Redigerer The Lambeth Walk

'''«The Lambeth Walk»''' er en [[Storbritannia|britisk]] [[sang]] fra [[musikal]]en ''[[Me and My Girl]]'' (1937). Libretto og sangtekster var skrevet av [[Douglas Furber]] og L. Arthur Rose. Melodiene var skrevet av [[Noel Gay]]. Sangen hentet sitt navn fra en lokal gate, [[Lambeth Walk]],<ref>[http://www.streetmap.co.uk/streetmap.dll?G2M?X=531019&Y=178950&A=Y&Z=1 streetmap.co.uk]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - Location of ''Lambeth Walk''</ref> som en gang var bemerkerkelsesverdig grunnet sitt [[gatemarked]] og [[arbeiderklasse]]kultur i [[Lambeth]], et område i [[London]].

Sangen ga sitt navn til en cockey-dans, som ble gjort populær i 1937 av [[Lupino Lane]].''Me and My Girl'' sin historie omhandler en [[Cockney|cockneysk]] trillebårgutt, som arver et [[jarldømme]], men som nesten mister sin kjæreste fra Lambeth. Den ble gjort som film, ''[[The Lambeth Walk (film)|The Lambeth Walk]]'' (1939), med Lane i hovedrollen.

== Dansehysteri ==
Koreografien til [[musikal]]en, hvor sangen var showstoppende [[Cockney]]-inspirert ekstravaganza, inspirerte til en 
populær gådans, gjort i en kvikk og spankulerende stil. 

Trenden nådde [[USA]] i 1938, blant annet popularisert av den [[Boston]]-baserte orkesterlederen Joseph (Joe) Rines. Rines og hans band opptrådte jevnlig i [[New York City]], og dansen ble særskilt populær i de «bedre» nattklubbene. I likhet med de fleste dansehysteriene gjorde andre velkjente orkestre versjoner av sangen, innbefattet [[Duke Ellington]]. Den ble også spilt på radio.

Et medlem av [[NSDAP|Nazipartiet]] fikk oppmerksomhet i 1939, da han erklærte at «The Lambeth Walk» (som begynte å bli populær i [[Berlin]]) var ''«jødisk ugagn og dyrisk hopping»'' i en tale om hvordan ''revolusjon av privatlivet'' var én av de neste store oppgavene for [[nasjonalsosialisme]]n i [[Tyskland]].

I 1942 laget Charles A. Ridley i det britiske informasjonsdepartmentet en kort propagandafilm, ''[http://www.youtube.com/watch?v=XHtEKSg-ycQ Lambeth Walk - Nazi Style],'' som redigerte eksisterende filmopptak av Hitler og tyske soldater (hentet fra [[Leni Riefenstahl]]s ''[[Triumph des Willens]]''), slik at det så ut som om de marsjerte og danset til «Lambeth Walk». Propagandafilmen ble distribuert ukreditert til [[filmavis]]selskaper, som bidro med sine egne fortellerstemmer.<ref>''Nazis Hold Lambeth Walk is 'Animalistic Hopping''', [[The New York Times]] 8. januar 1939, s. 26</ref>

Én av fotograf [[Bill Brandt]]s mest velkjente bilder er ''Dancing the Lambeth Walk'', opprinnelig publisert i 1943 i magasinet [[Picture Post]].

Både [[Russ Morgan]] og Duke Ellington hadde hitplater med sangen i [[USA]].

== Norsk versjon ==
[[Torleif Larssen|Tola]] og T. Audunson har skrevet norske tekster. Tolas norske versjon bærer tittelen er «Lambeth Walk». Audunsons versjon heter «Hele Norge danser Lambeth Walk».

=== Innspillinger ===
{| class="wikitable"
! År
! Sangtittel
! Artist
! Tekstforfatter
! Platetype
! Platemerke og katalognummer
|-
| align="center"|1938<ref>Innspilt i Oslo i august 1938</ref>
| align="center"|«Lambeth Walk»
| align="center"|[[Jens Book-Jenssen]]<br />og Columbia Danseorkester, dir. [[Øivind Bergh|Ø. Bergh]]
| align="center"|Tola
| align="center"|78-plate
| align="center"|Columbia GN&nbsp;565
|-
| align="center"|1938<ref>Innspilt i Oslo i august 1938</ref>
| align="center"|«Lambeth Walk»
| align="center"|[[Willy Johansen]]s orkester<br />m. refr. [[Aage Braarud]]
| align="center"|Tola
| align="center"|78-plate
| align="center"|His Master's Voice A.L.&nbsp;2517
|-
| align="center"|1938<ref>Innspilt i Oslo 9. september 1938</ref>
| align="center"|«Hele Norge danser Lambeth Walk»
| align="center"|[[Hurragutta]]
| align="center"|T. Audunson
| align="center"|78-plate
| align="center"|Polydor 6042
|}

== Teksten ==
Refrengets linjer er:

:''«Any time you're Lambeth way,
:''Any evening, any day,
:''You'll find us all
:''Doin' the Lambeth Walk. Oi!

:''Every little Lambeth gal,
:''With her little Lambeth pal,
:''You'll find 'em all
:''Doin' the Lambeth Walk. Oi!»

== Kulturell innflytelse ==
«The Lambeth Walk» har utmerkelsen over å ha vært emne i en overskrift i [[The Times]] i oktober 1938: ''While dictators rage and statesmen talk, all Europe dances — to The Lambeth Walk''.<ref>Nicholson, Geoff: [http://books.google.com/books?id=z7JvYl2x-60C&pg=PT81&lpg=PT81&dq=%22While+dictators+rage+and+statesmen+talk,+all+Europe+dances%22+Lambeth&source=bl&ots=r9hhtkYLOo&sig=Bxe6OAbVFuHGCBsPW5J3uvyRFUU&hl=en&ei=UJdNTcX4DsO88gbK6bWDDw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CCYQ6AEwAg#v=onepage&q=%22While%20dictators%20rage%20and%20statesmen%20talk%2C%20all%20Europe%20dances%22%20Lambeth&f=false ''The Lost Art of Walking: The History, Science, and Literature of Pedestrianism'']. Penguin, 2009, Chapter 5  ISBN 1594484031</ref>

I filmen ''[[Den lengste dagen]]'' (''The Longest Day'') fra 1962 om den allierte invasjonen i [[Normandie]] i 1944, ble denne sangen framført av skvadronen til Major [[John Howard (soldat)|John Howard]] i et glidefly på vei for å erobre Pegasus-broen.

[[Komponist]]en [[Franz Reizenstein]] skrev et sett med variasjoner over «The Lambeth Walk», hvor hver variasjon var en [[pastisj]] av stilen til en større [[klassisk musikk|klassisk]] komponist. Notable er variasjonene i stilen til [[Beethoven]], [[Chopin]] og [[Liszt]].

== Eksterne lenker ==
* [http://www.youtube.com/watch?v=JCyDnj3S4bE "Hitler Assumes Command"] - Movietone Newsreel using Charles A. Ridley's footage edited from "Triumph of the Will"

== Fotnoter og referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Britiske sanger]]
[[Kategori:Sanger fra 1937]]
[[Kategori:Dans]]
[[Kategori:Sanger fra musikaler]]