Redigerer Terra Mariana

{{Infoboks tidligere land2
|lokalt navn             = Terra Mariana
|tradisjonelt langt navn = Terra Mariana
|kortnavn                = Livland
|kontinent               = Europa
|region                  = Baltikum
|land                    = <!--- For bruk i autokategorisiering. For valg som kan brukes, se under --->
|
|periode                = Middelalderen
|status                 = Korsfarerstat
|statustekst            = Fyrstedømme i Det tysk-romerske rike (1207–1215)
|rike                   = <!--- Riket eller landet som enheten var en del av. For valg som kan brukes, se under --->
|styreform              = Ridderorden
|
|<!--- Opphav og fall, hendelser, år og datoer --->
|
|år start               = 1207
|år slutt               = 1561
|
|år eksil start         = <!--- Året eksiltilværelsen starta (for eksilregjeringer) Status: Eksil--->
|år eksil slutt         = <!--- Året eksiltilværelsen slutta--->
|
|hending før            = Det livlandske korstog
|dato før               = 1208–1227
|hending start          = Etablert
|dato start             = 2. februar 1207
|hending1               = [[Det estiske opprøret i 1344|Estisk opprør]]
|dato hending1          = 1343–1344
|hending2               = Avtalen om livlandsk konføderasjon
|dato hending2          = 4. desember 1435
|hending3               = Vilnius-pakten
|dato hending3          = 1561
|hending4               = 
|dato hending4          = 
|hending slutt          = Den livlandske krig
|dato slutt             = 1558–1582
|hending etter          = <!--- Valgfri: Viktig hending som fant sted etter «hending slutt»--->
|dato etter             = 
|idag                   = {{flagg|Estland|lenke}}<br />{{flagg|Latvia|lenke}}
|
|<!--- Flagg --->
|f1                     = Estlands historie
|flagg f1               = <!--- Default: "Flag of {{{p1}}}.svg" (størrelse 30) --->
|fil f1                 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] --->
|f2                     = 
|flagg f2               = 
|f3                     = 
|flagg f3               = 
|f4                     = 
|flagg f4               = 
|f5                     = 
|flagg f5               = 
|e1                     = Dansk Estland
|flagg e1               = Flag of Denmark.svg
|fil e1                 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] --->
|e2                     = Svensk Estland
|flagg e2               = Flag of Sweden.svg
|e3                     = Hertugdømmet Kurland og Semgallen
|flagg e3               = Ducatus_Curlandiæ_et_Semigalliæ_1.svg
|e4                     = Hertugdømmet Livland
|flagg e4               = POL_Inflanty_IRP_COA.svg
|e5                     = 
|flagg e5               = 
|
|flagg                  = <!--- Default: Flag of {{{kortnavn}}}.svg --->
|flaggtype              = <!--- Tekst for lenke under flagget. Default «Flagg» --->
|
|våpen                  = Baltic_coat_of_arms.svg
|symbol                 = <!--- Tekst under våpenbilde Default: Våpenet til {{{kortnavn}}} --->
|symboltype             = <!--- Tekst under våpenbilde. Default «Våpen» --->
|
|kart                   = Medieval_Livonia_1260.svg
|karttekst              = Kart over Terra Mariana i 1260
|
|hovedstad              = Riga
|hovedstad eksil        = <!-- Om status=Eksil -->
|
|nasjonalmotto          = 
|nasjonalsang           = 
|språk                  = Latin, lavtysk, estlandsk, latvisk, livlandsk
|religion               = Romersk-katolsk kristendom
|valuta                 = 
|
|<!--- Titler og navn på ledere og nestledere --->
|leiar1                = <!--- Navn på konge eller president --->
|år leiar1             = <!--- År i teneste --->
|leiar2                = 
|år leiar2             = 
|leiar3                = 
|år leiar3             = 
|leiar4                = 
|år leiar4             = 
|tittel leiar          = <!--- Default: «Konge» for monarki, ellers «President»--->
|representant1         = <!--- Navn for representant for statsoverhodet--->
|år representant1      = <!--- År i tjeneste --->
|representant2         = 
|år representant2      = 
|representant3         = 
|år representant3      = 
|representant4         = 
|år representant4      = 
|tittel representant    = <!--- Default: «Leiar»--->
|nestleiar1            = <!--- Navn på statsminister --->
|år nestleiar1         = <!--- År i teneste --->
|nestleiar2            = 
|år nestleiar2         = 
|nestleiar3            = 
|år nestleiar3         = 
|nestleiar4            = 
|år nestleiar4         = 
|tittel nestleiar      = <!--- Default: «Statsminsister» --->
|
|<!--- Lovgjevingsmakt--->
|lovgjevingsmakt        = [[Landtag]]
|hus1                 = <!--- Navn på førstekammer --->
|type hus1            = <!--- Default: «Overhus»--->
|hus2                 = <!--- Navn på andrekammer --->
|type hus2            = <!--- Default: «Underhus»--->
|
|<!--- Areal og folketal for enkelte år --->
|stat år1             = <!--- statistikkåret, enten areal, folketall eller begge --->
|stat areal1          = <!--- areal i kvadratkilometer (uten komma eller mellomrom)--->
|stat innb1           = <!--- folketal (uten komma eller mellomrom), folketettheten blir rekna ut om arealet også er ført opp --->
|stat år2             = 
|stat areal2          = 
|stat innb2           = 
|stat år3             = 
|stat areal3          = 
|stat innb3           = 
|stat år4             = 
|stat areal4          = 
|stat innb4           = 
|stat år5             = 
|stat areal5          = 
|stat innb5           = 
|fotnotar             = 
}}

'''Terra Mariana''' («[[Jomfru Maria|Maria]]s land») var det offisielle navn<ref name="EA">{{cite encyclopedia | year =1967  | title =Terra Mariana | encyclopedia =The Encyclopedia Americana | publisher =Americana Corp  | location =  | id = |url=http://books.google.com/books?id=jsJWAAAAMAAJ&q=%22Terra+Mariana%22&dq}}</ref> på '''[[Livland]] i middelalderen'''<ref>{{cite web|url=http://books.google.com/books?client=firefox-a&um=1&q=%22Medieval+Livonia%22&btnG=Search+Books|title="Medieval Livonia" - Google Search|publisher=}}</ref>, eller '''Gamle Livland'''{{#tag:ref|Referert til av engelske historikere som Middelalder-Livland (Medieval Livonia) eller '''Gamle Livland''' (Old Livonia), – [http://books.google.com/books?client=firefox-a&um=1&q=%22Old+Livonia%22&btnG=Search+Books ''Old Livonia'' ved Google Books] – for å skille mellom etterfølgerstaten Livland (Hertugdømmet Livland) og Det livlandske guvernementet som ble dannet fra deler av territoriene etter dets oppdeling.|group=nb}} ([[tysk]]: ''Alt-Livland''; [[estland]]: ''Vana-Liivimaa''; [[latvisk]]: ''Livonija''), en [[korsfarerstat]] etablert i [[Det livlandske korstog]]s kjølvann i dagens [[Estland]] og [[Latvia]]. Staten ble etablert 2. februar 1207,<ref>{{cite book |title=Latvian-Russian Relations: Documents |last=Bilmanis |first=Alfreds |authorlink= |coauthors= |year=1944 |publisher=The Latvian legation |location= |isbn= |pages= |url=http://books.google.com/books?id=OoEdAAAAMAAJ&q=Terra+Mariana+1561&dq=Terra+Mariana+1561&ei=cGkaSZzgN5SmM5nCnOAI&pgis=1}}</ref> som et fyrstedømme i [[Det tysk-romerske rike]],<ref>{{cite book |title=The Catholic Encyclopedia |last=Herbermann |first=Charles George |authorlink= |coauthors= |year=1907 |publisher=Robert Appleton Company |location= |isbn= |pages= |url=http://books.google.com/books?id=n2ocAAAAMAAJ&q=%22Terra+Mariana%22&dq=%22Terra+Mariana%22&lr=&ei=mUAXSfKjAoWcMuHQ_cQB&pgis=1 }}</ref> men mistet denne statusen da [[pave Innocens III]] erklærte staten som underlagt [[Den hellige stol]] i 1215.<ref>{{cite book |title=The Church in Latvia |last=Bilmanis |first=Alfreds |authorlink= |coauthors= |year=1945 |publisher=Drauga vēsts |location= |isbn= |pages= |url=http://books.google.com/books?id=xRYXAAAAIAAJ&q=%221215+proclaimed+it+the+Terra+Mariana,+subject+directly%22&dq=%221215+proclaimed+it+the+Terra+Mariana,+subject+directly%22&ei=RmUaSZmyHp-aMpzMifEJ&pgis=1}}</ref>

Terra Mariana ble delt inn i føydale fyrstedømmer av [[pavelig legat]] [[Vilhelm av Modena]]: 
* [[Dansk Estland#Hertugdømmet Estland|Hertugdømmet Estland]] ([[kongen av Danmark]]s eiendom)<ref name="CH111"/><ref>{{cite book |title=The Cambridge History of Scandinavia: Prehistory to 1520 |last=Knut |first=Helle |authorlink= |coauthors= |year=2003 |publisher=Cambridge University Press |location= |isbn=0-521-47299-7 |url=http://books.google.com/books?id=PFBtfXG6fXAC&pg=PA269&vq=Duchy+of+Estonia&dq=%22Duchy+of+Estonia%22&lr=&source=gbs_search_s&sig=ACfU3U1ZqeL3WfxncxJEpJV7Jj0jMKw6Xg |page=269}}</ref>
* [[Erkebispedømmet Riga]]
* [[Bispedømmet Kurland]]
* [[Bispedømmet Dorpat]]
* [[Bispedømmet Ösel-Wiek]]
* [[Sverdbroderordenen]]s militæradministrasjon{{#tag:ref|Vilhelm av Modena delte Livland blant de tre bispedømmene – Riga, Dorpat [Tartu], og Ösel-Wiek [Saaremaa-Läänemaa] – og Sverdbrødreorden.<ref name=WU>{{cite web |url=http://www.the-orb.net/encyclop/religion/crusades/cruurban.html |title=An Historical Overview of the Crusade to Livonia |author=William Urban |date= |work= |publisher=ORB |accessdate=29. mai 2011 |archive-date=2016-03-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160323035455/http://www.the-orb.net/encyclop/religion/crusades/cruurban.html |url-status=yes }}</ref>|group=nb}}

Etter [[slaget ved Saule]] i 1236 slo de gjenlevende medlemmene av Brødrene seg sammen med Den tyske orden av Preussen i 1237, og ble dermed [[Den livlandske orden]]. I 1346 kjøpte ordenen [[Dansk Estland]]. Gjennom hele eksistensen av Middelalder-Livland var det en konstant kamp om herredømmet mellom landområdene eid av kirken, Ordenen, den sekulære tyske adelen og innbyggerne i [[Hansaforbundet|hansabyer]] som [[Riga]] og [[Reval]]. Etter tapet i [[slaget ved Grunwald]] i 1410 falt Den tyske orden og dens ordenstat i nedgang – men Den livlandske orden maktet å bevare sin selvstendighet. I 1561, under [[Den livlandske krig]], opphørte Terra Mariana å eksistere.<ref name="EA"/> Den nordre deler solgt til [[Stormaktstiden|Sverige]], og ble til [[Svensk Estland|Hertugdømmet Estland]]; den søndre deler ble del av [[Storfyrstedømmet Litauen]] – og dermed til slutt [[Det polsk-litauiske samveldet]] – som [[Hertugdømmet Livland]] og [[Hertugdømmet Kurland og Semgallen]]; øya [[Saaremaa]] ble en del av [[Danmark]].

Siden starten av 1900-tallet har ''Terra Mariana'' ([[estisk]]: ''Maarjamaa'') blitt brukt som et poetisk navn, eller [[kallenavn]], på Estland. I 1995 ble [[Terra Mariana-korsets orden]], en [[statsdekorasjon]], innført for å hedre Estlands uavhengighet.<ref>[http://www.president.ee/en/estonia/decorations/decorations.php?gid=119469 The Order of the Cross of Terra Mariana]. President of the Republic of Estonia, Estonian State Decorations. Retrieved 2011-01-22</ref>

==Historie==
===Det livlandske korstog===
{{Hoved|Det livlandske korstog}}
[[Østersjøen]]s østre kystområder var de siste deler av Europa som ble [[Kristning|kristnet]] av [[Den romersk-katolske kirke]].<ref>{{cite book |title=Culture and customs of the Baltic states|last=O'Connor |first=Kevin |authorlink= |coauthors= |year=2005 |publisher=Greenwood Publishing Group |location= |isbn=0-313-33125-1 |page=35 |pages= |chapter=Religion |url=http://books.google.com/books?id=8Dl2i1Fkd_cC&pg=PA35&dq |quote= }}</ref> I 1193 kalte pave [[Celestine III]] på et korstog mot [[hedninger]] i [[Nord-Europa]]. Dette korstoget sammenlignes ofte til korstoget til frankerne og Karl den store.<ref name="Brundage, James pp. 1-9">Brundage, James. Thirteenth-Century Livonian Crusade: Henricus De Lettis and the First Legatine Mission of Bishop William of Modena. Franz Steiner Verlag. pp. 1-9</ref> Derimot ble ikke dette korstoget offisielt kunngjort før 1197 eller 1198, men den første referansen til korstoget er i et brev av pave Innocens III.<ref name="Brundage, James pp. 1-9"/> På starten av 1200-tallet erobret tyske korsfarere fra Gotland, og de nordre delene av Det tysk-romerske rike, livlandske og latviske landområder langs elvene Daugava og Gauja. Festningen Riga (hovedstad i dagens Latvia) ble etablert i 1201, og i 1202 ble De livlandske sverdbrødrene dannet som en gren av Tempelridderordenen. I 1218 gav pave [[Honorius III]] kong [[Valdemar II av Danmark]] frie tøyler til å annektere så mye land han kunne erobre i Estland. I tillegg besøkte [[Albert av Riga]], leder for korsfarerne som sloss mot esterne fra sør, den tyske kongen [[Filip av Schwaben]], og spurte om tillatelse til å angripe esterne fra nord.<ref name="CH111">{{cite book |title=The Northern Crusades |last=Christiansen |first=Eric |authorlink= |coauthors= |year=1997 |publisher=Penguin |location= |isbn=0-14-026653-4 |pages= |url=http://books.google.com/books?id=W02ZZFqP1JcC&q }}</ref> De siste som ble underlagt og kristnet var [[øselerne]], [[kuronierne]] og [[semgallerne]].{{tr}}

Korstoget skilte seg ut fra mange andre korstog, siden paven i dette tilfellet tillot mennesker som hadde til hensikt å dra på korstog til [[Det hellige land]] i stedet å dra på korstog til Livland. Medlemmene av dette korstoget skulle også bære korstegnet, som viste at de var rettslig bundet til korstoget.<ref name="Brundage, James pp. 1-9"/>

Etter korstogets suksess ble de tysk- og danskokkuperte områdene delt inn i føydale fyrstedømmer av [[Vilhelm av Modena]].<ref name=WU/>

===Etablering===
[[Fil:LivoniaCitznsCmmnrs.png|thumb|250px|Borgere (øvre panel) og vanlige (nedre panel) i middelalderens Livland, 1500-tallet.]]
[[Fil:DurerLivonianLadies.jpg|thumb|175px|''Tre mektige damer fra Livland'' av [[Albrecht Dürer]] (1521)]]
Oppdelingen av Middelalder-Livland ble gjort av [[pavelig legat]] [[Vilhelm av Modena]] i 1228<ref name=WU/> som et kompromiss mellom kirken og [[De livlandske sverdbrødrene]], begge fraksjoner ledet av tyskere, etter at tyske riddere hadde erobret og underlagt seg områdene til flere innfødte stammer; dette var stammer som de finsktalende [[esterne]] og [[liverne]], og de baltisktalende [[latgalerne]], [[selonierne]], [[semgallerne]], og [[kuronierne]].{{tr}}

Middelalder-Livland ble periodisk regjert av først Sverdbrødrene, fra 1237 av en semiautonom gren av [[Den tyske orden]] kalt [[Den livlandske orden]], og [[den katolske kirke]]. Innen midten av 1300-tallet, etter å ha kjøpt Hertugdømmet Estland fra Christopher II av Danmark, kontrollerte Den livlandske orden omtrent 67&nbsp;000 kvadratkilometer av Gamle Livland – og kirken kontrollerte omtrent 41&nbsp;000 kvadratkilometer. Ordenens landområder ble delt inn i omtrent 40 distrikter styrt av en ''[[vogt]]''. Den største kirkelige staten var [[Erkebispedømmet Riga]] (18&nbsp;000&nbsp;km<sup>2</sup>), etterfulgt av [[Bispedømmet Kurland]] (4&nbsp;500&nbsp;km<sup>2</sup>), [[Bispedømmet Dorpat]] og [[Bispedømmet Ösel-Wiek]]. Det nominelle overhodet for Terra Mariana, samt byen Riga, var [[erkebiskopen av Riga]], som øverst i det geistlige hierarki.<ref>{{cite web|url=http://books.google.com/books?id=Ad3-xvwdjE4C&dq|title=The Latvians: A Short History|publisher=}}</ref>

I 1240 opprettet [[Valdemar II]] [[Bispedømmet Reval]] i [[Dansk Estland#Hertugdømmet Estland|Hertugdømmet Estland]] ved å reservere seg og sine etterkommere retten til å velge Revals biskoper (imot kanonisk lov). Avgjørelsen om å simpelthen nominere til Revals sete var unik i hele den katolske kirke på dette tidspunktet, og ble bestridt av både biskoper og paven. I denne æraen ble valg av biskoper aldri innført i Reval, og kongens rettigheter til å velge biskoper ble til og med inkludert i salgsavtalen til Den tyske orden i 1346.<ref>Skyum-Nielsen s. 113-115</ref>

===De livlandske borgerkriger===
[[Fil:CnsMedLiv.jpg|thumb|175px|Middelalder-Livlands mynter, 1400- og 1500-tallet.]]
Opp gjennom Middelalder-Livlands eksisens var det en konstant maktkamp mellom kirken, ordenen, sekulære tyske adelige som regjerte over len og borgere i hansabyen Riga. To store borgerkriger ble utkjempet mellom 1296 og 1330 og 1313–30, og i 1343–45 førte [[Det estiske opprøret i 1343|et estisk opprør]] til annekteringen av det danske Hertugdømmet Estland innen Den tyske ordenens ordensstat.<ref name="LC">{{cite book |title=Livonian Crusade |last=Urban |first=William |authorlink= |coauthors= |year=1981 |publisher=University Press of America |location= |isbn=0-8191-1683-1 |pages= |url=http://books.google.com/books?id=wY5JGQAACAAJ&dq}}</ref>

Teknisk sett{{tr}} var Rigas erkebiskop det føydale og geistlige overhodet, først over de tyske ridderne, og senere over Den livlandske orden, men erkebiskopen ble ikke den dominerende politiske makt; Ordenen hadde allerede kastet det episkopale herredømmet, og senere forsøkte Den livlandske orden å forene staten under deres lederskap. Dorpats, Kurlands og Ösel-Wieks biskoper var mindre makter.{{tr}}

Den viktigste allierte til Den livlandske orden var den tyske adelen i det danske Hertugdømmet Estland.<ref name="LC"/> På starten av 1300-tallet var ikke Danmark lenge en mektig stat, og den lokale tyske adelen hadde i praksis blitt områdets herskere. Etter esterne i Harju [[Det estiske opprøret i 1343|startet et opprør i 1343]] okkuperte Den tyske orden områdene. Veltingen av dansk herredømme kom to dager etter at ordenen hadde slått ned det estiske opprøret. Den danske visekongen ble fengslet i samarbeid med protyske vasaller. Slottebe i Reval og Wesenberg ble gitt til Ordenen av den tyske adelen den 16. mai 1343, og slottet i Narva i 1345. I 1346 ble de estiske områdene (Harria og Vironia) solgt av kongen av Danmark for {{formatnum:19000}} Köln-[[mark (vekt)|mark]] til [[Den tyske orden]]. Overgangen fra dansk til tysk styre fant sted 1. november 1346.<ref>Skyum-Nielsen s. 129</ref>

===Den livlandske konføderasjon===
[[Fil:Livonia in 1534 (English).png|thumb|300px|Gamle Livland før Den livlandske krig:{{columns
| col1 = {{legend|white|Den livlandske orden}}{{legend|purple|Bishopric of Courland}}{{legend|green|Bishopric of Ösel–Wiek}}
| col2 = {{legend|#3388FF|Bishopric of Dorpat}}{{legend|teal|City of Riga}}{{legend|olive|Archbishopric of Riga}}
}}]]
Den tyske orden begynte sin nedgang etter tapet i [[slaget ved Grunwald]] i 1410. Den livlandske orden maktet å opprettholde en selvstendig eksistens siden den ikke deltok i slaget, og led dermed ingen tap.

I 1418 nominerte [[pave Martin V]] [[Johannes Ambundii]] til [[erkebiskop av Riga]].<ref>{{cite book |title=Das Stift Neumünster in Würzburg |last=Wendehors |first=Alfred |authorlink= |coauthors= |year=1989 |publisher=Walter de Gruyter |location= |isbn=3-11-012057-7 |page=503 |pages= |url=http://books.google.com/books?id=CnkB23QthD8C&pg=PA503&dq }}</ref> Han ble kjent som organisatoren bak Den livlandske konføderasjon.<ref>{{cite book |title=Latvia as an Independent State |last=Bilmanis |first=Alfred |authorlink= |coauthors= |year=2007 |publisher=READ BOOKS |location= |isbn=1-4067-2870-5 |page=67 |pages= |url=http://books.google.com/books?id=gX_pmqKKB_QC&pg=PA67&dq }}</ref><ref>{{cite web|url=http://books.google.com/books?id=b3b5nU4bnw4C&pg|title=The History of the Baltic States|publisher=}}</ref>

Konflikter mellom Ordenen, biskopene, og de mektige hansabyene var vanlig gjennom hele Middelalder-Livlands eksistens. For å løse indre strider ble Det livlandske landesparlament, eller [[Landtag]], dannet i 1419<ref name="LSH">{{cite book |title=The Latvians: a short history |last=Plakans |first=Andrejs |authorlink= |coauthors= |year=1995 |publisher=Hoover Press |location= |isbn=0-8179-9302-9 |page=23 |pages= |chapter= |url=http://books.google.com/books?id=Ad3-xvwdjE4C&pg=PA23&dq |quote= }}</ref><ref>{{cite book |title=Historical dictionary of Estonia |last=Miljan |first=Toivo |authorlink= |coauthors= |year=2004 |publisher=Scarecrow Press |location= |isbn=0-8108-4904-6 |page=169 |pages= |chapter= |url=http://books.google.com/books?id=xeXwMDZbTBoC&pg=PA169&dq |quote= }}</ref> på erkebiskop Ambundiis initiativ. Byen [[Walk (Livland)|Walk]] ble valgt som sted for parlamentet. Parlamentet bestod av medlemmer av Den livlandske orden, livlandske biskoper, [[vasall]]er, og byrepresentanter.<ref name="LSH"/>

Den 1. september 1435 førte Den livlandske ordens tap i [[slaget ved Swienta]] (Pabaiskas), et slag som drepte ordenens overhode og flere høytstående riddere, til at ordenen kom nærmere sine livlandske naboer. Den livlandske konføderasjonsavtalen (''eiine fruntliche eyntracht'') ble underskrevet i [[Walk (Livland)|Walk]] den 4. desember 1435, av Rigas erkebiskop, og Kurlands, Dorpats, Ösel-Wieks og Revals biskoper, samt av representanter for Den livlandske orden og vasaller, og deputerte fra Rigas, Revals og Dorpats kommunale byråd.<ref name="VLM">{{cite book |title=Vana-Liivimaa maapäev |last=Raudkivi |first=Priit |authorlink= |coauthors= |year=2007 |publisher=Argo |location= |isbn=9949-415-84-5 |page= |pages=118–119 |url=http://books.google.com/books?id=4QxtGQAACAAJ&dq}}</ref>

Den livlandske konføderasjons stater opphørte å eksistere under Den livlandske krig (1558–82). I 1559 solgte [[Bispedømmet Ösel-Wiek|biskopen av Ösel-Wiek]] og [[Bispedømmet Kurland|Kurland]], [[Johannes V von Münchhausen]], sine eiendommer til kong [[Frederick II av Danmark]] for {{formatnum:30000}} [[daler]]. Den danske kongen gav området til sin lillebror hertug [[Magnus av Holstein]], som i 1560 landet på [[Ösel]] med en hær.<ref>{{cite web|url=http://books.google.com/books?id=lVBB1a0rC70C&dq|title=Eastern Europe|publisher=}}</ref>

I 1561 landet den svenske armé i Reval, og fikk kontroll over den nordre delen av Gamle Livland. Den livlandske orden ble oppløst ved [[unionsavtalen i Vilnius i 1561]]. Det påfølgende året bestemte Det livlandske landesparlamentet å be om beskyttelse fra [[Sigismund II av Polen]] og storfyrsten av [[Litauen]]. Med regjeringens slutt ved den siste erkebiskopen av Riga, [[Vilhelm av Brandenburg]], ble [[Riga]] en [[fri riksstad]]<ref>{{cite book |title=Recollections of a tour in the north of Europe in 1836-1837 |last=Vane |first=Charles William |authorlink= |coauthors= |year=1838 |publisher= |location= |isbn= |page=178 |pages= |chapter= |url=http://books.google.com/books?id=aG4EAAAAQAAJ&pg=PA178&dq |quote= }}</ref> og resten av området ble delt mellom de polsk-litauiske [[vasallstat]]ene [[Hertugdømmet Kurland og Semgallen]] (polsk vasall) og [[Hertugdømmet Livland (1561–1621)|Hertugdømmet Livland]] (litauisk vasall).<ref>{{cite book |title=Trade, diplomacy and cultural exchange: continuity and change in the North Sea area and the Baltic, c. 1350-1750|last=Brand |first=Hanno |authorlink= |coauthors= |year=2005 |publisher=Uitgeverij Verloren |location= |isbn=90-6550-881-3 |page=17 |pages= |chapter= |url=http://books.google.com/books?id=7wSnyGP1KQQC&pg=PA17&dq |quote= }}</ref><ref>{{cite book |title=A Concise History of the Baltic States |last=Plakans |first=Andrejs |authorlink= |coauthors= |year=2011 |publisher=Cambridge University Press |location= |isbn=0-521-54155-7 |page=95 |pages= |chapter= |url=http://books.google.com/books?id=w6W2cHgJE2sC&pg=PA95&dq |quote= }}</ref>
{{clear|left}}

== Se også ==
* [[Kongeriket Livland]]
* [[Ikšķile|Üxküll (Ikšķile)]]
* [[De nordlige korstog]]
* [[Terra Mariana-korsets orden]]

== Noter ==
<references group='nb'/>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Brundage, James. Thirteenth-Century Livonian Crusade: Henricus De Lettis and the First Legatine Mission of Bishop William of Modena. Franz Steiner Verlag. pp.&nbsp;1–9

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1207]]
[[Kategori:Korsfarerstater]]
[[Kategori:De nordlige korstog]]
[[Kategori:Tidligere stater i Europa]]