Redigerer Tesem

{{Infoboks hunderase| rasenavn =Tesem
| bilde                =Tesem couple.png
| bildetekst           =Tesem regnes som selveste urmynden
| navn                 =urmynden
| hundetype            =[[urmynder|urmynde]], <br />[[mynde]], <br />[[podenco]], <br />[[pariahund]]
| opprinnelsesland     =[[Oldtidens Egypt]]
| FCI                  =Uaktuelt
| AKC                  =Uaktuelt
| CKC                  =Uaktuelt
| KC                   =Uaktuelt
| UKC                  =Uaktuelt
| bruksegenskaper      =Uaktuelt
| år-år                =(†)
| størrelse            =mellomstor
| kg-kg                =10-25
| passerfor            =uaktuelt
}}
<!-- La stå, dette er en del av malen ovenfor -->
'''Tesem''' ([[hieroglyfer|hieroglyfene]] [[Fil:Dog tsm.png|Hieroglyfene ṯzm]] former ordet '''ṯzm''' gjennom lydtegnene ''ch&nbsp;z&nbsp;m'' avsluttet med tegnet av en hund) regnes av mange som selveste '''urmynden''', en [[progenitor]] for [[urmynder|urmyndene]] og [[podenco]]ene, men dette lar seg vanskelig dokumentere i dag, siden den for lengst er utdødd. Det er aldri funnet [[arkeologi]]ske bevis for at tesem har eksistert, men dette kan ha en annen forklaring enn at den aldri har eksistert. Det er nemlig svært vanskelig, for ikke å si nærmest umulig, å typebestemme en [[hund]] med basis i [[fossil]]e funn. Det finnes imidlertid både fagfolk og legfolk som hevder at tesem kan ha vært et [[fabeldyr]], selv om de fleste eksperter i dag mener at den må ha eksistert.

== Beskrivelse ==
[[Fil:Tesem2.jpg|thumb|left|Avbildinger av tesem ({{nowrap|[[Det gamle rike i Egypt|2504–2347 f.Kr.]]}}) antyder alltid en mellomstor hund, når andre dyr avbildes sammen med den.]]
Den første avbildingen man kjenner av en hund med ringlet hale stammer fra perioden {{nowrap|3800–3600}} før [[Kristus]], i den såkalte [[Førdynastisk tid i Egypt|førdynastiske tiden i Egypt]]. Tesem framstilles helst med ringlet haleføring, men ikke alltid. I flere jaktscener er nemlig halen enten strukket ut (som under flukt) eller den henger rett ned. Typen er dessuten avbildet med både stående og hengende ører. [[Jakt med hund]] er tidligst dokumentert gjennom en avbilding som stammer fra det 4. årtusenet før Kristus.

''Urmynden'' ble avbildet en rekke ganger i [[Oldtidens Egypt|den gamle egyptiske kulturen]], og den framstår gjerne som en mynde- eller podencolignende hund med ekstreme proporsjoner. Den har som regel et karakteristisk langt og smalt hode, uten markert stopp og med høye, stående ører. Kroppen, som er utstyrt med lange, slanke ben, er myndelignende, slank og aristokratisk elegant. Ryggen, som er rett, avsluttes nesten alltid av en meget karakteristisk krøllhale, som bæres over krysset. Det finnes imidlertid også eksempler på at tesem er avbildet med hengende ører og krøllhale, eksempelvis i et relieff på en stele funnet under arkeologiske utgravninger i [[Koptos]].<ref name="Stela"/> Man kan således ikke konkludere med at tesem alltid hadde høye, stående ører, slik den gjerne har blitt framstilt her i vesten.

== Tesems betydning ==
[[Fil:Tesem.jpg|thumb|left|Avbilding av tesem  fra ca. {{nowrap|[[Det gamle rike i Egypt|2 300 f.Kr.]]}}]]
[[Fil:Flickr - schmuela - IMG 6415.jpg|miniatyr|venstre|Tesem avbildes alltid med halen ringlet over ryggen, men krøllen varierer i tetthet. Tesem avbildes dessuten både med hengende og stående ører.]]
<ref name="Houlihan (1997)"/>Det finnes mange avbildninger av både tesem og andre myndelignende hunder i den gamle egyptiske kulturen. Man kan derfor slå fast at hunden må ha vært viktig. At den også er avbildet i mange av [[farao]]enes gravkamre, herunder også på [[stele]]r, bare forsterker dette inntrykket. Det gjør også det faktum at hunden enten omtales som tesem (ṯzm) eller hund ('''iw''' [[Fil:Dog iw.png]]), som kan oversettes som «dyr som bjeffer» eller «dyr som sier voff»). Av og til ble hunder også beskrevet som ''iwiw'', noe som altså kan oversettes som «voff-voff» eller «dyr som sier voff-voff». Det er uklart om tesem kunne bjeffe, men man skal være forsiktig med å indikere at dette eventuelt kan ha en sammenheng med hvorfor egypterne åpenbart skilte mellom tesem og andre hunder. Spesielt fordi inskripsjonene ikke finnes i forbindelse med avbildinger som kan bidra til en tolkning av spørsmålet. Det er imidlertid klart at mange av dagens [[urhunder]] og [[pariahunder]] ikke kan bjeffe normalt, noe som også indikerer at de ofte er svært primitive.

Det finnes også en rekke (over sytti er funnet) eksempler på at hunder hadde [[egennavn]]<ref name="Janssen & Janssen (1999)"/>, ofte i form av et beskrivende navn. For eksempel navn som «Trofast», «Sterk», «Modig», «Tyvbiter» eller «Nordavind», ja selv «Ubrukelig» var den en som het. Også navn som enkelt beskrev fargen på hunden er kjent, eksempelvis «Svart» eller «Ibenholt». Noen fikk til og med tallnavn som «Fem» og «Seks», noe som kan indikere at eieren kanskje hadde flere hunder i sitt eierskap. Det er imidlertid uklart om navnene har sammenheng med hunder av tesem-typen eller andre typer.

I denne kulturen er det få andre hunder å observere fra tisepoken før det såkalte [[mellomriket i Egypt|mellomriket]], men i perioden {{nowrap|2025–1700 f.Kr.}} og framover endrer dette seg ganske drastisk. Da dukker det oftere og oftere opp avbildinger av hunder med andre øreformer og annerledes haleføring. Alt oftere ser man også andre typer hunder, både mindre typer og kraftigere typer. En av typene som dukker opp er små [[støver]]lignende hunder med hengeører. En annen type er store, kraftige [[kamphunder]] med [[molosser]]lignende trekk. Denne typen ser man ofte avbildet i kamplignende handlinger mellom mennesker, der hunden også aktivt deltar.

Ofte ser man urmynden avbildet i jaktscener, men på mange steder kan man også se at de må ha hatt stor rituell betydning. Urmynden bærer alltid halsring og går av og til i bånd, så det er klart at det dreier som om hunder som har et eierskap. Det er derfor også grunn til å tro at denne hunden, i hverfall for noen, må ha vært en viktig sosial partner. Om den er avbildet sammen med andre hunder, blir den gjerne framstilt på en mer verdig måte enn disse. Enten i form av væremåte, utsmykning eller selve plasseringen i avbildingen. Fra ulike inskripsjoner, blant annet fra gravkamre, er det kjent at fødselen av en myndevalp (jaktmynde) bare ble overgått av det å få en sønn. Myndelignende hunder ble også [[balsam]]ert og begravet sammen med sin eiere, noe vi se av de mange mumifiserte hundene som er funnet i egyptiske graver gjennom årene.

== Arven fra tesem ==
[[Fil:Podenco Canario 3.jpg|thumb|right|[[Podenco canario]]]]
Blant [[moderne hundeavl|oppdrettere]] og [[kynolog]]er i den moderne verden har det vært vanlig i lang tid å ta tesem til inntekt for bestemte [[hunderase]]r, eksempelvis [[basenji]], [[faraohund]] og [[ibizahund]]. De har som regel basert sine påstander med henvisninger til anatomisk og morfologisk likhet mellom den aktuelle rasen og tesem.

Innen kynologien har eksempelvis faraohunden vært hevdet å være «verdens eldste hunderase», en direkte etterkommer av tesem. Det kom nok derfor som en sjokk på mange, da den svenske forskeren [[Peter Savolainen]]<ref name="Note"/> kunngjorde resultatene fra sin store DNA-undersøkelse om hunder på begynnelsen av [[2000-tallet]].

Gjennom sine studier med [[mtDNA]] kunne Savolainen dokumentere at blant annet faraohunden ikke kunne være stort mer enn ca. 150 år gammel i sin nåværende form. Podencoene som gruppe var ikke engang særlig nært beslektet med våre eldste hunder, urhundene og pariahundene, men falt inn under gruppen av vestlige verdens hunderaser. En lignende mønster gjaldt også for de fleste [[mynder|mynderasene]]. Det er blant annet blitt dokumentert at alle [[greyhound]]er som lever i dag nedstammer fra kun ei tispe, som levde i [[Storbritannia]] på [[1700-tallet]]. Å hevde at greyhound er {{nowrap|6 000 år}} gammel, slik mange har gjort, blir da feil, selv om typen nok kan hevdes å være så gammel. I [[Norge]] fikk vi også et «skudd for baugen» med hensyn til [[norsk elghund grå]], som mange har ment stammer fra [[Vikingtiden]] eller før. Savolainen kunne imidlertid slå fast at elghunden nok ikke var mer enn ca. 150 år gammel den heller. Derimot ble det bekreftet at nåen få mynderaser, blant annet [[azawakh]], [[saluki]], [[sloughi]] og [[tazi]], faller inn i gruppen med våre eldste hunder, sammen med [[dingo]] og flere pariahunder.

Tesem har et [[anatomi]]sk ytre som unektelig peker mot mynder og podencoer, men det har av mange også blitt tolket som en krysning mellom hund og [[sjakal]]. Kanskje fordi noen sammenligner tesem med [[anubis]], [[egypt]]ernes dødsgud, som har et hode mange mener illustrerer en sjakal. [[Morfologi (biologi)|Morfologisk]] og anatomisk minner imidlertid tesem mest om en krysning mellom pariahunder og mynder. Siden tesem både er avbildet med stående og hengende ører, samtidig som myndelignende hunder avbildes parallelt i tiden uten krøllhale og med hengende ører, er det nærmest umulig å trekke noen sikre konklusjoner omkring denne staselige hunden, annet enn at den ''kan'' har vært en slags stamfar for alle myndelignende hunder som gruppe.

== Se også ==
* [[Anubis]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Houlihan (1997)">Houlihan, Patrick F., «The Animal World of the Pharaohs», publ. av Thames & Hudson [[1997]], ISBN 0-500-01731-X</ref>

<ref name="Janssen & Janssen (1999)">Janssen, Rosalind & Janssen, Jack, «Egyptian Household Animals». Shire Publications [[1999]], ISBN 0-7478-0000-6</ref>

<ref name="Note">Note: [http://www.biotech.kth.se/molbio/info/savolainen.html Peter Savolainen, seniorforsker ved Kungliga Tekniska högskolan i Sverige] {{Wayback|url=http://www.biotech.kth.se/molbio/info/savolainen.html |date=20060103172429 }}</ref>

<ref name="Stela">[http://www.digitalegypt.ucl.ac.uk/koptos/stela.html Stela of nADt (Koptos)]. University College. Besøkt 2017-09-10</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hunderaser]]
[[Kategori:Oldtidens Egypt]]