Redigerer
Terra Mariana
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks tidligere land2 |lokalt navn = Terra Mariana |tradisjonelt langt navn = Terra Mariana |kortnavn = Livland |kontinent = Europa |region = Baltikum |land = <!--- For bruk i autokategorisiering. For valg som kan brukes, se under ---> | |periode = Middelalderen |status = Korsfarerstat |statustekst = Fyrstedømme i Det tysk-romerske rike (1207–1215) |rike = <!--- Riket eller landet som enheten var en del av. For valg som kan brukes, se under ---> |styreform = Ridderorden | |<!--- Opphav og fall, hendelser, år og datoer ---> | |år start = 1207 |år slutt = 1561 | |år eksil start = <!--- Året eksiltilværelsen starta (for eksilregjeringer) Status: Eksil---> |år eksil slutt = <!--- Året eksiltilværelsen slutta---> | |hending før = Det livlandske korstog |dato før = 1208–1227 |hending start = Etablert |dato start = 2. februar 1207 |hending1 = [[Det estiske opprøret i 1344|Estisk opprør]] |dato hending1 = 1343–1344 |hending2 = Avtalen om livlandsk konføderasjon |dato hending2 = 4. desember 1435 |hending3 = Vilnius-pakten |dato hending3 = 1561 |hending4 = |dato hending4 = |hending slutt = Den livlandske krig |dato slutt = 1558–1582 |hending etter = <!--- Valgfri: Viktig hending som fant sted etter «hending slutt»---> |dato etter = |idag = {{flagg|Estland|lenke}}<br />{{flagg|Latvia|lenke}} | |<!--- Flagg ---> |f1 = Estlands historie |flagg f1 = <!--- Default: "Flag of {{{p1}}}.svg" (størrelse 30) ---> |fil f1 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] ---> |f2 = |flagg f2 = |f3 = |flagg f3 = |f4 = |flagg f4 = |f5 = |flagg f5 = |e1 = Dansk Estland |flagg e1 = Flag of Denmark.svg |fil e1 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] ---> |e2 = Svensk Estland |flagg e2 = Flag of Sweden.svg |e3 = Hertugdømmet Kurland og Semgallen |flagg e3 = Ducatus_Curlandiæ_et_Semigalliæ_1.svg |e4 = Hertugdømmet Livland |flagg e4 = POL_Inflanty_IRP_COA.svg |e5 = |flagg e5 = | |flagg = <!--- Default: Flag of {{{kortnavn}}}.svg ---> |flaggtype = <!--- Tekst for lenke under flagget. Default «Flagg» ---> | |våpen = Baltic_coat_of_arms.svg |symbol = <!--- Tekst under våpenbilde Default: Våpenet til {{{kortnavn}}} ---> |symboltype = <!--- Tekst under våpenbilde. Default «Våpen» ---> | |kart = Medieval_Livonia_1260.svg |karttekst = Kart over Terra Mariana i 1260 | |hovedstad = Riga |hovedstad eksil = <!-- Om status=Eksil --> | |nasjonalmotto = |nasjonalsang = |språk = Latin, lavtysk, estlandsk, latvisk, livlandsk |religion = Romersk-katolsk kristendom |valuta = | |<!--- Titler og navn på ledere og nestledere ---> |leiar1 = <!--- Navn på konge eller president ---> |år leiar1 = <!--- År i teneste ---> |leiar2 = |år leiar2 = |leiar3 = |år leiar3 = |leiar4 = |år leiar4 = |tittel leiar = <!--- Default: «Konge» for monarki, ellers «President»---> |representant1 = <!--- Navn for representant for statsoverhodet---> |år representant1 = <!--- År i tjeneste ---> |representant2 = |år representant2 = |representant3 = |år representant3 = |representant4 = |år representant4 = |tittel representant = <!--- Default: «Leiar»---> |nestleiar1 = <!--- Navn på statsminister ---> |år nestleiar1 = <!--- År i teneste ---> |nestleiar2 = |år nestleiar2 = |nestleiar3 = |år nestleiar3 = |nestleiar4 = |år nestleiar4 = |tittel nestleiar = <!--- Default: «Statsminsister» ---> | |<!--- Lovgjevingsmakt---> |lovgjevingsmakt = [[Landtag]] |hus1 = <!--- Navn på førstekammer ---> |type hus1 = <!--- Default: «Overhus»---> |hus2 = <!--- Navn på andrekammer ---> |type hus2 = <!--- Default: «Underhus»---> | |<!--- Areal og folketal for enkelte år ---> |stat år1 = <!--- statistikkåret, enten areal, folketall eller begge ---> |stat areal1 = <!--- areal i kvadratkilometer (uten komma eller mellomrom)---> |stat innb1 = <!--- folketal (uten komma eller mellomrom), folketettheten blir rekna ut om arealet også er ført opp ---> |stat år2 = |stat areal2 = |stat innb2 = |stat år3 = |stat areal3 = |stat innb3 = |stat år4 = |stat areal4 = |stat innb4 = |stat år5 = |stat areal5 = |stat innb5 = |fotnotar = }} '''Terra Mariana''' («[[Jomfru Maria|Maria]]s land») var det offisielle navn<ref name="EA">{{cite encyclopedia | year =1967 | title =Terra Mariana | encyclopedia =The Encyclopedia Americana | publisher =Americana Corp | location = | id = |url=http://books.google.com/books?id=jsJWAAAAMAAJ&q=%22Terra+Mariana%22&dq}}</ref> på '''[[Livland]] i middelalderen'''<ref>{{cite web|url=http://books.google.com/books?client=firefox-a&um=1&q=%22Medieval+Livonia%22&btnG=Search+Books|title="Medieval Livonia" - Google Search|publisher=}}</ref>, eller '''Gamle Livland'''{{#tag:ref|Referert til av engelske historikere som Middelalder-Livland (Medieval Livonia) eller '''Gamle Livland''' (Old Livonia), – [http://books.google.com/books?client=firefox-a&um=1&q=%22Old+Livonia%22&btnG=Search+Books ''Old Livonia'' ved Google Books] – for å skille mellom etterfølgerstaten Livland (Hertugdømmet Livland) og Det livlandske guvernementet som ble dannet fra deler av territoriene etter dets oppdeling.|group=nb}} ([[tysk]]: ''Alt-Livland''; [[estland]]: ''Vana-Liivimaa''; [[latvisk]]: ''Livonija''), en [[korsfarerstat]] etablert i [[Det livlandske korstog]]s kjølvann i dagens [[Estland]] og [[Latvia]]. Staten ble etablert 2. februar 1207,<ref>{{cite book |title=Latvian-Russian Relations: Documents |last=Bilmanis |first=Alfreds |authorlink= |coauthors= |year=1944 |publisher=The Latvian legation |location= |isbn= |pages= |url=http://books.google.com/books?id=OoEdAAAAMAAJ&q=Terra+Mariana+1561&dq=Terra+Mariana+1561&ei=cGkaSZzgN5SmM5nCnOAI&pgis=1}}</ref> som et fyrstedømme i [[Det tysk-romerske rike]],<ref>{{cite book |title=The Catholic Encyclopedia |last=Herbermann |first=Charles George |authorlink= |coauthors= |year=1907 |publisher=Robert Appleton Company |location= |isbn= |pages= |url=http://books.google.com/books?id=n2ocAAAAMAAJ&q=%22Terra+Mariana%22&dq=%22Terra+Mariana%22&lr=&ei=mUAXSfKjAoWcMuHQ_cQB&pgis=1 }}</ref> men mistet denne statusen da [[pave Innocens III]] erklærte staten som underlagt [[Den hellige stol]] i 1215.<ref>{{cite book |title=The Church in Latvia |last=Bilmanis |first=Alfreds |authorlink= |coauthors= |year=1945 |publisher=Drauga vēsts |location= |isbn= |pages= |url=http://books.google.com/books?id=xRYXAAAAIAAJ&q=%221215+proclaimed+it+the+Terra+Mariana,+subject+directly%22&dq=%221215+proclaimed+it+the+Terra+Mariana,+subject+directly%22&ei=RmUaSZmyHp-aMpzMifEJ&pgis=1}}</ref> Terra Mariana ble delt inn i føydale fyrstedømmer av [[pavelig legat]] [[Vilhelm av Modena]]: * [[Dansk Estland#Hertugdømmet Estland|Hertugdømmet Estland]] ([[kongen av Danmark]]s eiendom)<ref name="CH111"/><ref>{{cite book |title=The Cambridge History of Scandinavia: Prehistory to 1520 |last=Knut |first=Helle |authorlink= |coauthors= |year=2003 |publisher=Cambridge University Press |location= |isbn=0-521-47299-7 |url=http://books.google.com/books?id=PFBtfXG6fXAC&pg=PA269&vq=Duchy+of+Estonia&dq=%22Duchy+of+Estonia%22&lr=&source=gbs_search_s&sig=ACfU3U1ZqeL3WfxncxJEpJV7Jj0jMKw6Xg |page=269}}</ref> * [[Erkebispedømmet Riga]] * [[Bispedømmet Kurland]] * [[Bispedømmet Dorpat]] * [[Bispedømmet Ösel-Wiek]] * [[Sverdbroderordenen]]s militæradministrasjon{{#tag:ref|Vilhelm av Modena delte Livland blant de tre bispedømmene – Riga, Dorpat [Tartu], og Ösel-Wiek [Saaremaa-Läänemaa] – og Sverdbrødreorden.<ref name=WU>{{cite web |url=http://www.the-orb.net/encyclop/religion/crusades/cruurban.html |title=An Historical Overview of the Crusade to Livonia |author=William Urban |date= |work= |publisher=ORB |accessdate=29. mai 2011 |archive-date=2016-03-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160323035455/http://www.the-orb.net/encyclop/religion/crusades/cruurban.html |url-status=yes }}</ref>|group=nb}} Etter [[slaget ved Saule]] i 1236 slo de gjenlevende medlemmene av Brødrene seg sammen med Den tyske orden av Preussen i 1237, og ble dermed [[Den livlandske orden]]. I 1346 kjøpte ordenen [[Dansk Estland]]. Gjennom hele eksistensen av Middelalder-Livland var det en konstant kamp om herredømmet mellom landområdene eid av kirken, Ordenen, den sekulære tyske adelen og innbyggerne i [[Hansaforbundet|hansabyer]] som [[Riga]] og [[Reval]]. Etter tapet i [[slaget ved Grunwald]] i 1410 falt Den tyske orden og dens ordenstat i nedgang – men Den livlandske orden maktet å bevare sin selvstendighet. I 1561, under [[Den livlandske krig]], opphørte Terra Mariana å eksistere.<ref name="EA"/> Den nordre deler solgt til [[Stormaktstiden|Sverige]], og ble til [[Svensk Estland|Hertugdømmet Estland]]; den søndre deler ble del av [[Storfyrstedømmet Litauen]] – og dermed til slutt [[Det polsk-litauiske samveldet]] – som [[Hertugdømmet Livland]] og [[Hertugdømmet Kurland og Semgallen]]; øya [[Saaremaa]] ble en del av [[Danmark]]. Siden starten av 1900-tallet har ''Terra Mariana'' ([[estisk]]: ''Maarjamaa'') blitt brukt som et poetisk navn, eller [[kallenavn]], på Estland. I 1995 ble [[Terra Mariana-korsets orden]], en [[statsdekorasjon]], innført for å hedre Estlands uavhengighet.<ref>[http://www.president.ee/en/estonia/decorations/decorations.php?gid=119469 The Order of the Cross of Terra Mariana]. President of the Republic of Estonia, Estonian State Decorations. Retrieved 2011-01-22</ref> ==Historie== ===Det livlandske korstog=== {{Hoved|Det livlandske korstog}} [[Østersjøen]]s østre kystområder var de siste deler av Europa som ble [[Kristning|kristnet]] av [[Den romersk-katolske kirke]].<ref>{{cite book |title=Culture and customs of the Baltic states|last=O'Connor |first=Kevin |authorlink= |coauthors= |year=2005 |publisher=Greenwood Publishing Group |location= |isbn=0-313-33125-1 |page=35 |pages= |chapter=Religion |url=http://books.google.com/books?id=8Dl2i1Fkd_cC&pg=PA35&dq |quote= }}</ref> I 1193 kalte pave [[Celestine III]] på et korstog mot [[hedninger]] i [[Nord-Europa]]. Dette korstoget sammenlignes ofte til korstoget til frankerne og Karl den store.<ref name="Brundage, James pp. 1-9">Brundage, James. Thirteenth-Century Livonian Crusade: Henricus De Lettis and the First Legatine Mission of Bishop William of Modena. Franz Steiner Verlag. pp. 1-9</ref> Derimot ble ikke dette korstoget offisielt kunngjort før 1197 eller 1198, men den første referansen til korstoget er i et brev av pave Innocens III.<ref name="Brundage, James pp. 1-9"/> På starten av 1200-tallet erobret tyske korsfarere fra Gotland, og de nordre delene av Det tysk-romerske rike, livlandske og latviske landområder langs elvene Daugava og Gauja. Festningen Riga (hovedstad i dagens Latvia) ble etablert i 1201, og i 1202 ble De livlandske sverdbrødrene dannet som en gren av Tempelridderordenen. I 1218 gav pave [[Honorius III]] kong [[Valdemar II av Danmark]] frie tøyler til å annektere så mye land han kunne erobre i Estland. I tillegg besøkte [[Albert av Riga]], leder for korsfarerne som sloss mot esterne fra sør, den tyske kongen [[Filip av Schwaben]], og spurte om tillatelse til å angripe esterne fra nord.<ref name="CH111">{{cite book |title=The Northern Crusades |last=Christiansen |first=Eric |authorlink= |coauthors= |year=1997 |publisher=Penguin |location= |isbn=0-14-026653-4 |pages= |url=http://books.google.com/books?id=W02ZZFqP1JcC&q }}</ref> De siste som ble underlagt og kristnet var [[øselerne]], [[kuronierne]] og [[semgallerne]].{{tr}} Korstoget skilte seg ut fra mange andre korstog, siden paven i dette tilfellet tillot mennesker som hadde til hensikt å dra på korstog til [[Det hellige land]] i stedet å dra på korstog til Livland. Medlemmene av dette korstoget skulle også bære korstegnet, som viste at de var rettslig bundet til korstoget.<ref name="Brundage, James pp. 1-9"/> Etter korstogets suksess ble de tysk- og danskokkuperte områdene delt inn i føydale fyrstedømmer av [[Vilhelm av Modena]].<ref name=WU/> ===Etablering=== [[Fil:LivoniaCitznsCmmnrs.png|thumb|250px|Borgere (øvre panel) og vanlige (nedre panel) i middelalderens Livland, 1500-tallet.]] [[Fil:DurerLivonianLadies.jpg|thumb|175px|''Tre mektige damer fra Livland'' av [[Albrecht Dürer]] (1521)]] Oppdelingen av Middelalder-Livland ble gjort av [[pavelig legat]] [[Vilhelm av Modena]] i 1228<ref name=WU/> som et kompromiss mellom kirken og [[De livlandske sverdbrødrene]], begge fraksjoner ledet av tyskere, etter at tyske riddere hadde erobret og underlagt seg områdene til flere innfødte stammer; dette var stammer som de finsktalende [[esterne]] og [[liverne]], og de baltisktalende [[latgalerne]], [[selonierne]], [[semgallerne]], og [[kuronierne]].{{tr}} Middelalder-Livland ble periodisk regjert av først Sverdbrødrene, fra 1237 av en semiautonom gren av [[Den tyske orden]] kalt [[Den livlandske orden]], og [[den katolske kirke]]. Innen midten av 1300-tallet, etter å ha kjøpt Hertugdømmet Estland fra Christopher II av Danmark, kontrollerte Den livlandske orden omtrent 67 000 kvadratkilometer av Gamle Livland – og kirken kontrollerte omtrent 41 000 kvadratkilometer. Ordenens landområder ble delt inn i omtrent 40 distrikter styrt av en ''[[vogt]]''. Den største kirkelige staten var [[Erkebispedømmet Riga]] (18 000 km<sup>2</sup>), etterfulgt av [[Bispedømmet Kurland]] (4 500 km<sup>2</sup>), [[Bispedømmet Dorpat]] og [[Bispedømmet Ösel-Wiek]]. Det nominelle overhodet for Terra Mariana, samt byen Riga, var [[erkebiskopen av Riga]], som øverst i det geistlige hierarki.<ref>{{cite web|url=http://books.google.com/books?id=Ad3-xvwdjE4C&dq|title=The Latvians: A Short History|publisher=}}</ref> I 1240 opprettet [[Valdemar II]] [[Bispedømmet Reval]] i [[Dansk Estland#Hertugdømmet Estland|Hertugdømmet Estland]] ved å reservere seg og sine etterkommere retten til å velge Revals biskoper (imot kanonisk lov). Avgjørelsen om å simpelthen nominere til Revals sete var unik i hele den katolske kirke på dette tidspunktet, og ble bestridt av både biskoper og paven. I denne æraen ble valg av biskoper aldri innført i Reval, og kongens rettigheter til å velge biskoper ble til og med inkludert i salgsavtalen til Den tyske orden i 1346.<ref>Skyum-Nielsen s. 113-115</ref> ===De livlandske borgerkriger=== [[Fil:CnsMedLiv.jpg|thumb|175px|Middelalder-Livlands mynter, 1400- og 1500-tallet.]] Opp gjennom Middelalder-Livlands eksisens var det en konstant maktkamp mellom kirken, ordenen, sekulære tyske adelige som regjerte over len og borgere i hansabyen Riga. To store borgerkriger ble utkjempet mellom 1296 og 1330 og 1313–30, og i 1343–45 førte [[Det estiske opprøret i 1343|et estisk opprør]] til annekteringen av det danske Hertugdømmet Estland innen Den tyske ordenens ordensstat.<ref name="LC">{{cite book |title=Livonian Crusade |last=Urban |first=William |authorlink= |coauthors= |year=1981 |publisher=University Press of America |location= |isbn=0-8191-1683-1 |pages= |url=http://books.google.com/books?id=wY5JGQAACAAJ&dq}}</ref> Teknisk sett{{tr}} var Rigas erkebiskop det føydale og geistlige overhodet, først over de tyske ridderne, og senere over Den livlandske orden, men erkebiskopen ble ikke den dominerende politiske makt; Ordenen hadde allerede kastet det episkopale herredømmet, og senere forsøkte Den livlandske orden å forene staten under deres lederskap. Dorpats, Kurlands og Ösel-Wieks biskoper var mindre makter.{{tr}} Den viktigste allierte til Den livlandske orden var den tyske adelen i det danske Hertugdømmet Estland.<ref name="LC"/> På starten av 1300-tallet var ikke Danmark lenge en mektig stat, og den lokale tyske adelen hadde i praksis blitt områdets herskere. Etter esterne i Harju [[Det estiske opprøret i 1343|startet et opprør i 1343]] okkuperte Den tyske orden områdene. Veltingen av dansk herredømme kom to dager etter at ordenen hadde slått ned det estiske opprøret. Den danske visekongen ble fengslet i samarbeid med protyske vasaller. Slottebe i Reval og Wesenberg ble gitt til Ordenen av den tyske adelen den 16. mai 1343, og slottet i Narva i 1345. I 1346 ble de estiske områdene (Harria og Vironia) solgt av kongen av Danmark for {{formatnum:19000}} Köln-[[mark (vekt)|mark]] til [[Den tyske orden]]. Overgangen fra dansk til tysk styre fant sted 1. november 1346.<ref>Skyum-Nielsen s. 129</ref> ===Den livlandske konføderasjon=== [[Fil:Livonia in 1534 (English).png|thumb|300px|Gamle Livland før Den livlandske krig:{{columns | col1 = {{legend|white|Den livlandske orden}}{{legend|purple|Bishopric of Courland}}{{legend|green|Bishopric of Ösel–Wiek}} | col2 = {{legend|#3388FF|Bishopric of Dorpat}}{{legend|teal|City of Riga}}{{legend|olive|Archbishopric of Riga}} }}]] Den tyske orden begynte sin nedgang etter tapet i [[slaget ved Grunwald]] i 1410. Den livlandske orden maktet å opprettholde en selvstendig eksistens siden den ikke deltok i slaget, og led dermed ingen tap. I 1418 nominerte [[pave Martin V]] [[Johannes Ambundii]] til [[erkebiskop av Riga]].<ref>{{cite book |title=Das Stift Neumünster in Würzburg |last=Wendehors |first=Alfred |authorlink= |coauthors= |year=1989 |publisher=Walter de Gruyter |location= |isbn=3-11-012057-7 |page=503 |pages= |url=http://books.google.com/books?id=CnkB23QthD8C&pg=PA503&dq }}</ref> Han ble kjent som organisatoren bak Den livlandske konføderasjon.<ref>{{cite book |title=Latvia as an Independent State |last=Bilmanis |first=Alfred |authorlink= |coauthors= |year=2007 |publisher=READ BOOKS |location= |isbn=1-4067-2870-5 |page=67 |pages= |url=http://books.google.com/books?id=gX_pmqKKB_QC&pg=PA67&dq }}</ref><ref>{{cite web|url=http://books.google.com/books?id=b3b5nU4bnw4C&pg|title=The History of the Baltic States|publisher=}}</ref> Konflikter mellom Ordenen, biskopene, og de mektige hansabyene var vanlig gjennom hele Middelalder-Livlands eksistens. For å løse indre strider ble Det livlandske landesparlament, eller [[Landtag]], dannet i 1419<ref name="LSH">{{cite book |title=The Latvians: a short history |last=Plakans |first=Andrejs |authorlink= |coauthors= |year=1995 |publisher=Hoover Press |location= |isbn=0-8179-9302-9 |page=23 |pages= |chapter= |url=http://books.google.com/books?id=Ad3-xvwdjE4C&pg=PA23&dq |quote= }}</ref><ref>{{cite book |title=Historical dictionary of Estonia |last=Miljan |first=Toivo |authorlink= |coauthors= |year=2004 |publisher=Scarecrow Press |location= |isbn=0-8108-4904-6 |page=169 |pages= |chapter= |url=http://books.google.com/books?id=xeXwMDZbTBoC&pg=PA169&dq |quote= }}</ref> på erkebiskop Ambundiis initiativ. Byen [[Walk (Livland)|Walk]] ble valgt som sted for parlamentet. Parlamentet bestod av medlemmer av Den livlandske orden, livlandske biskoper, [[vasall]]er, og byrepresentanter.<ref name="LSH"/> Den 1. september 1435 førte Den livlandske ordens tap i [[slaget ved Swienta]] (Pabaiskas), et slag som drepte ordenens overhode og flere høytstående riddere, til at ordenen kom nærmere sine livlandske naboer. Den livlandske konføderasjonsavtalen (''eiine fruntliche eyntracht'') ble underskrevet i [[Walk (Livland)|Walk]] den 4. desember 1435, av Rigas erkebiskop, og Kurlands, Dorpats, Ösel-Wieks og Revals biskoper, samt av representanter for Den livlandske orden og vasaller, og deputerte fra Rigas, Revals og Dorpats kommunale byråd.<ref name="VLM">{{cite book |title=Vana-Liivimaa maapäev |last=Raudkivi |first=Priit |authorlink= |coauthors= |year=2007 |publisher=Argo |location= |isbn=9949-415-84-5 |page= |pages=118–119 |url=http://books.google.com/books?id=4QxtGQAACAAJ&dq}}</ref> Den livlandske konføderasjons stater opphørte å eksistere under Den livlandske krig (1558–82). I 1559 solgte [[Bispedømmet Ösel-Wiek|biskopen av Ösel-Wiek]] og [[Bispedømmet Kurland|Kurland]], [[Johannes V von Münchhausen]], sine eiendommer til kong [[Frederick II av Danmark]] for {{formatnum:30000}} [[daler]]. Den danske kongen gav området til sin lillebror hertug [[Magnus av Holstein]], som i 1560 landet på [[Ösel]] med en hær.<ref>{{cite web|url=http://books.google.com/books?id=lVBB1a0rC70C&dq|title=Eastern Europe|publisher=}}</ref> I 1561 landet den svenske armé i Reval, og fikk kontroll over den nordre delen av Gamle Livland. Den livlandske orden ble oppløst ved [[unionsavtalen i Vilnius i 1561]]. Det påfølgende året bestemte Det livlandske landesparlamentet å be om beskyttelse fra [[Sigismund II av Polen]] og storfyrsten av [[Litauen]]. Med regjeringens slutt ved den siste erkebiskopen av Riga, [[Vilhelm av Brandenburg]], ble [[Riga]] en [[fri riksstad]]<ref>{{cite book |title=Recollections of a tour in the north of Europe in 1836-1837 |last=Vane |first=Charles William |authorlink= |coauthors= |year=1838 |publisher= |location= |isbn= |page=178 |pages= |chapter= |url=http://books.google.com/books?id=aG4EAAAAQAAJ&pg=PA178&dq |quote= }}</ref> og resten av området ble delt mellom de polsk-litauiske [[vasallstat]]ene [[Hertugdømmet Kurland og Semgallen]] (polsk vasall) og [[Hertugdømmet Livland (1561–1621)|Hertugdømmet Livland]] (litauisk vasall).<ref>{{cite book |title=Trade, diplomacy and cultural exchange: continuity and change in the North Sea area and the Baltic, c. 1350-1750|last=Brand |first=Hanno |authorlink= |coauthors= |year=2005 |publisher=Uitgeverij Verloren |location= |isbn=90-6550-881-3 |page=17 |pages= |chapter= |url=http://books.google.com/books?id=7wSnyGP1KQQC&pg=PA17&dq |quote= }}</ref><ref>{{cite book |title=A Concise History of the Baltic States |last=Plakans |first=Andrejs |authorlink= |coauthors= |year=2011 |publisher=Cambridge University Press |location= |isbn=0-521-54155-7 |page=95 |pages= |chapter= |url=http://books.google.com/books?id=w6W2cHgJE2sC&pg=PA95&dq |quote= }}</ref> {{clear|left}} == Se også == * [[Kongeriket Livland]] * [[Ikšķile|Üxküll (Ikšķile)]] * [[De nordlige korstog]] * [[Terra Mariana-korsets orden]] == Noter == <references group='nb'/> == Referanser == <references /> == Litteratur == *Brundage, James. Thirteenth-Century Livonian Crusade: Henricus De Lettis and the First Legatine Mission of Bishop William of Modena. Franz Steiner Verlag. pp. 1–9 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stater og territorier etablert i 1207]] [[Kategori:Korsfarerstater]] [[Kategori:De nordlige korstog]] [[Kategori:Tidligere stater i Europa]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:!!
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite encyclopedia
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Clear
(
rediger
)
Mal:Columns
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/Estland
(
rediger
)
Mal:Flagg/Latvia
(
rediger
)
Mal:Hoved
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks tidligere land2
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon