Redigerer Theodoricus monachus

{{Infoboks biografi}}
'''Theodoricus monachus''' eller bare '''Theodoricus''' var en [[Norge|norsk]] [[geistlig]] i siste halvdel av [[1100-tallet]]. Han skrev en [[historie]] på [[latin]] om Norges konger kalt "De antiquitate regum Narwagiensium" eller oversatt til norsk som ''[[Historien om de gamle norske kongene]] eller bare "Om de norske kongene".<ref name="EK">Egil Kraggerud i innledningen til 2018-utgaven</ref>

== Tore==
Det har vært foreslått at hans egentlige navn var ''Tjodrek'' eller ''Tore''.<ref name="NBL">{{NBL|Theodoricus_Monachus}}</ref><ref name="ES">[[Eiliv Skard]] i innledningen til 1932–utgaven av ''Soga um dei gamle norske kongane''</ref><ref name="LHO"/> Navnet Tjodrek ble imidlertid lenge ansett som usannsynlig.<ref name="EK"/> Det er i dag enighet om at han het Tore, for det er rimelig sikkert at han var norsk, og navnet Tjodrik ble ikke brukt i Norge, men på [[Island]].<ref>Kraggerud, 2018, side XVII-XVIII og 156.</ref> I 1939 ble det påvist at to norske studenter ved [[St. Victor-klosteret|Sankt Victor-klosteret]] i [[Paris]] i andre halvdel av 1100-tallet brukte navnet Theodoricus: 
:1) Tore som senere ble [[biskop]] i [[Hamar]], og 
:2) [[Tore Gudmundsson]] som senere ble [[erkebiskop]] i [[Nidaros]]. Vi kan være nokså sikre på at en av dem var vår Theodoricus.<ref>Kraggerud, 2018, side 156.</ref> [[Egil Kraggerud]] mener at Theodoricus var den senere erkebiskop Tore Gudmundsson.<ref name="EK"/>

Noen av beretningens [[kopist|avskrivere]] mente han var en [[munk]], og la det til i manuskriptet. Det er bare [[Benediktinerordenen|benediktinerne]] som omtales som munker. Noen kobler ham så til [[Nidarholm kloster]] i [[Trondheim]],<ref name="NBL"/> siden det vil være det naturlige benediktinerklosteret å vise til Trondheim. Det er likevel ulike oppfatninger av om dette er rett.<ref name="EK"/>

Detaljene om hans liv er usikre.<ref name="NBL"/><ref name="ES"/>

== ''De Antiquitate Regum Norwagiensium'' ==
Theodoricus skrev en [[historie]] på [[latin]] om Norges konger kalt ''[[Historien om de gamle norske kongene]]'' (''De Antiquitate Regum Norwagiensium'') en gang i [[Øystein Erlendsson]] tid som erkebiskop (1161-88),<ref name="NBL"/><ref name="ES"/> trolig omkring 1180.<ref name="NBL"/><ref name="EK"/> Verket dekker den norske historien fra kongedømmet til [[Harald Hårfagre]] og fram til [[Sigurd Jorsalfare]] som døde i [[1130]]. Det vil si at han stopper sin fortelling rett før [[Borgerkrigstiden|borgerkrigene]] begynner i Norge. Theodoricus slår fast at han betrakter det som «''fullstendig uverdig å gi videre til etterslekten minnet om alle de [[forbrytelse]]r, [[drap]], [[mened|falske eder]], frendemord, krenkelser av hellige steder, [[blasfemi|gudsbespottelser]], plyndringen ikke bare av prestene som hele folket, kvinnerov og andre udåder – for mange til å regnes opp her – som da fant sted''» som følge av kong Sigurds død.<ref name="LHO">{{ Kilde bok | forfatter = Holm-Olsen, Ludvig | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norges litteraturhistorie. Bind 1. Fra runene til Norske selskab | isbn = 8202154790 | isbn = 8202148251 | isbn = 8202153395 | isbn = 8202154693 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030704064 | side = 87-93}}</ref>

Theodoricus’ verk er et av de norske [[synoptisk]]e verkene, og den eldste bevarte fortellinger om de norske kongene. De andre er ''[[Historia Norvegiæ]]'' som er omtrent samtidig og ''[[Ågrip|Ágrip af Nóregs konunga sögum]]'' som bygger på boka til Theodoricus. Theodoricus støttet seg på [[island]]ske muntlige kilder,<ref name="NBL"/> og siterer [[Bibelen]] flittig. Det er ikke påvist at han har kjent samtidige islandske ''skrifter'',<ref name="NBL"/> men han har trolig kjent og brukt to tapte skrifter fra middelalderen: ''Catalogus regum Norvagiensium'' og ''Translatio Sancti Olavi''.<ref name="LHO"/>

Theodoricus’ skrift utkom første gang på trykk i [[Amsterdam]] i 1684, vel seksti år etter at det var kommet for dagen i et [[håndskrift]] i [[Lübeck]]. 100 år senere ga [[Peter Frederik Suhm]] ut teksten på ny i femte bind av [[Jacob Langebek]]s store kildesamling Scriptores rerum Danicarum medii ævi. I 1903 ble den til nå best bevarte teksten funnet i [[København]]. [[Middelalderlatin]]isten Winfred Lehmann fant ytterligere en avskrift i [[Berlin]] i 1935.<ref name="EK"/>

== Knytning til Frankrike ==
Professor Lars Boje Mortensen<ref>[https://www.sdu.dk/en/forskning/dias/people/chairs/lars-boje-mortensen Lars Boje Mortensen]</ref> forsøkte i [[2000]] å påvise en tidlig forbindelse mellom Norge og nordlige [[Frankrike]]. Theodoricus’ verk og et om Olavlegenden, ''[[Passio Olavi]]'', bruker begge et langt sitat fra en unik kilde, som var samtidig med helgenkongen [[William av Jumièges]]. Sitatet er et betydningsfullt [[indisium]] på en [[intellektuell]] forbindelse mellom Norge og Frankrike på slutten av 1100-tallet. Mortensen antyder at Theodoricus, sammen med erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] ([[1161]]–[[1188|88]]) og andre norske geistlige, spilte en betydelig rolle i å utvikle den norske ''corpus'' av offisielle [[tekst]]er på denne tiden, inkludert ''Passio Olavi''.<ref>Lars Boje Mortensen (2000)</ref><ref>[http://www.ingentaconnect.com/content/routledg/sosl/2000/00000075/00000001/art00013;jsessionid=8sgfkrg0e3fnp.alice The Anchin manuscript of Passio Olavi (Douai 295), William of Jumièges, and Theodoricus Monachus: New evidence for intellectual relations between Norway and France in the 12th century]</ref>

== Theodoricus i skjønnlitteraturen ==
Theodoricus er en av hovedpersonene i [[Anka Borch]]s historiske ungdomsroman ''Torarin'' (1961).

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* ''Soga um dei gamle norske kongane''. Frå latin ved [[Eiliv Skard]]. Samlaget, 1932. ([[Norrøne bokverk]]; 29)
* ''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018.
* Lars Boje Mortensen (2000): «The Anchin manuscript of Passio Olaui (Douai 295), William of Jumièges, and Theodoricus Monachus, new evidence for intellectual relations between Norway and France in the 12th century». s  165-189. i: ''Symbolae Osloenses''
* [[Ludvig Daae]] (1895): «[[s:Om Historieskriveren „Theodoricus monachus“ og om Biskop Thore af Hamar|Om historieskriveren Theodoricus monachus og om biskop Thore af Hamar]]» i: ''Historisk Tidsskrift'', 3, bind 3, s. 297–411.
* Theodoricus monachus: ''The Ancient History of the Norwegian Kings'', oversatt og kommentert av David og Ian McDougall med innledning av Peter Foote (1998). Viking Society for Northern Research. ISBN 0-903521-40-7
* [[Arne Odd Johnsen]]  (1939): «Om Theodoricus og hans ''Historia de antiquitate regum Norwagiensium''». Avhandlinger, [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] / II Historisk-filosofisk klasse - (bind-/heftenr. 1939:3). Oslo: Dybwad.
* Espen Karlsen og Kyrre Vatsend (2003): «On Theodoricus Monachus’ Use of Late Classical Authors» i: ''Collegium Medievale'' '''16''', s. 239-264.
* [http://deremilitari.org/2013/11/the-battle-of-stamford-bridge-1066-and-the-life-of-haraldr-sigurdarson-according-to-theodoricus-monachus/ The Battle of Stamford Bridge (1066) and the life of Haraldr Sigurðarson, according to Theodoricus Monachus]; deremilitari.org

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Historikere fra middelalderen]]
[[Kategori:Norske katolske prester]]
[[Kategori:Norske medlemmer av katolske ordener]]
[[Kategori:Benediktinere]]
[[Kategori:Latinspråklige forfattere]]