Redigerer Terrorangrepet i Omagh 15. august 1998

{{Infoboks terroristangrep
|tittel= Terrorangrepet i Omagh
|bilde= Market Street Omagh.jpg
|bildestørrelse
|tekst= Omagh i 2001
|sted= [[Omagh]], [[Nord-Irland]]
|mål= [[Tinghus]]et<ref>{{cite book | author = John Mooney and Michael O'Toole | title = Black Operations: The Secret War Against the Real IRA | publisher = Maverick House |year=2004 | pages = 211–2 | isbn = 0-9542945-9-9}}</ref>
|dato= 15. august 1998
|tid= 3:10
|tidssone= [[Vesteuropeisk sommertid|WEST]]
|metode= [[Bilbombe]]
|våpen=
|døde= 29<ref name=kevin>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/northern_ireland/7154952.stm «How the Omagh case unravelled»], BBC News 20. desember 2007, besøkt 12. desember 2013</ref><ref name=cnn>[http://edition.cnn.com/2007/WORLD/europe/12/20/omagh.trial/index.html «Man cleared over Omagh bombing»] {{Wayback|url=http://edition.cnn.com/2007/WORLD/europe/12/20/omagh.trial/index.html |date=20170926100121 }}, [[CNN|CNN.com]], 20. desember 2007, besøkt 12. desember 2013</ref><ref name=independent>[http://news.independent.co.uk/uk/crime/article3271375.ece «Man cleared of Omagh bombing»] {{Wayback|url=http://news.independent.co.uk/uk/crime/article3271375.ece |date=20071221141550 }}, ''[[The Independent]]'', 20. desember 2007, besøkt 12. desember 2013</ref><ref name=times>[http://www.timesonline.co.uk/tol/news/uk/crime/article3080620.ece «Nine years on, the only Omagh bombing suspect is free»]{{Død lenke}} ''[[The Times]]'', 21. desember 2007, besøkt 12. desember 2013</ref>
|skadde= Først meldt 220,<ref name=atrocity /> senere anslått over 300<ref name=cnn /><ref name=city>[http://www.omagh.gov.uk/the_council/press_releases/item.php?id=396 Design Competition Launched for Omagh Bomb Memorial]   {{Wayback|url=http://www.omagh.gov.uk/the_council/press_releases/item.php?id=396 |date=20080920122545 }}, pressemelding fra Omagh City Council, 17. april 2007, besøkt 12. desember 2013</ref><ref name=bravery>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/northern_ireland/524462.stm «UK: Northern Ireland Bravery awards for bomb helpers»], BBC News, 17. november 1999, besøkt 12. desember 2013</ref>
|gjerningsp= [[Real IRA]]<ref name=cnn /><ref name=independent /><ref name=times />
|mistenkte=
|motiv= Hindre fredsprosessen i Nord-Irland
|comcat=
}}
'''Omaghbomben''' ([[irsk]]: ''Buamáil an Ómaigh'') var et terroristangrep som ble utført av [[Real IRA]] lørdag [[15. august]] [[1998]] i [[Omagh]] i [[Nord-Irland]].<ref name=atrocity>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/northern_ireland/151985.stm|title=Bomb Atrocity Rocks Northern Ireland|date=16. august 1998|accessdate=12. desember 2013|publisher=[[BBC News]]}}</ref> [[Bilbombe]]n drepte 29 mennesker og skadet omkring 220.<ref name=kevin /><ref name=cnn /><ref name=independent /><ref name=times /><ref name=bbc>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/events/northern_ireland/latest_news/152156.stm|title=Omagh bombing kills 28|date=16. august 1998|accessdate=12. desember 2013|publisher=[[BBC News]]}}</ref> Real IRA er en utbrytergruppe fra [[Det provisoriske IRA]] etter at [[Belfastavtalen]] ble undertegnet. Angrepet var rettet mot fredsprosessen i Nord-Irland.

Angrepet vakte avsky i alle politiske og religiøse leirer i Storbritannia. Ofrene var både katolikker og protestanter, samt spanske turister<ref name=dead>[http://www.wesleyjohnston.com/users/ireland/past/omagh/dead.html «Those who died in the Omagh bomb, 15 August 1998»], av Wesley Johnston: '''[http://www.wesleyjohnston.com/users/ireland/index.htm The Ireland Story]''', besøkt 12. desember 2013</ref> og andre som var på dagstur fra [[Donegal (grevskap)|Donegal]] i [[Irland]].<ref name=city /> Det skapte særlig sterke reaksjoner da det ble klart at en av de drepte var en kvinne som var gravid med tvillinger.

En advarsel som oppgav galt sted ble sendt til [[Ulster Television]] samme dag: «There's a bomb, courthouse, Omagh, main street, 500lb, explosion 30 minutes».<ref>«Det er en bombe, tinghuset, Omagh, hovedgaten, 500 [[Pund (masseenhet)|pund]], eksplosjon 30 minutter»</ref><ref name=bbcwarnings /> et minutt senere kom den en advarsel til, som sa «Martha Pope, bomb, Omagh town, 15 minutes».<ref>«Martha Pope (som var et kodeord for Real IRA), bombe, Omagh by, 15 minutter».</ref> Innringeren hevdet at advarselen var på vegne av «Óglaigh na hÉireann».<ref name=bbcwarnings /> Det følgende minuttet, kontoret til veldedighetsorganisasjonen Samarians i [[Coleraine]] mottok en telefon som hevdet at en bombe ville gå av på «main street» rundt {{convert|200|yd}} fra tinghuset.<ref name=bbcwarnings>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/events/northern_ireland/latest_news/153818.stm ''Omagh bomb warnings released'']. [[BBC]], 18.august 1998, besøkt 12. desember 2013</ref> De som mottok disse meldingene sendte den umiddelbart videre til [[Royal Ulster Constabulary]] (RUC).<ref name=bbcwarnings /> RUC evakuerte dette stedet, og ledet uvitende mennesker i retning av stedet hvor bilen med sprengstoff stod. Advarselen kom bare en halv time før eksplosjonen, så man rakk ikke å oppdage feilen.<ref name=bbc /> Advarslene nevnte «main street», men det er ingen gate med dette navnet i byen, selv om Market Street er den viktigste handlegaten i byen.<ref name=panorama>[http://news.bbc.co.uk/hi/english/static/audio_video/programmes/panorama/transcripts/transcript_09_10_00.txt PANORAMA: «WHO BOMBED OMAGH ?»], utskrift fra radiosending på BBC 1, 9. oktober 2000, besøkt 12. desember 2013</ref>

Real IRA hevdet i ettertid at målet var rettsbygningen. Dette støttes ikke av bevismaterialet, og både tidspunktet for bomben og den falske advarselen tyder på at man hadde planer om å utløse bomben blant flest mulig sivile.

9. oktober 2000 annonserte [[BBC]] i programserien ''Panorama'' at de fremste mistenkte var [[Seamus McKenna]], [[Michael McKevitt]], [[Liam Campbell]], [[Colm Murphy]] og [[Seamus Daly]].<ref name=panorama /> 4. mars 2001 ble BBCs Television Centre i [[London]] bombet, og politiet antar at dette var et hevnangrep på kringkasteren.<ref>[http://findarticles.com/p/articles/mi_qn4158/is_20010804/ai_n14403426 «Ealing Bomb: The Real IRA»], ''[[The Independent]]'', 4. august 2001, besøkt 12. desember 2013</ref> 9. april 2003 ble fem medlemmer av Real IRA dømt til fengsel på mellom 16. og 22 år for bombingen av BBC.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/2930957.stm «Real IRA bombers jailed»], BBC, 9. april 2003, besøkt 12. desember 2013</ref>

23. januar 2002 ble Colm Murphy dømt i [[Dublin Special Criminal Court]]<ref>[http://www.theguardian.com/uk/2002/jan/23/northernireland.ireland?guni=Article:in%20body%20link «29 dead. One man guilty. And he's not the bomber»] ''[[The Guardian]]'', 23. januar 2002, besøkt 12. desember 2013</ref> for «konspirasjon til å forårsake en eksplosjon som med sannsynlighet ville sette liv i fare eller forårsake skader». Straffen ble satt til fjorten års fengsel.<ref>[http://www.theguardian.com/uk/2002/jan/26/northernireland.ireland?guni=Article:in%20body%20link «14 years for Omagh terrorist»], ''The Guardian'', 26. januar 2002, besøkt 12. desember 2013</ref> På grunn av mangel på bevis kunne man ikke stille de andre mistenkte for retten. 28. oktober 2000 gikk familiene til de fire drepte barna – James Barker, 12 år, Samantha McFarland, 17 år, Lorraine Wilson, 15 år og 20 måneder gamle Breda Devine – til et sivilt søksmål mot de mistenkte som ble navngitt i programmet<ref name=timeline>[http://www.theguardian.com/uk/2002/jul/26/northernireland Timeline: Omagh bombing], ''[[The Guardian]]'', besøkt 12. desember 2013</ref> Rettssaken åpnet 7. april 2008.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/northern_ireland/7333107.stm «Omagh civil case 'unprecedented'»], [[BBC News]], 7. april 2008</ref> Dommen falt 8. juni 2009, og Michael McKevitt, Liam Campbell, Colm Murphy og Seamus Daly ble dømt for å være ansvarlige for bombeangrepet,<ref name=timeline /> mens Seamus McKenna ble frikjent.<ref name=timeline /> De dømte ble idømt en erstatningsplikt på [[britisk pund|£]]1.6 millioner til de pårørende, noe som fikk stor internasjonal oppmerksomhet.<ref>{{cite web|url=http://in.reuters.com/article/worldNews/idINIndia-40164020090608|title=Landmark damages awarded for N. Ireland bombing|date=8. juni 2009|accessdate=12. desember 2013|publisher=[[Reuters]] (India)|archive-date=2013-02-01|archive-url=https://archive.today/20130201075631/http://in.reuters.com/article/worldNews/idINIndia-40164020090608|url-status=yes}}</ref> Murphy og Daly anket dommen, men ble også funnet skyldig i ankesaken, hvor dommeren kalte bevismaterialet for overveldende.<ref>{{cite web|url=http://www.independent.co.uk/news/uk/crime/two-men-found-responsible-for-omagh-bombing-after-landmark-civil-action-8542702.html|title=Two men found responsible for Omagh bombing after landmark civil action|date=20. mars 2013|accessdate=12. desember 2013|publisher=[[The Independent]]}}</ref>

[[26. mai]] [[2005]] ble Colm Murphys nevø, [[Sean Hoey]] fra [[Jonesborough]] i [[Armagh (grevskap)|Armagh]], tiltalt for medvirkning i Omaghaksjonen og 32 andre terroraksjoner.<ref>[http://www.theguardian.com/uk/2005/may/27/northernireland.angeliquechrisafis?guni=Article:in%20body%20link «Electrician charged with 29 murders in Omagh bombing»] ''The Guardian'', 27. mai 2005, besøkt 12. desember 2013</ref>

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bombeanslag]]
[[Kategori:Terroraksjoner i Nord-Irland|Omagh 19980815]]
[[Kategori:1998 i Storbritannia]]
[[Kategori:Terroraksjoner i 1998]]