Redigerer Terra Australis

'''Terra Australis''' (eller: ''Terra Australis Incognita'', latin for «det ukjente landet i sør») var et [[myte|mytisk]] [[kontinent]] man lenge antok måtte finnes rundt [[sydpolen]] og som figurerte på europeiske kart fra [[15. århundre|1400-]] til [[18. århundre|1700-tallet]].

Idéen om en stor landmasse i sør som balanserte de nordlige landmassene [[Europa]], [[Asia]] og [[Afrika]] ble først framsatt av [[Aristoteles]]. Den greske geografen [[Klaudios Ptolemaios]] trodde at [[Det indiske hav]] var omringet av land i sør. Hans innflytelse førte til at Terra Australis fra [[renessansen]] ble et fast innslag på europeiske verdenskart.

Det mytiske kontinentet skrumpet inn etter hvert som det ble klart at landmasser man først antok var del av det mytiske Sydlandet, som [[Ildlandet]], [[Ny-Guinea]], [[Australia]] og [[New Zealand]] viste seg å være omgitt av vann. Forestillingen om det store kontinentet i sør ble endelig oppgitt etter [[James Cook]]s reiser på slutten av 1700-tallet.

I [[1820]] ble det virkelige Sydpollandet funnet av en russisk ekspedisjon ledet av [[Mikhail Lazarev]] og [[Fabian Gottlieb von Bellingshausen]]. Da var navnet ''Australia'' allerede tatt i bruk for landmassen som tidligere var kjent som [[Australia|Ny-Holland]]. Det nyoppdagede kontinentet ble isteden etter hvert kjent som [[Antarktika]].
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mytologi]]