Redigerer Theodor Westergaard

{{infoboks biografi}}
{{Frelsesarmeen}}
'''Theodor Fredrik Westergaard''' (født [[6. desember]] [[1874]] i Danmark, død [[9. februar]] [[1941]]) var offiser i [[Frelsesarmeen]], kjent som «Solskinnsgeneralen»<ref>{{Kilde bok| forfatter = Norum, Charles | utgivelsesår = 1987 | tittel = Med kjærlighetens våpen: Frelsesarmeen i Norge 100 år : 1888 - 22. januar - 1988 | isbn = 8290222262 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Salvata kristelig forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041306003 | side = }}</ref> etter å ha vært leder i Finland fra 1930 til 1935 og i deretter leder i Norge fra 1935 til hans død i 1941 da han ble etterfulgt av [[Joachim Myklebust]] (1874–1955) som kom fra stillingen som leder i Danmark.
== Biografi ==
Westergaard hadde en streng oppvekst som adoptivbarn hos handelsmannen Peder Madsen Westergaard i [[Nyboder]], en forstad til [[København]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Holm, Henry (1907-1968) | utgivelsesår = 1941 | tittel = Solskinnskommandøren Th. Westergaard | utgivelsessted = Oslo | forlag = Ansgar | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110706301 | side = }}</ref> Etter en tid som kontorlærling knelte Theodor i 1892 ned ved Frelsesarmeens [[botsbenk]]  til tross for morens og den avdøde farens motstand. Han ble en hyppig spaltist i [[Krigsropet]]   og fikk jobb i hovedkvarteret, før han i 1895 ble løytnant og startet på Frelsesarmeens Krigsskole. Sammen med andre offiserer lyktes Westergaard å under mye lokal motstand etablere kontor i [[Køge]] og [[Fredensborg]], og ble forfremmet til kaptein og privatsekretær under oberst [[Johan Ögrim]] (1853–1938), såvel som korpsleder i [[Næstved]] og dernest [[Odense]].

Han ble i 1898 gift med medstudent og offiser Mette Juliane Kathrine Larsen (1876–1946) fra [[Middelfart]] i Danmark, og dro til Norge som privatsekretær og tolk for kommandør William Ridstel, i 1900 forfremmet til [[ensein]] og i 1902 forflyttet til [[Trondheim]] og året etter tilbake til Oslo som leder av Frelsesarmeen Tempelet korps med fulle hus. I [[Bergen]]er han blant annet tolk for predikanten [[Samuel Logan Brengle]] (1860–1936), og blir adjutant og i tre år reisende sekretær for det norske hovedkvarter med ansvar for samaritanarbeid.

Etter en lengre sykdomsperiode ble han aspirantsekretær i Danmark og tolk for ho [[Lucy Booth-Hellberg]] (1868–1953), leder for den danske Frelsesarmeen, og i 1911 tolk og ledsager for armeens stifter, han [[William Booth]] (1929–1912). I 1912 blir han major, sendt til Island og er æresvakt ved William Booths båre. Så ble han i 1914 nasjonal barne- og ungdomssekretær i Danmark. Fra 1919 var han brigader stasjonert i Oslo som krigsskolesjef, fra 1922 oberstløytnant og fra 1926 divisjonssjef for et trettitall korps i Nottingham og Derby i England. I 1929 får Westegaard ordre som sjefsekretær for Frelsesarmeen i Nederland  og blir endog oberst og Nederlands representant i begravelsen til general [[Bramwell Booth]] (1856–1929).

Etter tre år i Nederland etterfulgte Westergaard kommandørløytnant R. Gundersen som leder i [[Finland]]. Her drev han nødhjelpsarbeid og startet fengselsarbeid. Den siste kongressen Westergaard hadde i Finland ble ledet av general [[Evangeline Booth]] (1865–1950).  Hans siste oppdrag var å være leder for Frelsesarmeen i Norge fra 1935 til sin død i 1941. Han valgt til formann i Kristenfolkets edruskapsråd (stiftet 1925), døde på Bethanien sykehus og ble begravet fra [[Calmeyergatens Misjonshus]] med tusenvis i gatene.

Blant hans sju barn var [[Kaare Westergaard]] (1907–1976) norsk leder fra 1962 til 1966 og i Nederland fra 1966 til 1971.<ref>[https://snl.no/Kaare_J._Westergaard Kaare J. Westergaard] i Store norske leksikon.</ref> En annen sønn, [[Thorbjørn Westergaard]] var en tid landssekretær i [[Den norske sjømannsmisjon]].

__NOTOC__

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Westergaard, Theodor}}
[[Kategori:Frelsesarméoffiserer]]
[[Kategori:Personer fra København]]
[[Kategori:Fødsler i 1874]]
[[Kategori:Dødsfall i 1941]]