Redigerer Teurgi

'''Teurgi''' (fra [[gresk]] ''θεουργία'', «guds-arbeid») var en religiøse praksis som oppsto innenfor [[nyplatonisme]]n (200-tallet til 500-tallet), der ideen var at sjelen kunne renses gjennom hellige riter som frigjorde sjelen fra sitt materielle skall, og løftet den opp til en guddommelig forening. 

Teurgien skal ha blitt introdusert gjennom verk av ''Julian Kaldeeren'' og hans sønn ''Julian Teurgen'', som skal ha levd på [[Marcus Aurelius]]' (121-180) tid, og antagelig var fra [[Syria]]. En av dem, eller begge, skal ha skrevet ''[[De kaldeiske orakler]]''.<ref name="ita">Kilde for sitat og vurderinger er [[Ingemund T. Askeland]]s innledning til ''Nyplatonismen'', 2010</ref>, og ifølge det bysantinske forfatterleksikonet [[Suda]] skal junior også være forfatteren av to andre verk, som er tapt: ''Teurgika'' og ''Om de hellige ritene''. Disse to tekstene skal ha vært tekniske introduksjoner til ulike riter, mens ''De kaldeiske orakler'' først og fremst skildrer gudene, deres innebyrdes forhold, og forholdet til menneskene.<ref name="ita"/> I tillegg til Julian er [[Jamblikos]]' verk ''[[Om mysteria]]'' en introduksjon til teurgiske riter og tanker. Både Jamblikos og [[Proklos]] bruker begrepet teurgi om ulike typer religiøse riter. 

I ''De kaldeiske orakler'' og hos Jamblikos presenteres teurgiske ritualer som en serie av faser: 
# ''Systasis''; sammenstilling eller påkalling av guddommen
# ''Frammaning''; hvor en guddom manes til å manifestere seg, enten i et gudebilde eller i et medium
# ''Anagóge''; sjelens oppløfting, først ved å rense sjelefartøyet, deretter ved sjelens oppstigning.

Teurgi kan både sees som en magisk handling, der man kan tvinge gudene til å opptre på en ønsket måte<ref>[http://snl.no/teurgi  ''teurgi''] i [[Store norske leksikon]]</ref>, og som en innvielse, muligens med et kontemplativt aspekt.<ref name="ita"/>

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nyplatonisme]]
[[Kategori:Ritualer]]