Redigerer Terrorisme

{{nøyaktighet}}{{opprydning-viktig|Artikkelen inneholder en blanding av akademiske definisjoner og subjektive vinklinger. I tillegg er mange referanser kun til "avis+dato", og en del av lenkene er døde.}}
'''Terrorisme''' (også kalt en '''terroraksjon''', et '''terrorangrep''', en '''terrorhandling''' eller et '''terroranslag''') kan beskrives som realiserte, målbevisste, [[vold]]elige [[handling]]er rettet mot sivile (ikke-militære) [[menneske]]r eller mot myndigheter eller deres installasjoner til tider og steder som ellers ville vært fredelige. Handlinger av en slik art blir gjerne fulgt opp med trusler om nye hendinger. Handlingene utføres av personer eller grupper med en agenda som ikke faller sammen med de styrendes, og vil ofte ta sikte på å oppnå at noe skal endres i en bestemt retning.

Et viktig trekk ved terrorisme er at tilfeldige ofre brukes til å skape frykt hos andre for å påvirke en tredjepart. Jan Oskar Engene nevner at hatkriminalitet, der gjerningspersonen har holdning til offeret, fungerer på samme måte som terrorisme ved at ofrene representerer en gruppe som gjerningspersonen ønsker å skremme eller påvirke.<ref name=Engene12/> [[Central Intelligence Agency|CIA]] legger vekt på at volden er overlagt og politisk motivert rettet mot ikke-militære for å påvirke tilskuerne. Fordi volden har til hensikt å påvirke tilskuerne, velges ofte mål som har symbolverdi slik at terrorhandlingen får mye oppmerksomhet.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Terroristenes mediestrategi|avis=Morgenbladet|url=|etternavn=Jakobsen|fornavn=Kjetil|dato=23. desember 2016|side=42|sitat=}}</ref>

==Definisjoner==
Terrorforskern [[Alex P. Schmid]] og [[Albert J. Jongman]] definerer terrorisme slik:
{{sitat| en fryktinngytende metode for gjentatt voldelig aksjon, utøvd av (semi-)klandestine individer, grupper eller statsagenter, av idiosynkratiske, kriminelle eller politiske årsaker der &ndash; i motsetning til mord &ndash; de direkte målene for volden ikke er de endelige målene. De umiddelbare menneskelige voldsofrene velges enten tilfeldig (mulige mål) eller selektivt (representanter eller symbolske mål) i en populasjon av mål og fungerer som medium for budskapet. Trusler og voldelig kommunikasjon mellom terrorister eller terroristorganisasjoner, (mulige) ofre og mål brukes for å manipulere de endelige målene (publikum), ved å gjøre dem til et mål for terror, et mål for krav eller et mål for oppmerksomhet, avhengig av om hovedhensikten er skremsel, tvang eller propaganda.<ref>A.P. Schmid og A.J. Jongman (red.), ''Political Terrorism: A New Guide to Actors, Authors, Concepts, Data Bases, Theories and Literature'', Royal Netherlands Academy of Arts and Sciences, 1988, s. 28. [http://www.amazon.com/gp/product/1412804698/qid=1136245575/sr=8-1/ref=sr_8_xs_ap_i1_xgl14/002-2967789-9200824?n=507846&s=books&v=glance]</ref> }}
[[Anders Romarheim]] ved [[Institutt for forsvarsstudier]] definerer terrorisme slik:
{{sitat|Terrorisme er en ikke-statlig aktørs systematisk bruk av vold og ødeleggelse&nbsp;&ndash; eller trusler om dette&nbsp;&ndash; mot ikke-stridende med sikte på å skape en tilstand av frykt, få oppmerksomhet om en politisk sak og å påvirke atferden også til andre enn de direkte ofrene for terroraksjonen.<ref>[http://www.nupi.no/content/download/840/22494/version/2/file/hhd06_11_terrorisme.pdf Hvor Hender Det: Hva er internasjonal terrorisme?] {{Wayback|url=http://www.nupi.no/content/download/840/22494/version/2/file/hhd06_11_terrorisme.pdf |date=20101226103727 }} NUPI, ''Hvor hender det?'', nr 11, 2005.</ref>}}

I Norge ble terrorhandlinger tidligere definert i den nå opphevede lov om forebyggende sikkerhetstjeneste ([[Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven)|sikkerhetsloven av 1998]]) § 3 nr 5: Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.<ref>[https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/1998-03-20-10 Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) (LOV-1998-03-20-10)]</ref> Loven er nå erstattet av [[Sikkerhetsloven|lov om nasjonal sikkerhet]], som også har kortformen «sikkerhetsloven».

Norsk straffelov definerer terrorhensikt som mål om å 1) forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, 2) skape alvorlig frykt i samfunnet, eller 3) tvinge offentlige myndigheter eller mellomstatlige organisasjoner til noe av vesentlig betydning for stater eller mellomstatlige organisasjoner.<ref name="lovdata.no">{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-3#%C2%A7131|tittel=Lov om straff (straffeloven) - Kapittel 18.1 Terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger - Lovdata|besøksdato=2021-01-23|verk=lovdata.no}}</ref> Bestemmelsen viderefører definisjonen fra straffeloven av 1902, slik den ble etter lovendring i 2002.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=23667 Lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv.] (lovtiltak mot terrorisme - gjennomføring av FN-konvensjonen 9. desember 1999 om bekjempelse av finansiering av terrorisme og FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 28. september 2001)</ref>

I USA bruker CIA en definisjon fra US Code Title 22 § 2656f(d):
{{sitat| Begrepet ’terrorisme’ betyr overlagt og politisk motivert vold mot ikke-kjempende mål utført av sub-nasjonale grupper eller hemmelige agenter, vanligvis for å påvirke tilskuere.»<ref>[https://www.cia.gov/terrorism/faqs.html https://www.cia.gov/terrorism/faqs.html] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/terrorism/faqs.html |date=20060830083518 }}, [http://www.law.cornell.edu/uscode/html/uscode22/usc_sec_22_00002656---f000-.html US Code Title 22 § 2656f] {{Wayback|url=http://www.law.cornell.edu/uscode/html/uscode22/usc_sec_22_00002656---f000-.html |date=20060213024022 }}</ref> }}

== Historie == 
[[Fil:Assassins2-alamut.jpg|thumb|Den [[Assasiner|assasinske]] festningen Alamut.]]

De jødiske [[Seloter|selotene]] omtales ofte som historiens første terrorister. I tiden før [[Jesus Kristus|Kristi]] fødsel kjempet de mot det [[Romerriket|romerske imperiets]] okkupasjon. En annen tidlig form for terrorisme var grupper av [[assasiner]], en muslimsk [[Sjiaislam|sjiittisk]] sekt på 1100- og 1200-tallet med feste rundt om i [[Midtøsten]]. [[Assasiner|Assassinerne]] brukte snikmordet som våpen, medlemmene deres ble sendt ut i små grupper som tok livet på hærførere i som truet befestningene deres.

Begrepet terrorisme ble først brukt på slutten av 1700-tallet i forbindelse med [[den franske revolusjonen]] og [[jakobinerne]]s skrekkregime ''regime de la terreur''. [[Maximilien de Robespierre]] var en av jakobinernes ledere og han mente at forsvaret av revolusjonens høye ideal mot dets ytre og indre fiender krevde terror. Da ordet terrorisme ble innført i [[Académie française]] i 1798 var det forbundet med det statlige skrekkveldet som etterfulgte den franske revolusjonen.

På 1800-tallet ble terrorismen først og fremst forbundet med små opposisjonelle grupper som benyttet vold for å oppnå sine politiske mål. De flittigste terroristene i denne perioden var [[Anarkisme|anarkister]]. Volden var framfor alt rettet mot politikere og andra ledere, såvel russiske tsarer som amerikanske presidenter ble drept. Medlemmene i den russiske revolusjonære gruppen [[Narodnaja volja|Narodnaja Volja]] (Folkets vilje) brukte stolt ordet terrorisme. De anså at [[tsar]]en og det daværende politiske systemet var umoralsk og at det var berettiget å bruke vold mot regimet.<ref name="Säker">[http://www.sakerhetspolitik.se/templates/Level2Page____397.aspx Vad är terrorism?]  {{Wayback|url=http://www.sakerhetspolitik.se/templates/Level2Page____397.aspx |date=20090227040117 }} ''säkerhetspolitik.se''</ref> I 1881 drepte de tsar [[Alexander II av Russland|Alexander II]], men gruppen mislyktes med å starte den revolusjonen de drømte om. Gruppens metoder skulle likevel inspirere andre som håpte at det skulle være mulig å forandre de politiske vilkårene med radikale metoder. En av disse var den serbiske studenten [[Gavrilo Princip]] som var med i den [[Serbia|serbiske]] nasjonalistiske gruppen [[Den svarte hånd|Svarte hånd]]. I juni 1914 drepte han [[Østerrike-Ungarn]]s tronarving [[Franz Ferdinand]], et attentat som ble den utløsende årsaken til [[første verdenskrig]].<ref name="Säker" />

Under [[andre verdenskrig]] opererte fremgangsrike statsstøttede terrorgrupper hvorav mange var [[gerilja]]er, [[partisan]]grupper og [[motstandsbevegelse]]r som ble organisert og utrustet av de allierte. Den britiske [[Special Operations Executive]] utviklet mange av de taktikker og teknikker som benyttes av terroristgrupper idag.<ref>Churchill's Secret Army, Channel 4 television UK</ref>

I kampen for en [[jødisk]] stat i [[Palestina (område)|Palestina]] utførte de jødiske organisasjonene [[Irgun]] og [[Lehi]] terrorhandlinger. Blant annet tok de livet av den svenske FN-forhandleren [[Folke Bernadotte]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel's forgotten hero: The assassination of Count Bernadotte - and the death of peace|avis=The Independent|url=https://www.independent.co.uk/news/world/middle-east/israels-forgotten-hero-the-assassination-of-count-bernadotte-and-the-death-of-peace-934094.html|besøksdato=2018-09-19|språk=en-GB|etternavn=|fornavn=|dato=2011-10-23|side=|sitat=}}</ref>

De ikkeeuropeiske motstandsbevegelsene utviklet seg etter krigen ofte til nasjonalistiske terroristgrupper eller [[gerilja]]grupper som kjempet for [[avkolonisering]]. Under [[den kalde krigen]] benyttet begge sidene seg av terroristgrupper for å krige gjennom mellommenn. Et eksempel på dette er måten [[Central Intelligence Agency|CIA]] medvirket til å bygge opp flere av dagens islamske terrorgrupper gjennom trening i [[Afghanistan]].<ref name="Atran">Atran, Scott (2003). [http://sitemaker.umich.edu/satran/files/science-gst.pdf Genesis of Suicide Terrorism (pdf)] {{Wayback|url=http://sitemaker.umich.edu/satran/files/science-gst.pdf |date=20140519231312 }}. ''Science'', 299:1534-1539.</ref>

En variant av terrorisme som oppsto på 1960-tallet var [[flykapring]]er. I 1969 utgjorde kapringene nær 50 % av alle internasjonale terrorangrep det året. I 1973 ble det installert [[metalldetektor]]er på flyplassene, og få år senere hadde antallet kapringer blitt redusert med over 90 %.<ref name="Anderton">Anderton & Carter (2004). [http://college.holycross.edu/RePEc/hcx/Anderton_Terrorism.pdf Applying Intermediate Microeconomics to Terrorism (pdf)] {{Wayback|url=http://college.holycross.edu/RePEc/hcx/Anderton_Terrorism.pdf |date=20140512220125 }}. ''The Journal of Economic Education'', 37(4):442-58.</ref> På 1970-tallet ble terrorismen en hverdagskost i Vest-Europa gjennom den [[Tyskland|tyske]] [[Rote Armee Fraktion|Den røde armé-fraksjonen]] (Baader-Meinhof-ligaen), [[IRA]], [[ETA]] og [[De røde brigader]]. Grupper som [[PLO]] og [[PKK]] var aktive i Midtøsten. Blodig statsterrorisme ble brukt av [[Kambodsja]] og [[Iran]] og mange land i [[Afrika]], Midtøsten og [[Sør-Amerika]] har vært rammet av terror både fra staten og separate terrorgrupper. [[Israel]] og [[Palestina]] har siden den tiden blitt rammet av tilbakevendende terrorisme og statsterrorisme. Det første større selvmordsangrepet i moderne tid var bombingen av den Irakiske ambassaden i Beirut 1981.<ref name="Atran" /> Islamistisk terrorisme var ukjent før 1970-tallet. Israel støttet i hemmelighet det islamistiske [[Hamas]] mot ikke-religiøse [[Palestinas frigjøringsorganisasjon|PLO]].<ref name=":0" />

=== Moderne terrorisme === 
[[Fil:North face south tower after plane strike 9-11.jpg|thumb|Nordsiden av det søndre tårnet like etter at det ble truffet av United Airlines flight 175.]] 
Omkring år 2000 har blant annet [[IRA|Den irske republikanske armé]] (IRA) i [[Storbritannia|Storbritannia og Nord-Irland]] samt [[Euskadi ta Askatasuna]] (ETA) i [[Spania]] fortsatt sin politiske kamp ved hjelp av terrorisme i Europa. Også attentat utført av religiøse sekter, som for eksempel japanske [[Aum Shinrikyō]] som spredde [[sarin]]gass i [[Tokyo]]s [[tunnelbane]]system 20. mars 1995, regnes normalt som terrorhandlinger. Dette til tross for at det politiske målet har vært noe uklart. En reduksjon av den internasjonale terrorismen fant sted i årene før de østeuropeiske kommunistregimenes fall, men samtidig økte den internasjonale islamistiske terrorismen. Mot midten av nittitallet hadde antallet drepte per år økt til flere enn noensinne tidligere.  Etter en ny reduksjon i terrorens omfang mot slutten av 1990-tallet,<ref name="Anderton" /> inntraff angrepene den 11. september 2001 i nordøstre [[USA]]. Angrepene er historiens alvorligste terrorhandling og også den som har fått mest [[media]]dekning og oppmerksomhet. Fire [[fly|passasjerfly]] ble kapret, hvorav to ble flydd inn i [[World Trade Center]] i [[New York]] og et ble fløyet inn i [[The Pentagon|Pentagon]]. Nær 3&nbsp;000 mennesker døde, 6&nbsp;200 ble skadet og fly, bygninger og infrastruktur til en verdi av mange milliarder dollar ble ødelagt. Terroristene var [[islamisme|islamister]] og en majoritet av kaprerne var [[Saudi-Arabia|saudiarabiske]] statsborgere. Gruppen ble ledet av [[Mohammed Atta]]. [[Osama bin Laden]] og hans terroristnettverk [[al-Qaida]] tok på seg det ultimate ansvaret for handlingen.

Etter [[terrorangrepet 11. september 2001]] innledet USA ''[[krigen mot terror]]''. Krigen retter seg mot terrororganisasjoner og [[stat]]er som USA mener støtter terrorisme. Innen [[Den europeiske union|EU]] var det tidligere kommet til en enighet om den ''Europeiske konvensjonen om undertrykking av terrorisme'' (1977) og ''TREVI-systemet'' (1976)<ref>I franske tekster forekommer utdyping av ''TREVI'' som ''Terrorisme, Radicalisme, Extrémisme et Violence Internationale''; det finnes ingen offisiell tolkning</ref> for samarbeide mellom europeiske land. I dag defineres samarbeidet mot terrorismen gjennom [[Den europeiske unions tre søyler|den tredje søylen]] i [[Maastricht-traktaten]] (1992). Et annet trinn for samarbeid mot terrorismen var Tokyo-konferansen (1986) som hadde som mål å få med [[Sovjetunionen]] i det internasjonale samarbeidet mot terrorismen. I årene etter 2001 har samarbeidet mot terrorismen blitt betydelig intensivert og en rekke tiltak, deriblant flere som tidligere ble ansett som utenkelige, har blitt innført. De siste årene har en rekke terrorangrep rammet verden, til tross for disse tiltakene. Byer som [[London]], [[Moskva]], [[Madrid]], [[Bombay]] og [[Oslo]] har blitt rammet av spesielt alvorlige angrep. Områder og land som [[India]], [[Pakistan]], [[Tsjetsjenia]], [[Colombia]], [[Algerie]], [[Indonesia]] og [[Irak]] er spesielt utsatte.

Ifølge Global Terrorism Index 2014 report forekom det {{formatnum:10000}} terrorattentat i 2013, en økning på 44% sammenlignet med foregående år, og nesten {{formatnum:18000}} mennesker døde. Militante grupper som [[Den islamske staten Irak og Levanten|Den islamske stat]], [[Al-Qaida]], [[Boko Haram]] og [[Taliban]] sto bak de fleste dødstallene. Irak var det landet som ble hardest rammet av terrorisme. Ifølge en FN-rapport fra 2012 krever 50% av terrorangrepene ingen tap av liv, og det er 40 ganger flere som [[mord|myrdes]] enn som dør i terrorangrep.<ref>Helier Cheung. "[http://www.bbc.com/news/world-30086435 Global terror attack deaths rose sharply in 2013, says report]", [[BBC]], 18. november 2014. Besøkt 16. desember 2014.</ref>

== Former for terrorisme ==
[[Fil:Oklahomacitybombing-fema-1562.jpg|thumb|Murrah-bygningen, som huset føderale kontorer i [[Oklahoma City]] i USA, ble sprengt i en terroraksjon utført av en høyreorienterte voldsfanatiker 19. april [[1995]]. 168 mennesker omkom. Bildet viser bygningen to uker etter attentatet.]]

Den norske forskeren på terrorisme [[Jan Oskar Engene]] deler terrorisme inn i fire ulike: [[statsterrorisme]], statslojal terrorisme eller vigilanteterrorisme, revolusjonære terrorregimer og statsutfordrende terrorisme.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121605018|tittel=Europeisk terrorisme : vold, stat og legitimitet|besøksdato=2021-01-23|forfattere=Jan Oskar Engene|dato=1994|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|forlag=Tano|sitat=}}</ref>

=== Statsterrorisme ===
:''Hovedartikkel: [[Statsterrorisme]]''

[[Fil:Aldo Moro3.jpg|thumb|Den italienske, kristelig-demokratiske politikeren [[Aldo Moro]] ble kidnappet og drept av den venstreorienterte terroristgruppa [[Røde brigader]] i [[1978]]. Utpressingsbilder av den bortførte politikeren fikk stor oppmerksomhet i samtidas bildemedier og skapte frykt blant etablerte maktpersoner og stor uro i mange vestlige samfunn.]]

====Statsterrorisme mot egen eller okkuperte lands befolkning====
*[[Bombe|Bombingen]] av [[Guernica]] i [[Baskerland]] under [[den spanske borgerkrig]]. Byen ble bombet 26. april [[1937]] av [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]-korpset Legion Condor som var underlagt Francos styrker
*[[Syria|De syriske myndighetenes]] nesten totale [[Massakren i Hama|ødeleggelse av byen Hama]] tidlig på [[1990-tallet]] i jakten på islamistiske opprørere, med kanskje så mye som 20&nbsp;000 drepte (Syria har benektet at dette er statsterrorisme.)
*[[Saddam Hussein]]s såkalte Anfal-kampanje mot kurdere og andre etniske grupper i Nord-Irak med 5&nbsp;000 døde. Flere organisasjoner har karakterisert kampanjen som folkemord. ([[Saddam Hussein]] benektet at dette var statsterrorisme.)
*[[Israel]] har blitt møtt med en rekke beskyldninger om brudd på [[menneskerettigheter]] og andre deler av [[folkerett]]en overfor [[palestinerne|det palestinske]] og det [[Libanon|libanesiske folk]]. Noen av beskyldningene har blitt fremført for FN, og dette har resultert i mer enn 320 resolusjoner mot Israel i FNs generalforsamling, og mer en 90 i sikkerhetsrådet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.christianactionforisrael.org/un/record.html|tittel=The U.N.'s Record Vis A Vis Israel|besøksdato=7. juli 2008|forfatter=|medforfattere=|utgivelsesdato=|format=pdf|verk=|utgiver=christianactionforisrael.com|sider=|språk=en|doi=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160304182206/http://christianactionforisrael.org/un/record.html|arkivdato=2016-03-04|sitat=|url-status=død}}</ref> Resolusjonene omhandler i hovedsak handlinger som kan defineres som statsterrorisme. Den såkalte sikkerhetsmuren har også effekter som regnes som statsterrorisme, og både FNs generalforsamling og [[den internasjonale domstol]]en i Haag har erklært at muren er ulovlig.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.icj-cij.org/docket/index.php?p1=3&p2=4&code=mwp&case=131&k=5a 
 |tittel=Legal Consequences of the Construction of a Wall in the Occupied Palestinian Territory 
 |besøksdato=6. juli 2008 
 |forfatter= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato=2004 
 |format=pdf 
 |verk= 
 |utgiver=FN-Domstolen 
 |sider= 
 |språk=en 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080430104232/http://www.icj-cij.org/docket/index.php?p1=3&p2=4&code=mwp&case=131&k=5a 
 |arkivdato=2008-04-30 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> (Israel har gjennom hele sin historie konsekvent benektet å ha utført statsterrorisme.)
*[[Tyrkia]] har også blitt beskyldt for statsterrorisme på grunn av den [[Tyrkia|tyrkiske]] statens aksjoner mot kurdiske separatistgrupper øst i landet. Professoren og forfatteren [[Noam Chomsky]] har for eksempel hevdet at Tyrkia på 1990-tallet fordrev mer enn tre millioner kurdere fra sine hjem, ødela titusenvis av landsbyer, og drepte minst 50&nbsp;000.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Noam Chomsky
| redaktør= John Junkerman, Takei Mazakazu
| utgivelsesår= 2007
| artikkel= Amerikanske våpen, menneskerettigheter og helsevesen
| tittel= Makt og Terror
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Oslo, Norge
| forlag=Oktober Politikk
| side= 58-61
| isbn= 978-82-495-0507-4
| id=
| kommentar= Chomsky siterer Ismail Besikci (fengslet tyrkisk sosiolog), en uttalelse fra den tyrkiske ministeren for menneskerettigheter i 1994, og Osman Baidemir (leder for den Kurdiske menneskerettighetskommisjonen.)
| url=
}}</ref> (Tyrkia har benektet at dette var statsterrorisme.)
*[[Syria|De syriske myndigheters]] håndtering av demonstrasjonene og opprørene som brøt ut i Syria i 2011 har også blitt karakterisert som statsterrorisme.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/i/Op9Qk/syrias-statsterrorisme|tittel=Syrias statsterrorisme|besøksdato=2021-01-23|forfattere=Utenriksredaktør Kjell Dragnes|dato=2011-08-02|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=|sitat=}}</ref> I januar 2013 erklært FN at mer enn 60 000 mennesker hadde blitt drept og mer enn en halv million syrere hadde blitt flyktninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/fn_-60.000-drept-i-borgerkrigen-1.10858783|tittel=FN: 60.000 drept i borgerkrigen|besøksdato=2021-01-23|dato=2013-01-02|fornavn=Kristin|etternavn=Granbo|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
*[[Russland]] har blitt beskyldt for brudd på de internasjonale menneskerettighetene etter [[Butsja-massakren]] som ble begått av russiske styrker mellom 27. februar og 31. mars [[2022]] i Butsja, en forstad til hovedstaden [[Kyiv]] i Ukraina.

====Statsterrorisme mot annet lands befolkning====

*USAs teppebombing av [[Laos]] under [[Vietnamkrigen]].{{tr}} 
*USA ble i 1986 dømt til å betale 370 millioner US$ i erstatning for statsterrorisme mot Nicaragua av [[Den internasjonale domstol]]en i Haag.<ref name=US_VS_Nic>[http://www.icj-cij.org/docket/index.php?sum=367&code=nus&p1=3&p2=3&case=70&k=66&p3=5&lang=en Sammendrag av dom, Nicaragua vs USA,] {{Wayback|url=http://www.icj-cij.org/docket/index.php?sum=367&code=nus&p1=3&p2=3&case=70&k=66&p3=5&lang=en |date=20150210212730 }} den internasjonale domstolen i Haag, Sjekket 11. april 2008.</ref> (USA har benektet at dette var statsterrorisme, og har nektet å betale erstatningen.)

===Kilder til terrorisme===
Statsviteren [[Jan Oskar Engene]] beskriver fire hovedideologier bak ikke-statlig terrorisme:<ref name=Engene12/> 
* Etnisk nasjonalisme og separatistiske ideologier; [[Folkerepublikken Donetsk]], [[Folkerepublikken Lugansk]], [[ETA]] og [[IRA]] er fire grupperinger som har begått en rekke terrorhandlinger med et slikt utgangspunkt
* Venstreekstreme ideologier; [[Rote Armee Fraktion|RAF]] (Baader-Meinhof-gruppen) og [[De røde brigader|Røde brigader]] var europeiske terrorgrupper med venstreekstremistisk motivasjon
* Høyreekstreme ideologier; [[Nationalsozialistischer Untergrund]] og [[Anders Behring Breivik]] er eksempler på terrorisme som er motivert av høyreekstremt tankegods
* Religiøs ideologier; [[IS]] og [[Ku Klux Klan]] er eksempler på grupperinger som begår terrorhandlinger med slik motivasjon

==Forekomst og tilfeller==
[[Thomas Hegghammer]] ved FFI sier at terrorisme er kjennetegnet ved at gjerningspersonen ikke har et personlig forhold til ofrene som er symboler på et større publikum. Ifølge Hegghammer kalles voldshendelser som er klart politisk motivert ofte for hatkriminalitet selv om det burde vært omtalt som terrorisme. Dette kan i USA dels være motivert av rettsregler der beviskravene ved terrorismeanklager er strengere.<ref>{{Kilde www|url=https://morgenbladet.no/aktuelt/2015/12/det-finnes-ikke-personlig-terrorisme|tittel=Det finnes ikke personlig terrorisme|besøksdato=2021-01-23|dato=2015-12-04|fornavn=Hanne Østli|etternavn=Jakobsen|språk=nb|verk=morgenbladet.no}}</ref>

I Europa mellom 2010 og 2014 var sannsynligheten for å bli drept i en terroraksjon 0,0018 per 100.000 innbygger (0,0000018 %) ifølge Robert Muggah. I 2015 og 2016 var tallene henholdsvis 0,034 og 0,027. Til sammenligning er mordraten i Storbritannia omkring 0,9 per 100.000 og 4,9 per 100.000 i USA.<ref>''Financial Times'', 30. Juni 2017, s.9</ref>

===Omfang===
Omkring 85 % av terrorisme er innenlandsk. På 1970- og 1980-tallet var det langt flere drepte i terrorangrep i [[Vest-Europa]] enn på 1990- og 2000-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/terroren-i-europa-rammet-oftere-for-1.12671503|tittel=Terroren i Europa rammet oftere før|besøksdato=2021-01-23|dato=2015-12-06|fornavn=Kirsti Haga|etternavn=Honningsøy|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> For perioden 1950 til 2004 er Norge et land med lite terrorisme i europeisk sammenligning. I perioden 2005 til 2011 ble det registrert 79.316 terrorangrep i verden, over halvparten av disse hadde ingen omkomne, 25 % av angrepene tok ett liv, 2 % av angrepene to 10 eller flere liv. Av de 152 angrepene i 2005 til 2011 som tok minst 50 liv var halvparten i [[Irak]]. Tall for 18 vesteuropeiske land for 1950 til 2004 viser at separatister sto for 80 % av angrepen, med ytre venstre 8,5 % og ytre høyre 6,5 %. Regnet etter antall døde står ytre høyre for mer terrorisme enn ytre venstre i denne perioden, ved at ytre høyre har noe færre men mer dødelig angrep. Av 4955 terrordrap i Europa i årene 1965 til 2005 står nasjonalister/separatister og deres motstandere ("vigilante") for 80 %, ytre venstre for 7,3 %, og ytre høyre (inkludert nynazister) for 12,9 % av drapene.<ref name=Engene12/>

Separatistisk terrorisme i Spania og Frankrike utgjør 64 % av det samlede antall angrep i EU-landene i 2010. I 2010 var det tre islamistiske angrep i [[EU]], ett i Sverige og to knyttet til [[Jyllands-Posten]], mens det ikke ble registrert angrep fra ytre høyre det året. Engene nevner at det lave antallet angrep i EU-statistikken kan skyldes at terrorisme blir klassifisert som ekstremisme. De tyske avisene Der Tagesspiegel og Die Zeit fant 137 drap begått av høyreekstreme i perioden 1990 til 2010 i Tyskland, mens det offisielle tall viste 47 drap. Drapsofrene var ofte innvandrere, politiske motstandere på venstresiden og hjemløse, blant annet de såkalte kebabdrapene.<ref name=Engene12/><ref>[http://www.vl.no/2.618/rettssak-mot-nasjonalist-vekker-minner-om-nazitiden-1.73181 Rettssak mot nasjonalist vekker minner om nazitiden] {{Wayback|url=http://www.vl.no/2.618/rettssak-mot-nasjonalist-vekker-minner-om-nazitiden-1.73181 |date=20151001173225 }}, Vårt Land, 3. januar 2013.</ref>

Den høyreekstreme terrorismen er preget av grupper med kort levetid, mens separatistiske grupper har stått for den klart største terrorvirksomheten i Europa. Vold fra ytre høyre har vært dominert av drap begått av nynazister.<ref name=Engene12/> I Russland var det på 10 år fra 2004 til 2014 omkring 600 drap begått av høyreekstreme, men de virkelige tallene kan være høyere.<ref>{{Kilde www|url=http://forskning.no/kriminalitet-politikk-terrorisme/2014/06/minst-600-russere-drept-av-hoyreekstreme|tittel=Minst 600 russere drept av høyreekstreme|besøksdato=2015-11-28|forfattere=Siw Ellen Jakobsen|dato=2014-06-18|verk=forskning.no|forlag=|sitat=Siden 2004 er 600 personer drept av høyreekstreme i Russland. Men mørketallene kan være store. {{!}} Det mener forsker Johannes Due Enstad ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han deltar i arbeidet med å bygge opp et forskningsmiljø på terrorisme ved instituttet, sammen med kollega Jacob Ravndal.}}</ref> Ifølge forskeren [[Tore Bjørgo]] er det i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland flere dødsofre for høyreekstrem vold enn vold utført av jihadister. Bjørgo uttalte i 2015 at det voldelige angrepet på en skole i [[Trollhättan]], som fant sted 22. oktober 2015, burde regnes som terror fordi angrepet var politisk motivert og hadde en bredere målgruppe enn de tilfeldige ofrene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagen.no/Nyheter/terror/Eksperter-Ogs%C3%A5-h%C3%B8yreekstreme-angrep-m%C3%A5-kalles-terror-264208|tittel=Eksperter: Også høyreekstreme angrep må kalles terror|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=2015-10-29|språk=no|verk=dagen.no|forlag=|sitat=Det er svært uheldig at svensk politi ikke kaller skoleangrepet i Trollhättan for terror, mener professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen i Oslo. Svensk politi har sagt at angrepet, der en ansatt og en elev ble drept, var rasistisk motivert, men ville ikke klassifisere det som terror. {{!}} – Angriperen var ikke først og fremst ute etter å drepe to personer. Han var først og fremst ute etter å påvirke innvandringspolitikken. Det er klassisk terrorisme, sier Bjørgo til NTB.|arkiv-dato=2021-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210128224501/https://www.dagen.no/Nyheter/terror/Eksperter-Ogs%C3%A5-h%C3%B8yreekstreme-angrep-m%C3%A5-kalles-terror-264208|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/_-skoledrapene-bor-kalles-terror-1.12627549|tittel=– Skoledrapene bør kalles terror|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=2015-10-29|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Det er svært uheldig at svensk politi ikke kaller skoleangrepet i Trollhättan for terror, mener professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen i Oslo. Svensk politi har sagt at angrepet var rasistisk motivert, men ville ikke klassifisere det som terror.}}</ref>

=== Terrorisme i Norge ===

[[Norge]] har blitt oppfattet som et land med lite terrorisme.<ref>{{Kilde www|forfatter=Jan Oskar Engene|tittel=Storskalaangrep, myndighetsmål og høyreekstremismens plass i europeisk terrorisme|url=https://www.regjeringen.no/html/smk/22julikommisjonen/22JULIKOMMISJONEN_NO/CONTENT/DOWNLOAD/185/1355/VERSION/3/FILE/NOTAT_ENGER_17_JAN.PDF|verk=22. julikommisjonen|utgiver=Regjeringen.no|dato=2012-01-17|besøksdato=2015-09-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304131734/https://www.regjeringen.no/html/smk/22julikommisjonen/22JULIKOMMISJONEN_NO/CONTENT/DOWNLOAD/185/1355/VERSION/3/FILE/NOTAT_ENGER_17_JAN.PDF|arkivdato=2016-03-04|url-status=død}}</ref> [[Lars Gule]] ble arrestert i [[Libanon]] i [[1977]] for å ha vært med på å planlegge, sammen med [[Demokratisk front for frigjøring av Palestina|DFLP]], en terroraksjon i Israel. Gule ble i Libanon dømt for ulovlig besittelse av [[semtex|sprengstoff]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Fengselet ville ikke slippe Gule|avis=VG|url=|dato=2. november 1977|side=10}}</ref> Påtalemyndigheten i Norge reiste ikke straffesak mot Gule ved såkalt [[påtaleunnlatelse]].<ref>''Aftenposten'' 28. september 1983, s.19</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Gule-saken: Henlagt under tvil|avis=VG|url=|dato=3. januar 1978|side=9}}</ref>

[[Erling Folkvord]] avslørte i sin bok om [[Arbeidernes Kommunistparti|AKP(m-l)]]s historie at representanter for [[Røde Armé Fraksjon]] oppsøkte AKP med ønske om samarbeid, noe som imidlertid ble avvist av AKP. Ifølge [[Finn Sjue]] ble venstreorienterte i Norge forsøkt vervet til terrorisme og tilbudt opplæring i bruk av bomber på 1970-tallet. Ifølge [[Tore Bjørgo]] skyldes fraværet av venstreterrorisme i Norge AKPs stalinistiske struktur der avvik fra partiets linje ble kvalt i fødselen.<ref>NTB, 28. mai 1989.</ref>

De ti årene før 1992 ble det utført 125 «terroraksjoner mot innvandrere» i Skandinavia med bruk av sprengladninger, brannbomber eller skytevåpen. Av disse tilfellen var 28 i Norge  følge Tore Bjørgo. Disse angrepene var kjennetegnet ved at ofrene ble valgt ut som representanter for en gruppe (innvandrere, asylsøkere), ikke som privatpersoner.<ref>Aftenposten, 13. mai 1991, s. 43.</ref> En krangel som ender med knivstikking er ikke terrorisme, derimot er det terrorisme når en brannbombe slenges inn i et butikklokale eller en dynamitt plasseres ved et asylmottak, ifølge Bjørgo.<ref>NTB 19. august 1989.</ref>

En mye omtalt sak med forbindelse til strafferettens definisjon av terrorisme har vært utvisningsrettssaken mot [[Mullah Krekar]], som tidligere ledet den irakisk-kurdiske opprørsorganisasjonen [[Ansar al-Islam]]. Etter om lag 20 år i rettsapparatet ble han våren 2020 utlevert til Italia.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/utvist-etter-17-ar/72296626|tittel=Utvist etter 17 år|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=2020-03-26|fornavn=Gunnar|etternavn=Hultgreen|språk=no|verk=dagbladet.no|forlag=|sitat=Krekar var en av grunnleggerne av opprørsgruppen Ansar al-Islam, og ledet fra 2001 til 2002 den sunnimuslimske salafistorganisasjonen som vil ha et nytt kalifat som skal forene alle muslimer. {{!}} 63-åringen kom til Norge som kvoteflyktning i 1991. {{!}} Siden 2003 har norske myndigheter forsøkt å få «Mulla Krekar» utvist, av hensyn til rikets sikkerhet. {{!}} Han er blant annet dømt til flere års fengselsstraff for drapstrusler. Flere norske regjeringer har de siste 17 årene forsøkt å få «Mulla Krekar» utvist fra Norge.}}</ref>

[[Politiets sikkerhetstjeneste]]s vurderinger av terrortrusler mot Norge gjelder i dag (2014) i hovedsak [[islamisme|islamistisk]]e grupper ([[islamistisk terrorisme]]).<ref>Aftenposten 5. mars 2014.</ref> Politiets sikkerhetstjeneste har ansvar for å forebygge og etterforske terrorisme i Norge (politiloven § 17 b første ledd nr. 5).

I [[lov om straff]] §&nbsp;131 er «terrorhensikt» definert.<ref name="lovdata.no"/> Terrorhensikt foreligger dersom en handling begås for:
* å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, som for eksempel [[Lovgivende makt|lovgivende]], [[Utøvende makt|utøvende]] eller [[Dømmende makt|dømmende]] myndighet, energiforsyning, sikker forsyning av mat eller vann, bank- og pengevesen eller helseberedskap og smittevern,
* å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller
* urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet eller organisasjonen, eller for et annet land eller en mellomstatlig organisasjon.

====Kronologisk liste====
*[[Granatmannen]] plasserte i 1965 ut flere minefeller laget av håndgranater og dynamitt i Oslo. Flere personer ble skadet og eksplosjonene forårsaket en del materielle skader. Saken ble ikke oppklart.<ref>{{Kilde avis|tittel=Historien om «granatmannen» blir film|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/ostlandssendingen/historien-om-_granatmannen_-blir-film-1.12311154|besøksdato=2016-10-14|etternavn=|fornavn=|dato=15.04.2015|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/kultur/film/gaten-granatmannen-1.789666|tittel=Gåten Granatmannen|besøksdato=2016-10-14|forfattere=|dato=11. oktober 2016|verk=Dagsavisen.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>Gåten  Granatmannen. ''Dagsavisen'', 11. okt. 2016.</ref><ref>Vår første  terrorist? ''Dag og Tid'', 30. september 2016.</ref><ref>Frå  terrorsak til bylegende. ''Klassekampen'', 23.09.2016, s.22.</ref>
* I 1967 ble en brannbombe kastet mot utstillingen «Thanks Yanks» i Oslo, som hyllet USAs krig i [[Vietnam]]. Gjerningspersonene skal ha vært medlemmer av [[Sosialistisk Folkeparti]]s ungdomsorganisasjon.<ref name=Engene12/><ref>''[[Klassekampen]]'' 6. oktober 2014 s. 19.</ref>
* 13. mars [[1977]] gikk det av en bombe i oktober bokhandel i [[Tromsø]]. Eksplosjonen var så kraftig at folk ble vekket 1&nbsp;km unna, opp mot 10&nbsp;kg dynamitt ble brukt. Bygningen ble påført en del skader og bokhandelen ødelagt, men ingen personer kom til skade i hendelsen til tross for at det bodde to personer i huset. Bokhandelen hadde flere ganger tidligere vært utsatt for hærverk og innbrudd, blant annet en mindre bombe 20. februar.<ref>''[[VG]]:'' «Kamp mellom ekstremister i Tromsø. Eksplosjon i rød bokhandel.» 21. februar 1977, s. 8.</ref><ref>''VG'': «90 kg dynamitt tatt: Hele Tromsø grøsser.» 15. mars 1977, s.6.</ref><ref>''VG:'' «Nå er det full krig.» 14. mars 1977, s. 6-7.</ref> 
* I februar 1972 ble [[Fædrelandsvennen]]s redaksjonslokaler sprengt i luften natt til søndag. Det var flere eksplosjoner og en var så kraftig at hele taket løftet seg flere meter. Hele bygningen tok fyr.<ref>VG 28. februar 1972 s. 8.</ref> Bygningen ble totalskadet. Dagen før eksplosjonen ble 79&nbsp;kg dynamitt stjålet fra en byggeplass i Kristiansand.<ref>VG 28. februar 1972 s. 9.</ref> En 18 år gammel typografilærling ble i september 1972 dømt til sju års fengsel i saken.<ref>VG 8. september 1972 s.14.</ref> Gjerningsmannens motiv var uklart, men muligens politisk motivert. Flere dynamittladninger ble detonert natt til søndag.<ref>VG 6. september 1972 s. 14.</ref> Statsviter [[Jan Oskar Engene]] omtaler fremgangsmåten som «terrorlignende».<ref name=Engene12/>
* [[Petter Kristian Kyvik]] kastet i [[Bombeangrepet mot 1. maitoget, 1979|1979 en bombe mot Faglig 1. mai front]]s [[1. mai]]-tog i [[Oslo]], en annen bombe gikk av ved Kongeterrassen natten før. To personer fikk varige men av skadene, blant annet fikk de to fingre og tær revet av i eksplosjonen. Gjerningsmannen var befalselev.<ref>Norgesrevyen nr 2, 1979.</ref> Kyvik ble dømt til fem års fengsel.<ref>VG 5. januar 1982, s. 6.</ref>
* En kvinne på 19 år ble drept da [[Bombeattentatet på Oslo S|en bombe gikk på Oslo sentralstasjon 2. juli 1982]]. Flere ble skadet og bomben forårsaket stor materielle skader.<ref>VG 6. juli 1982 s. 6.</ref> En 18 år gammel mann ble dømt til elleve års fengsel, han hevdet at motivet var pengeutpressing.<ref>VG 20. november 1982 s. 7.</ref> Hendelsen ble omtalt som «terror», «terrorbombe»<ref>VG 10. juli 1982 s. 5.</ref> og «bombeattentat».<ref>VG 5. juli 1982 s. 7.</ref>
* 4. juni 1984 ble Televerkets bunker i [[Frognerparken]] sprengt med dynamitt. Installasjonene i bunkeren ble helt ødelagt i eksplosjonen.<ref>NTB 21. august 1985</ref> Flere personer tilknyttet Nasjonalt Folkeparti ble tiltalt, men frikjent. Saken er ifølge NRK fortsatt uoppklart.<ref>http://www.nrk.no/fordypning/oslos-hemmelige-historie-1.10864081</ref>
* [[14. juni]] [[1985]] ble [[Ahmadiyya]]-muslimenes [[Nor moské]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i Oslo [[Bombingen av Nor Moské|sprengt med dynamitt]] slik at bygningen ble løftet av grunnmuren og flyttet flere centimeter. En kvinne på 38 år fikk sjokk- og røykskader. 
* 21. juni 1985 ble et [[Braathens SAFE Flight 139|Braathens-fly]] på vei fra Værnes til [[Fornebu]] kapret. Ingen ble skadet. Gjerningsmannen ble dømt til tre års fengsel.
* Ole Krogstad, Jan Aleksander Ødegård og Ole Kristian Brastad ble i 1986 dømt for grovt skadeverk mot [[Synagogen i Oslo]] og minnesmerker i Oslo. Straffesaken omfattet 70 tiltalepunkter for fem personer knyttet til Nasjonalt Folkeparti.<ref>NTB 17. mars 1986.</ref> Jan Erik Larsen ble dømt til ett års fengsel, Krogstad ble dømt til ti måneders fengsel.<ref>NTB 20. mars 1986.</ref> 
* Butikken «8-8» i [[Brumunddal]] ble av en 24-årig utenlandsk statsborger bosatt i Brumunddal utsatt for et dynamittangrep 9. februar 1988. Lokalet ble totalskadd av ei brannbombe 30. april samme år. De fem arresterte etter brannen, blant dem hovedmannen bak dynamittangrepet, uttrykte misnøye med norsk innvandringspolitikk i avhør. Aftenposten omtalte angrepet som rasistisk motivert. Politimesteren mente det dreide seg om «pøbelstreker» heller enn organisert rasisme. Brannbombeangrepet var det åttende tilfellet av skadeverk mot butikken på ett år. Butikken ble drevet av en innvandrer fra [[Pakistan]].<ref>Aftenposten 2. mai 1988 s. 41.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Rasismens mørke tall|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Olsen|fornavn=Inger Anne|dato=26. januar 2011|side=|sitat=}}</ref> I alt 14 personer ble stilt for retten for gjentatte angrep mot butikken. Aktor mente at det dreide seg om "reinspikka rasisme".<ref>{{Kilde avis|tittel=Reinspikka rasisme|avis=VG|url=|etternavn=|fornavn=|dato=7. juni 1989|side=16|sitat=}}</ref> To personer ble dømt til ubetinget fengsel, tolv fikk bøter og måtte betale erstatning.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fred bygd på møkk|avis=VG|url=|etternavn=|fornavn=|dato=30. november 1990|side=|sitat=}}</ref>
* I 1988 ble en bombe laget av fem kg dynamitt og tidsinnstilt tennmekanisme funnet utenfor asylmottaket på Bjørnekro motell i [[Evje]]. Gjerningsmannen ble ikke funnet.<ref>«Terrorbombe i Evje», ''Aftenposten'', 7. januar 1989, s. 2.</ref> Politimesteren mente det kunne dreie seg om en guttestrek.<ref>VG 9. januar 1989.</ref>
* I 1989 eksploderte en sprengladning utenfor et asylmottak på [[Eidsvoll]], tre personer ble dømt. Samme år ble det funnet bomber i en frysedisk i en forretning drevet av en innvandrer i Oslo.<ref>NTB 13.12.1989.</ref> [[Tore Bjørgo]] karakteriserte begge tilfellene som høyreekstrem terrorisme.<ref>Aftenposten, 3. mai 1989, s. 3.</ref>
* Nynazister sto trolig bak mot bomber rettet mot [[Blitz-huset]] 21. august 1990.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/--stod-bak-blitz-attentat-1.512512|tittel=- Stod bak Blitz-attentat|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=2004-03-28|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Den tidligere nynazisten Johnny Olsen hevder at det var han som stod bak de to uoppklarte bombeattentatene mot Blitz-huset midt på 90-tallet.}}</ref>
* I januar 1992 ble fire dynamittsalver sprengt i [[Brumunddal]], ett av målene var Fagerlund skole hvor mange var barn av innvandrere. Nynazister fra gruppen [[Boot Boys]] ble siktet og politiet antok at angrepet var rasistisk motivert.<ref>''VG'': Nynazister siktet. 15. januar 1992, s. 19.</ref>
* 15. september 1993 ble et Aeroflot-fly kapret i [[Aserbadsjan]] og tvunget til [[Gardermoen]]. De iranske gjerningsmennene ble utlevert til Russland og ble dømt til fem års fengsel. De ble senere innvilget asyl i Norge på grunn av fare for dødsstraff i Iran.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/6nnezO|tittel=Flykaprere får asyl i Norge|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=2003-02-25|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kapret-fly---far-bli/65815681|tittel=Kapret fly - får bli|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=2002-06-18|fornavn=Ole-Christian|etternavn=Tronstad|språk=no|verk=dagbladet.no|forlag=|sitat=}}</ref>
* 3. november 1994 ble et [[Scandinavian Airlines System Flight 347|SAS-fly kapret på vei fra Bardufoss]]. Ingen ble skadet. Den bosniske gjerningsmannen ble dømt til fire års fengsel.<ref>{{Kilde www|url=https://apnews.com/article/f69c0d6fa10fc009511e3d4dc0acaed1|tittel=Bosnian Refugee Pleads Guilty to Hijacking Norwegian Airliner|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=1995-06-12|verk=AP NEWS|forlag=|sitat=A 25-year-old Bosnian refugee pleaded guilty Monday to hijacking a Norwegian airliner. He could face up to 21 years in prison. {{!}} Haris Kec was charged with hijacking Scandinavian Airlines System flight SK 347 in northern Norway on Nov. 3, 1994, and forcing it to fly south to Gardermoen airport, about 25 miles north of Oslo. {{!}} All 129 people aboard the airliner were released unharmed and Kec, who turned out to be unarmed, surrendered seven hours after seizing control of the plane.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.flyhistorikk.no/2021/01/20/1994-kaprerdrama-pa-gardermoen-ble-avsluttet-med-mystisk-koffert/|tittel=1994: Kaprerdrama på Gardermoen ble avsluttet med mystisk koffert|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=|språk=nb-NO|forlag=Flyhistorikk.no|sitat=|arkiv-dato=2021-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210128224157/https://www.flyhistorikk.no/2021/01/20/1994-kaprerdrama-pa-gardermoen-ble-avsluttet-med-mystisk-koffert/|url-status=yes}}</ref>
* Den 21. august 1994 gikk en bombe av ved [[Blitz-huset]] og forårsaket materielle skader. Politiet uttalte at det var et bevisst anslag. Nynazister ble mistenkt for å stå bak.<ref>''Dagbladet'' 3. november 2004 s. 31.</ref><ref>NTB-melding 21. august 1994.</ref>
* En bombe ble kastet mot [[Blitz]]-huset 9. november 1995.<ref>Aftenposten 9. november 1995 s. 1.</ref>
* Den 19. september 1999 ble [[Molotov-cocktail]]s kastet mot to gatekjøkken på [[Nordstrand]] og [[Holmlia]] i Oslo, de mistenkte gjerningsmennene tilhørte et høyreekstremt miljø.<ref>Aftenposten, 3. februar 2001.</ref> 
* I september 2003 ble en dynamittladning detonert utenfor menigheten Sannhetens Ords lokaler i Vaterlandsveien på [[Slemmestad]]. Et søskenpar og flere andre personer ble dømt etter mordbrannparagrafen. Vinduene ble knust og innerveggen splintret, området så ut som «en slagmark», dynamittladningen var på 5 til 15&nbsp;kg (anslagene varierer, VG oppgir 20 til 50&nbsp;kg).<ref>Aftenposten 25. oktober 2003 s.7.</ref><ref>VG 14. september 2003 s. 8.</ref> Blant de dømte var tidligere medlemmer av menigheten.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1339270.ece Sprengte menighetshus], Aftenposten, 3. juni 2006 (oppdatert 2011).</ref> En av de mistenkte omkom i oktober 2003 i en brann han selv stiftet.<ref>VG 28. oktober 2003.</ref> 
* 29. september 2004 forsøkte en algerisk passasjer å ta kontroll over eller styrte [[Kato Air]]s på vei fra [[Narvik]] til [[Bodø]]. Han ble overmannet av en medpassasjer. Mannen fikk 17 års fengsel.<ref>Stavanger Aftenblad, 8. januar 2011 s. 5.</ref> 
[[Fil:Oslo view of city after July 2011 bombing.jpg|thumb|[[Oslo]] sett fra nord en halvtime etter [[Anders Behring Breivik]]s første angrep under [[Terrorangrepene i Norge 2011|terrorangrepene 22. juli 2011]].]]
* Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av [[Terrorangrepet i Norge 2011|sitt største terrorangrep gjennom tidene]]. Man må tilbake til andre verdenskrig for å finne sammenlignbare tilstander i Norge. Gjerningsmannen, [[Anders Behring Breivik]], utløste en kraftig bilbombe ved regjeringskvartalet i Oslo, som tok livet av åtte mennesker og gjorde stor skade på flere bygninger. Breivik tok seg så videre til [[Utøya]] med skytevåpen og drepte 69 mennesker, der flesteparten var ungdommer. Angrepet var etter Breiviks eget utsagn motivert av å «redde Vest-Europa og Norge fra kulturmarxisme og muslimsk overtakelse». Han så Ap-folk som kulturmarxister, og ville hindre rekruttering og endre partiets politikk ved å påføre dem størst mulig tap.<ref>http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli-anders-behring-breivik/slik-ble-auf-et-terrormaal/a/10080696/</ref>
* I februar [[2013]] skal en ukjent mann i 20-årene ha uttalt at han var på vei til Oslo for å sprenge [[Stortinget]] under en busstur. Uttalelsene ble overhørt at bussjåføren som varslet politiet. Da han ble pågrepet var han bevæpnet med et gassvåpen og bar en skuddsikker vest. Mannen, som er født og oppvokst i Norge, har flere ganger uttalt seg hatefullt om norske myndigheter. Han ble ilagt forbud mot å komme nærmere enn 300 meter fra Stortinget.<ref>Dagsavisen, 16. februar 2013.</ref>
* [[Drapet og moskéangrepet i Bærum 2019]]: Den 10. august 2019 tok [[Philip Manshaus]] livet av sin adoptivsøster, Johanne Ihle Hansen. Samme angrep han Al-Noor Islamic Centre i [[Bærum]] ved å skyte seg gjennom nødutgangen og løsne skudd inne i moskeén. Manshaus ble overmannet av to eldre menn i moskeén i et basketak før han rakk å forårsake noen alvorlig fysisk skade på noen inne i moskeén.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/11491338/|tittel=Philip Manshaus dømt til 21 års forvaring|besøksdato=2021-10-14|dato=2020-06-11|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref>
* [[Masseskytingen i Oslo 2022|Masseskytingen]] mot [[Oslo Pride]] 25. juni 2022 der to personer ble drept av [[Zaniar Matapour]].

====Andre tilfeller====
* [[Viggo Hansteen]] og [[Rolf Wickstrøm]] ble henrettet for å stoppe den pågående [[melkestreiken]] i 1941, men også i en rekke andre tilfeller ble det tatt og henrettet gisler for å true nordmenn til å avstå fra videre motstand mot okkupasjonen. Historikeren [[Harald Berntsen]] har karakterisert slike henrettelser som et eksempel på terrorisme.<ref>Klassekampen 7. desember 2012 s. 28.</ref>
* [[Mossad]]-drapet i [[Lillehammer]], der [[israel]]sk [[etterretning]] henrettet den [[Marokko|marokkanske]] kelneren [[Ahmed Bouchikhi]] i [[1973]], regnes av norsk [[PST]] som det første [[Kontraterrorisme|kontraterrorangrepet]] med dødelig utfall på norsk jord i nyere tid.<ref>{{Kilde www|url=http://nettsidearkiv.skup.no/www.skup.no/SKUP-prisen/Vinnere/2827.html|tittel=Juryens begrunnelse SKUP-pris og diplomer 1998|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=|verk=nettsidearkiv.skup.no|forlag=SKUP - Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse|sitat=Her er juryens begrunnelse for pris og diplomer i konkurransen om SKUP-prisen 1998. Prisen ble dette året delt mellom Alexander Øystå og Lars-Erik Nygaard, VG, for «Norges siste fiende» og Kjetil Stormark, Arbeiderbladet og VG, for «Bouchiki-saken».}}</ref> Politikeren og samfunnsdebattanten [[Erling Folkvord]]<ref>Dagbladet, 7. januar 1996, s. 2.</ref> og journalisten [[Carsten Thomassen]]<ref>Dagbladet, 31.10.2001, s. 2.</ref> (som senere selv ble drept i et terrorangrep i Afghanistan) karakteriserte attentatet som statsterrorisme. [[Jan Oskar Engene]] omtaler det som personrettet politisk vold.<ref name= Engene12/>
* I 1989 ble [[Arne Myrdal]] ble kjent skyldig i forsøk på dynamittattentat mot asylmottaket i Hoveleiren på Tromøy.<ref>Aftenposten, 22. september 1989, s.3.</ref> Myrdal skal ha hatt planer om å skaffe «store mengder våpen til terrorhandlinger.»<ref>VG 6. januar 1989, s. 14.</ref>
* I 1993 ble [[Aschehoug]]-sjef [[William Nygaard d.y.|William Nygaard]] skutt og forsøkt drept. Attentatet antas å være en følge av forlagets utgivelse av og forsvar for [[Salman Rushdie]]s roman [[Sataniske vers (roman)|Sataniske vers]]. [[Harald Stanghelle]] karakteriserte attentatet som statsterrorisme.<ref>Aftenposten 16. desember 1993</ref> En [[fatwa]] ble utstedt mot forfatteren og alle oversettere og forleggere som bisto i å utgi boken. Nygaard var selv ikke i tvil om at Iran sto bak eller hadde skylden for attentatet.<ref>Aftenposten (morgen), 15. desember 1993, s. 3.</ref>
* I 2001 ble 15 år gamle [[Holmlia-drapet|Benjamin Hermansen et tilfeldig offer]] for tre personer tilhørende nynazistiske [[Boot Boys]]. Journalisten og forfatteren [[Øyvind Strømmen]] regnet drapet på Benjamin Hermansen med som et av eksemplene på politisk vold og terror de siste 40 årene.<ref>Øyvind Strømmen omtaler drapet på Benjamin Hermansen i sammenheng med politisk vold og terrorism (Aftenposten 27. september 2011)</ref><ref name=":1">Trønder-Avisa, 20. august 2011.</ref>
* [[Arfan Bhatti]] ble funnet skyldig i skadeverk på synagogen i Oslo i 2006, men frifunnet for terrorpunktet i tiltalen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/x4lBQ/bhatti-frifunnet-for-terror|tittel=Bhatti frifunnet for terror|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=2008-06-03|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=|sitat=Retten mener ikke at Bhatti og medtiltalte Andreas Bog Kristiansen (28) inngikk en bindende og alvorlig ment avtale om å gjennomføre terroranslag. Retten dømmer Bhatti til forvaring i åtte år med en minstetid på fire år. (---) Retten mener gjentakelsesfaren for alvorlige voldshandlinger er stor, og viser til at de forhold han nå dømmes for er svært alvorlige. Flere sakkyndige har konkludert med at Bhattis diagnose, som er dyssosial personlighetsforstyrrelse, er dyster. — Prognosene for Bhatti er svært dystre, sa dommeren da han leste opp domsslutningen.}}</ref>
* I 2008 ble Mahmed Jamal Shirwac drept på [[Heimdal (tettsted)|Heimdal]]; gjerningsmannen var preget av et høyreekstremt tankegods, og ble dømt til psykisk helsevern i straffesaken etter drapet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2009/05/15/D%C3%B8mt-til-psykisk-helsevern-for-Heimdalsdrapet-860385.ece|tittel=Dømt til psykisk helsevern for Heimdalsdrapet|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=2009-05-15|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=adressa.no|forlag=Adresseavisa|sitat=}}</ref>

===Terrorisme internasjonalt===
* [[Al-Qaida]], som opererer i flere land (hovedsakelig [[Midtøsten]]), omtales som et internasjonalt terrornettverk.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=al-Qaida|url=http://snl.no/al-Qaida|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-10-19|besøksdato=2021-01-23|språk=nb|fornavn=Anne|etternavn=Stenersen}}</ref>
*[[ISIL|Den Islamske Staten]] (IS) omtales som terrorister og er formelt klassifisert som en terrororganisasjon av flere land.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Den islamske stat (IS)|url=http://snl.no/Den_islamske_stat_(IS)|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-09-21|besøksdato=2021-01-23|språk=nb|fornavn=Dag|etternavn=Leraand}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/GdExl|tittel=Torleif var en av jentene – nå er han IS-terrorist|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=2015-11-18|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=Torleif Angel Sanchez Hammer på fanget til fire jenter som elev ved Glemmen VGS i Fredrikstad ved førsteklasse på Design- og håndverk i 2007/2008. I 2012 skiftet han navn til Abdul Hakim Sanchez Hammer og i mars 2014 dro han til Syria for å kjempe for IS.}}</ref>
* Tolv mennesker ble drept da to menn skjøt med automatvåpen i ''[[Charlie Hebdo]]s'' redaksjonslokaler i Paris 7. januar 2015.
* Elleve israelske idrettsutøvere ble drept under [[München-massakren|gisselaksjonen ved OL i München]] 1972.

====USA====

Av de 65 registrerte terrorangrepene i USA i 2017 hadde 37 høyreorienterte motiver, 11 var islamistiske, 11 var venstreorienterte og 11 var ukjent.<ref name="KKGlobal" />

{| class="wikitable"
|+Antall terroranslag og drepte 2003-2017<ref name="KKGlobal">''Klassekampen''/Global terrorism database, 29. oktober 2018, s. 13.</ref>
|-
! År!! Antall!! Drept
|-
| 2003|| 33|| 0
|-
| 2004 || 9 || 0
|-
| 2005 || 20 || 0
|-
| 2006 || 6 || 1
|-
| 2007 || 8 || 0
|-
| 2008 || 18 || 2
|-
| 2009 || 11 || 18
|-
| 2010 || 14 || 4
|-
| 2011 || 10 || 0
|-
| 2012 || 20 || 7
|-
| 2013 || 20 || 23
|-
| 2014 || 29 || 26
|-
| 2015 || 38 || 54
|-
| 2016|| 64 || 68
|-
| 2017 || 65 || 95
|}

===Noen terrorismerelaterte grupper===
*[[Al-Qaida]] (flere land; hovedsakelig [[Midtøsten]])
*[[ASALA]] ([[Kaukasia]])
*[[Ansar al-Islam]] ([[Irak]])
*[[Contras]] ([[Nicaragua]])
*[[Falange]] ([[Spania]])
*[[Ku Klux Klan]] ([[USA]])
*[[Lysende sti]] ([[Peru]])
*[[Omega 7]] ([[Cuba]])
*[[PKK]]-Partîya Karkeren Kurdîstan ([[Tyrkia]])
*[[Røde Armé-fraksjonen]] ([[Tyskland]])
*[[Taliban]] ([[Afghanistan]], [[Pakistan]])
*[[ISIL|Den Islamske Staten]] ([[Irak]], [[Syria]])

== Referanser ==
<references>
<ref name=Engene12>[[Jan Oskar Engene]]: ''Storskalaangrep, myndighetsmål og høyreekstremismens plass i europeisk terrorisme.'' Notat 3/12. [[22. juli-kommisjonen]].</ref> 
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20160812172104/http://www.fn.no/Tema/Terrorisme/Hva-er-terrorisme Hva er terrorisme] – [[FN-sambandet]]
* [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/781934/ Etter 22.7 – Hva er terrorisme?] – Forelesning av Anders Romarheim, [[UiO]] (27.aug.2011)/ [[NRK]] Kunnskapskanalen (3.sep.2011)
* [http://forskning.no/media-kriminalitet-terrorisme/2008/02/hvorfor-terror Hvorfor terror?] - artikkel fra forskning.no 17.3.04
* [https://www.nrk.no/urix/terroren-i-europa-rammet-oftere-for-1.12671503 Terrorisme i Europa], NRK.no intervjue med [[Jan Oskar Engene]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Terrorisme| ]]
[[Kategori:Politikk]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]