legitimerer styret til [[Zevs]] mot et begynnende opprør fra [[De tolv olympiske guder|tre olympiske guder]], og hver av disse har før-olympiske røtter:<ref>Dawson, David (1992): [http://books.google.no/books?id=MQsg_8gfZ6kC&pg=PA48&lpg=PA48&dq=You+alone+of+all+the+gods+saved+Zeus+the+Darkener+of+the+Skies+from+an+inglorious+fate&source=bl&ots=oQ3prY5bjM&sig=YpxKQYQwSgQD_v4Dfl9NEKiytZ4&hl=no&sa=X&ei=GevaUoOLLsiRywPYwIHwBw&ved=0CDkQ6AEwAQ#v=onepage&q=You%20alone%20of%20all%20the%20gods%20saved%20Zeus%20the%20Darkener%20of%20the%20Skies%20from%20an%20inglorious%20fate&f=false ''Allegorical Readers and Cultural Revision in Ancient Alexandria''], University of California Press, s. 42</ref>

:''«... si at du engang alene blant de evige guder skjermet den skyomhyllede Zevs mot skammelig voldsferd, den gang da guder på høyen Olymp ville slå ham i lenker, Hera og dertil Poseidon, hans bror, og Pallas Atene. Da kom ''du'' ham til hjelp og løste hans lenker og hentet opp til det høye Olymp den hundrearmede kjempe, jetten som kalles Aigaion blant menn, men av guder Briáros. Selve Poseidon, hans far, har ei så veldige krefter. Stolt tok han sete hos Kronos' sønn...»''<ref>Homer: ''Iliaden'', Første sang, 396-406, i P. Østbyes oversettelse, Oslo 1980.</ref>

[[Fil:Thetis Massimo.jpg|thumb|upright|Thetis og unge Akilles, romersk kopi fra en gresk original fra 100-tallet f.Kr. (Roma)]]
[[Quintus Smyrnaeus]] skrev om dette avsnittet at Tesis en gang løslot Zevs fra lenkene, men det er ingen annen referanse til dette opprøret blant olympierne, og en del lesere, slik som M. M. Willcock,<ref>Willcock, M. M. (1977): «Ad Hoc Invention in the Iliad» i: ''Harvard Studies in Classical Philology'' '''81''', s. 41-53.</ref> har forstått episoden som en oppfinnelse for dette formålet av tradisjonen til Homer for å støtte Akilles' bønn om at mor skal skaffe Zevs' hjelp. Laura Slatkin utforsket den åpenbare selvmotsigelsen at den umiddelbare presentasjonen av Tesis i ''Iliaden'' er som en hjelpeløs mindre gudinne som er tynget av sorg og jamrer til sine søstre nereidene, og knytter gudinnens nåtid og fortid sammen ved hennes sorg.<ref>Slatkin, Laura (1986): «The Wrath of Thetis» i: ''Transactions of the American Philological Association'' (1974)'''116''', s. 1-24.</ref> Hun trekker sammenligninger med Thetis' rolle i annet verk i [[Den episke syklus]] angående Troja, det tapte verket ''Aithiopis'' (bortsett fra fragmenter)<ref>Sammendrag av [[Proklos]] eksisterer.</ref> som presenterer en påfallende likt fellesskap, det av den guddommelige daggry, [[Eos]], med hennes drepte sønn [[Memnon]]; hun supplerer parallellene med bilder fra repertoaret til arkaiske vasemalere hvor Eos og Thetis flankerer symmetrisk motstående helter med et tema som kan være avledet fra tradisjonelle episke sanger.<ref>Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', s. 121. Sitat: «When Achilles fights with Memnon, the two divine mothers, Thetis and Eos, rush to the scene—this was probably the subject of a pre-Iliad epic song, and it also appears on one of the earliest mythological vase paintings.»</ref>

Thetis trenger ikke å be Zevs om udødelighet for sin sønn, men slet ham bort til den hvite øya [[Slangeøya|Leuke]] i [[Svartehavet]], et alternativt [[Elysion]]<ref>Erwin Rohde kaller øya Leuke et ''sonderelysion'' i ''Psyche: Seelen Unsterblickkeitsglaube der Grieche'' (1898) 3:371, notert av Slatkin (1986), note 4.</ref> hvor han har overskredet døden og hvor en kult for ham eksisterte fram til historisk tid.

== Thetis og andre guddommer ==
Pseudo-Apollodorus' [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheke'']] forsikrer at Thetis ble begjært av både Zevs og Poseidon, men på grunn av et [[profeti]] som sa at hennes sønn ville bli større enn sin far, fant de best å få henne giftet bort med en dødelig.<ref>[[Pindar]]os: ''Åttende isthmiske ode''</ref> Således er hun avslørt som en figur av kosmisk egenskap, i stand til uroe den guddommelige orden.<ref>Slatkin, Laura (1986): "The Wrath of Thetis", s. 12</ref>

Da [[Hefaistos]] ble kastet ned fra Olympen, enten kastet ut av Hera for at han var forkrøplet eller forvist av Zevs for å ta Heras side, ble han fanget opp av [[Okeanidene|okeaniden]] Eurynome og [[nereider|nereiden]] Thetis som tok vare på ham på den vulkanske øya [[Limnos]] mens han arbeidet for dem som [[smed]]:

:''«Tetis var kommet imens til Hefaistos' evige bolig, prydet med stjerner og bygget av malm, blant gudenes borge skjønnest av alle. Han reiste den selv, den haltende mester. Fremme ved belgene traff hun ham nu, mens han svedende hinket travelt omkring...»''<ref>Homer: ''Iliaden'', Attende sang, 369–372, i P. Østbyes oversettelse, Oslo 1980</ref>

Thetis var ikke vellykket i sin rolle med å beskytte og oppfostre en helt (et tema av ''kourotrofos''), men hennes rolle i å hjelpe guddommer er ettertrykkelig gjentatt av Homer i tre episoder i ''Iliaden'': ved å redde Zevs<ref>''Iliaden'' 1.396ff</ref> og Hefaistos,<ref>''Iliaden''18.369</ref> og da [[Dionysos]] ble forvist av [[Lykurgos av Trakia|Lykurgos]] med støtte fra de olympiske gudene, søkte han tilflukt i [[Rødehavet]] med Thetis i en seng av tang.<ref>''Iliaden'' 6.123ff</ref> Disse episodene knyttet Thetis til «en guddommelig fortid — uten tilknytning til menneskelige hendelser — med et nivå av guddommelig usårlighet som er usedvanlig ved olympisk standarder. Hvor det er innenfor rammeverket av ''Iliaden'', er den siste utflukt å gå til Zevs for beskyttelse, og her synes eposet å peke til en alternativ struktur av kosmiske forhold.»<ref>Slatkin, Laura (1986): «The Wrath of Thetis», s. 10.</ref>

== Ekteskapet med Pelevs og Trojakrigen ==
[[Fil:Hydria Achilles weapons Louvre E869.jpg|thumb|350px|Thetis og hennes følger kommer med rustning til Akilles, attisk svartfigurhydria, ca. 575–550 f.Kr., [[Louvre]].]]
Spådommen om at en sønn av Thetis ville bli større enn faren, fikk Zevs fra å ligge med Thetis da han selv hadde veltet sin far fra gudehimmelen. For å sikre en dødelig far for Thetis' avkom, sørget Zevs og hans bror [[Poseidon]] at hun skulle bli gift med [[Pelevs]], en sønn av [[Aiakos]] på øya [[Aigina]], men hun avviste ham.

[[Protevs]], en gammel havgud, rådet Pelevs til å finne havnymfen mens hun sov og binde henne fast for å hindre at hun slapp unna ved skifte form. Hun kunne endre sitt fysiske jeg ved å bli til flammer, rasende løvinne, og en slange.<ref>[[Ovid]]: ''Metamorfoser'' xi, 221ff.; [[Sofokles]]: ''Troilos'', sitert av [[skolia]] på [[Pindar]]os' ''Nemeiske sanger'' iii. 35; Apollodorus: iii, 13.5; Pindaros: ''Nemeiske sanger'' iv .62; Pausanias: v.18.1</ref> Pelevs holdt henne fast, og underkastet gikk hun med på å gifte seg med ham. Thetis ble mor til [[Akillevs]] med Pelevs som ble konge av [[myrmidonere]].

I henhold til klassisk mytologi ble bryllupet til Thetis og Pelevs feiret på fjellet [[Pilion]] sørøst i [[Thessalia]], utenfor [[grotte]]n til [[kentaur]]en [[Kheiron]], og til stede som gjester var gudene. De feiret bryllupet med festing. [[Apollon]] spilte på sin [[lyre]] og [[muse]]ne sang, hevdet [[Pindar]]os. Som bryllupsgave ga Kheiron et spyd som var blitt polert av [[Athene]] og med et blad smidd av Hefaistos. [[Poseidon]] ga ham to udødelige hester, Ksantos og Balios. [[Eris (gudinne)|Eris]], splidens gudinne som ikke hadde blitt invitert, dukket opp likevel, og med seg hadde hun et gulleple med teksten «Til den skjønneste» inngravert. Hun kastet det inn blant gudinnene som øyeblikkelig mente at det var en av dem som fortjente det, tre av dem især: [[Hera]], [[Afrodite]] og [[Athene]]. Da ingen av dem ville gi seg, krevde de at Zevs skulle avgjøre hvem av dem som var den vakreste, men Zevs turte ikke å ta på seg en slik oppgave og ga oppdraget til en prins fra [[Troja]], [[Paris (mytologi)|Paris]]. Han valgte Afrodite etter at hun lovte ham den vakreste av de dødelige kvinner til ekte, den skjønne [[Helena]], noe som førte til utbruddet av den legendariske Trojakrigen.

I senere klassiske myter gjorde Thetis sin [[magi]] på barnet Akilles om natten, brente bort hans dødelighet i et ildsted og salvet barnet med [[ambrosia]] om dagen, kan Apollonius fortelle. Da Pelevs oppdaget henne brenne barnet, brølte han ut. «Tetis hørte ham, rev til seg barnet og kastet ham skrikende til bakken, og i vindpust dro hun gjennom hallen som en drøm og stupte i havet, overvettes rasende, og kom deretter aldri tilbake.»

I en langt mer kjent variant av myten forsøkte Thetis å gjøre Akilles usårbar ved å dyppe hele barnet ned i vannet til elven [[Styx]]. Imidlertid måtte hun holde ham fast i hælen og den ble ikke berørt av vannet, og ble ikke beskyttet av usårbarhet. I fortellingen om Akilles i Trojakrigen i ''Iliaden'', nevner ikke Homer svakheten med Akilles' hæl.

Uten sin hustru ga Pelevs sønnen til kentauren [[Kheiron]] for oppfostring og opplæring. Profetien hadde sagt at sønnen til Thetis ville enten få et langt og kjedelig liv, eller et ærerikt, men kort liv. Da Trojakrigen brøt ut ble Thetis engstelig og skjulte Akilles, forkledd som en pike, i hoffet til Lykomedes. Da [[Odyssevs]] oppdaget at en av hoffpikene ikke var det hun utga seg for, kledde han seg ut som en handelsmann og fordelte en rekke forfengelige gjenstander på et bord og tilkalte gruppen. Kun Akilles plukket opp et gyllent sverd som lå på den ene siden, og Odyssevs avslørte ham raskt som av hankjønn. Da Thetis innså at hun ikke lenger kunne forhindre sin sønn fra å følge sin lagnad, fikk hun Hefaistos til å smi ham et skjold og en rustning.

Da Akilles ble drept av Paris ved slutten av Trojakrigen, kom Thetis opp fra havet sammen med nereidene for å sørge over ham. Hun samlet hans aske i gyllen urne, reiste et monument til hans minne, og opprette festivaler til hans ære.

== Thetisdyrkelse ==
[[Fil:Detail Pioneer Group Louvre G65.jpg|thumb|upright|Hode av Thetis fra en attisk rødfigur [[pelike]], ca. 510–500 f.Kr., [[Louvre]].]]
De eksisterende historiske nedtegnelsene hevder at Thetis ikke ble beæret som en gudinne med en egen kult, men det fantes et unntak i tradisjonfylte [[Lakonia]]. [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] ble informert at det hadde vært prestinner for Thetis i arkaisk tid da en kult var sentrert rundt et kultbilde av gudinnen gjort av tre (et ''[[xoanon]]'') og som ble oppbevart i bygningen til det eldste tempelet. Ved mellomkomst av en høyt plassert kvinne, hadde hennes kult blitt opprettet på nytt med et tempel, og på 100-tallet e.Kr. var hun fortsatt dyrket med den ytterste ærbødighet. Ved et opprør på 600-tallet f.Kr. hadde kong Anaksandros fra [[Sparta]] invadert [[Messenia]], tatt fanger, og fraktet dem hjem som krigsbytte, blant dem også Kleo, prestinne for Thetis. Anaksandros' hustru Leandris ba for denne Kleo ettersom hun i en drøm hadde fått et syn. Da Leandris oppdaget kultbildet av Thetis, plasserte hun Kleo i et tempel for gudinnen med kultbildet som ble voktet som en hemmelighet.<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'' 3.14.4-5</ref>

I en fragmentarisk hymne<ref>''Oxyrhynchos papyri''</ref> av den spartanske poeten [[Alkman]] fra 600-tallet f.Kr., opptrer Thetis som en ''[[demiurg]]'' (skaper av verden). Det begynte med hennes skapelse av ''Poros'' (πόρος, «vei, spor») og ''[[Tekmor (mytologi)|Tekmor]]'' (τέκμωρ, «anviser, avslutning»). Tredje var ''Skotos'' (σκότος, «mørke»), og deretter solen og månen. På dette grunnlaget har blitt foreslått en nær forbindelse mellom Thetis og [[Metis]], en annen formskiftende havmakt som senere ble elsket av Zevs.<ref>Detienne, M. & Vernant, J.-P. (1974): ''Les Ruses de l'intelligence: la métis des Grecs'', Paris, s. 127-164, notert hos Slatkin, Laura (1986): «The Wrath of Thetis», note 14</ref>

Historikeren [[Herodot]]os fortalte at [[Perserriket|perserne]] ofret til «Thetis» ved odden Sepias ved Artemision. Ved prosessen ''[[interpretatio graeca]]'' identifiserte Herodotos en persisk havguddom til greske Thetis.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Homer: Iliaden
* Apollonios Rhodios: ''Argonautika'' IV, 770-879
* [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]: ''Bibliotheka'' 3.13.5
* Slatkin, Laura: [http://www.escholarship.org/editions/view?docId=ft0z09n7fd&chunk.id=d0e367&toc.depth=1&toc.id=&brand=ucpress ''The Power of Thetis''], University of California Press, [http://www.escholarship.org/editions/ eScholarship collection].

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.theoi.com/Pontios/NereisThetis.html Thetis], Theoi Project med mange litterære referanser
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske gudinner]]
[[Kategori:Nymfer]]
[[Kategori:Hav- og elvegudinner]]