Redigerer Theodor Haagaas

{{Infoboks biografi}}
'''Theodor Christian Petersen Haagaas''' (1873–1961) var en norsk [[matematikk|matematiker]] og [[skolemann]]. Han grunnla og eide [[Haagaas Artiumskursus]], et privat gymnas på [[Bydel Frogner|Frogner]] i [[Oslo]] som eksisterte fra 1915 til 1955 og som var datidens mest kjente «[[studentfabrikk]]». Haagaas' skole stod i tradisjonen etter [[Heltbergs Studentfabrik]] (1846–1898); [[Mosse Jørgensen]] skrev at «om noen hadde fortjent navnet 'Nye Heltberg', så var det den».<ref name=Jørgensen>{{ kilde bok | etternavn = Jørgensen|fornavn= Mosse|forfatterlenke=Mosse Jørgensen | dato = 1997 | tittel = Skoler jeg møtte |kapittel=Haagaas Artiumskursus| isbn = 8277670591 | forlag = Pedagogisk psykologisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004154 | side = 42–51 }}</ref> Han var lektor i matematikk ved [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]] mellom 1900 og 1946 og var medeier i denne skolen og naboskolen [[Nissens Pikeskole]] fra 1913 til han og de andre eierne solgte skolene til kommunen i 1918/19. Han var redaktør for ''[[Haffner og Haagaas]]'', et læreverk i matematikk som utkom i tallrike utgaver i perioden 1925–1979 og som var den mest brukte oppgavesamlingen i matematikk i norske gymnaser gjennom mye av 1900-tallet. Han ble beskrevet en særpreget og ukonvensjonell lærerpersonlighet med en skarp humoristisk sans, og som landets mest kjente matematikklærer, og ble ved sin død omtalt som «en meget kjent norsk skolemann»<ref name="ap1961" /> og en original lærerpersonlighet.<ref name="morgenbladet1961" /> Han mottok [[Kongens fortjenstmedalje i gull]] i 1949. Han var far til motstandskvinnen [[Henriette Bie Lorentzen]]; et [[Blå skilt|blått skilt]] minner om henne der de bodde i hennes barndom i [[Riddervolds gate (Oslo)|Riddervolds gate]] 9.

==Bakgrunn==
[[File:Nora Martha Haagaas f. Petersen (1845-1887) (cropped).jpg|thumb|left|Moren Nora døde av tuberkulose i 1887, 41 år gammel]]
Theodor Haagaas vokste opp i [[Tistedalen]], der faren [[Theodor Christian Haagaas]] (1823–1899) var sagbruksdirektør i [[Saugbrugsforeningen]] og [[skipsreder]]. Moren Nora var født på [[Eidsfoss]] av svenske foreldre fra [[Lennartsfors]] og døde av [[tuberkulose]] i 1887, 41 år gammel. Faren var født på gården [[Håkås|Haagaas]] nordre i [[Trøgstad]] og bodde på herregården [[Veden gård]] fra 1892; Veden hadde også tilhørt Theodor Haagaas' morfar [[Johannes Petterson]] i 1850-årene.<ref>Erling Børke (1987). ''Historiske hus i Halden: personer, hus, historie''. Halden. s. 255</ref> Morfaren var oppvokst i små kår på Lennartsfors i Sverige – faren var analfabet og trolig av [[Skogfinner|skogfinsk]] opprinnelse – og flyttet til Norge som jernverksarbeider i 1844. Der foretok han en [[klassereise]], ble støpermester ved [[Cathrineholms Jernværk]] (og svigerfar til bedriftens svenskfødte direktør [[Robert Edgren]]) og eier av en herregård, og familien etablerte seg fra midten av 1800-tallet i borgerskapet i Haldenområdet. Theodor Haagaas var nevø og gudsønn av jernverksdirektør Robert Edgren og nevø av krigsadvokat og borgermester [[Hans Peter Edvind Johannesen|Hans Johannesen]].

[[File:Riddervolds gate gate 9 (Frogner, Oslo) med blått skilt til minne om Henriette Bie Lorentzen.jpg|thumb|Theodor Haagaas bodde i [[Riddervolds gate (Oslo)|Riddervolds gate]] 9 ([[Briskeby (Oslo)|Briskeby]]/[[Bak Slottet]]) med sin familie 1912–1935. Et [[Blå skilt|blått skilt]] minner om datteren [[Henriette Bie Lorentzen]] (f. Haagaas).]]
Theodor Haagaas gikk på [[Skoler og utdanning i Halden|Frederikshalds lærde og realskole]] og tok [[examen artium]] på latinlinjen i 1891,<ref>[https://runeberg.org/norstud/0331.html Norske Studenter der har absolveret Examen Artium], 1893, s. 17</ref> tilleggsprøve for reallinjen og tok deretter [[anneneksamen]] og studerte i flere år realfag ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]]. Rundt århundreskiftet studerte han også [[jus]] ved universitetet,<ref>''[https://www.digitalarkivet.no/db10061508044660 Kristiania adressebok 1900]'', s. 355</ref> men avbrøt dette studiet da han fikk fast jobb ved Frogner skole. Som student bodde han på [[Studenterhjemmet]], der han hadde vervet som storkansler.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Studenterhjemmet | forlag = Eget forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042204175 | side = }}</ref> Også fetteren, senere cand.jur. Sverre Haagaas (1872–1903), bodde der. Som tenåring hørte han til skiidrettens pionérer i Tistedalen sammen med August Thomassen og Carl Oscar Thomassen rundt 1885–1886.<ref>''Norske skiløpere : skihistorisk oppslagsverk'', Østlandet Sør, s. 280, Skiforlaget, 1956</ref> I sin ungdom var han engasjert i [[Høyre]] og «meget politisk interessert», som han senere skrev.<ref name="studentene1941" />

Han ble gift i 1908 med sin tidligere elev Henriette [[Wegner (slekt fra Königsberg)|Wegner]] [[Paus]] (1879–1942), som var lærer ved [[Nissens Pikeskole]] og som hadde flere års universitetsstudier. Hun var datter av de kjente skolefolkene [[Bernhard Pauss]] og [[Henriette Pauss]] (Wegner) som ledet og eide Nissens Pikeskole i flere tiår, og var barnebarn av industrimagnaten [[Benjamin Wegner]] og filantropen og kvinnesakspionéren [[Henriette Wegner]], medeier i [[Berenberg Bank]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1907 | tittel = Kvindelige studenters jubilæumsskrift | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Brydes bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111807550 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1930 | tittel = Studentene fra 1905 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018062248020?page=167 | side = 133 }}</ref> Hun var også guddatter av [[Wilhelm Adelsten Maribo]], gift med kvinnesakspionéren [[Hedvig Maribo]], som hadde vært nære venner allerede av mormoren. Deres fire døtre var freds- og kvinnesaksforkjemperen [[Henriette Bie Lorentzen]] samt Nora, Ingrid og Louise. Theodor Haagaas var onkel til forleggeren [[Henrik Groth]], fetter til den svenske grevinnen Karin [[Trolle]]-[[Wachtmeister]] og morfar til tidligere arbeids- og velferdsdirektør [[Joakim Lystad|Joakim (Theodor Haagaas) Lystad]].

Han bodde med sin familie i en årrekke i [[Riddervolds gate (Oslo)|Riddervolds gate]] 9 på [[Briskeby (Oslo)|Briskeby]]/[[Bak Slottet]], der et [[Blå skilt|blått skilt]] fra [[Oslo Byes Vel]] minner om datteren [[Henriette Bie Lorentzen]]. I 1935 flyttet de til [[Lyder Sagens gate (Oslo)|Lyder Sagens gate]] 25 på [[Fagerborg]].

==Tidlig karriere==
[[File:Kanonbåt Frithjof i København i august 1899.jpg|thumb|Kanonbåten «Frithjof» i København i august 1899; Theodor Haagaas deltok som skipsforvalter på toktet]]
Theodor Haagaas var i 1890-årene først sivilt engasjert skipsforvalter i marinen. 18. mai 1898 ble han sammen med juristene Jens Johan Riser og Hans Stephan Knap ansatt av [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]] i deltidsstilling som midlertidig [[underintendant]] (forvaltningsoffiser) med rang som [[sekondløytnant]] i det midlertidige intendanturkorpset i marinen. Han stod i stillingen frem til 1902, da det midlertidige intendanturkorpset ble erstattet av Marinens Intendantur, som i flere år hadde vært under planlegging.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1898-05-27 | tittel = Marinens Intendantur|avis=Morgenbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18980527_80_338_1 | side =2 |sitat= Som Underintendanter i Marinen er af de tidligere Skibsforvaltere ansat de juridiske Kandidater J.J. Riser og H.S. Knap samt Stud.real Th. Haagaas}}</ref><ref>''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015011680006_006 Norsk militært tidsskrift]'', vol. 68 (1898), nr. 6, s. 51 [Forsvarsdeptet. Ansat: 18 maj. Cand. jur. J. Riser, cand. jur. H. S. Knap, stud. real. T. Haagaas som midlertidige underintendanter i marinen med anciennetet fra 16. maj 1898]</ref> Han deltok på flere skipstokt; i 1899 var han f.eks. beordret som skipsforvalter på kanonbåten Frithjof.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1899 | tittel = Norsk militært tidsskrift | forlag = Oslo militære samfund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015051282001_001 | side = 29 }}</ref> Han underviste også ved skoler i Christiania, Frederikshald, [[Hønefoss]] og [[Kongsvinger]].

== Frogner skole ==

I 1900 ble han ansatt som lærer i matematikk ved privatskolen [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]]; i 1911 ble han inspektør ved skolen og i 1913 ble han også medlem av Frogner skoles interessentskap, dvs. medeier i skolen og naboskolen [[Nissens Pikeskole]]. Skolene ble solgt til kommunen i 1918, men de gamle eierne fortsatte å bestyre skolene frem til 1919.

I 1917 ble Haagaas utnevnt i [[statsråd]] til [[overlærer]] ved [[Drammen videregående skole|Drammens offentlige høiere almenskole]], med tiltredelse i august 1918, og ble dermed [[embetsmann]].<ref>«Fra statsraad igaar», ''[[Norske intelligenssedler]]'', lørdag, 14. juli 1917, s. 4.</ref> Han sluttet i denne stillingen i 1920 og var deretter lektor ved Frogner skole fra 1920 til 1944; han var også inspektør for Harbitzgatens avdeling til den ble nedlagt i 1927.<ref>«Theodor Christian Petersen Haagaas», i ''Studentene fra 1891; biografiske oplysninger samlet til 25-aars-jubilæet 1916'', Christiania, 1916, s. 70–71</ref><ref name="studentene1941">«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408047#62 Theodor Christian Haagaas]», i ''Studentene fra 1891; biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-års jubileet 1941'', Oslo, 1948, s. 47</ref> Han var i en årrekke kasserer i [[Den akademiske lærerstands understøttelsesselskap]]. Han var oppnevnt av [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] som sensor i matematikk ved examen artium i flere tiår.

== Haagaas Artiumskursus ==
[[File:Hartvig Nissens skole B.jpg|thumb|Privatskolen [[Haagaas Artiumskursus]] hadde lokaler i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 52, i samme bygning som [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]]]]
[[Fil:Frogner skole 3. realklasse og lærere 1911 utsnitt.jpeg|miniatyr|Haagaas som lektor i 1911.]]
I 1915 startet han privatskolen [[Haagaas Artiumskursus]] (ofte kalt Haagaas skole eller Haagaas gymnas) sammen med Henning Tønseth og flere andre lektorkolleger ved Frogner skole og [[Nissens Pikeskole]]. Skolen holdt til i [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]]s lokaler i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 52. Haagaas Artiumskursus var opprinnelig beregnet på voksne, men fikk raskt en bredere elevbase. Den tidligere eleven [[Mosse Jørgensen]] har skrevet: «Haagaas artiumskursus var en god skole. Om noen hadde fortjent navnet 'Nye [[Heltbergs studentfabrikk|Heltberg]]', så var det den. Lærerne der var kjente og erfarne lektorer fra de høyere skolene i Oslo».<ref name=Jørgensen/> Haagaas underviste selv i matematikk ved privatskolen og var skolens bestyrer.<ref name="ap1961">«[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19611227_102_597_1 Lektor Theodor Haagaas, Oslo, er død]», ''[[Aftenposten]]'', 27. desember 1961</ref> Under andre verdenskrig flyttet skolen midlertidig til [[Hammersborg skole]].<ref>Øyvind Reisegg: «[https://static1.squarespace.com/static/552f6000e4b0fdeb54be8e3b/t/5da6cb4c32e76a5df11d68d8/1571212122928/St+Hallvard+3-2019.pdf Frogner skole]», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', 3/2019, s. 66–67</ref> Krigen var en vanskelig tid for Haagaas, både for skolen og personlig; datteren Henriette hadde blitt arrestert av nazistene i 1943 og sendt som ''[[Nacht und Nebel]]''-fange til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] mens svigersønnen [[Øyvind Bie Lorentzen]] hadde flyktet til Sverige; deres to små barn var igjen i Norge og bodde hos morfaren. I løpet av krigen sank elevtallet ved Haagaas' skole kraftig, men i skoleåret 1945–1946 vendte elevene tilbake. Dette ble også Haagaas' siste år som lærer, og han pensjonerte seg da «fredskullet» hadde tatt sine eksamener våren 1946. I skoleåret 1945–1946 hadde Haagaas Artiumskursus fem gymnasklasser og 127 elever, hvorav 89 gutter og 38 jenter. 116 avla examen artium. Skolen hadde 20 fast ansatte lærere. Skolen var i sin helhet finansiert ved skolepenger.<ref>Skolestatistikk 1945–46, s. 74–75, Norges offisielle statistikk X. 189, [[Kirke- og undervisningsdepartementet]], i kommisjon hos [[Aschehoug]], 1949</ref> Haagaas Artiumskursus ble nedlagt i 1955.<ref>«[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19560731_138_175_1 Har gitt 3000 examen artium: Lektor Haagaas drev sitt artiumskursus i 40 år]». ''Morgenbladet'', 31. juli 1956, s. 3</ref>

== Haagaas som lærer ==
[[Fil:Grav Vestre gravlund Theodor Haagaas.jpg|thumb|Grav for Theodor Haagaas med ektefelle og datter]]
Haagaas ble ved sin bortgang beskrevet som «en meget kjent norsk skolemann»<ref name="ap1961" /> og en original lærerpersonlighet.<ref name="morgenbladet1961" /> ''[[Morgenbladet]]'' omtalte ham som «en pedagog som gjorde matematikktimene til usedvanlige stunder»: «Haagaas var i ordets beste forstand en original. Hans pedagogiske metoder var båret av usentimental varme, og hadde en langvarig fruktbar virkning fordi de var så naturlige og ukonvensjonelle, skapt av mannen selv».<ref name="morgenbladet1961">«[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19611227_143_300_1 Lektor Haagaas er død]», ''Morgenbladet'', 27. desember 1961, s. 10</ref> Haagaas hadde ifølge den tidligere eleven [[Harald Throne-Holst]] «en sterk og aktiv humoristisk sans».<ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Harald Throne-Holst]] | utgivelsesår = 1982 | tittel = Pussycat, pussycat, where have you been | isbn = 8203112234 | utgivelsessted = Oslo | forlag = [H. Throne-Holst] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080908158 | side = 12 }}</ref> [[Jon Dørsjø]] skriver at «Haagaas var elsket og fryktet. Ingen kunne som han ta en situasjon og spidde den fast med en lynkjapp replikk».<ref>{{Kilde bok| forfatter=[[Jon Dørsjø]]  | utgivelsesår = 1959  | artikkel=Theodor Chr. P. Haagaas | tittel = Levende anekdoter | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110206056 | side = 47–48 }}</ref> I debatten om [[Forsøksgymnaset]] i 1967 mintes den tidligere eleven og kulturredaktør i ''[[Morgenbladet]]'' [[Erik Egeland]] skoledagene på Haagaas' «festlige og saklige private artiumskursus», og omtalte Haagaas som en særegen lærerpersonlighet «som suverent omformer sine omgivelser»: «Han trosset alle pedagogiske moteregler (...) Han var da også saklig som høyfjellet, men herlig lunefull i sin læremåte. (...) Han kunne som storladne naturer være ganske rå, men aldri ondskapsfull».<ref>[[Erik Egeland]]: «[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19670818_149_190_1 Noen assosiasjoner omkring 'Forsøksgymnaset' og skolen]». ''Morgenbladet'', 18. august 1967, s. 3</ref> Den tidligere eleven Einar Gløersen beskrev ham som «en lærer av den gamle skole» og «en ruvende skikkelse, et festlig menneske».<ref>«[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19620103_144_2_1 Lektor Theodor Haagaas ble bisatt]», ''Morgenbladet'' 3. januar 1962, s. 9</ref> [[Finn Alnæs]] skrev i ''[[Morgenbladet]]'' i 1956 under overskriften «En pedagogisk trollmann» om sine erfaringer med Theodor Haagaas; Alnæs skrev at Haagaas «var og er verdens morsomste lærer, et overskudd av vidd og underfundighet».<ref>[[Finn Alnæs]]: «[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19560814_138_187_1 En pedagogisk trollmann]». ''Morgenbladet'', 14. august 1956, s. 3</ref> I minneordet i Norsk Lektorlags tidsskrift ''[[Den høgre skolen]]'' ble Haagaas beskrevet som «en betydelig skolemann [og] en særpreget skikkelse»:<ref name=Søraas>{{ Kilde tidsskrift |forfatter=Haakon Søraas| utgivelsesår = 1962 | tittel =Theodor Haagaas in memoriam|verk=[[Den høgre skolen]] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023071980023_002?page=7 | side =40–41 }}</ref>

{{sitat|Det meste av sin lærertid virket han ved Frogner skole i Oslo, hvor han var en sentral og samlende personlighet ... han var først og fremst matematikklærer. Alle hans elever husker ham som den fremragende lærer; de fryktet og elsket ham, og de frydet seg ved hans uforliknelige humor. Han må ha vært den ideelle matematikklærer. Han hadde den store myndighet, han var samvittighetsfull og påpasselig, han var praktisk og nøktern, han var tålmodig, klar og konsis. Og så hadde han humor! Men samtidig med alt dette var han ikke så lite av en humanist – humanist av den klassiske type<ref name=Søraas/>}}

== ''Haffner og Haagaas'' ==
Fra 1925 til 1959 var Haagaas [[redaktør]] for en rekke oppgavesamlinger i matematikk til [[examen artium]] (både språk- og realartium) med tittelen ''[[Haffner og Haagaas]]'' (i enkelte utgaver frem til 1940 skrevet ''Haagaas og Haffner''), sammen med [[Einar Haffner]] frem til dennes død i 1935 og deretter alene. Oppgavesamlingene ble opprinnelig utgitt av H.J. Haffners Forlag og ble siden overtatt av forlaget [[Damm]]. Lektor [[Harald Sogn]] overtok som redaktør i 1959. ''Haffner og Haagaas'' utkom i flere titalls utgaver, og kom i sin siste utgave i 1979, da med [[Kjell Gjævenes]] som redaktør. Læreverket var den ledende matematiske oppgavesamlingen på gymnasnivå i Norge over mer enn 50 år.

== Utmerkelser ==
Han ble i 1949 tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]] for sin ledelse av [[Haagaas Artiumskursus]] og for «å spre kultur og dannelse i så vide kretser».<ref>«[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19490623_121_143_1 Eksamensfest – sommerferie: Kongens fortjenstmedalje til lektor Haagaas]», ''Morgenbladet'', 23. juni 1949, s. 6</ref><ref>Aftenposten 27. juni 1949</ref><ref>[http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?q=%22Theodor+Haagaas%22&tid=39050&sek=27337 Lektor Theodor Haagaas, er tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull], kongehuset.no</ref>

== Sitater ==
* «Hvis vi har to tvillinger og den ene heter Clariss og den andre heter Magdalena, og vi sier at Clariss er lik Magdalena, da er det en [[Ligning (matematikk)|ligning]]»<ref>Jørgensen s. 44</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{ kilde bok | etternavn = Jørgensen|fornavn= Mosse|forfatterlenke=Mosse Jørgensen | dato = 1997 | tittel = Skoler jeg møtte |kapittel=Haagaas Artiumskursus| isbn = 8277670591 | forlag = Pedagogisk psykologisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004154 | side = 42–51 }}
* [[Leif B. Lillegaard]], ''Tigerstaden'', 1983

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hågås, Theodor}}
[[Kategori:Norske matematikere]]
[[Kategori:Norske pedagoger]]
[[Kategori:Norske skoleledere]]
[[Kategori:Norske lærebokforfattere]]
[[Kategori:Norske offiserer i Sjøforsvaret]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]