Redigerer Tethyshavet

{{Infoboks hav
|undertekst=<div style="font-weight:normal;"><div style="position: relative;">
[[Fil:Mediterranean Rupelian.jpg|300px]]
{{Image label|x=0.37|y=0.22|scale=300|text=''P a r a t e t h y s''}}
{{Image label|x=0.5|y=0.39|scale=300|text='''''T e t h y s'''''}}
{{Image label|x=0.54|y=0.317|scale=300|text=<small>Anatolia</small>}}
{{Image label|x=0.57|y=0.05|scale=300|text=E u r a s i a}}
{{Image label|x=0.2|y=0.6|scale=300|text=A f r i k a}}</div>
[[Tethyshavet]]s [[paleogeografi]] i [[rupelium]] (33,9-28,4 millioner år siden).<br />Svarte linjer indikerer dagens kystlinjer.<ref>Rögl, F.: ''Mediterranean and Paratethys. Facts and hypotheses of an Oligocene to Miocene paleogeography (Short Overview)''. (1999), Geologica Carpathica 50(4), p. 339– 349.</ref></div>
}}
'''Tethyshavet''' var et [[hav]] som i [[mesozoikum]] og tidlig [[kenozoikum]] lå mellom kontinentene [[Gondwana]] og [[Laurasia]] før [[Indiahavet]] åpnet seg.

== Historisk teori ==
I 1893 la [[Eduard Suess]], med bakgrunn i [[fossil]]er fra [[Alpene]] og [[Afrika]], fram en teori om at et [[innlandshav]] en gang hadde eksistert mellom [[Laurasia]] og kontinentene som hadde utgjort [[Gondwana|Gondwana II]]. I dette øyeblikket i Jordens historie var imidlertid disse to kontinentene forent i et enkelt superkontinent kalt Gondwana III, eller [[Pangaea]]. Han kalte det «Tethyssjøen» etter den [[Gresk mytologi|greske]] havgudinnen [[Tethys]]. Da [[platetektonikk]]-teorien ble etablert på 1960-tallet ble det klart at Suess' «sjø» faktisk hadde vært et [[hav]]. Platetektonikken bidro også med en mekanisme som forklarte hvordan det tidligere havet hadde forvunnet, ved at havbunnen gjennom [[subduksjon]] kunne skyves ned under kontinentene.

== Moderne teori ==
I [[trias]], for rundt 250 millioner år siden,<ref>[http://www.palaeos.com/Mesozoic/Triassic/MidTrias.html Palaeos Mesozoic: Triassic: Middle Triassic]   {{Wayback|url=http://www.palaeos.com/Mesozoic/Triassic/MidTrias.html |date=20080516030745 }}</ref> begynte et nytt hav å dannes i den sørlige enden av [[Paleo-Tethyshavet]]. En rift oppsto langs den nordlige kontinentalsokkelen av Sør-[[Pangaea]] ([[Gondwana]]). Over de neste 60 millioner år, beveget denne sokkelbiten, som også kalles [[Den cimmeriske plate|Cimmeria]], seg mot nord, og skjøv havbunnen i Paleo-Tethyshavet under den østlige enden av Nord-Pangaea ([[Laurasia]]). Tethyshavet dannet seg mellom Cimmeria og Gondwana, direkte over der Paleo-Tethys tidligere lå.

I løpet av [[Jura (geologi)|jura]]perioden (150 millioner år siden), støtte Cimmeria til slutt sammen med Laurasia, og stoppet opp, mens havbunnen bak Cimmeria ble [[subduksjon|skjøvet under]] kontinentet og dannet [[Tethysgropa]]. [[Havnivå]]et steg og Vest-Tethys ble etterhvert et grunt hav som dekket en betydelig del av Europa. Omtrent samtidig begynte Laurasia og Gondwana å drive fra hverandre, og mellom jura og [[kritt (geologi)|kritt]] (100 millioner år siden), begynte også Gondwana å deles opp, og skjøv [[Afrika]] og [[India]] mot nord og over Tethyshavet, og åpnet dermed [[Det indiske hav]]. Etterhvert som alle disse landmassene drev inn mot det fra alle sider, til så nylig som den siste delen av [[miocen]] (15 millioner år siden), fortsatte Tethyshavet å krympe, og ble til slutt en smal sjøvei, også kalt «Tethyssjøen».

I dag dekker India, [[Indonesia]] og Indiahavet området hvor Tethyshavet engang lå, og [[Tyrkia]], [[Irak]] og [[Tibet]] dekker restene av Cimmeria. [[Middelhavet]] utgjør i dag restene av Tethyshavet, og [[Svartehavet]], [[Kaspihavet]] og [[Aralsjøen]] er restene av en innlandsgren av Tethys kalt [[Paratethys]]. Mesteparten av havbunnen i Tethyshavet forsvant i Cimmeria og Laurasia. [[Geolog]]er som Suess har funnet [[fossil]]er av havdyr i stein fra [[Himalaya]], noe som viser at steinene en gang lå under vann, før den indiske kontinentalsokkelen ble presset oppover da den slo inn i Cimmeria. Vi kan se lignende geologiske spor i den [[alpine orogenese]] i [[Europa]], hvor den nordgående bevegelsen til [[den afrikanske plate]] hevet [[Alpene]].

For [[paleontolog]]er er Tethyshavet spesielt viktig ettersom havet i en svært lang tidsperiode inneholdt en stor del av verdens kontinentalsokler. Fossiler fra disse sokkelområdene, både marine og fra sumper og elvemunninger, er av betydelig paleontologisk interesse.

== Terminologi og underinndeling ==
I likhet med alle vitenskaper er [[geologi]] et system av [[teori]]er i kontinuerlig utvikling, og termene som benyttes for å beskrive forskjellige pre-historiske formasjoner har endret seg etterhvert som mere presise teorier har dukket opp. For eksempel bruker mange internettkilder «Tethyshavet» når de refererer til «Tethyssjøen» og vice versa, og noen later til og med feilaktig å kalle det voksende [[Atlanterhavet]] i [[jura (geologi)|jura]] for Tethyshavet.{{tr}}

Den vestlige delen av Tethyshavet kalles ''Tethyssjøen'', ''Vest-Tethyshavet'' eller ''Det alpine Tethyshav''. Men «Vest-Tethys» var ikke et enkelt åpent hav. Det dekte mange små plater, [[øybue]]r fra [[kritt (geologi)|kritt]] og [[mikrokontinent]]er. Mange små [[Bekken (geomorfologi)|havbekkener]] ([[Valaishavet]], [[Piemont-Liguriahavet]], [[Meliatahavet]]) ble separert fra hverandre av kontinentale [[terrane]]r på de [[Alboranske plate|alboranske]],  [[Iberiske plate|iberiske]], og [[Apuliske plate|apuliske]] plater. Det høye [[havnivå]]et i [[mesozoikum]] oversvømte de fleste av disse kontinentale domenene og dannet grunne hav. 

I [[oligocen]] var store deler av det sentrale og østlige Europa dekt av en nordlig gren av Tethyshavet, kalt [[Paratethys]]. Paratethys ble skilt fra Tethys av dannelsen av Alpene, [[Karpatene]], [[Dinaridene]], [[Taurus-fjellene|Taurus-]] og [[Elburz]]-fjellene under den [[alpine orogenese]]. På slutten av miocene ble det gradvis til et isolert innlandshav.

Den østlige delen av Tethyshavet blir på samme måte ofte referert til som ''Øst-Tethys''.

Etter hvert som teoriene er blitt bedre har forskerne utvidet bruken av navnet «Tethys» til å henvise til lignende hav som eksisterte forut for det. Det tidligere nevnte [[Paleo-Tethyshavet]] eksisterte fra [[silur]] (440 millioner år siden) og gjennom [[jura (geologi)|juratiden]], mellom de [[Huniske terraner]] og Gondwana (senere [[Cimmeriske plate|Cimmeria]]). Før det eksisterte [[Proto-Tethyshavet]] fra [[ediacara]] (600 millioner år siden) og inn i [[devon]] (360 millioner år siden), og det lå mellom Baltica og [[Laurentia]] i nord og [[Gondwana]] i sør. Ingen av disse Tethyshavene må forveksles med det [[Rheiske hav]], som eksisterte vest for dem i silurtiden.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20090218125128/http://palaeos.com/Earth/Geography/Tethys.htm Palaeos Earth]: The Tethys Sea
* [https://web.archive.org/web/20090306031332/http://jan.ucc.nau.edu/~rcb7/200_1st.jpg Tethys Ocean] – på [https://web.archive.org/web/20060820132610/http://jan.ucc.nau.edu/~rcb7/global_history.html global history]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Platetektonikk]]
[[Kategori:Europas geologi]]