Redigerer Theodor Kittelsen

{{Infoboks kunstner
| felt          = [[Tegnekunst|Tegning]], [[illustrasjon]], [[bokkunst]], [[malerkunst|maleri]]
| ektefelle     = Inga Kristine, født Dahl 
}}
<onlyinclude>{{Thumb|align=none|Kittelsen selvportrett.jpg}}'''Theodor Severin Kittelsen''' (født [[27. april]] [[1857]] i [[Kragerø]], død [[21. januar]] [[1914]] på [[Jeløya]]) var en norsk [[maler]], [[tegner]] og [[bokkunst]]ner. Som illustratør av norske folkeeventyr ved [[Norske Folkeeventyr|Asbjørnsen og Moe]] har han sammen med [[Erik Werenskiold]] særlig preget nordmenns forestillinger om [[troll]] og andre naturmytiske vesen. Kittelsens troll er groteske og nifs-vakre, inspirert av østnorske og nordnorske landskap. Mange mener at han én gang for alle har avgjort hvordan norske troll «egentlig ser ut». I sin samtid var han like bemerket for de [[karikatur]]aktige tegningene vi finner i blant annet ''Har Dyrene Sjæl?''.</onlyinclude>

Han var en utpreget litterær billedkunstner, og skrev tekster i og til mange av bildene. Flere av arbeidene hans kan utmyntes episk. Et høydepunkt er boka ''[[Svartedauden]]''.

Kittelsen kom fra ustabile økonomiske kår og oppnådde aldri økonomisk sikkerhet.

== Biografi ==
[[Fil:Theodor Kittelsen Selvportrett 1888.jpg|miniatyr|venstre|Selvportrett 1888]]
[[Fil:Kittelsen selvportrett.jpg|miniatyr|venstre|Selvportrett 1891]]
[[Fil:Trollet som grunner på hvor gammelt det er.jpg|miniatyr|Kittelsens trolltegninger har preget vår oppfatning av hvordan [[troll]] ser ut. Her ''Trollet som grunner på hvor gammelt det er'' fra [[1911]].]]
[[Fil:Theodor Kittelsen Streik 1879.jpg|miniatyr|''Streik'' fra 1879 henger i Folkets Hus, Trondheim. En skisse finnes i Nasjonalgalleriet]]

Theodor Kittelsen ble født i Kragerø i 1857 som den andre av i alt åtte barn av Johannes Kittelsen (1817–68) og Guriane Olsdatter Larsen (1828–79). Faren var kjøpmann, og Theodor ble født inn i et nøkternt borgerhjem. Økonomien ble betydelig svekket da faren døde. Theodor var da 11 år gammel. Den farløse gutten med hodet fullt av drømmer måtte ut av hjemmet og kom i lære. Først var han [[urmaker]]lærling i hjembyen og deretter malerlærling i Kristiania. Derfra rømte han hjem, men etterhvert kom han i urmakerlære hos den tyske urmaker ''Stein'' i [[Arendal]].

Her møtte Kittelsen sin velgjører, sakfører og kunstforeningsformann [[Diderich Maria Aall]]. Aall skjønte at gutten var begavet, og organiserte en innsamling for å bekoste kunstutdannelse på ham. Kittelsen hadde alle dager et godt forhold til sin velgjører, også etter at Aall flyttet til Kristiania.<ref>En samling brev fra Kittelsen til Aall finnes i Nasjonalgalleriet.</ref>

=== Utdanning og tidlige kunstverk ===
I 1874, 17 år gammel, begynte han ved [[Wilhelm von Hanno]]s tegneskole i [[Oslo|Christiania]]; samtidig fulgte han også kveldsundervisning ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Tegneskolen]] der han hadde [[Julius Middelthun]] som lærer. I 1876 reiste han til München, og begynte å studere ved [[Akademie der Bildenden Künste München|det kongelige kunstakademiet]] der, med [[Wilhelm von Lindenschmit den yngre]] og [[Ludwig von Löfftz]] som lærere. I München møtte han kolleger som [[Erik Werenskiold]], [[Eilif Peterssen]], [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]], [[Wilhelm Peters]], [[Christian Skredsvig]], [[Harriet Backer]] og [[Kitty Kielland]]. Han ble i München i fire år. De tre første årene ble oppholdet bekostet av Aall. I 1880 fikk han Schäffers legat. Blant kollegene i München knyttet han seg særlig til Werenskiold, som senere skulle føre ham inn i arbeidet med å illustrere eventyrene, og til Skredsvig, som i likhet med ham selv, kom fra små kår. 

Under oppholdet i München studerte han særlig ''genremaleri'', og malte sitt første større oljemaleri ''Streik'' inspirert av [[Per Sivle]]s roman av samme navn. Maleriet vakte positiv oppmerksomhet under en utstilling i ''Kristiania kunstforening'' i 1879. Bildet ble solgt for 1 000 kr, men ble også senere stilt ut, i Bergen i 1881, i Göteborg samme år og i Wien 1882.

Fra tiden i München finnes også flere skisser som peker fram mot hans senere suksesser: karikaturtegninger, og komiske, [[antropomorfisme|antropomorfe]] (menneskelignende) dyr. 

Økonomien tvang ham hjem i 1880, og han bodde i Kragerø et års tid før han fortsatte sine ''vandre- og læreår''. Sommeren 1881 besøkte han Wilhelm Peters i Asker, før han leide seg atelier i bygården ''Pultosten'' i [[Grensen (Kristiania)|Grensen]]. Denne høsten ble han engasjert som eventyrtegner, og fikk sin første illustrasjon på trykk. I 1882 avtjente han militærtjeneste, arbeidet på eventyrillustrasjonene sammen med Werenskiold, fikk statlig stipend og reiste til Paris. 

Oppholdet i [[Paris]] ble kortvarig og ingen suksess. Høsten 1883 reiste han igjen til München. Oppholdet kom til å bli bestemmende for hans videre karrière. Her var det på denne tiden flere som arbeidet med karikatur, satire og annet tidsskrift- og forlagsrelatert illustrasjonsarbeid.<ref>Om illustrasjonsmiljøet i München 1884-87: Koefoed, 1999, s 47</ref> I de fire årene han nå oppholdt seg i Tyskland, fikk han tegninger på trykk i ''Neue Deutsche Illustrierte Zeitung'', ''Allgemeine Zeitung'' og det dansk-norske ''Juleroser'' i 1884. ''Eventyrbog for Børn'' utkom med tre bind i 1883, 1884 og 1887. Han fullførte også ''[[Batrachomyomachia|Froske- og musekrigen]]'' mens han var i München, men verket måtte vente i flere år før det utkom. Han var ubemidlet da han i mars 1887 avsluttet Tysklandsoppholdet, og kollegaer bidro til å bekoste hjemreisen for ham. 

I 1887, da han var 30 år gammel, vendte Kittelsen hjem til Norge for godt, lutfattig og samtidig i ferd med bryte igjennom som bokillustratør. Han illustrerte [[Nils Gabriel Djurklou|Djurklou]]s samling av svenske folkeeventyr (1887) og den danske forleggeren [[Ernst Bojesen]] brukte Kittelsen både i ''Juleroser'' og i ''Fra Alverdens gemytlige Lande'' (1887). Bojesen skulle senere utgi flere av Kittelsens arbeider.

=== Utstillinger i Norge, opphold på Skomvær i Lofoten ===
Han deltok første gang på [[Høstutstillingen]] i 1886, med maleriene ''Atelierbesøk'' og ''Interiør fra et bayersk bondehus''. Året etter deltok han med maleriet ''Ved havet''. Senere skulle han delta på utstillingen i 1890, 1891, 1894, 1910, 1912 og posthumt i 1915. Etterhvert bidro han også med flere tegninger.

Vel hjemme i Norge bodde Kittelsen først hos sin søster og svoger i Kragerø, og fulgte dem samme år nordover til [[Skomvær fyr]], hvor svogeren var fyrvokter. Her bodde han i snaue to år. I denne perioden fullførte han flere påbegynte prosjekt, forsøkte seg med illustrasjoner til ''[[Peer Gynt]]'' og malte og tegnet landskapsbilder. I løpet av de to årene ferdigstilte han bøker som utkom i de følgende årene: ''Fra Livet i de smaa Forholde'' (1889-90), ''Fra Lofoten'' (1890-91) og ''Troldskab'' (1892).

=== Inga, kunstnerkone. Produktive år ===
I 1889 besøkte han først [[Christian Skredsvig|Skredsvig]] på [[Fleskumsommeren|Fleskum]], før han bosatte seg ved [[Farris]]vannet i [[Larvik]]. Her møtte han samme år skipperdatteren Inga Kristine Dahl fra [[Drøbak]]. Hun var delvis oppvokst på [[Lille Ekeberg gård]] i det som den gangen var [[Østre Aker]]. De ble stormende forelsket og giftet seg etter bare få ukers bekjentskap. De fikk til sammen ni barn. Inga forsto seg på kunst og hadde praktisk sans. Kittelsen visste å sette pris på hennes uvurderlige støtte, også i økonomiske og huslige spørsmål. Hun drev skole med barna og organiserte hans utstillinger.

Som nygifte bodde de en periode på [[Skåtøy]] utenfor Kragerø, og fra 1891 på [[Hvitsten]]. Dette var gode og produktive år for Kittelsen. Han grunnfestet sin posisjon som illustratør, og utforsket flere sjangre. Fra 1889 hadde han regelmessig samarbeid med tidsskriftredaktørene [[Nordahl Rolfsen]] og [[Jacob Breda Bull|Jacob B. Bull]] om oppdrag. I oktober 1893 hadde han sin første separatutstilling, i ''Florasalonen'' i Tivoli, i Kristiania. Utstillingen omfattet 231 bilder, og ble også vist i Bergen samme høst.

=== Til kunstnerdalen ===
[[Fil:Lauvlia 1.JPG|miniatyr|Kittelsen bodde i [[Lauvlia (Sigdal)|Lauvlia]] 1899–1910, og stedet er i dag museum.]]
I [[1896]] flyttet familien til gården ''Sole'' i [[Eggedal]] for å komme nærmere vennen [[Christian Skredsvig]]. Tre år senere, i 1899, bygde familien [[Lauvlia]] i [[Sigdal]]. Tomta var omhyggelig valgt, med utsikt til den karakteristiske [[Andersnatten]] som speilet seg i [[Soneren]]. Familien elsket hjemmet og naturen, og i de ti årene de klarte å beholde Lauvlia, skapte Kittelsen flere av de mest populære bildene sine. Tiden i Lauvlia var Kittelsens mest produktive periode. Både ute og inne finnes fortsatt Th. Kittelsens egne utskjæringer og malte motiver, og hjemmet er i dag det mest personpregede minnesmerke etter vår folkekjære kunstner. Seriene ''Soria Moria Slot'' og ''Tirilil Tove'' ble til her. Sigdalsnaturen inspirerte både til stemningsmettede naturskildringer og til burleske trollbilder. Andersnatten ble malt om og om igjen på ulike måter.

=== Natt over Soria Moria slott ===
Theodor Kittelsen var hele livet forfulgt av økonomiske bekymringer. I 1910 måtte han selge hjemmet i Sigdal og flytte med sin familie til Huseby utenfor Kristiania, og endelig til [[Jeløya]] utenfor Moss i 1912, der han døde i 1914. Mot slutten av livet var Kittelsen nedbrutt av sykdom, motgang og skuffelser. Han arbeidet likevel helt til det siste.

Dagen etter at han døde hadde [[Henrik Sørensen]] (skjult bak signaturen "Mår") et minnedikt i ''[[Dagbladet]]'': 

:''Nat er over Soria Moria slot -''
:''guldnøklen er tabt, -''
:''slottets aftensti er aldri mere funden.''
:''Bak berg – i salene av guld – for alle tider''
:''prinsessen nu er bunden.''
:''thi – i sit rike''
:''langt bak dag og nat''
:''nu drømmeren den hvite solvei rider.''

:''Og langt tilskogs der tyngst den suser,''
:''der den svartner kaldt -''
:''staar sten og trold og venter -''
:''venter sin forløser.''

=== Kunstnerlønn i seneste laget ===
Theodor Kittelsen ble i 1908 utnevnt til [[St. Olavs Orden|Ridder av St. Olavs Orden]], og mottok [[Statens kunstnerlønn]] fra 1911. Etter hans død i 1914 ble enkefru Inga Kittelsen innvilget kr 1600 i årlig lønn fra Stortinget.

== Kunst ==
[[Fil:Theodor Kittelsen Huldra forsvant.jpg|miniatyr|Kittelsen svingte fra det groteskt «løierlige» til lyrisk dvelen ved «naturens uutgrundelige storhet»]]
[[Fil:Theodor Kittelsen Ekko 1888.jpg|miniatyr|«''Ekko''» (oljemaleri, 1888). Legg merke til personifiseringen av ekkoet øverst i kløften.]]
{{Sitat|Kittelsens aand i sit evige hamskifte er i slægt med de stærkeste kræfter i det norske folk. Hans fantasi kan svinge sig til Wergelands ørneflugt og gjøre bukkespring med Wessels lune.<br />[[Erik Werenskiold|Werenskiold]] har i en liten kritisk skisse truffet mittpunktet i Kittelsens tanke ved at fremhæve grundideerne i hans ureflekterte livsfilosofi: som motsætningen mellom menneskenes smaalighet og løierlighet, og naturens uutgrundelige storhet: «Livet er usseldom og tilfældighed. Dødens mystiske majestæt er over os alle»|[[Andreas Aubert]]<ref>A. Aubert. ''Det nye Norges malerkunst''. 2. utg. Kra, 1908</ref>}}

=== Maleren ===
I begynnelsen av studietiden var Kittelsen bestemt på å arbeide som maler, med olje på lerret, i tråd med tidens gjeldende oppfatning av oljemaleriet som billedkunstens mest fornemme uttrykk. Han ønsket å utdanne seg til ''genremaler'', trolig under påvirkning både av lærerne i München og av vennskapet med historiemaleren [[Eilif Peterssen]]. Tross iherdige forsøk ble han ikke virkelig fortrolig med oljemaleriet. Imidlertid har ''Streik'' (1879), tross sine artistiske svakheter, fått plass i norsk kunsthistorie som det første forsøk på sosialt tendensmaleri.<ref>''Tross iherdige forsøk…'' To setninger sitert fra Bodil Sørensen i ''Norsk biografisk leksikon''</ref> 

Maleriet ''Ekko'', som Kittelsen arbeidet med under oppholdet i Lofoten ble først stilt ut på [[Verdensutstillingen i Paris (1889)|Verdensutstillingen i Paris 1889]]. Kittelsen regnet selv maleriet, som måler 156 x 110 cm, som sitt beste arbeid: «''Det forekommer mig ofte at dette er mit bedste Arbeide''».<ref>Brev til [[Andreas Aubert]] 1.9.1888, sitert etter Koefoed/Økland s 79</ref> Bildet viser tre viktige trekk ved Kittelsens kunst: Identfikasjonen med barnets opplevelse; landskapsestetikken; og ''fortrollingen'' av naturen.

Fra 1900 og framover tok han igjen opp maleriet, både som oljemaleri, akvarell og pastell. Det var i denne (forholdsvis) ''sene perioden'' at han skapte de fleste av de motivene som i dag regnes som ''folkekjære'' og ''typiske'' for hans arbeid: Serien ''Soria Moria slot'' (olje) ble laget i 1900, og han illustrerte fra 1907 av flere av folkeeventyrene. Han utga i 1911 boken ''Soria Moria slot''.

Akvarellen ''Myrull'' fra 1913 ble hans siste større arbeid. Bildet tar igjen en tidligere tegning fra en eventyrutgave, og det er datteren ''Ingrid'' som er modell.

[[Fil:Kittelsen fra Lofoten.jpg|miniatyr|venstre|''Æolsharpen''. 1888.]]
=== Reporter og naturlyriker ===
De to årenes opphold i Svolvær ble en modningstid for Kittelsen. Han utviklet flere sider av sitt repertoar: både karikaturen, naturlyrikeren og forfatteren. Einar Økland skriver<ref>Koefoed/Økland, s 92</ref>: «''Alt i alt var det ein uferdig og kriseramma kunstmalar som reiste nordover til Lofoten i 1887 og ein høgproduktiv og vital illustratør og forfattar som i 1889 reiste sørover.''»

De to bøkene med fellestittelen ''Fra Lofoten'' kom ut i 1890 og 1891, som «andre del» av oppsummeringen av hans arbeider fra de to årene. Bildene i bøkene er dels utført som rene pennetegninger, og dels i blandingsteknikk mellom penn, blyant og lavering. Motivene veksler mellom realistiske tegninger som ''Raftsund''<ref>Raftsund: http://www.ub.uit.no/northernlights/ger/kittelsen07.htm</ref>, tvetydige, poetiske avbildninger som ''Rosen''<ref>Rosen: {{kilde www |url=http://kittelsen.efenstor.net/displayimage.php?album=4&pos=14 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-04-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070929002543/http://kittelsen.efenstor.net/displayimage.php?album=4&pos=14 |arkivdato=2007-09-29 }}</ref> og rene «''Eventyrfortolkninger''» av landskapet, slik som i de to versjonene av ''De syv søstre'', hvor kvinnesilhuettene er tegnet tydelig ut fra fjellets opprinnelige profiler. 

Bildet «Æolsharpen» er et karakteristisk bilde fra Lofoten-serien: I forgrunnen og mellomgrunnen er det et i utgangspunktet helt realistisk motiv: en [[havsule]] som strekker vingene opp. I bakgrunnen svever imidlertid en harpe i horisonten og gir hele motivet et preg av å være lyttende etter den åndelige stemmen, musikken fra det uoppnåelige. Harpen gir en ny forståelse av fuglens adferd og ønsker. Kittelsen skriver i teksten til bildet: «''Ja, saa fint toner Harpens Musik, at den gaar vort Øre forbi, og kun Sjælen følger med, bævende, lyttende, medens Øiet stirrer ud over den blaa Linje, og alt svømmer sammen i en uendelig Tanke.''» 
Tekstene hans er både lyriske stemninger både i prosa og lyriske former, med en sterk vilje til å «fange inn et stykke besjelet natur».<ref>Fange besjelet natur; sitat Koefoed/Økland, s 84</ref> 

Kittelsen skrev også flere reportasjepregede ''tekst-og-tegning''-artikler fra Nordland til [[Nordahl Rolfsen]]s tidsskrift ''Illustrert Tidende for Børn'' 1890-92. 

[[Fil:Theodor Kittelsen - Bird Flight and Spruces by the Sea - For the series Jomfruland - NG.K&H.B.03177 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|miniatyr|venstre|«Flyvende fugleflokk og graner ved havet». Til Jomfruland-serien, 1893]]
Øya [[Jomfruland]] ligger ytterst i Kragerøs skjærgård og Kittelsen hadde lenge vært opptatt av øya, dens geologi og de legendene som fantes omkring øyas navn og natur. I 1893 laget han en serie med 14 bilder fra øya, utført i stift, fargeblyant og akvarell. De fleste av bildene er idyller. Også inkludert her er illustrasjonen av nøkken, med motiv fra Tårntjernet. Serien ble i 1894 kjøpt av samleren og mesénen [[Olaf Schou]] og donert til [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]].<ref>[http://www.theodorkittelsen.no/intervju-moyfrid-tveit-om-kittelsens-jomfruland-serie/ Intervju: Møyfrid Tveit om Kittelsens Jomfruland-serie]; theodorkittelsen.no, 17.6.2014</ref> 

[[Fil:Theodor Kittelsen - Det rusler og tusler rasler og tasler, 1900 (Creepy, Crawly, Rustling, Bustling).jpg|miniatyr|Bildene i ''Tirilil Tove''-serien har magi-fremkallende titler som «Det rusler og tusler, rasler og tasler»]]Akvarell-serien ''Tirilil Tove'' (1900) kan sees som en skoglandskapets oppfølger av ''Jomfruland''-serien. Kittelsen hadde fått en uspesifisert, ny bestilling fra Olaf Schou på en billedserie. «Det er 'Skovpoesien' jeg denne gang har søgt ... ja nu haaber jeg Schou blir glad i Skaugen min».<ref>Brev fra juli 1900, sitert hos Koefoed/Økland, s 241</ref> Tittelen har opphav i [[Andreas Faye]]s ''Fortellingen om Tirilil Tove og Tyvenborg'', om en bortført seterjente. Også [[Johan Sebastian Welhaven|Welhaven]] bruker navnet i et av sine dikt. Bildene, som er utført i fargestift og akvarell, ble utstilt hos [[Blomqvist Kunsthandel|Blomquist]] i desember 1900. Serien er i privat eie. 

Han laget i de «sene årene» 1900-1910 de fleste av sine naturlyriske bilder i blandingsteknikk. De fem akvareller som han i 1908 laget på bestilling<ref>Bestilling fra Norsk Hydro, men likevel etter en initiell henvendelse fra Kittelsen til [[Sam Eyde]], jf. Koefoed/Økland s 257.</ref> fra [[Norsk Hydro]] (''Rjukan-serien'')<ref>Rjukan-serien: {{kilde www |url=http://kittelsen.efenstor.net/thumbnails.php?album=6 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-04-12 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070929002551/http://kittelsen.efenstor.net/thumbnails.php?album=6 |arkivdato=2007-09-29 }}</ref>, en laget i et uttrykk som både er troll-natur, naturlyrikk, reklame-illustrasjoner og en slags foregripelse av mellomkrigstidens ''industrifresker''.<gallery mode="nolines">
Fil:Theodor Kittelsen - Far, far away Soria Moria Palace shimmered like Gold - NG.M.00546 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|Soria Moria
Fil:Th. Kittelsen- Prinsessen plukker myrdun (12899203093).jpg|Prinsessen plukker [[Myrullslekta|myrdun]]
Fil:Theodor Kittelsen - Nøkken som hvit hest.jpg|Nøkken som hvit hest
Fil:Th. Kittelsen, Andersnatten, postkort.jpg|[[Andersnatten]]
Fil:Th. Kittelsen- Troldspor (12907230153).jpg|Troldspor
Fil:Th. Kittelsen- "Hvitebjørn, kong Valemon" (12899205453).jpg|[[Kvitebjørn kong Valemon|Kvitebjørn, kong Valemon]]
Fil:Vintermorgen Dompap (12924455554).jpg|Vintermorgen, Dompap
</gallery>

=== Karikaturtegner ===
I den tidlige delen av sitt virke laget Kittelsen flere satirer og karikaturer. De to løsark-mappene ''Fra livet i de smaa forholde'' (1889 og 1890) er et gjennomført konsept med sin parodi-på-lokalavis-sjanger, 10 år før ''[[Trangviksposten]]s'' første utgave. 

Samlingene ''Glemmebogen'' (1892) og ''Ordsprog'' (1898) er i større grad ''enruters vitsetegninger'', ofte bygget rundt munnhell og faste ordbilder. Flere av motivene har en sosial snert mot pengefolk og overklasse.

Han tegnet også for det økende antall [[vittighetsblader]], i noen grad i studietiden i Tyskland og mest i Norge. Han illustrerte hele 1907-årgangen av ''Trangviksposten'', og bidro gjennom flere år til ''[[Korsaren]]''. I Korsaren er et høydepunkt serien med «Norske Naturvidundre», hvor tegningene av ''Asbjørnsnatten'', ''Ibsenholmen'' og ''Vinjefurua'' er blant de mest kjente. 

Blant karikaturene må også regnes Kittelsens saftige illustrasjoner til Wessels ''Smeden og bakeren''.

[[Fil:Theodor Kittelsen Dyrene1.jpg|miniatyr|venstre|Omslag til ''Har dyrene sjel?'', 1893]]
=== Småkryp ===
Kittelsen laget en lang rekke arbeider med «dyr som oppfører seg om mennesker». Disse omfatter for det første naturlige dyr med små og store trekk av menneskelig adferd (''Haren som ler så kjeften revner'' (1884) og ''dans i måneglans'' (1901)). Men hovedsakelig arbeidet han regelmessig med små dyr (frosker, insekter, mus, snegler, fugler) som er kledt som mennesker og oppfører seg som mennesker, i scener som imiterer menneskers miljø (''Har dyrene sjel?'' 1893). Slike arbeider som forener satiren med zoologisk interesse, var svært populært i 1880-årene.

=== Troll- og eventyrillustratør ===
{{Sitat|Han er kvik i opfatning og har en vild, eiendommelig opfindsom fantasi ... Jeg har stadig i mange år havt den tanke, at han skulde være mand for at gjøre den side af Deres eventyr som ingen af os andre endnu har kunnet - - - nemlig den rent fantastisk-skabende|Erik Werenskiold i brev til Asbjørnsen<ref>Werenskiolds brev til Asbjørnsen sitert etter Østby 1975, s 23</ref>}}

Kittelsens arbeide som eventyrillustratør begynte med [[Norske Folkeeventyr|Asbjørnsen og Moes]] eventyr, og dette kunstneriske samlivet skulle vare ved i 29 år, til 1910. Mange mener at han én gang for alle har avgjort hvordan norske troll «egentlig ser ut».<ref>«Da vi samlet folkeeventyrene, gjorde vi den feil at vi brukte for få til å tegne for eksempel troll. Det førte til at det idag faktisk er umulig å tenke på et norsk troll uten straks å se for seg et av Theodor Kittelsens bilder!». [[Tor Åge Bringsværd]] i foredraget [http://web2.gyldendal.no/toraage/artikler/mytetre2.html «Myten er et tre å klatre opp i»] {{Wayback|url=http://web2.gyldendal.no/toraage/artikler/mytetre2.html |date=20131212125458 }}, 24.8.1996</ref> 

[[Fil:Theodor Kittelsen - Sjøtrollet, 1887 (The Sea Troll).jpg|miniatyr|''Sjøtrollet'' var den første illustrasjonen som Th. Kittelsen tegnet for [[Peter Christen Asbjørnsen|P. Chr. Asbjørnsen]]. Den fikk ledsage sagnet om «Fiskersønnene» for ''Dybwads illustrerede Folke-Kalender for 1882''. Her i en senere versjon fra [[1887]].]]
Det aller første var ''Sjøtrollet'' som illustrerte [[Peter Christen Asbjørnsen|Asbjørnsens]] «Tre nye eventyr» i ''Dybwads illustrerede folkekalender for 1882'' (utgitt 1881). Deretter begynte et langvarig samarbeid med Asbjørnsen og med [[Erik Werenskiold]]. Werenskiold hadde hatt suksess med eventyrtegninger i 1879, og Asbjørnsen ønsket å fortsette samarbeidet. Werenskiold nådde ikke over oppgaven, og ba om at Kittelsen ble med i arbeidet. De to arbeidet sommeren 1882 sammen på [[Tåtøy]] utenfor Kragerø. I Første bind av ''Eventyrbog for Børn'' (1883) har Kittelsen med tolv tegninger. Det mest kjente av disse tolv må sies å være helfigur-bildet av den lubne, innfule [[Smørbukk]]. Samarbeidet mellom Kittelsen, Asbjørnsen og Werenskiold med ytterligere to bind, i 1884 og 1887. Samarbeidet med Werenskiold fungerte godt, og de to rendyrket hvert sitt uttrykk i tegningene: Werenskiold tegner i et stil som er lojal mot bildet av norsk bondekultur, mens Kittelsen dyrker overdrivelsene.

Kittelsens eventyrillustrasjoner til Asbjørnsen og Moe kan deles inn i tre perioder.<ref>Tre perioder; resonnement og sitat er hentet fra Bodil Sørensen og Sidsel Helliesens artikkel om Kittelsen i ''Norsk kunstnerleksikon'', bd 2, 1983</ref> Til den første perioden regnes arbeidene i ''Eventyrbog for Børn'' (1883–87), som han samarbeidet med Werenskiold om. Dette er pennetegninger, stort sett utført i samme format som de xylografiske gjengivelsene i bøkene. Stilen ligger nær Werenskiolds. 

Andre periode omfatter hans tegninger iil ''Illustrerede eventyr, udvalgte folkeventyr'' (1907) og ''Eventyrbog for børn'' (1908), begge redigert av Molkte Moe. Her er «figurframstillingen grovere, og det folkelig komiske er et fremtredende trekk». 1907-boken har 55 tegninger av Kittelsen, 1908-boken har 18 tegninger. I 1908-boken nytegner han eventyr som tidligere, i 1884-utgaven, var illustrert av [[Otto Sinding]]. 

Tredje fase er ''Barne-Eventyr'' (1909) og ''Nye Barne-Eventyr'' (1910), begge redigert av Molkte Moe. I hver av disse bøkene har Kittelsen 30 tegninger. Strekstilen i disse tegningene karakteriseres som «kraftig, men upresis og uten sjarm».

I 1888 laget Kittelsen er serie pennetegninger som illustrasjoner til [[Henrik Ibsen|Ibsens]] [[Peer Gynt]], men disse ble av forskjellige grunner aldri utgitt. ''Peer Gynt i Dovregubbens Hall'' ble i 1913 utført på ny, nå med fargeblyant. Noen tegninger til [[Arne Garborg|Garborgs]] ''Haugtussa'' ble trykket i det tyske tidsskriftet ''Pan'' i 1895. 

Barneboken ''[[Soria Moria slott|Soria Moria slot]]'' (1911) er utgitt i et klassisk ''billedbok-tverrformat''. Den inneholder flere av Kittelsens mest kjente eventyrillustrasjoner, til hans egen tekst, som er holdt i en [[Norske Folkeeventyr|Asbjørnsen og Moe]]-imiterende stil. Bildene skriver seg stort sett fra 1900.<gallery mode="nolines">
Fil:Norske huldre-eventyr og norske folke-eventyr. Asbjørnsen og Moe. Folke-utgave (30195550546).jpg|Norske huldre-eventyr og norske folke-eventyr
Fil:Barne-eventyr.djvu|Barne eventyr
Fil:Krigen mellom froskene musene - War between the frogs and mice - 01 - 1885.jpg|Krigen mellom froskene musene 
Fil:Fra lofoten - Cover page - 1891.jpg|Fra Lofoten
Fil:Askeladden og de gode hjelperne 4.jpg|Askeladden og de gode hjelperne
Fil:Askeladden og de gode hjelperne 3.jpg|Askeladden og de gode hjelperne
Fil:Erling Skjalgsson.jpg|Erling Skjalgsson
</gallery>

=== Pesta – hans mest personlige ===
Kittelsen arbeidet med boka og billedserien ''Svartedauen'' i 1894–1895. Serien ble likevel ikke utgitt før i 1900, da på Stenersens forlag. Boka er både en ''illustrert diktsamling'' og en ''billedserie'', og verket omfatter 45 små og store tegninger, og 15 dikt. Diktene er for det meste frie vers, men også enkelte innslag i folkevisestil. 

Hovedpersonen «[[Pesta]]» er formet etter en kvinne tegneren møtte på Skåtøy, og som han i en nokså sjikanøs stil omtaler i ''Glemmebogen'' (1892). Landskapsbildene er en kavalkade av norsk geografi og steder Kittelsen har vært: Lofoten, Telemarkskysten, høyfjellet, og Eggedal. Kittelsen fullførte bildene i 1896 etter at familien bosatte seg i Eggedal. Bildene veksler mellom middelalderimiterte vignetter i tykk strek, og tegninger i sort/hvitt utført med fettstift, kull, penn og lavering. Noen av bildene er formelt sett anakronistiske, både i klær og husskipnad, men dette rokker ikke ved hovedinntrykket av uhygge i bildene. 

Et påfallende trekk er at mange av tegningene åpenbart er laget fra ''barnets synsvinkel''<ref>Barnets synsvinkel; jf. Koefoed/Økland, s 161</ref>, dvs fra en høyde over gulvet som svarer til barns størrelse, slik både «[[Pesta]] i trappen» og «Musstad». 

<gallery>
Theodor Kittelsen - The Pauper - NG.K&H.1982.0023 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|«Fattigmannen»
Theodor Kittelsen - Pesta Kommer, 1894-95 (Pesta's Coming).jpg|''Pesta Kommer''
Theodor Kittelsen - Pesta i trappen, 1896 (Pesta on the Stairs).jpg|''Pesta i trappen''
Theodor Kittelsen - Musstad - NG.K&H.1982.0029 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|«Musstad»
</gallery>

{{Sitat2|Kittelsen har aldrig givet os saa rigt af sin egen Sjæl som i denne Digtning, med en Rigdom som ud af Henrik Wergelands Overflødighedshorn. Det er ogsaa slig Rikdom paa Livsskjønhed i denne Kittelsens Digtkrans om Døden|[[Andreas Aubert|A. Aubert]]<ref>Andreas Auberts anmeldelse av ''Svartedauen''; VG 14.12.1901; her sitert etter Koefoed/Økland</ref>}}

== Arven etter Kittelsen ==
[[Fil:Kittelsen - Nøkken (Nasjonalmuseet)2.jpg|miniatyr|«Nøkken», 1904]]
[[Fil:Theodor Kittelsen - Skogtroll, 1906 (Forest Troll).jpg|miniatyr|''Skogtroll'' fra 1906, som fikk pryde omslaget til [[Moltke Moe]]s senere reviderte utgave av ''Eventyrbok for barn'']]
[[Fil:Gutt_på_hvit_hest.jpg|miniatyr|''Gutt på hvit hest''.]]
Theodor Kittelsen var selv den første til å ta opp «arven etter Kittelsen», med sin gjenbruk av tidligere illustrasjoner i olje og akvarell. Hans enke videreførte denne gjenbruken.

Boken ''[[Løgn og forbandet digt]]'' (1912) er en samling med utdrag fra de «lettere bøkene» ''Glemmebogen'', ''Kludesamleren'' og ''Billeder og Ord'', med noen løse bidrag.

I perioden 1906–1908 ble minst syv motiver fra Kittelsen brukt på vaser og skåler fra [[Porsgrunds Porselænsfabrik]].

Barneboken ''Soria Moria slot'' fra 1911, som bygger på billedserien fra 1900, har blitt gjenutgitt flere ganger de siste årene (1987, 1989 og 2005), og ble i 1988 også oversatt til engelsk. 

Det norske [[black metal]]bandet [[Burzum]] har brukt tegninger av Kittelsen på plateomslagene til ''[[Hvis lyset tar oss]]'' og ''[[Filosofem]]''.{{tr}}

;Bøker om ham
Datteren ''Ingrid Kittelsen Treider'' utga i 1952 «den vemodige og lett idylliserende memoarboka» ''Tirilil Tove''. 

[[Odd Hølaas]] utga i 1941 biografien ''Den norske faun'', «som har prega oppfatninga av Kittelsen som ein nasjonal skatt og eit tragisk naturtalent».<ref>Siterte karakteristikker om biografiene er fra Økland/Koefoed, s 298</ref> [[Leif Østby]]s «populær og velfunderte» biografi fra 1975, inneholder mye og grundig dokumentasjon fra studier i brevmateriale mm. Kunsthistorikeren [[Holger Koefoed]] og forfatteren/samleren [[Einar Økland]]s biografi fra 1999 er den tredje egentlige biografien om Kittelsen. De samme forfatterne stod bak boken ''Fra Lauvlia til våre hjerter'', som ble publisert av [[Lauvlia]], Th. Kittelsens kunstnerhjem i 2007. 

Hølaas var også redaktør for «''omnibusutgaven''» ''Theodor Kittelsen i tekst, tegninger og malerier'', utgitt av Gyldendal i 1950. Boken er en omfattende og etterspurt presentasjon av kjent og ukjent, men skjemmes av uvøren ombrekking. 

Samleren Arnt Bryde Sundseth utga i 1944 en bibliografi over bøker og tidsskrift illustrert av Th. Kittelsen. Bibliografien var et foregangsarbeid i sin sjanger, og omfattet 186 registernummer. Den er opptrykt i Koefoed/Øklands biografi.

Blaafarveværket har publisert flere omfattende utstillingskataloger. Den første ble utgitt i 1980 og har en ledsagende tekst av [[Sidsel Helliesen]]. I 1995 hadde katalogen tekster av [[Christian Krohg]], [[Christian Skredsvig]], Theodor Kittelsen og flere andre. I 2007 skrev Aud-Kristin K. Haldorsen og [[David Aasen Sandved]] tekster. Til jubileet i 2014 ble en omfattende bok publisert, med tekstbidrag fra [[Arnhild Skre]], [[Trond Berg Eriksen]], [[Finn Skårderud]], [[Hans Fredrik Dahl]], [[Per Inge Torkelsen]], Svein Strømmen, Jérôme Lefèvre og [[Unni Wikan]].

Arnhild Skre ga ut en biografi over ham i 2015.

;Museer og gallerier
Fødestedet i Kragerø er bevart; ''Kittelsenhuset'' er en del av Telemark museum og viser utstillinger om Kittelsens liv og virke. I hjembyen finnes også [[Per Palle Storm]]s byste av kunstneren og på Skåtøy finnes Per Elsdorfs Pesta-skulptur.

Hjemmet [[Lauvlia]] i [[Sigdal]] ble [[museum]] i [[1995]]. Lauvlia hadde vært i privat eie som feriested siden Kittelsens flyttet i 1910. Stedet eies av kommunen siden 2005. I [[Prestfoss]] i Sigdal er det reist et fantasifullt minnesmerke over ham, laget av billedkunstneren [[Kari Rolfsen]]. 

Nasjonalgalleriet har den største samlingen av Kittelsens verk.  

På Skuterudåsen i Modum, samme sted som [[Koboltgruvene]] ved [[Blaafarveværket|Blaafarveværket,]] ligger det nasjonale Theodor Kittelsen-museet. Museet ble åpnet i 1993, etter at Kittelsens familie i 1987 hadde spurt om Blaafarveværket kunne åpne et museum for Kittelsen, der Kittelsens etterlatte eiendeler var en grunnstamme. Senere har museet bygget opp samlingen med en rekke malerier og tegninger gjennom årlige innkjøp til museet. Her kan man se hovedverk som ''Nøkken på hvit hest'', 1909, ''Nyttårsny'', 1905, ''Husmand'', 1913, ''Soleglad'', 1906 og ''Bergtrold'', 1905. Humoristen Kittelsen kommer frem i verker som ''Nisser og dverge bygger i berget'', 1907, ''En taler ved Stegen'' og ''Å hutte tu!'' 1903. Flere verker som eies av [[Sparebankstiftelsen DNB]] er også deponert til museet og kan sees her, deriblant ''Trollene på vei til Gilde i Soria Moria Slot,'' 1904 og ''Dompap (Morgengry)'', 1903. 

; Markering av Kittelsen i 2014
Blaafarveværket har tatt initiativ til å markere Th. Kittelsen i forbindelse med at det i 2014 er 100 år siden hans død. Dette gjøres med den største utstilling i moderne tid, som ledsages av en omfattende katalog med bidrag av [[Arnhild Skre]], [[Trond Berg Eriksen]], [[Finn Skårderud]], [[Hans Fredrik Dahl]], [[Per Inge Torkelsen]], Svein Strømmen, Jérôme Lefèvre og [[Unni Wikan]]. Samtidig vil kunstnerens omfattende betydning bli markert ved flere arrangementer i regi av [[Nasjonalbiblioteket]], [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]] viser hans Jomfruland-serie og Lauvlia viser en særskilt utstilling. På hans 100. dødsdag 21. januar 2014 ble en egen nettside lansert for ham.

;Frimerker
Kittelsens illustrasjoner har fire ganger vært brukt som motiv på norske frimerker
* [[1972]]: Tre motiv i serien ''Eventyr II'': ''Smørbukk, Trollet som sat og grundet på hvor gammelt det var'' og ''Kvitebjørn Kong Valemon''
* [[2002]]: Ett motiv i serien ''Eventyrfigurer'': ''Stortrollet på Karl Johan''
* [[2003]]: To motiv i serien ''Norske eventyr III'': ''Skogtrollet'' og ''Nøkken''
* [[2007]]: To motiv til hans 150-årsjubileum: ''Et overfall'' og ''For tidlig nedkomst'', begge fra serien ''Har dyrene sjæl?''
<gallery mode="nolines">
Fil:Norwegian stamp NK701 Kittelsen Troll.jpg
Fil:NK1468 norwegian stamp kittelsen stortrollet.jpg
</gallery>

== Kittelsens illustrasjoner i bøker ==
{| border="0"
|-----
| valign="top" width="50%" |
;Egne verk
* ''Fra Livet i de smaa Forholde''. 2 bd 1889 og 1890. Ny utgave 2004 {{ISBN|82-995956-5-7}}
* ''Fra aarets maaneder''. 1890
* ''Fra Lofoten''. 2 bd 1890 og 1891. Ny utgave i ett bind 1996 {{ISBN|82-90520-26-3}}
* ''Glemmebogen''. 1892
* ''Troldskab''. 1892
* ''Har Dyrene Sjæl?''. 1893. Ny utgave 1994 {{ISBN|82-90520-22-0}}
:Tysk utgave: ''Im Thierstaaate''. Berlin, 1896
* ''Kludesamleren''. 1894
* ''Ordsprog''. 1898
* ''Svartedauen''. 1900. Ny utgave 1993 {{ISBN|82-90520-20-4}} og 1998 {{ISBN|82-90734-18-2}}
* ''Billeder og Ord''. 1901
* ''Folk og Trold, minder og drømme''. Selvbiografi, 1911. Ny utg 1997 {{ISBN|82-90520-27-1}}
* ''Soria Moria slot''. 1911. Ny utgave 1989 {{ISBN|82-991366-2-8}}
* ''[[Løgn og forbandet digt|Løgn og forbandet Digt]]''. 1912. Ny utgave 1996 {{ISBN|82-90520-25-5}}
* ''Heimskringla''. 1914
* ''Jomfruland''. Oslo, 1986. {{ISBN|82-991366-0-1}}. Malt 1893
| valign="top" width="50%" |
;Til andre forfattere, utvalg
<!-- Kronologisk oppstilt -->
* [[Norske Folkeeventyr|Asbjørnsen og Moe]]. ''Eventyrbog for Børn''. 3 bd 1883-87
* [[Nils Gabriel Djurklou|Djurklou]]. Folke-Eventyr. 1887
* [[Theodor Caspari]] ''Digt af Per Gynt'' 1891
* [[Mathias Skeibrok|Skeibrok]]. ''Sannferdige Skrøner''. 1891
* [[Johan Herman Wessel|J.H. Wessel]]. ''Smeden og Bageren''. 1891
* [[Johan Herman Wessel|J.H. Wessel]]. ''Hundemordet''. 1893
* [[Mathias Skeibrok|Skeibrok]]. ''Nye sannferdige Skrøner''. 1894
* [[Johan Herman Wessel|J.H. Wessel]]. ''Digte''. 1896
* [[Elisabeth Schøyen]]. ''Hellig Olaf, roman''. 1897
* [[Pierre Alexis Ponson du Terrail]]. ''Galeislaven Rocambole''. 1897–1899 (5 bind i 2)
* [[Theodor Caspari]] ''Norsk Høifjeld'' 1898
* [[Theodor Caspari]] ''Vintereventyr'' 1901
* [[Hallvard Bergh]]. ''Folke- og huldreeventyr ifraaa Valdres og Hallingdal''. 1905
* [[Jacob Breda Bull]]. ''Fjeldkraker og Skogstrold''. 1906
* [[Norske Folkeeventyr|Asbjørnsen og Moe]]. ''Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr''. 1907
* [[Jacob Hilditch|Jacob Hilditsch]]. ''[[Trangviksposten]], 3. årgang''. 1907
* [[Norske Folkeeventyr|Asbjørnsen og Moe]]. ''Eventyrbok for børn''. 1908
* [[Norske Folkeeventyr|Asbjørnsen og Moe]]. ''Barne-Eventyr''. 1909
* [[Norske Folkeeventyr|Asbjørnsen og Moe]]. ''Nye Barne-Eventyr''. 1910
* ''[[Batrachomyomachia]] : striden mellan grodorna och mössen''. Stockholm, 1928
|}

== Litteratur om Theodor Kittelsen ==
[[Fil:Theodor Kittelsen - Kornstaur i måneskinn, ca 1900 (Stooks of Corn in Moonlight).jpg|miniatyr|''Kornstaur i måneskinn'', 1900]] 
[[Fil:Theodor Kittelsen - Hakkespett, 1912 (Woodpecker).jpg|miniatyr|''Hakkespett'', 1912]]
* Knut Berg, Nils Messel, Marit Lange. «Maleriet 1870–1914» I: ''Norges kunsthistorie'', bd 5. Gyldendal, 1981
* Sidsel Helliesen, Bodil Sørensen. «Theodor Kittelsen». I: ''Norsk kunstnerleksikon'', bd 2. 1983
* [[Odd Hølaas]]. ''Th. Kittelsen : Den norske faun''. Gyldendal, 1941. Sist utgitt 1964
* Holger Koefoed og [[Einar Økland]]. ''Th. Kittelsen : kjente og ukjente sider ved kunstneren''. Stenersen, 1999 {{ISBN|82-7201-263-4}}
* Holger Koefoed (red.) ''Møter med Th. Kittelsen''. Gyldendal, 1994 {{ISBN|82-05-22629-6}}
* Knut Ljøgodt. ''Theodor Kittelsen : fra Lofoten til Eventyrland''. Nordnorsk Kunstmuseum, 2004 {{ISBN|82-91834-18-0}}
* Kjersti Sissener Munthe. ''Tegneren Theodor Kittelsen''. Damm, 2003 {{ISBN|82-496-0565-9}} (for barn)
* Irene Omdal. ''Theodor Kittelsen. Tusenkunstneren fra Kragerø''. Berg – Kragerø Museum, 2007 {{ISBN|978-82-997542-0-0}}
* Jostein Nyhamar. «Theodor Kittelsen». I: ''Norske klassikere''. Tiden, 1985
* [[David Aasen Sandved]] og Aud-Kristin K. Haldorsen. ''Th. Kittelsen – Trollbundet av landskapet''. Blaafarveværket. 2007. {{ISBN|978-82-90734-38-6}}.
* ''Sommeren med Th. Kittelsen''. Blaafarveværket, 1995 {{ISBN|82-90734-13-1}}
* Arnhild Skre ''Theodor Kittelsen – Askeladd og troll'', 2015 {{ISBN|9788203294143}}
* Nina Stang. «Hjemme hos Theodor Kittelsen» I: ''Bonytt'', nr 7, 1995.
* Arnt Bryde Sundseth. ''Th. Kittelsen : en bibliografi 1881–1944''. Oslo, 1944. (også opptrykt i Koefoed/Økland)
* [[Ingrid Kittelsen Treider]]: ''Tirilil Tove : minner om Th. Kittelsen og hans hjem''. Gyldendal, 1951. Ny utg. 1997 {{ISBN|82-05-24768-4}}
* Leif Østby. ''Theodor Kittelsen : tegninger og akvareller = drawings and watercolours''. Dreyer, 1975. Ny utgave 1993 {{ISBN|82-504-2017-9}}

* ''Theodor Kittelsen i tekst, tegninger og malerier''. Gyldendal, 1945 (1950) (stor samleutgave)
*Tone Sinding Steinsvik (red.). Th. Kittelsen 1857–1914. Blaafarveværket, 2014. {{ISBN|978-8290734-49-2}}

== Gatenavn ==
Theodor Kittelsen er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Bibsys|Kittelsen, Theodor}}
*{{NBL}}
*[https://nkl.snl.no/Theodor_Kittelsen Theodor Kittelsen] i [[Norsk kunstnerleksikon]]
* [http://samling.nasjonalmuseet.no/no/term/producer/Kittelsen%20Theodor Verk av Theodor Kittelsen på nasjonalmuseet.no]
* [http://digitaltmuseum.no/search?query=theodor+kittelsen&rows=24&sort_by=&page=1&type_filter=Fineart Digitalt museum]
* [http://lauvlia.no lauvlia.no] Th. Kittelsens hjem Lauvlia, museum i Sigdal
* [https://www.blaa.no/attraksjoner/th-kittelsen-museet/ Blaafarveværkets Th. Kittelsen museum] {{Wayback|url=https://www.blaa.no/attraksjoner/th-kittelsen-museet/ |date=20191101171624 }}, 
* [http://www.theodorkittelsen.no/ Theodor Kittilsen], en side er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom Blaafarveværket og Lauvlia som ble lansert 21. januar 2014 på dagen 100 år etter Theodor Kittelsen sin død. 
* [https://www.telemarkmuseum.no/kittelsenhuset/ Kittelsenhuset i Kragerø]; telemarkmuseum.no
* [https://ovaering.no/search?keyword=theodor+Kittelsen Verk av Theodor Kittelsen hos fotoarkiv ovaering.no]
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=privatarkivmateriale&format=Alt&searchString=creator:%22Kittelsen%2C+Theodor%22 Arkiv etter Theodor Kittelsen] hos [[Nasjonalbiblioteket]]

{{Portal|litteratur|kunst}}

{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kittelsen, Theodor}}
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Norske tegnere]]
[[Kategori:Norske illustratører]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Kragerø kommune]]