Redigerer Thandika Mkandawire

{{Infoboks biografi}}
'''Thandika Mkandawire''' (født [[10. oktober]] [[1940]] i [[Gwanda]] i [[Sør-Rhodesia]], død [[27. mars]] [[2020]] i [[Stockholm]]) var en malawisk-svensk  [[nasjonaløkonom]] og intellektuell. I sin forskning fokuserte han på økonomisk utvikling og sosialpolitikk.

==Biografi==
Mkandawire vokste opp i Sør-Rhodesia og fra 1953 i [[Nyasaland]] der han studerte ved Zomba Catholic Secondary School.<ref>{{cite web|url=https://www.economist.com/middle-east-and-africa/2014/02/08/an-awakening-giant|title=An awakening giant|accessdate=3. april 2020|publisher=The Economist|language=engelsk}}</ref> Som ung journalist engasjerte han seg i selvstendighetsbevegelsen i Nyasaland, men ble i 1965 tvunget i eksil i samband med at landets første president [[Hastings Banda|Kamuzu Banda]] gjorde landet til en ettpartistat. Mkandawire fikk da [[politisk asyl]] i Sverige og ble senere svensk statsborger.<ref name=":1">{{cite web|url=https://www.theafricareport.com/25501/thandika-mkandawire-an-intellectual-giant-and-incorrigible-pan-african/|title=Thandika Mkandawire : an intellectual giant and incorrigible Pan-African|accessdate=3. april 2020|publisher=The Africa Report|author=Ibbo Mandaza|language=engelsk|date=2. april 2020}}</ref>

Mkandawire tok sin fil.kand. og [[mastergrad]]seksamen i økonomi ved [[Ohio State University]] i [[USA]] og studerte så videre ved [[Stockholms universitet]].<ref name=":0" />

Han har arbeidet ved Stockholms universitet og [[University of Zimbabwe]].<ref name=":0" /> Han var i 1978 en av grunnleggerne av den [[Dakar]]-baserte panafrikanske organisasjonen Council for the Development of Social Science Research in Africa (CODESRIA), og dens sjef årene 1985–1996.<ref name=":1" />

I årene 1996–2006 var han sjef for [[FN]]s forskningsinstitutt for sosial utvikling (UNRISD). Som professor satt han fra 2010 i styret for ''African Development'' ved [[London School of Economics|London School of Economics och Political Science]].

== Utmerkelser i utvalg ==
Mkandawire ble i 2011 til æresdoktor ved [[Helsingfors universitet]],<ref>{{Webbref|url=https://www.sttinfo.fi/tiedote/under-promotionen-vid-statsvetenskapliga-fakulteten-firar-vi-nya-och-gamla-opinionsbildare---bland-andra-promoveras-paavo-lipponen-och-vappu-taipale-till-hedersdoktorer?publisherId=3747&releaseId=47925|titel=Under promotionen vid statsvetenskapliga fakulteten firar vi nya och gamla opinionsbildare - bland andra promoveras Paavo Lipponen och Vappu Taipale till hedersdoktorer|hämtdatum=3. april 2020|utgivare=Helsingfors universitet|datum=2011-03-30}}</ref> [[University of Ghana]], York University i Canada, og Rhodes University i Sør-Afrika.<ref>{{Webbref|url=https://yfile.news.yorku.ca/2018/10/17/honorary-degree-recipient-thandika-mkandawire-tells-grads-to-speak-truth-to-power/|titel=Honorary degree recipient Thandika Mkandawire tells grads to speak truth to power|hämtdatum=3. april 2020|utgivare=York University, Canada|datum=2018-10-17|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Webbref|url=https://nai.uu.se/news-and-events/news/2020-03-31-thandika-mkandawire-in-memoriam.html|titel=Thandika Mkandawire, 1940 – 2020|hämtdatum=3. april 2020|utgivare=Nordic Africa Institute|datum=31. mars 2020|språk=engelsk}}</ref> I 2009 innehadde han Olof Palmes gjesteprofessorat for fred ved [[Institutet för framtidsstudier]].<ref>{{Webbref|url=https://www.swecris.se/betasearch/details/project/200906575VR|titel=Olof Palmes gästprofessur 2009, innehavare, professor Thandika Mkandawire.|hämtdatum=3. april 2020|utgivare=Vetenskapsrådet}}</ref>

Mkandawire døde i Stockholm den 27. mars 2020 av komplikasjoner forårsaket av [[covid-19]], etter en slag i januar.<ref name=":0">{{cite web|url=https://www.nyasatimes.com/thandika-mkandawire-dies-tributes-pour-on-accomplished-malawi-scholar/|title=Thandika Mkandawire dies: Tributes pour on accomplished Malawian scholar|accessdate=3. april 2020|publisher=Nyasa Times|language=engelsk|date=27. mars 2020}}</ref><ref>{{cite web|url=http://politicosl.com/articles/farewell-thandika-africa%E2%80%99s-shining-intellectual-light|title=Farewell Thandika - Africa’s Shining Intellectual Light|publisher=Politico SL|language=engelsk|accessdate=15. april 2020}}</ref>

== Publikasjoner i utvalg ==
* {{bokref |efternamn=Mkandawire |förnamn=P. Thandika |titel=WEP research: a critical review |serie=SAREC report, 0348-2626 ; 1976:1 |år=1976 |utgivare=Swedish agency for research coop. with developing countries [Beredningen för u-landsforskning] (SAREC |utgivningsort=Stockholm |språk=eng |libris=295086 }}
* {{bokref |efternamn=Mkandawire |förnamn=P. Thandika |medförfattare=Soludo Charles Chukwuma |titel=Our continent, our future: African perspectives on structural adjustment |år=1999 |utgivare=Africa World Press |utgivningsort=Trenton, NJ |språk=eng |isbn=0-86543-704-1 |libris=6170054 }}
* Mkandawire, Thandika ed. 2004 (på eng). ''Social Policy in a Development Context''. Basingstoke: Palgrave Macmillan.
* {{bokref |redaktör=Mkandawire P. Thandika |titel=African intellectuals: rethinking politics, language, gender and development |serie=Africa in the New Millennium |år=2005 |utgivare=Codesria in association with Zed Books |utgivningsort=Dakar |språk=eng |isbn=2869781458 |libris=9795626 }}
* Mkandawire, Thandika, 2011 (på eng). "Institutional Monocropping and Monotasking in Africa," i ''Good Growth and Governance in Africa: Rethinking Development Strategies'' Akbar Noman, Kwesi Botchwey, Howard Stein, and Joseph E. Stiglitz. ISBN 9780199698561
* {{bokref |efternamn=Mkandawire |förnamn=P. Thandika |titel=Africa: beyond recovery |år=2015 |utgivare=University of Ghana |utgivningsort=Legon, Accra, Ghana |språk=eng |isbn=978-9988-8602-0-2 |libris=18438188 }}

== Referanser ==
<references/>

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Mkandawire, Thandika}}
[[Kategori:Personer fra Matabeleland South]]
[[Kategori:Personer fra Southern Region i Malawi]]
[[Kategori:Svenske økonomer]]
[[Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Sverige]]