Redigerer Teukros (Salamis)

{{andrebetydninger|Teukros|Teukros}}
{{Infoboks gud
|navn= Teukros
|bilde= WLA lacma Teucer.jpg
|bildetekst= Teukros, bronsestatuett av William Hamo Thornycroft
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Τεῦκρος
|foreldre= [[Telamon]] og [[Hesione]]
|søsken= [[Ajax (mytologi)|Ajax]]
|make= Eune
|barn= Asteria
|aspekt= 
|bosted= [[Salamis]], [[Salamis (Kypros)]]
|symboler= Bueskyting
|tekster= [[Homer]]<br/>[[Sofokles]]<br/>Horatius
|andremytologier= Teucer ([[romersk mytologi]])
}}
'''Teukros''' ([[gresk]]: Τεῦκρος; latin: Teucer) var i henhold til [[gresk mytologi]] sønn av kong [[Telamon]] på øya [[Salamis]] og [[Hesione]], datter av [[Laomedon]] av [[Troja]]. I [[Trojakrigen]] kjempet Teukros sammen med sin halvbror [[Ajax (mytologi)|Ajax]]. Gjennom sin mor var han nevø av trojanske kong [[Priam]] og fetter av [[Hektor]] og [[Paris (mytologi)|Paris]], som han kjempet imot i Trojakrigen. Etter den tragiske døden til hans bror Ajax ble han lærer av hans sønn [[Evrysakes]]. Da han kom tilbake til Salamis, nektet Telamon å ta ham inn da han ikke hadde hevnet brorens død.<ref>Velleius Paterculus: ''Historia Romana'' 1.1.1</ref> Teukros var særlig kjent som en dyktig bueskytter. Han var også den legendariske grunnleggeren av byen [[Salamis (Kypros)|Salamis]] på [[Kypros]].

== Trojakrigen ==
Under Trojakrigen var Teukros særlig kjent som en dyktig bueskytter, men kjempet også med spyd. Han skjøt sin piler fra bak det store skjoldet til Ajax.<ref>Homer: ''Iliaden'', sang 8, 281, &c., 13, 170.</ref> Da Hektor fordrev [[Akajere|akajerne]] (grekerne) tilbake mot skipene sine, var det Teukros som ga akajerne en del suksess ved å drepe mange av de angripende trojanerne, blant annet Hektors egen stridsvognskusk Arkeptolemos, sønn av Ifitos. Imidlertid hver gang han forsøkte å ramme Hektor med en pil klarte [[Apollon]], trojanernes beskytter, å forhindre at skuddet traff.<ref>Homer: ''Iliaden'', sang 8. 265 ff; 12. 329 ff, 364 ff; 15. 442 ff, 478 ff</ref> Ved et tidspunkt ble Hektor så rasende over Teukros' suksess at han løftet opp en stor stein og slynget den mot ham. Steinen skadet Teukros slik at han måtte trekke seg tilbake fra kampen for en tid.<ref>Homer: ''Iliaden'', sang 8, 320 - 330</ref>

Senere da han igjen var med i kampene, måtte han bruke et spyd da [[Zevs]] hadde brukket buen hans.<ref>Homer: ''Iliaden'', sang 15, 460 - 480</ref> På nytt utfordret han Hektor, og med nød og neppe unngikk han kastespydet som Hektor slynget mot ham. Han var også en av de som skjulte seg i [[den trojanske hest]] som førte til at Troja falt. Forfattere etter [[Homer]] hevdet at Teukros drepte tretti trojanere i løpet av krigen,<ref>Hyginus: ''Fabulæ'' 114.</ref> av de som Homer nevner er Aretaon, Orsilokhos, Ormenos, Ofelestes, Daetor, Kromios, Lykofontes, Amopaon, Melanippos, Prothoon og Perifetes,<ref>Homer: ''Iliaden'', sang 6, 30; 8, 274 ff; 14, 515</ref> foruten også den før nevnte Arkeptolemos. Han såret også Glaukos, sønn av Hippolokos og en sønnesønn av [[Bellerofon]].<ref>Homer: ''Iliaden'', sang 12, 387</ref>

== Etter Ajax' død ==
[[Fil:Aphaia pediment Teukros W-IV Glyptothek Munich 77.jpg|thumb|upright|left|Gresk bueskytter, muligens Teukros, på vestgavlen på [[Afiatempelet]], [[Glyptoteket (München)|Glyptoteket]] ([[München]])]]
[[Fil:Teucro.jpg|thumb|upright|Statue av Teukros (Teucro) i [[Pontevedra]]]]
Etter at Ajax' selvmord var det Teukros som voktet liket for å sikre at det ble gravlagt på skikkelig vis, og fornærmet [[Menelaos]] og [[Agamemnon]] da de forsøkte å stoppe gravleggelsen. Til sist greide [[Odyssevs]] å overtale Agamemnon til å la gravleggingen gå sin gang.<ref>[[Sofokles]]: ''Ajax'' (tragedie)</ref>

Ettersom Ajax hadde tatt sitt liv måtte Teukros stå til ansvar for sin far Telamon etter at han var kommet tilbake til Salamis. Han ble funnet skyldig i uaktsomhet for ikke å ha fraktet liket av broren, eller hans rustning, med seg hjem. Faren forviste ham fra Salamis, og han måtte seile ut for å finne seg et nytt hjem. Hans avskjedsord er forfattet i sjuende sang av den første boken av den [[Romerriket|romerske]] poeten [[Quintus Horatius Flaccus|Horatius]]' ''Oder'' ([[latin]]: ''Carmina''), utgitt 23 f.Kr. Her lar poeten Teukros formane sine følgesvenner om ''«nil desperandum»'', «fortvil ikke på noe vis», og meddeler at ''«cras ingens iterabimus aequor»'', «i morgen vi skal vil sette seil for det store hav».<ref>Horatius: ''Oder'', 1. 7. 21 ff.</ref> Denne talen fikk en bredere anvendbarhet i forhold til det morderne temaet [[oppdagelsesreise]]r, også anvendt av den [[England|engelske]] poeten [[Alfred Tennyson]] i diktet ''Ulysses'', skrevet i [[1833]] og utgitt i [[1842]]: ''«... Come, my friends, 'Tis not too late to seek a newer world.»''<ref>Tennyson, Alfred: [https://en.wikisource.org/wiki/Ulysses_(Tennyson) «Ulysses»], ''WikiSource''</ref>

Teukros gikk i land nordøst på [[Kypros]],<ref>[[Strabon]]: ''Geographika'' 14, 6, 3</ref> og slo seg sammen med kong Belos II av [[Tyr]]<ref>En figur i [[Vergil]]s ''[[Æneiden]]'', og far til dronning [[Dido av Kartago|Dido]], den legendariske grunnleggeren av [[Kartago]].</ref> Han grunnla byen [[Salamis (Kypros)|Salamis]] øst på Kypros, oppkalt etter sitt hjemland.<ref>[[Servius]] om ''Æneiden'', 1. 619 - 621</ref> Han giftet seg med Eune, datter av kong [[Kinyras]] av Kypros, og med henne ble han far til datteren Asteria.<ref>[[Johannes Tzetzes]] om Lykophron av Kalkis, 450</ref><ref>Se også ''[[Aristeia]]'', en scene i en dramatisk samtale i episk poesi, som i ''[[Iliaden]]'', når en helt i et slag har sitt beste øyeblikk (''aristos'' = «best»).</ref>

Denne [[myte]]n synes å ha til hensikt å forklare hvorfor øya [[Salamis]] og byen [[Salamis (Kypros)|Salamis]] har samme navn.<ref>Det er en del bevis på at området for byen Samamis hadde vært bosatt lenge før de påståtte [[Mykensk kultur|mykerne]] ankom ved havnebyen [[Enkomi]] rett ved og byen Salamis ble utviklet som erstatning da Enkomi ble isolert fra havet, men også grunnet kobbergruvene ved Salamis. Det er ellers lite direkte bevis til støtte for opphavsmyten med Teukros, jf. [https://archive.today/20141118021324/http://web.sdu.dk/tonnes/paphos.htm «The Foundation of Nea Paphos»]</ref><ref>[http://romeartlover.tripod.com/Salamis.html «Salamis»], ''Rome Art Lover''</ref> Deltagelsen av [[Fønikia|fønikerne]] kan være levninger av et gammel minne om fønikisk fortid på Kypros. Navnet Teukros kan også være beslektet med navnet til den [[Vestsemittiske språk|vestsemittiske]] guden [[Tarhund|Tarku]] ([[Østsemittiske språk|østsemittiske]] Teshub), en gammel indoeuropeisk himmel- og værgud, noe som igjen forklarer hans forhold til den mytiske kong Belos, som synes å være den semittiske guden [[Baal]].<ref>Farnell, Lewis Richard (1911): ''Greece and Babylon: A Comparative History of Greek, Anatolian and Mesopotamian Religion'', T. & T. Clark</ref>

Lokale legender for den spanske byen [[Pontevedra]] i [[Galicia (Spania)|Galicia]] har tilskrevet grunnleggelsen av byen til Teukros (Teucro), vagt knyttet til påstander om greske handelsmenn i området.<ref>[http://193.147.33.52/amergin/index.php?page=ireland-in-galicia Ireland in Galicia] {{Wayback|url=http://193.147.33.52/amergin/index.php?page=ireland-in-galicia |date=20110529140802 }}, ved [http://193.147.33.52/amergin/index.php?page=what-is-amerginAmergin University Institute of Research in Irish Studies] {{Wayback|url=http://193.147.33.52/amergin/index.php?page=ireland-in-galicia |date=20110529140802 }}, Universidade da Coruña.</ref> Byen kalles tidvis for «Teukros' by» og dens innbyggere for ''teucrinos'' og en rekke sportsklubber i byen benytter hans navn.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Schmidt, Johannes (1924): [http://www.archive.org/stream/ausfhrlichesle05rosc#page/n209/mode/1up Teukros 2] i: Roscher, Wilhelm Heinrich (red.): ''Ausführliches Lexikon der griechischen und römischen Mythologie''. Bind 5, Leipzig s. 407–414
* [[Evripides]] (2002): ''Euripides II: The Cyclops and Heracles, Iphigenia in Tauris, Helen (The Complete Greek Tragedies)'' (bind 4), University Of Chicago Press; 1. utg. ISBN 978-0-226-30781-7.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20141201123549/http://www.mythindex.com/greek-mythology/T/Teucer.html Teucer (Teukros)], Greek Myth Index
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra gresk mytologi]]
[[Kategori:Den trojanske krig]]
[[Kategori:Greske sagnhelter]]
[[Kategori:Iliaden]]