Redigerer Themis

{{Infoboks gud
|navn= Themis
|bilde= 0029MAN-Themis.jpg
|bildetekst= Themis, fra tempelet til Nemesis, <br />signert av skulptøren Kairestratos, ca. 300 f.Kr.
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Θέμις
|foreldre=[[Gaia]] og [[Uranos]]
|søsken= Alle de mange barna til Gaia
|make= Zevs
|barn= [[Horaer|horaene]], [[Astraia]], [[Moirer|moirene]]
|aspekt=[[Hav]]et
|bosted=
|symboler= 
|tekster=[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'' 
|andremytologier= [[Justitia]]
}}
'''Themis''' ([[gresk]]: Θέμις) er i henhold til [[gresk mytologi]] en av [[Titaner|titanene]] og de opphavelige guddommene. Hun er beskrevet som «av gode råd», og er legemliggjøringen av den guddommelige orden, lov og skikker. Hennes navn Themis betyr «guddommelig lov» framfor menneskelig bestemmelser, bokstavelig «det som er anbrakt på plass», fra verbet τίθημι, ''títhēmi'', «å anbringe»/«føre».

For [[Antikkens Hellas|antikkens grekere]] var hun opprinnelig organisatoren av «menneskenes kommunale affærer, særlig rådsforsamlingene».<ref>[https://lib.law.washington.edu/content/guides/Temis ''Temis, Goddess of Justice'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, University of Washington School of Law</ref> Forskeren [[Moses Finley]] bemerket om ordet ''Themis'' at det ble benyttet av [[Homer]] på 700-tallet f.Kr.for å mane fram den sosiale orden i den greske [[De mørke århundrer i Hellas|mørke tidsalder]] på 900- og 800-tallet f.Kr.:

:«Themis er uoversettelig. En gave fra gudene og et kjennetegn på sivilisert eksistens, tidvis menes det rettmessig skikk, riktig saksgang, sosial orden, og tidvis kun gudenes vilje (som avslørt ved eksempelvis et varsel) med litt av ideen om det riktige.»<ref>Finley, Moses (1978): ''The World of Odysseus'', rev. utg., New York: Viking Press, s. 78, note.</ref>

Finley la til at «Det var ''Themis'' — skikker, tradisjon, folkeskikk, og oppførsel, hva enn vi vil kalle det, den enorme makten av ‘det er (eller er ikke) gjort’. Verden til Odyssevs hadde en meget utviklet forståelse av hva som var passende og riktig.»<ref>Finley, Moses (1978): ''The World of Odysseus'', s. 82</ref>

== Mytologi ==
Personifiseringen av abstrakte konsepter er karakteristiske for [[antikken]]s [[grekere]]. Således ble det abstrakte billedmessig kontret slik et [[piktogram]] i seg selv har en abstrakt betydning. Gudinnen Themis' evne til å forutse framtiden gjorde det mulig for henne å bli et av [[Orakel|oraklene]] i [[Delfi]], noe som igjen førte til at hun ble etablert som gudinnen for hellig rettferdighet.

En del klassiske framstillinger av Themis (se statuebilde) viste henne ikke med bind for øynene ettersom med hennes talent for [[profeti]] hadde hun ikke behov for å blindet. Heller ikke holdt hun et [[sverd]] ettersom hun representerte en felles enighet, ikke tvang. Themis bygde [[oraklet i Delfi]] og var selv synsk. I henhold til en annen [[legende]] mottok Themis orakelet ved Delfi fra [[Gaia]] og ga det senere til [[Foibe]].<ref>Aiskhylos: ''Eumenides'' 1 ff.</ref>

Når Themis ikke kommer i betraktning, skaffer [[Nemesis]] rettferdig og rasende gjengjeldelse, således deler Themis tempelet Nemesion ved [[Rhamnous]] i [[Attika]]. Themis er ikke rasende, men «av kjærlige kinn», var den første til å tilby [[Hera]] en kopp da hun vendte tilbake til [[Olympen]] forstyrret over truslene fra Zevs:<ref>Homer: ''[[Iliaden]]'', bok 15, 88</ref>

:''Dog, de øvrige enset hun ei, men av Temis' hender''
:''tok hun et beger; ti hun løp først gudinnen i møte.''<ref>Homer: ''Iliaden'' i P.Østbyes oversettelse, Oslo 1980, s. 251</ref>

Themis overvåket det rettmessige forholdet mellom mann og kvinne, grunnlaget for den rettmessige ordnete familie, og samfunnets dommere ble ofte referert til som ''themistopóloi'' («themistjenere»). Det var også grunnlaget for ordenen i [[Olympen]]. Selv Hera tiltalte henne som «fru Themis». Navnet Themis kan ha blitt erstattet med [[Adrasteia]] i fortellingen om Zevs' fødsel på [[Kreta]]. Themis var tilstede på Delos for å være vite til Apollons fødsel. I henhold til [[Ovid]] var det Themis framfor Zevs som fortalte [[Deukalion]] hvordan han skulle kaste beina av «sin mor» over sin skulder for å skape et nytt menneskefolk etter den store oversvømmelsen.

Som en tidlig brud av Zevs og hans første rådgiver, ble hun ofte framstilt som sittende ved siden av hans trone for å gi ham råd om guddommelig lov og skjebnens regler.<ref name="Theoi">[http://www.theoi.com/Titan/TitanisThemis.html Themis], Theoi Project</ref>

== Hesiods beskrivelse og kontrasten til Dike ==
[[Fil:Themis Aigeus Antikensammlung Berlin F2538 n2.jpg|thumb|Themis og [[Aigevs]]. Attisk rødfigurmaleri på [[kylix]] (drikkeskål), 440-430 f.Kr.]]
[[Fil:3397 - Athens - Stoà of Attalus - Themis - Photo by Giovanni Dall'Orto, Nov 9 2009.jpg|thumb|Levning av Themisstatue, datert fra midten av 300-tallet f.Kr. og sto tidligere foran Stoa basileios i Athen.]]
Hesiod nevner i sin opplisting av greske guddommer Themis blant de seks sønnene og seks døtrene til Gaia og Uranos.<ref>Hesiod: ''Theogonien'' 132; denne opprinnelsen var også en del av den [[Orfisme|orfiske]], [http://www.theoi.com/Text/OrphicHymns2.html ''Orfiske hymne 79'']</ref> Blant disse titaner i den opphavlige [[myte]] var de få som fortsatt ble æret ved særskilte helligdommer i klassisk tid.

Themis opptrer i [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]'' som den første nedtegnede opptreden av den lovmessige rettferdighet som en guddommelig personlighet. Ved å trekke ikke bare fra den sosial-religiøse bevissthet i sin samtid, men også fra mange andre tidligere kultreligioner, beskrev Hesiod universets krefter som kosmiske guddommer. Han beskrev den verdslig rettferdighet, [[Dike (gudinne)|Dike]], som en datter av Zevs og Themis. Dike utøvde bedømmelsenes lov og straff, og sammen med sin mor Themis utførte de endelige beslutningene til ''Moirai'' (skjebnen). For Hesiod var rettferdighet sentrum av de religiøse og moralske liv, og som uavhengig av Zevs var legemliggjøringen av den guddommelige vilje. Denne personifiseringen av Dike står i kontrast til rettferdighet sett på som skikk eller lov, og som gjengjeldelse og straff eller som dom.<ref>Giancola, Donna Marie: [http://www.bu.edu/wcp/Papers/Comp/CompGian.htm ''Justice and the Face of the Great Mother (East and West)'']</ref>

Themis er nært identifisert med [[Demeter|Demeter Tesmoforos]] («lovbringeren») De seks barna til Themis, årstidene, ''[[Horai]]'', og de som bærer død, [[Moirai]], reflekterte den [[Dualisme|dualistiske]] funksjonene til Demeters egen datter [[Persefone]]. Themis ble også identifisert med [[Gaia]] (Jorden) i sin orakelrolle som jordens stemme.<ref name="Theoi" />

== Avkom ==
Den eneste ektefelle for Themis som er nevnt i kildene er [[Zevs]].

=== ''Horai'': timene ===
Med Zevs fødte hun med sikkerhet horaene (timene),<ref>Hesiod: ''Theogonien'', 901ff.</ref> som legemliggjorde det rette øyeblikk – ordens rettferdighet som utfoldet seg i tiden – og [[Astraia]].

=== Første generasjon ===
* Auxo (vokseren)
* Karpo (fruktbringeren)
* Tallo (planteheveren)

=== Andre generasjon ===
* [[Dike (gudinne)|Dike]] (retteferdighet)
* [[Eirene (gudinne)|Eirene]] (fred)
* [[Eunomia]] (lovens orden)

=== ''Moirai'': skjebnene ===
Zevs' tilhengere hevdet at det var med ham som Themis fødte [[Moirer|moirene]], de tre [[skjebne]]gudinnene.<ref>Hesiod: ''Theogonien'', 904</ref> Som skjebnegudinner kunne deres beslutninger ikke endres, ikke en gang av gudene. Et fragment hos [[Pindar]]<ref>Pindar, fragment 30.</ref> har derimot fortalt at moirene allerede var tilstede ved bryllupet til Zevs og Themis; at faktisk steg moirene opp sammen med Themis fra den føde kilden av Okeanos som omsirklet verdenshavet og fulgte henne opp den skinnende solstien for å møte Zevs i Olympen. De var:

* [[Kloto]] (veversken)
* [[Lakesis]] (spinnersken)
* [[Atropos]] (den uunngåelig)

== Justitia == 
En [[romersk]] tilsvarighet av et aspekt av den greske Themis, som personifiseringen av den guddommelige rettferdigheten i loven var Iustitia ([[Justitia]]). Hennes opprinnelse er de verdslige abstraksjoner av en romersk tenkemåte framfor i arkaisk mytologi. Å trekke sammenligninger mellom Themis og Justitia er ikke like fruktbart. Romerske Justitia er en imponerende kvinne som holder en vekt og tveegget sverd (tidvis et [[overflødighetshorn]]) og siden [[1500-tallet]] vanligvis også framstilt med bind for øynene. En [[allegori]]sk skulptur utenfor et moderne rettslokale er vanligvis Justitia eller «fru Justitia», «rettferdighetens gudinne», ikke Themis, unntatt når disse to forveksles, som ved domstolen i [[Vancouver]], [[Britisk Columbia]] i sørvestlige [[Canada]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.theoi.com/Titan/TitanisThemis.html «Themis»], Theoi Project

{{Gresk mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Titansk guddom]]
[[Kategori:Rettferdsguddommer]]