Redigerer Terneuzen

{{ Infoboks kommune Nederland
|navn = Terneuzen 
|kortnavn = Terneuzen 
|kart = LocatieTerneuzen.png
|provins = [[Zeeland]] 
|ordfører = J.A.H. (Jan) Lonink 
|administrasjonssenter = Terneuzen 
|areal = 318.04 
|landareal = 268.54 
|vannareal = 49.5  
}}
'''Terneuzen''' er en by og kommune som ligger på sørsiden av [[Westerschelde]]  (også kjent som ''Honte'') i regionen [[Zeeuws-Vlaanderen]] i den [[nederland]]ske [[Liste over nederlandske provinser|provinsen]] [[Zeeland]], med hensyn til antall innbyggere er den provinsens største kommune. Terneuzen fikk byrettigheter i [[1584]]. 

Byen har Nederlands tredje største havn, etter [[Rotterdam]] og [[Amsterdam]], og er dessuten forbundet med [[Gent]] i [[Belgia]] via  [[Gent-Terneuzenkanalen]]. Langs denne kanalen ligger flere industribedrifter i den [[kjemi]]ske sektoren. En av dem er [[Dow Chemical]] som har sitt hovedkontor her, Dow er også Zeelands største arbeidsgiver. Byen Terneuzen er kommunens sentrum, blant annet ligger et [[teater]] og et regionalt [[sykehus]] her. 

I årenes løp har det som tidligere var byens havn, blitt dens torv og det finnes spor av de gamle festningsverkene i Lange Kerkstraat og Nieuwstraat.

Geografisk sett ligger Terneuzen inneklemt mellom Gent-Terneuzenkanalen og ''Othense kreek''. På den andre siden av Othense kreek ligger tettstedet [[Othene]] og der har bydelen ''Othenepolder'' blitt bygget. 

Med hensyn til [[turisme]] er [[Philippine]] ved grensen med Belgia godt kjent for restaurantene som serverer blåskjell, den har til og med en fontene som er formet som et blåskjell plassert midt i tettstedet.

Terneuzen er også kjent som byen [[«den flygende hollender»]]s, kaptein van der Decken, kom fra. Ifølge overleveringer skulle han, etter å ha forbannet Gud, ha blitt dømt til å seile for evig. Historien ble kjent via [[Frederick Marryat]]s roman ''Spøkelsesskipet'' og [[Richard Wagner]]s [[opera]] ''den Flyvende Hollender''. 

Fylkesveiene ''N61'' og ''N62'' ([[Westerscheldetunnelen]]) forbinder Terneuzen med øyene i Zeeland og Belgia. Westerscheldetunnelen mellom Terneuzen og [[Ellewoutsdijk]] på [[Walcheren]] ble tatt i bruk 15. mars 2003. 

== Historie ==
=== Fra 1325 til åttiårskrigens begynnelse i 1568 ===
Ter Nose (Terneuzen) nevnes i [[1325]] som en strategisk viktig havn i forhold til Gent, som stedet var forbundet med vannveien, av en kanal kalt ''Gentse Vaart''. Havnen nevnes for første gang i 1460, og brukes da som omlastingshavn. Varer lastes fra sjøgående skip over på skuter trukket av hester, som bringer varene til Gent. I 1491 forsterkes byen, antagelig på grunn av den strategiske posisjonen den har ved kanalen til Gent. 

===[[Åttiårskrigen]] ===
I 1575 bygget [[Filip II av Spania|Filip II]] et fort ved Terneuzen. Han håpet på denne måten å beskytte Zeeuws-Vlaanderen mot de i [[Vlissingen]] baserte [[vanngeusene]]s gjentatte raid. I denne perioden hørte Terneuzen vekselvis til [[De forente Nederlandene]] og [[Spania]].

Servaas van Steelant, [[baljuw]] i ''Land van Waas'' (herskerens representant i byer og områder under [[Ancien Régime]]) gikk i 1583 over fra De forente Nederlandene til Spania. Dermed falt [[Hulst (Nederland)|Hulst]], [[Axel (Terneuzen)|Axel]] og [[Sas van Gent]] under spansk regime, og økte muligheten for at Terneuzen kunne bli spansk område. I 1583 tok skutetrafikken mellom Gent og Terneuzen slutt. Gentse Vaart ble stengt da Hohnelohe<ref>Navnet er stavet slik som det er gjengitt i ''De geschiedenis van Axel'', skrevet av Dr. J. Wesseling, der en nedtegnelse fra Axels magistrat til [[Staaten-Generaal]] datert 9. februar 1719 siteres.</ref> bygget «Moffenschans» ved Terneuzen etter at han hadde inntatt byen med 10 vendels (hovedsakelig tyske) leiesoldater 6. november 1583. Det lyktes ham å holde spanjolene borte fra byen, der også en garnison ble forlagt. 

Terneuzen kan takke Hohnelohe og hans innsats som sørget for at spanjolene ikke inntok byen for at de fikk byrettigheter av [[Vilhelm av Oranien]] 23. april 1584. Flere ting skjedde som et resultat av det spanske herredømmet over de omliggende landsbyene og stedene: 
*De forente Nederlandene opprettet en domstol i byen. 
*Terneuzen fikk rett til å holde marked en dag i uken, slik at byens innbyggere ikke trengte reise til Axel (og dermed fienden) for å handle. 

Disse årene var tunge for Terneuzen og dens innbyggere. Under åttiårskrigen lå byen i frontlinjen, fattigdommen var stor og bøndene hadde ikke hatt noen god høst siden mye av avlingene hadde gått tapt på grunn av krigshandlinger. Mye av avlingene som fantes, ble ødelagt da hele områder ble satt under vann. 

17. juli 1586 ble Terneuzen brukt som base av Nederlandenes tropper da de angrep og gjenerobret Axel, som da var under spansk herredømme.

=== Det attende og nittende århundre ===
Helt frem til [[den østerrikske arvefølgekrig]]en ble Terneuzen ikke truffet av andre kriger som Nederlandene deltok i. I november 1747 ble [[Zeeuws-Vlaanderen]] besatt av franske tropper, men byens magistrat forhindret at Terneuzen måtte innkvartere tropper ved å betale 200 dukater. Troppenes kommandant ble noe senere tilbudt 8 – 10&nbsp;000 dukater for å trekke fire rytterkompanier ut av området, de siste franske troppene forlot området rundt Axel og Terneuzen 28. januar 1749. 

45 år senere, i oktober 1794 inntok franske tropper Terneuzen. [[Frankrike]] hadde inntatt hele Zeeuws-Vlaanderen, og innlemmet det i det franske riket. Grensen mellom fransk område og den [[Bataviske Republikken]] lå i fjorden [[Westerschelde]]. De siste franske soldatene forlot byen 2. februar 1814.

En ny trussel kom i juli 1809, da England hadde lagt en flåte utenfor kysten ved [[Vlissingen]] med 40&nbsp;000 mann og 6000 hester ombord. Flåten hadde fått i oppdrag å uskadeliggjøre [[skipsverft]]ene og [[arsenal]]ene i Terneuzen, Vlissingen og Antwerpen. I august entret skipene Westerschelde, og seks [[Seilskip|tomastere]] slapp anker ved [[Ellewoutsdijk]] ved Terneuzen – men angrepet uteble. Terneuzen hadde vært heldig, kun 23 døde etter at en engelsk granat hadde truffet et batteri Napoleon hadde opprettet i Margarethapolder ved [[Zaamslag]]. De siste engelske skipene forlot fjorden i desember 1809.

I 1827 ble det etter mer enn 240 år igjen mulig for skip å fare mellom Gent og Terneuzen da [[Gent-Terneuzenkanalen]] ble åpnet. Takket være denne kanalen vokste byen til et viktig handelssted, noe den fremdeles er. Havnene langs kanalen og kanalen selv spiller en viktig rolle i Terneuzens økonomi.

Belgiske opprørere som ville stifte et eget belgisk kongedømme, prøvde i 1830 å overtale beboerne i [[Zeeuws-Vlaanderen]] til å slutte seg til dem, slik at området kunne bli en del av det fremtidige kongedømmet. Rundt 75 væpnede opprørere under ledelse av Ernest Gregoire begynte erobringen av Zeeuws-Vlaanderen ved å innta Terneuzen den [[20. oktober]] 1830. De fratok Terneuzens skatteinnkrever pengene han hadde, og røvet 25 geværer og 4 [[sabel|sabler]] med tilbehør fra kapteinen i det 5. kompaniet av det lokale skyttervesenet. Erobringen varte ikke lenge, gruppen forlot byen etter fire timer, hvorfor er ikke kjent. 17. juli 1833 ble ved kongelig resolusjon befalt at Terneuzen festning skulle forsterkes med ni [[bastion]]er, flere byporter, kruttlagre og andre bygninger. En av de nye bygningene var arsenalkasernen i Nieuwstraat.

=== Det tyvende århundre ===
Den [[første verdenskrig]] rammet ikke byen i nevneverdig grad. Fra august 1914 frem til [[Antwerpen (by)|Antwerpen]]s fall [[9. oktober]] samme år sørget den hovedsakelig for en jevn strøm av flyktninger fra Belgia til [[Zeeuws-Vlaanderen]]. Etter at Antwerpen ble inntatt økte antallet flyktninger sterkt. 

Under den [[annen verdenskrig]] ble byen besatt av tyske tropper fra [[24. mai]] [[1940]] frem til [[20. september]] [[1944]] da den ble befridd av en del av en [[Polen|polsk]] [[Pansertropper|panser]][[divisjon]].

Knapt ti år etter den annen verdenskrig ble Terneuzen og Zeeland igjen rammet av en katastrofe. Natten mellom 31. januar og 1. februar [[1953]] ble området truffet av en [[springflo]], med påfølgende oversvømmelse, som kom til å bli hetende ''[[Watersnood (1953)|de watersnood van 1953]]''. Dette er en av de største katastrofene som har truffet Zeeuws-Vlaanderen og provinsen i moderne tid. For å forhindre at dette skulle gjenta seg ble byggingen av det såkalte [[Deltaprosjektet]] (ned.: Deltawerken) startet i 1960. 

De lavereliggende delene av byens sentrum var i flere dager oversvømt. Takket være hjelp fra mange frivillige hjelpere, det lokale [[brannvesenet]] og rundt hundre militære som ble sendt fra [[Weert]] i provinsen [[Limburg (Nederland)|Limburg]], ble sporene etterhvert fjernet og byen igjen mer beboelig. 

I 1968 ble Gent-Terneuzenkanalen igjen tatt i bruk etter at den hadde blitt gjort bredere, samtidig som de nye [[sluse]]ne ble tatt i bruk. Disse forbedringene forårsaket en ny økonomisk vekst for byen og kommunen. Rundt denne tiden åpnet kjemikonsernet [[Dow Chemical]] en ny fabrikk her. De har i dag (2005) 2085 ansatte<ref>[http://www.dow.com/publicreport/2005/local/benelux/about/tern.htm?filepath=&fromPage=BasicSearch Rapport fra dow benelux (nederlandsk)]{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og er en medvirkende årsak til at Terneuzen er Zeeuws-Vlaanderens største kommune og dessuten et viktig handels- og industrisentrum.

== Tettsteder og landsbyer i kommunen ==
Til kommunen hører, etter herindelingen som fant sted 1. januar 2003, byen Terneuzen og tettstedene [[Axel (Terneuzen)|Axel]], [[Biervliet]], [[Hoek (Terneuzen)|Hoek]], [[Koewacht]], [[Overslag]], [[Philippine]], [[Sas van Gent]], [[Sluiskil]], [[Spui (Terneuzen)|Spui]], [[Westdorpe]], [[Zaamslag]], [[Zandstraat]] og [[Zuiddorpe]].

== Født i Terneuzen ==
*[[Sandra Roelofs]] (1968), den [[Georgia|georgiske]] presidenten [[Michail Saakasjvili]]s kone

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060104115529/http://www.sdu.nl/staatscourant/gem/gem463z.htm Grunnleggende informasjon om Terneuzen] (på nederlandsk)

<!--kilde: http://www.terneuzen.com/~historie/korte.htm  -->

{{NL-Zeeland-Kommuner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Terneuzen| ]]
[[Kategori:Byer i Zeeland]]
[[Kategori:Havnebyer i Nederland]]
[[Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen]]