Redigerer Thérèse philosophe

[[Fil:TheresePhilosophe.jpg|thumb|Illustrasjon av [[François-Rolland Elluin]] til '' Thérèse philosophe, ou, Mémoires pour servir à l'histoire du Père Dirrag et de Mademoiselle Éradice'']]
'''''Thérèse philosophe, ou Mémoires pour servir à l’histoire du Père Dirrag et de Mademoiselle Éradice''''' («Thérèse filosof, eller tenkverdigheter i historien om fader Dirrag og frøken Éradice»), forkortet: '''''Thérèse philosophe''''', er en anonymt utgitt [[Frankrike|fransk]] [[roman]]. Førsteutgaven mangler såvel trykkeår som trykkested, men den ble trolig utgitt i [[1748]]. Den betraktes som en av 1700-tallets mest betydelige [[libertinsk]]e verker. [[Jean-Baptiste de Boyer]] formodes å være forfatteren.

== Handling ==
Thérèses historie handler om steget bort fra den kristne kirkes autoritet, til den radikale [[ateisme|ateistiske]] holdning hos en [[opplysningstiden|opplysningsmann]] som for eksempel [[Julien Offray de La Mettrie]]. Hun blir en ''[[philosophes|philosophe]]'', som tittelen angir. Romanens handling veksler mellom sex og filosofiske samtaler, som fører til en dypere [[hedonisme|hedonistisk]] innsikt. På dette vis gjenspeiler teksten - i all enkelhet - en sentral opplysningstanke. I naturen forekommer ingen [[moral]]sk ondskap. Fornuftige former av sed og skikk kan ikkee grunnes på en forløyethet hva gjelder naturlige impulser, men på forsøket på å forstå dem.

[[Fil:Thérèse philosophe Dirrag&Eradice.jpg|miniatyr|venstre|Illustrasjon av [[Antoine Borel]] til ''Thérèse philosophe''. Fader Dirrag utnytter Eradice.]]
Fortellingen er skrevet i jegform og begynner med at fortelleren Thérèse, som har en gedigen borgerlig bakgrunn, blir elev hos fader Dirrag, en [[jesuittordenen|jesuitt]] som i all hemmelighet lærer ut et [[materialisme|materialistisk]] adferdsmønster. Hun spionerer på Dirrag når han veileder en annen elev, frøken Éradice. Gjennom en dørsprekk ser hun hvordan presten under foregivende av botsgjerning, setter sitt skriftebarn - som har en tendens til religiøse transer - i en tilstand av ekstase med hjelp av [[flagellasjon|pisking]]. Deretter får han lov til å trenge åndelig inn i henne. Hva gjelder hundstillingen lurer han Éradice, ved å inntale henne at det hun opplever beror på berøring med en relikvie, nemlig en reipstump fra [[Frans av Assisi]].

Denne [[blasfemi]]ske nøkkelscenr i brgynnelsen av beretningen, som får Thérèse til å vende seg bort fra religionen, tok som utgangspunkt i en viden kjent skandale på 1730-tallet der noe slikt ble hevdet å ha funnet sted. Jesuittpresten [[Jean-Baptiste Girard]] (1680-1733) var blitt stilf for retten anklaget for å i skriftestolen ha forført borgerdatteren [[Catherine Cadière]] til sex. (Navnene som forekommer i boken, ''Dirrag'' og ''Eradice'', er [[anagram]]mer av etternavnene ''Girard'' og ''Cadière''.)

Thérèse overflyttes deretter til et kloster, der hun sykner på grunn av manglende kroppslig stimulanse. Hun reddes av fru C. og [[abbé]] T. De spionerer hun på nå, når de diskuterer libertinsk politikk og religiøs filosofi mellom sine seksuelle forehavender. Thérèses undervisning i seksuelle ting fortsetter siden med hennes forhold til fru Bois-Laurier, en erfaren prostituert. Til slutt treffer hun en greve hvis navn inte angis. Han vil ha henne som elskerinne. Hun nekter ham samleie av redsel for å dø i barsel, noe som var en rimelig angst på den tiden. Han inngår veddemål med henne. Om hun klarer to uker i et rom fylt med erotiske bøker og malerier uten å onanere kommer han til å avstå fra samleie med henne. Thérèse taper, og blir grevens elskerinne.

== Litteraturhistorisk innordning og mottakelse ==
[[Fil:Thérèse philosophe 1785.jpg|miniatyr|Illustrasjon av François-Rolland Elluin til 1785-opplaget av ''Thérèse philosophe''.]]
Romanen forener litterære tradisjoner fra dels den tidliggreske [[Lukianos]]' samtaler mellom [[hetære]]r, ''Ἑταιρικοὶ διάλογοι'' (Hetairikoi dialogoi), forfattet en gang etter år 160<ref>Lukianos samtaler mellom hetærer kom på tysk første gang i 1788 i oversettelse av [[Christoph Martin Wieland]]. En senere oversettelse av [[August Friedrich Pauly]] (1796-1845) er å finne på Wikisource under tittelen [http://de.wikisource.org/wiki/Hetärengespräche ''Hetären-Gespräche''].</ref> og dels renessanseforfatteren [[Pietro Aretino]]s ''Samtaler'' om blant annet «horenes liv» fra 1530-årene med 1700-tallets og senere tiders dasnnelses- og utviklingsromaner (eller ''oppfostringsromaner'' i [[Jean-Jacques Rousseau]]s ånd).

På grunn av sine tydelige sexskildringer ses ''Thérèse philosophe'' som en av de mest betydelige [[pornografi]]ske tekstene fra opplysningstiden. Dessuten er den en av de mest solgte bøkene i sjangeren og nevnes i utallige senere libertinske eller pornografiske verker. Ved en gjennomgang av forbudt, [[antiklerikalisme|antiklerikal]] og umoralsk litteratur erkjente for eksempel [[markis de Sade]] i sin ''Juliette'' (1797) at ''Thérèse philosophe'' var den enneste boken verdt navnet.<ref>Robert Darnton (1996), s 94-95.</ref>

På 1800-tallet ble teksten stilt bort i bibliotekenes «[[giftskap]]» (i stil med ''l'Enfer'' («Helvetet») på [[Bibliothèque nationale de France]])<ref>[http://www.bnf.fr/documents/dp_enfer.pdf Oversikt av ''l'Enfer'' fra en utstilling på Bibliothèque nationale de France vinteren 2007-08.] {{Wayback|url=http://www.bnf.fr/documents/dp_enfer.pdf |date=20131213075434 }} bnf.fr</ref> og tiltrakk seg først på 1900-tallet en fornyet litterær og historisk interesse. Den kulturhistoriske forskning rundt førrevolusjonær pornografi, særlig den som ble utført av [[Robert Darnton]], har pekt på tesktenes emansipatoriske potentiale. Samfunns- og religionskritikk er ofte innbakt i de moralske grenseoverskridelser. Akkurat ''Thérèse philosophe'' vil han karakterisere som «filosofisk pornografi». En annan forsker, Jean-Marie Goulemot, oppfatter disse tekster som vesentlige deler av 1700-tallets mentalitetshistorie.

== Moderne utgivelse ==
* ''Thérèse philosophe, ou Mémoires pour servir à l'histoire du P. Dirrag et de Mlle Éradice'', en noe forkortet og delvis sammenfattet versjon i svensk oversettelse av Birgitta Schwartzman ("Thérèse philosophe eller hågkomster om affären mellan fader Dirrag och mademoiselle Éradice"). Inngår i: Robert Darnton: ''Pornografi och revolution'' ([[Ordfront]], 1996)
* ''Thérèse philosophe ou Mémoires pour servir à l'histoire du Père Dirrag et de Mademoiselle Éradice'' (GF Flammarion, 2007) {{ISBN|9782080712547}}

== Litteratur ==
* [[Robert Darnton]]: ''Pornografi och revolution : förbjudna bästsäljare i det förrevolutionära Frankrike'' (Ordfront, 1996) {{ISBN|91-7324-501-1}}
* Jean-Marie Goulemot: ''Ces livres qu'on ne lit que d'une main: lecture et lecteurs de livres pornographiques au XVIIIe siècle'' (Alinéa, 1991); i engelsk oversettelse: ''Forbidden texts : erotic literature and its readers in eighteenth-century France'' (Oxford: Polity Press, 1994) {{ISBN|0-7456-1021-8}}
* William C. Brumfield: "''Thérèse philosophe'' and Dostoevsky's Great Sinner," (''Comparative Literature'', vol. 32 (summer 1980) 3:s. 238-52)

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat}}
* [http://libris.kb.se/bib/2531176 ''Thérèse philosophe'' på svenske bibliotek.] Libris.
* [http://du.laurens.free.fr/auteurs/Boyer_Argens-Therese_philo.htm Texten på originalspråk online.] du.laurens.free.fr

{{Autoritetsdata}}
{{Kursiv tittel}}

{{STANDARDSORTERING:Therese philosophe}}
[[Kategori:Franske romaner]]
[[Kategori:Erotisk litteratur]]
[[Kategori:Opplysningstiden]]
[[Kategori:Bøker fra 1748]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*