Redigerer Tenzin Gyatso

{{Opprydning|Referanser må ryddes opp i, må formateres riktig}}
{{Infoboks biografi}}
'''Tenzin Gyatso''' (født 1935) er den fjortende og nåværende [[Dalai Lama]], og blir i media ofte bare referert til som [[Dalai Lama]].  Han var det femte av 16 barn i en bondefamilie fra Amdo-provinsen i [[Tibet]], og to år gammel ble han gjenkjent som en gjenfødelse av den trettende Dalai Lama. Den 7. november 1950 ble han innsatt som Tibets statsoverhode, 15 år gammel, på et tidspunkt da [[Tibet]] sto overfor okkupasjon fra [[Folkerepublikken Kina]].
{{Nobelprisvinner|år=[[1989]]|type=Nobels fredspris}}
Da den tibetanske motstandsbevegelsen gikk i oppløsning i [[Det tibetanske opprøret i 1959|1959-opprøret]] flyktet Tenzin Gyatso til [[India]], hvor han var aktiv i opprettelsen av den tibetanske eksilregjeringen, og med å bevare den tibetanske kulturen og utdannelsen blant de mange tusen tibetanske flyktningene.

Med sin karismatiske figur er Tenzin Gyatso blitt en anerkjent foredragsholder. Han er den første Dalai Lama som har reist til den
vestlige verden, hvor han har bidratt til å spre buddhismen i vest og arbeidet for å gjøre den tibetanske frigjøringssaken kjent.

I 1989 ble han tildelt [[Nobels fredspris]].

Siden 1960 har han bodd i den lille fjellbyen [[Dharamsala]] i det nordlige [[India]].

Den 10. april 2023 beklaget Gyatso i en pressemelding for en hendelse som ble sett i en video fra februar 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424367225|tittel=Dalai Lama beklager etter å ha bedt gutt om tungekyss|besøksdato=2023-04-11|dato=2023-04-10|språk=no|verk=Nettavisen|forlag=NTB|sitat=Tibetanernes 87 år gamle religiøse leder Dalai Lama beklager etter at han ba en ung gutt om å suge ham på tungen.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Dalai Lama apologizes after video asking boy to 'suck my tongue'|url=https://www.reuters.com/world/india/dalai-lama-apologises-after-video-asking-boy-suck-my-tongue-2023-04-10/|avis=Reuters|dato=2023-04-10|besøksdato=2023-04-11|språk=en|etternavn=Reuters|sitat=The Dalai Lama, the Tibetans' 87-year-old spiritual leader, apologised on Monday after footage showed him asking a young boy to "suck my tongue" at a public event.}}</ref> I videoen sees han kysse en ung gutt på leppene, samt ba han suge ham på tungen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Dalai Lama regrets asking boy to 'suck my tongue'|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-india-65229327|avis=BBC News|dato=2023-04-10|besøksdato=2023-04-11|språk=en-GB|sitat=The video also shows the Dalai Lama kissing the child on his lips.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Dalai Lama 'caught on video kissing boys on lips|publikasjon=[[The Times of India]]|url=https://timesofindia.indiatimes.com/india/dalai-lama-caught-on-video-kissing-boy-on-lips/articleshow/99361313.cms|dato=2023-04-09|issn=0971-8257|besøksdato=2023-04-11|sitat=Tibetan spiritual leader, the Dalai Lama has been caught on video, kissing a young boy on the lips at a Buddhist event and telling him to 'suck my tongue'.}}</ref> Hendelsen tok sted i Dalai Lamas tempel i [[Dharamsala]],<ref>{{Kilde avis|tittel=Dalai Lama apologises after kissing boy and asking him to ‘suck my tongue’|url=https://www.theguardian.com/world/2023/apr/10/dalai-lama-apologises-kissing-boy-suck-his-tongue-video|avis=The Guardian|dato=2023-04-10|besøksdato=2023-04-11|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Hannah|etternavn=Ellis-Petersen|sitat=The interaction, which took place in late February at the Dalai Lama’s temple in Dharamshala, was attended by about 100 young students who had just graduated from the Indian M3M Foundation.}}</ref> og førte til anklagelser om [[pedofili]] og [[barnemishandling]]. Tsering Kyi, en tibetansk journalist, hevder at dette var en vits fra Gyatso som ble «tapt i oversettelsen», og dermed feiltolket.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vice.com/en/article/n7evaw/dalai-lama-suck-my-tongue-video-tibet-china|tittel=Tibetans Say the Dalai Lama’s ‘Suck My Tongue’ Viral Video Is Being Misinterpreted|besøksdato=2023-04-11|dato=2023-04-11|fornavn=Pallavi|etternavn=Pundir|språk=en|verk=[[Vice (tidsskrift)|Vice]]|sitat=It’s unclear why the video has gone viral now. It started getting reshared last week with many social media accounts framing it as inappropriate, going as far as to call it child abuse and pedophilia. Many of the critical posts are from China or by accounts in India, the country that’s given the leader a safe refuge for decades.}}</ref>

== Oppvekst ==
Gyatso kommer fra en bondefamilie som tilhører befolkninggruppen [[Mongour]], og hans opprinnelige navn var '''Lhamo Thondup'''.  Han ble født 6. juli 1935 i den nordøstlige [[Amdo]]-provinsen i den lille og fattige landsbyen Taktser, på en bakketopp med utsikt over en bred dal. Foreldrene hans, Choekyong og Diki Tsering, levde som enkle bønder sammen med rundt tyve andre familier, noen av dem etniske [[Han-kinesere|han]]-kinesere. De levde av å dyrke korn, hvete og poteter. Han var det femte overlevende barnet av en søskenflokk på ni. Den eldste av søsknene var hans søster Tsering Dolma, som var seksten år eldre. Hans eldste bror, [[Thupten Jigme Norbu]], ble gjenkjent som en gjenfødelse av den høytstående lamaen [[Taktser Rinpoche]]. Hans andre eldre brødre er Gyalo Thondup og Lobsang Samten. Da Tenzin Gyatso var rundt to år gammel, ble det satt igang leting etter den nye gjenfødelsen av Dalai Lama. Blant andre tegn ble det sagt at hodet til det balsamerte liket av den trettende Dalai Lama (som opprinnelig vendte mot sør) hadde flyttet seg på mystisk vis slik at det vendte mot nordøst. Kort tid etter hadde regenten Reting Rinpoche en visjon som indikerte Amdo og ett-etasjes hus som var flislagt på en særegen måte, og som hadde et særegent vannavløp. Etter å ha lett lenge fant de ut at Thondups hus lignet huset i Retings visjon. Dermed viste de Thondup forskjellige leker og ting, noen av dem hadde tilhørt den trettende Dalai Lama, mens andre ikke hadde tilhørt ham.  Thondup identifiserte alle de tingene som hadde tilhørt den trettende Dalai Lama, og sa "Det er mitt! Det er mitt!"

Thondup ble gjenkjent som en gjenfødelse av Dalai Lama og fikk navnet '''Jetsun Jamphel Ngawang Lobsang Yeshe Tenzin Gyatso''' («Hellige Mester, Varsomme Lys, Barmhjertig, Forsvarer av Troen, Hav av Visdom»).  Tibetanske buddhister refererer vanligvis til ham som ''Yeshe Norbu'' («Edelstenen som oppfyller ønsker») eller bare ''Kundun'' («Tilstedeværelsen»).  I vesten kalles han ofte «Hans hellighet Dalai Lama», og det er denne tittelen Dalai Lama selv bruker på sitt nettsted. Tenzin Gyatso begynte munkeutdannelsen sin seks år gammel. Da han var 25 år gammel tok han sin siste eksamen i [[Jokhang tempelet]] i [[Lhasa]] under den årlige Monlamfestivalen (bønnefestivalen). Han besto prøven og ble gitt Lharampagraden, den høyeste ''[[geshe]]''graden, som  tilsvarer en doktorgrad i buddhistisk filosofi.

== Livet som Dalai Lama ==

I tillegg til å være den mest innflytelsesrike åndelige lederen i [[tibetansk buddhisme]], har Dalai Lama tradisjonelt gjort krav på stillingen som Tibets statsoverhode.  Den 17. november 1950 ble han innsatt som Tibets verdslige leder, 15 år gammel. Regjeringstiden hans ble kortvarig, for i oktober 1950 ble [[Tibet]] okkupert av [[Folkerepublikken Kina]].

Den kinesiske [[Folkets frigjøringshær]] stanset ved en gammel grenselinje mellom Tibet og [[Xikang]] og krevde forhandlinger. Dalai Lama sendte en delegasjon til [[Beijing]], og selv om han avviste kinesernes ''Syttenpunktsavtale for Fredelig Frigjøring av Tibet'', forsøkte han å samarbeide med kineserne helt frem til 1959. I 1959 fant et opprør sted blant den tibetanske befolkningen. I det spente politiske klimaet fikk Dalai Lama og hans følge mistanke om at Kina planla et attentat mot ham. Som en følge av dette flyktet han til [[Dharamsala]] i [[India]] den 17. mars samme år, og nådde India 31. mars under [[Det tibetanske opprøret i 1959|det tibetanske opprøret]].

== Flukten fra Tibet ==
Målet med flukten var å komme seg i sikkerhet slik at han kunne innlede forhandlinger med den kinesiske okkupasjonsmakten. I de ni årene som var gått siden kineserne okkuperte Tibet, har Dalai Lama gjort sitt ytterste for å stå på god fot med kineserne, og prøvd å få dem til å respektere tibetanernes levevis og la dem få dyrke sin buddhistiske religion i fred.

Kineserne har i denne tiden hatt som mål å innføre maoismen i Tibet, først med fredelige midler, men etterhvert med undertrykkelse og bruk av vold. 17. mars 1959 var situasjonen så spent at kineserne truet med å ødelegge palasset i [[Lhasa]]. Om kvelden kler Dalai Lama seg ut som soldat med en rifle over skulderen. Selv om det er kinesiske spioner i folkemengden utenfor palasset, er det ingen som kjenner Dalai Lama igjen fra andre soldater. Tidligere på dagen har Dalai Lamas mor, søster og bror forlatt palasset, utkledd som stammefolk. Flere religiøse lærere og ministre er også blitt smuglet ut av palasset.

I første omgang er målet å komme seg ut av Lhasa, slik at situasjonen kan normaliseres i hovedstaden. Dalai Lama håper å kunne gjenoppta forhandlinger med de kinesiske myndighetene, slik at han slipper å måtte forlate Tibet. I disse ufremkommelige fjellområdene fins det mange gjemmesteder. Tibets motstandsbevegelse har også tilhold her.

Under flukten må Dalai Lama og hans følge passere fjellpass i nesten 5&nbsp;000 meters høyde. Det er ikke veier, bare ridestier, og de må krysse elver på prammer og primitive båter. I tillegg er været uforutsigbart, med kraftige og plutselige snøstormer.

Etter elleve dager kommer følget fram til [[Lhuntse Dzong]], et festningsliknende kloster som i århundrer har vært et senter for stedets religiøse og politiske liv. Her får Dalai Lama vite at kineserne har bombet både Lhasa by og palasset [[Norbulingka]]. Han bestemmer seg for å utrope en [[eksilregjering]]. På denne måten markerer han at han ikke frivillig har gitt fra seg makten.

Etter to dager flykter følget videre, mot sør, mot [[India]]. På forhånd sender de et sendebud som skal undersøke mulighetene for politisk asyl i landet. Følget blir overrasket av et kinesisk rekognoseringsfly, og Dalai Lama og hans medhjelpere skjønner at det haster å komme seg ut av landet. I landsbyen Mangmang, nær grensen til India, får Dalai Lama vite at han er velkommen til India. Under oppholdet i landsbyen får Dalai Lama [[dysenteri]], og sterkt avkreftet kommer han seg til slutt ut av Tibet den 31. mars og blir etter hvert ønsket velkommen av Indias statsminister [[Jawaharlal Nehru]].

== Eksil i India ==
Dalai Lama møtte statsministeren i India, Jawaharlal Nehru, for å få India til å legge press på Kina til å gi Tibet en autonom regjering da relasjonene til Kina ikke førte frem. Nehru ønsket ikke å øke spenningen mellom [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og [[India]], så han oppfordret Dalai Lama til å arbeide med syttenpunktsavtalen som Tibet hadde med Kina. I [[1959]] flyktet Dalai Lama fra Tibet til India, og etablerte en eksilregjering i [[Dharamsala]], som ofte blir referert til som «lille Lhasa».

Han opprettet et tibetansk utdanningssystem for å lære barna tibetansk språk, historie, religion og kultur. Det tibetanske institutt for utøvende kunst ble etablert i 1959, og Det sentrale instituttet for høyere tibetanske studier ble hoveduniversitetet for tibetanere i India. Han bidro til gjenopprettelsen av 200 klostre for å bevare den tibetanske buddhistiske læren og den tibetanske levemåten.

Dalai Lama appellerte til [[FN]] om Tibet-spørsmålet, og det resulterte i tre resolusjoner fra generalforsamlingen i 1959, 1961 og 1965. Disse resolusjonene pålegger Kina å respektere det tibetanske folkets menneskerettigheter og deres ønske om selvstyre.

I 1963 utformet han en demokratisk grunnlov som er basert på menneskerettighetene. Et tibetansk eksil-parlament blir valgt av de tibetanske flyktningene som lever over hele verden, og den tibetanske eksil-regjeringen blir likeledes valgt av det tibetanske parlamentet.

På kongressen for menneskerettigheter i 1987 i [[Washington, D.C.]] foreslo han en fempunkts plan for Tibets fremtid. Planen gikk ut på at Tibet skulle bli en «fredssone», og at det skulle bli slutt på innvandringen av etniske kinesere til Tibet. Den oppfordret også til respekt for fundamentale menneskerettigheter og demokratiske rettigheter, og at Kina skulle slutte å bruke Tibet til atomprøvesprengninger, atomvåpenproduksjon og lagring av atomavfall. Til slutt oppfordret den til «seriøse forhandlinger» om Tibets fremtid.
Han la frem en lignende plan i [[Strasbourg]] i [[Frankrike]] 15. juni 1988. Der utvidet han fempunktsplanen og foreslo opprettelsen av et selvstyrt demokrati i Tibet, «i samarbeid med Folkerepublikken Kina».  Denne planen ble avvist av den tibetanske eksilregjeringen i 1991.

I oktober 1991 uttrykte han ønske om å reise tilbake til [[Tibet]] for å forsøke å komme frem til en gjensidig vurdering av situasjonen sammen med de lokale kinesiske myndighetene. På dette tidspunktet fryktet han at et voldelig folkeopprør i Tibet ville finne sted, og ønsket å unngå det.

Den 5. juli 2005 appellerte han til deltakerne på ledermøtet for [[G8]]-landene om å lette byrden for de millionene av menneskene som sulter i verden. Han sa at møtet hadde et «positivt potensial»  [http://www.latimes.com/news/nationworld/world/wire/sns-ap-britain-g8-dalai-lama,1,4095712.story?coll=sns-ap-world-headlines]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}.

Dalai Lama feiret sin 70-årsdag 6. juli 2005.  Rundt 10&nbsp;000 tibetanske flyktninger, munker og utenlandske turister samlet seg utenfor hjemmet hans. [[Aleksij II|Patriark Alexius II]] av den [[russisk-ortodokse kirke]] sa: «Jeg medgir at den russisk-ortodokse kirke verdsetter de gode relasjonene den har til tilhengerne av buddhismen og håper på deres videre utvikling» [https://archive.today/20120529010837/www.interfax.ru/e/B/0/28.html?id_issue=11332525].  President [[Chen Shui-bian]] i [[Taiwan]] deltok i en bursdagsfeiring som ble kalt «Omreisende med Kjærlighet og Visdom i 70 år» som fant sted i Hallen til minne om Chiang Kai-shek i [[Taipei]]. Presidenten inviterte ham til å komme tilbake for tredje gang i 2005. Hans tidligere besøk var i [[2001]] og i [[1997]].   [https://web.archive.org/web/20050506051119/http://english.www.gov.tw/index.jsp?action=cna]

Dalai Lama ønsker ikke å komme tilbake til Tibet med mindre [[Folkerepublikken Kina]] lar være å sette vilkår for hjemkomsten, noe de hittil har nektet å gå med på.<ref>[http://www.gvnr.com/71/3.htm]</ref> Den 5. juli 2005 avslo Kina hans ønske om å komme tilbake på sin bursdag, til tross for at man frykter et folkeopprør mot de lokale myndighetene i Tibet og omegn dersom han dør i eksil.<ref>[https://web.archive.org/web/20070930034921/http://www.hindustantimes.com/news/181_1422257,00050004.htm]</ref>

=== Utenlandske relasjoner ===
Siden 1967 har Dalai Lama reist verden rundt og besøkt 46 forskjellige nasjoner. Han møtte [[Pave Paulus VI]] i [[Vatikanstaten]] i 1973. Senere møtte han [[Pave Johannes Paul II]] i 1980 og også i 1986, 1988, 1990 og 2003. Han har også møtt [[erkebiskopen av Canterbury]], dr. [[Robert Runcie]], og andre ledere av den angelikanske kirken i London. Han har også møtt offisielle representanter for det jødiske og det katolske trossamfunn. Akkurat nå har han løpende kontakt med den [[russisk-ortodokse kirken]]. Den litauiske presidenten [[Vytautas Landsbergis]] inviterte ham til å tale for det [[Seimas|litauiske parlament]], og Dalai Lama var den første utenlandske leder som gjorde dette. Han har løpende kontakt med India og har tidligere hatt kontakt med [[FN]] og [[USA]]. En uvanlig episode oppsto da Dalai Lama ble nektet å besøke [[Sør-Korea]] i 2001 [http://www.tibet.ca/en/wtnarchive/2000/9/22_1.html]. Kinesiske utsendinger og Dalai Lama har hatt fire møter om Tibet-spørsmålet siden [[september]] [[2002]], noe som er blitt møtt med internasjonal støtte [https://web.archive.org/web/20060108132010/http://www.wpherald.com/storyview.php?StoryID=20050701-041156-7633r].

== Sosiale og politiske standpunkter ==
Den nåværende Dalai Lama har en tilnærmet universell appell blant tibetanske buddhister. Hans meninger om kontroversielle sosiale og andre spørsmål blir imidlertid ikke delt av alle tibetanske buddhist-lamaer, og disse standpunktene er ikke dogmatisk bindende for alle som praktiserer [[tibetansk buddhisme]].

=== Den tibetanske uavhengighetsbevegelsen ===
Det blir antatt at Dalai Lama støttet opprettelsen av den tibetanske motstandsbevegelsen mens han var tvunget til å arbeide med Syttenpunktserklæringen med Kina, samtidig som han tilsynelatende samarbeidet med de kinesiske myndighetene. Hans brødre flyttet til [[Kalimpong]] i [[India]], der de organiserte propaganda mot [[Kina]] og smuglet våpen inn i [[Tibet]], med hjelp fra [[USA]] og indiske myndigheter. Det brøt ut kamper i Amdo og Kham i 1956 som senere spredte seg til midten av Tibet. Bevegelsen var imidlertid mislykket, og ble tvunget til å trekke seg tilbake til Nepal og/eller gå under jorda. Etter at forbindelsene mellom [[USA]] og [[Folkerepublikken Kina]] ble normalisert, trakk [[USA]] tilbake sin støtte på begynnelsen av 1970-tallet.  Dalai Lama endret senere sin politiske plattform mot en fredelig løsning der han ville bli gjeninnsatt i et demokratisk og selvstyrt Tibet.

I motsetning til oppfatningen om at den tibetanske ikke-voldelige linjen ikke har gitt dem så mye oppmerksomhet som de kunne ha fått med voldelige midler, så har denne linjen ført til langt mer støtte, penger og popularitet enn mange andre lignende saker.<ref>{{kilde www |url=http://www.theglobalist.com/StoryId.aspx?StoryId=5291 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-08-18 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060911092840/http://www.theglobalist.com/StoryId.aspx?StoryId=5291 |arkivdato=2006-09-11 }}</ref> Dette skyldes i stor grad Dalai Lama, som er en av en av den vestlige verden mest avholdte skikkelser. Til tross for at Kina har satt en stopper for utviklingshjelp i [[FN]]-regi, så sørger et nettverk av private veldedighetsorganisasjoner for at den økonomiske støtten tibetanske flyktninger mottar per person er en av de høyeste i verden, noe som gjør at deres levestandard er høyere enn levestandarden til de innfødte indiske innbyggerne i det samme området [https://web.archive.org/web/20060928054743/http://www.thebulletin.org/article.php?art_ofn=ma00ahmedullah].

=== Globale politiske standpunkter ===
Dalai lama er motstander av bruk og lagring av [[masseødeleggelsesvåpen]], og støtter nedrustning. I [[1998]] ga han sin støtte til et forslag fra [[Folkerepublikken Kina]] om å forby alle [[masseødeleggelsesvåpen]] [http://www.tibet.ca/en/wtnarchive/1998/5/20_1.html]. Som religiøs leder er Dalai Lama motstander av krig, men anerkjenner at [[andre verdenskrig]], [[Koreakrigen]] og kanskje Afghanistan, var til det beste for sivilisasjonen og demokratiet  [https://web.archive.org/web/20080619171237/http://hawaii.indymedia.org/news/2003/09/3720_comment.php]. Han hevder imidlertid at ikke-vold er mer effektivt på lang sikt. Han skylder på stormaktene og mener at krig bare er en gammel vane [https://web.archive.org/web/20060910002605/http://www.tibet.com/NewsRoom/iraq1.htm].

Selv om Dalai Lama ba Det hvite hus om å «tenke seriøst på hvorvidt en voldelig aksjon er den riktige tingen å gjøre» i forkant av invasjonen i Irak, [https://web.archive.org/web/20060627091909/http://hawaii.indymedia.org/news/2003/09/3752.php] har han senere uttrykt et mer «langsiktig» syn på hvorvidt krigen i [[Irak]] kan rettferdiggjøres, og nekter å fordømme den.   [https://web.archive.org/web/20051106005141/http://www.adn.com/24hour/iraq/story/994716p-6985161c.html] Han har gjentatt dette standpunktet en rekke ganger 
[https://web.archive.org/web/20060601033051/http://daily.stanford.edu/tempo?page=content] [https://web.archive.org/web/20060219200322/http://www.tibet.net/tibbul/2003/0303/special2.html] siden den opprinnelige reportasjen i ''New York Times'' [http://www.democracynow.org/article.pl?sid=03/09/25/1443250#transcript] {{Wayback|url=http://www.democracynow.org/article.pl?sid=03/09/25/1443250#transcript |date=20060815194755 }}.

=== Globale standpunkter i sosiale spørsmål ===
Dalai Lama støttet opprettelsen av Dalai Lama-stiftelsen for å fremme fred og etikk over hele verden. Han antas ikke å være direkte involvert i denne stiftelsen [https://web.archive.org/web/20080916091540/http://www.dalailamafoundation.org/members/en/mission.jsp]. Han har også uttrykt sin tro på at moderne vitenskapelige funn bør ha presedens over gamle religioner [http://www.boston.com/news/globe/ideas/articles/2003/09/14/the_buddha_of_suburbia/]

Det er blitt rapportert at han har uttalt seg slik om [[homofili]]: «Dersom to mennesker ikke har avlagt løfte om sølibat, og ingen av dem blir skadet, hvorfor skal ikke dette være akseptabelt?»  Han har gjentatte ganger bekreftet sitt standpunkt om at homofile bør bli akseptert i samfunnet, men han har også uttalt at homofil praksis er seksuell utukt, noe som innebærer at homofil sex er akseptabelt for samfunnet generelt, men ikke i buddhismen eller for buddhister. [http://www.religioustolerance.org/hom_budd.htm]  Som han forklarer i sin bok ''Beyond Dogma'': «Homoseksualitet, enten det er mellom menn eller kvinner, er ikke upassende i seg selv. Det som er upassende er bruken av organer som allerede er definert som upassende for seksuell kontakt.»  Man kan derfor konkludere med at homofil praksis er upassende på samme måte som [[masturbasjon]] og oral- eller analsex er upassende for heteroseksuelle. Han har også medgitt at selv om han ikke er villig til å se bort fra de hellige skriftene på dette punktet, så kjenner han ikke grunnlaget for disse læresetningene, og han har uttrykt «villighet til å vurdere muligheten for at noen av læresetningene kan være spesifikke for en bestemt kulturell eller historisk kontekst.»

Dalai Lama er generelt motstander av [[abort]],<ref>[https://web.archive.org/web/20081025010504/http://www.sunvalleyonline.com/news/article.asp?ID_Article=1146]</ref> selv om han har nyansert dette synet noe, slik han forklarer til ''New York Times'':

Abort er naturligvis, fra et buddhistisk standpunkt, en drapshandling og negativt, når man snakker generelt. Men det er avhengig av omstendighetene. Hvis det ufødte barnet vil bli mentalt tilbakestående eller hvis fødselen vil skape alvorlige problemer for moren så kan det foreligge et unntak.  Jeg tror abort bør støttes eller frarådes avhengig av hver enkelt situasjon. [http://www.sacred-texts.com/bud/tib/nytimes.htm]
&mdash; Dalai Lama, ''New York Times'', [[28. november]] [[1993]]

=== Kritikk ===
{{Kritikkseksjon}}
I [[oktober]] [[1998]] bekreftet Dalai Lama-administrasjonen at de hadde mottatt 1,7 millioner dollar årlig på 1960-tallet fra de amerikanske myndighetene gjennom [[CIA]], [https://web.archive.org/web/20061121043219/http://www.timboucher.com/journal/2005/07/25/dalai-lama-on-cia-payroll/] og at de hadde utdannet motstandsbevegelsen i Colorado ([[USA]]).  [https://web.archive.org/web/20110128073617/http://select.nytimes.com/gst/abstract.html?res=F3061EF73E5C0C718CDDA90994D0494D81&n=Top%2FReference%2FTimes%20Topics%2FPeople%2FD%2FDalai%20Lama]  Da CIA-offiseren John Kenneth Knaus i [[1995]] spurte Dalai Lama om CIA hadde gjort en god eller dårlig ting ved å gi denne støtten, svarte han at selv om det hadde hjulpet på moralen til de som hadde kjempet mot kineserne, hadde «tusenvis at liv gått tapt under motstandskampen», og videre at «de amerikanske myndighetene hadde involvert seg i hans lands affærer som et ledd i taktikken under den kalde krigen, og ikke for å hjelpe Tibet.» [https://web.archive.org/web/20000917191822/http://members.aol.com/superogue/intro.htm]

Den britiske journalisten [[Christopher Hitchens]] skrev i [[1998]]  en [https://web.archive.org/web/20000425063857/http://www.salon.com/news/1998/07/13news.html skarp kritikk] av Dalai Lama hvor han stilte spørsmål ved hans påståtte støtte til [[India]]s atomprøvesprengninger, hans økonomiske fordeler av kontakten med Hollywood-kjendiser som [[Richard Gere]], og uttalelser der han gir sin støtte til [[prostitusjon]]. Dalai Lama mottok en stor donasjon fra [[Shoko Asahara]], leder for [[Aum Shinrikyo]]-sekten i [[Japan]], som var ansvarlig for å slippe nervegassen [[sarin]] på T-banen i [[Tokyo]]. Dette fant imidlertid sted lenge før Asahara iverksatte angrepet.

Dalai Lama blir noen ganger kritisert{{Av hvem}} for å endre budskapet sitt slik at det skal være spiselig for hans publikum, og fordi han noen ganger endrer standpunkt etter situasjonen. Han har også blitt kritisert{{Av hvem}} for det blandede budskapet han sender: På den ene siden kommer han ofte med uttalelser mot kineserne som sjokkerer og fører til sterk motstand mot dem, men på den andre siden ber han folk ha barmhjertighet overfor kineserne. Han er også blitt tatt for å ta parti i en sak for så å skifte mening, ofte som svar på kritikk. Denne tendensen har ført til at begge sider i forskjellige saker tror at Dalai Lama har tatt deres parti, for eksempel i saken om homofili [http://www.smh.com.au/articles/2003/09/23/1064082990875.html?from=storyrhs], abort, krigen i [[Irak]], krigen i [[Kashmir]], atomvåpen og så videre.

Kritikere{{Bedre kilde|Dette avsnittet generaliserer til "Kritikere", men alle tre lenkene er fra en og samme kritiker.}} har også hevdet at det [[føydal]]e Tibet ikke var så fredelig og harmløst som Dalai Lama har gitt inntrykk av. [https://web.archive.org/web/20181024071748/http://www.michaelparenti.org/Tibet.html] Kritikere hevder at det i tillegg til [[livegenskap]] var tilstander som i praksis innebar [[slaveri]]. [http://www.swans.com/library/art9/letter26.html] Straffeloven inneholdt forskjellige former for kroppslig avstraffelse i tillegg til dødsstraff. [http://www.dissidentvoice.org/Articles9/Parenti_Tibet.htm]  Dalai Lama har senere fordømt disse gamle føydale ordningene, og uttalt at han var villig til å innføre reformer før kineserne invaderte Tibet.

== Internasjonal innflytelse ==
De kinesiske myndighetene har fra tid til annen erklært at Tenzin Gyatso er tilhenger av et selvstendig Tibet. Over tid har han utviklet et offentlig standpunkt som går ut på at han ikke er tilhenger av tibetansk selvstendighet [https://web.archive.org/web/20071010194925/http://www.medillnewsdc.com/cgi-bin/ultimatebb.cgi?ubb=get_topic&f=14&t=000343], og at han ikke ville hatt noe imot en status der Tibet har internt selvstyre, mens [[Folkerepublikken Kina]] tar hånd om visse deler av Tibets forsvar og utenrikspolitikk. I denne '''middelvei'''-tilnærmingen har han foreslått at de kinesiske myndighetene burde ta hånd om utenrikspolitikk og forsvar [https://web.archive.org/web/20060219195922/http://www.tibet.net/tibbul/2005/0708/focus1.html], og at Tibet burde administreres av demokratisk valgte organer.

Det har vært jevnlige og stillferdige forhandlinger mellom den tibetanske eksilregjeringen og [[Kina]]. I dag ønsker Dalai Lama å diskutere saken om selvstyre for Tibet innenfor [[Kina]], mens de kinesiske myndighetene har insistert på at de kun vil forhandle om Dalai Lamas hjemkomst til [[Tibet]].

Den [[18. april]] [[2005]] plasserte '''[[Time Magazine]]''' Tenzin Gyatso på listen over verdens 100 mest innflytelsesrike personer.

Den [[22. juni]] [[2006]] bestemte det kanadiske parlamentet enstemmig at Tenzin Gyatso skulle bli æresborger i [[Canada]]. Det var den tredje gangen i historien at myndighetene i [[Canada]] har gitt denne æresbevisningen, de andre har vært [[Raoul Wallenberg]] i [[1985]] og [[Nelson Mandela]] i [[1998]].
== Norgesbesøk i 2014 ==
Den 7. mai 2014 besøkte han Norge.<ref name="NRK_070514_DalaiLama">Kristian Aanensen, Håvard Grønli, Signe Karin Hotvedt: [http://www.nrk.no/norge/dalai-lama-hilst-med-jubel-1.11703904 Dalai Lama hilst med jubel], NRK, 7. mai 2014</ref> Han ble tildelt [[Nobels fredspris]] i Norge i 1989 og var invitert hit av [[den Norske Nobelkomite]].<ref name="NRK_070514_DalaiLama" /> Han ble tildelt prisen «delvis for å ære minnet om [[Mahatma Gandhi]]», og offisielt for sin kamp for en fredelig frigjøring av [[Tibet]], som ble okkupert av [[Folkerepublikken Kina]] i 1959.

Den 7. mai ankom han [[Gardermoen flyplass]],<ref name="NRK_070514_DalaiLama" /> og litt før klokken 11 ble han hilst av folket fra balkongen på [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]].<ref name="NRK_070514_DalaiLama" /> Det ble solgt 2&nbsp;000 billetter til to publikumsarrangementer.<ref name="NRK_070514_DalaiLama" /> Den 8. mai holdt han en forelesning i [[Chateau Neuf]] om en avart av meditasjonen ''[[Anapanasati|ānāpānasati]]'' (oppmerksomhet ved pusten) fra [[tibetansk buddhisme]].<ref name="NRK_070514_DalaiLama" /> Den 9. mai holdt han en forelesning i [[Folketeatret]] om ''[[karuṇā]]'' eller [[buddhisme]]ns lære om [[medlidenhet]].<ref name="NRK_070514_DalaiLama" />

Den 8. mai fikk han møte [[sametingspresident]] [[Aili Keskitalo]], som også inviterte han til [[Sameland]].<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/1.11707189 – Burde møtt Dalai Lama på 8. mai], NRK nyheter, 8. mai 2014</ref> Samme dag ble han tatt imot på [[Løvebakken]] av [[Ketil Kjenseth]] (V) i Stortingets Tibetkomite, og åtte politikere fra de politiske partiene på Stortinget:<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/1.11707335 Møter Dalai Lama i Stortinget], NRK nyheter, 8. mai 2014</ref><ref>[http://www.vgtv.no/#!/video/81695/kjenseth-jeg-skal-spoerre-om-hvorfor-saa-mange-munker-tenner-paa-seg-selv Kjenseth: - Jeg skal spørre om hvorfor så mange munker tenner på seg selv], VG TV, 9. mai 2014</ref><ref>[http://www.nrk.no/nyheter/1.11708339 Mange møtte opp foran Storinget], NRK nyheter, 9. mai 2014</ref><ref>[http://www.nrk.no/nyheter/1.11708357 Dalai Lama får frem latteren], NRK nyheter, 9. mai 2014</ref> [[Bård Vegar Solhjell]] (SV), [[Marianne Aasen]] (Ap), [[Liv Signe Navarsete]] (Sp), [[Rasmus Hansson]] (De Grønne), [[Trine Skei Grande]] (V), [[Knut Arild Hareide]] (KrF), [[Michael Tetzschner]] (H) og [[Ingebjørg Godskesen]] (FrP).<ref name="NRK_070514_DalaiLama" /> Dalai Lama møtte også andre Stortingspolitikere og ungdomspolitikere.<ref name="NRK_070514_DalaiLama" /> I sin innledningstale hyllet han det norske [[demokrati]]et.<ref>Anne Cecilie Remen, Kristian Aanensen, Signe Karin Hotvedt, Su Thet Mon: [http://www.nrk.no/nyheter/1.11706626 Dalai Lama: Dere representerer folket], NRK, 9. mai 2014</ref> Den 9. mai besøkte han [[Nobels Fredssenter]], sammen med Oslos ordfører [[Fabian Stang]];<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/1.11708215 Fabian Stang møter Dalai Lama], NRK nyheter, 9. mai 2014</ref> han holdt også en tale i [[Oslo handelsgymnasium]] om religion, forbruk og livsstil.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/1.11708664 Dalai Lama fekk blårusslue], NRK nyheter, 9. mai 2014</ref> Tidligere statsminister [[Kjell Magne Bondevik]] holdt en appell for ham foran Stortinget;<ref name="NRK_070514_DalaiLama" /> men han møtte også mellom 200 og 300 motdemonstranter fra den eksiltibetanske religiøse minoriteten [[den Nye Kadampa-tradisjonen]] som dyrker [[Dorje Shugden]].<ref name="NRK_070514_DalaiLama" /><ref>Torbjørn Brandeggen, Dalmo Moltubakk: [http://www.tv2.no/a/5572442 «Stopp løgnene, du falske Dalai Lama»], TV2, 7. mai 2014</ref>

Den 24. april besluttet regjeringen å ikke møte ham.<ref>Signe Karin Hotvedt, Jarle Roheim Håkonsen: [http://www.nrk.no/norge/ungdomspartiene_-_-mot-dalai-lama_-1.11681667 Ungdomsopprør mot regjeringens Dalai Lama-nei], NRK nyheter, 24. april 2014</ref> Da Norge tildelte fredsprisen ''[[in absentia]]'' til den kinesiske regimekritikeren [[Liu Xiaobo]] i 2010,<ref>Vilde Helljesen: [http://www.nrk.no/nyheter/nobels_fredspris/1.7325070 Fredsprisvinner Liu Xiaobo har refset Kinas myndigheter i 20 år], NRK nyheter, 8. oktober 2010</ref> ble forholdet mellom Norge og Kina svært dårlig.<ref>NPK: [http://www.nrk.no/norge/kina_-noreg-ma-reparere-forholdet-1.8378619 Kina: Opp til Noreg å reparere forholdet], NRK nyheter, 31. oktober 2012</ref> Talsmann for [[Folkerepublikken Kinas utenriksministerium]], [[Ma Zhaoxu]], sa 7. oktober 2010 at prisen ble tildelt en kriminell.<ref>Kristine Hirsti [http://www.nrk.no/nyheter/nobels_fredspris/1.7335650 Kina fortsetter å angripe Norge for fredsprisen til Liu Xiaobo], NRK, 14. oktober 2010</ref> Under hemmelige forhandlinger som startet under utenriksminister [[Espen Barth Eide]] i [[Jens Stoltenbergs andre regjering]] og fortsatte under Solberg-regjeringen &ndash; såkalte ''bakkanaler'' mellom diplomater fra utenriksdepartementet og [[Kinas ambassade i Oslo]], hadde Kina stilt 10&ndash;14 harde krav til en ny norsk handelsavtale.<ref>Jarle Roheim Håkonsen, Siv Sandvik: [http://nrk.no/norge/kina-med-knallharde-krav-1.11680018 Norge møter knallharde Kina-krav i hemmelige forhandlinger i Oslo], NRK, 24. april 2014</ref> En studie fra [[Universitetet i Heidelberg]] fra 24. april 2013, som ble publisert i september 2013,<ref>Andreas Fuchs,  
Nils-Hendrik Klann: [http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0022199613000482 Paying a visit: The Dalai Lama effect on international trade], Journal of International Economics, Volume 91, Issue 1, September 2013, Pages 164–177</ref> viste at Kina har straffet land som mottar Dalai Lama på høyeste nivå. 2013 var et rekordår i norsk handel med Kina med en eksport på over 16 milliarder kroner,<ref name="NRK_240214_Dalai Lama">Vilde Helljesen: [http://www.nrk.no/norge/ingen-kollaps-i-kina-samarbeidet-1.11679943 Ingen kollaps i norsk Kina-samarbeid], NRK nyheter, 23. april 2014</ref> turismen fra Kina nådde nye høyder med en økning på 63 %,<ref name="NRK_240214_Dalai Lama" /> og regjeringen ønsket å bevare dette forholdet.

{{sitat|Jeg har alltid hatt stor respekt for Norge. Den har tatt slutt.|Erkebiskob [[Desmond Tutu]], i et intervju med NRK, etter regjeringen nekter å møte fredsprisvinneren Tenzin Gyatso<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/desmond-tutu-kritiserer-norge-1.11695947|tittel=Erkebiskop Desmond Tutu: – Jeg har mistet respekten for Norge|besøksdato=26. desember 2021|forfattere=Tomm Kristiansen|dato=2. mai 2014|forlag=NRK|sitat=Jeg har hatt stor respekt for Norge, og sett på dere som en moralsk stormakt i verden. Norge støttet kampen mot apartheid i alle år, og det var tett kontakt, både mellom kirkenes, fagbevegelsen, intellektuelle og politikere. Å vende ryggen til Dalai Lama er også å vende ryggen til det dere har stått for, sier Tutu.}}</ref>}}

De fire partiene SV, KrF, Venstre og De Grønne kritiserte stortingspresident [[Olemic Thommessen]] for håndteringen av besøket,<ref>Signe Karin Hotvedt: [http://www.nrk.no/norge/kritiske-til-dalai-lama-nei-1.11661030 Fire partier ga stortingspresidenten hard kritikk for Dalai Lama-nei], NRK nyheter, 10. april 2014</ref> mens tidligere statsminister [[Kåre Willoch]] støttet regjeringen.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/1.11708179 – Riktig å ikke møte Dalai Lama], NRK nyheter, 9. mai 2014</ref><ref>[http://www.nrk.no/nyheter/1.11708203 Skuffet over Willoch], NRK, 9. mai 2014</ref> Også [[Amnesty International]] kritiserte beslutningen om å bøye av for Kina.<ref>Signe Karin Hotvedt, Pedja Kalajdzic: [http://www.nrk.no/norge/kritiske-til-dalai-lama-nei-1.11661030 Amnesty: – Meget uheldig signal å si nei til Dalai Lama], NRK, 22. april 2014</ref> I [[Stortingets spørretime]] den 23. mai, avviste utenriksminister [[Børge Brende]] at Norges anseelse tok skade av dette.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/svar_stortinget/sporretime/2014/svar_dalailama.html?id=760535 Svar på spørsmål om Dalai Lamas besøk og Norges omdømme], Utenriksdepartementet, Spørretimespørsmål og svar, 23.05.2014, Nr.: 799 (2013-2014)</ref>

== Skrevet av Dalai Lama ==

* ''[[The Art of Happiness]]'', coauthored with Howard C. Cutler, M.D. ISBN 0-9656682-9-0
* ''[[The Art of Happiness at Work]]'', coauthored with Howard C. Cutler, M.D. ISBN 1-59448-054-0
* ''[[Ethics for the New Millennium]]'', Riverhead Books, 1999, ISBN 1-57322-883-4
* ''[[A Simple Path]]'', ISBN 0-00-713887-3
* ''[[How to Practice: The Way to a Meaningful Life]]'', Translated and edited by Jeffrey Hopkins, Ph.D. ISBN 0-7434-5336-0
* ''[[Freedom in Exile|Freedom in Exile: The Autobiography of the Dalai Lama]]'', London: Little, Brown and Co, 1990 ISBN 0-349-10462-X
* ''[[An Open Heart]]'', edited by Nicholas Vreeland. ISBN 0-316-98979-7
* ''[[The Gelug/Kagyü Tradition of Mahamudra]]'', coauthored with Alexander Berzin.  Ithaca, NY: Snow Lion Publications, 1997, ISBN 1-55939-072-7
* ''[[The Wisdom of Forgiveness: Intimate Conversations and Journeys]]'', coauthored with Victor Chan,  Riverbed Books, 2004, ISBN 1-57322-277-1
* ''[[Tibetan Portrait: The Power of Compassion]]'', photographs by [[Phil Borges]] with sayings by Tenzin Gyatso. ISBN 0-8478-1957-4
* ''[[The Heart of Compassion: A Practical Approach to a Meaningful Life]]'', Twin Lakes, Wisconsin: Lotus Press, ISBN 0-940985-36-5
* ''[[My Tibet]]'', coauthoured with Galen Rowell, ISBN 0-520-08948-0
* ''[[The Universe in a Single Atom: The Convergence of Science and Spirituality]]'', Morgan Road Books, 2005, ISBN 0-7679-2066-X
* ''[[How to Expand Love: Widening the Circle of Loving Relationships]]'', translated and edited by Jeffrey Hopkins, Ph.D., Atria Books, 2005, ISBN 0-7432-6968-3

== Æresbevisninger ==

Dalai Lama har mottatt mange æresbevisninger i løpet av sin åndelige og politiske karriere. Den [[22. juni]] [[2006]] ble, han som en av tre personer noensinne, tildelt kanadisk æresborgerskap av parlamentet i Canada. Den [[28. mai]] [[2005]] mottok han [[Christmas Humphreys]]-prisen fra buddhistforbundet i Storbritannia. Hans kanskje viktigste æresbevisning var [[Nobels fredspris]], som han mottok i Oslo [[10. desember]] [[1989]] (se under).

Her er noen andre æresbevisninger han har mottatt:

* [[Kongressens gullmedalje]], 27. september 2006
* Æresdoktorgrad, av Humane Letters av [[Rutgers University]] den [[25. september]], [[2005]].
* Æresdoktorgrad, av Humane Letters av [[Nova Southeastern University]] den [[18. september]], [[2004]].
* Special Honorary Degree fra [[Simon Fraser University]] den [[20. april]], [[2004]].
* Æresdoktorgrad, av rettsvitenskap ved [[University of British Columbia]] den [[19. april]], [[2004]]. 
* [[Jaime Brunet Prize for Human Rights]] den [[9. oktober]], [[2003]]. 
* [[Hilton Humanitarian Award]] den [[24. september]], [[2003]] 
* [[International League for Human Rights]] Award den [[19. september]], [[2003]]. 
* [[Life Achievement Award]] fra [[Hadassah Women's Zionist Organization]] den [[24. november]], [[1999]]. 
* Æresdoktorgrad fra [[Brandeis University]] den [[8. mai]], [[1998]].
* Æresdoktorgrad  fra [[Emory University]] den [[11. mai]], [[1998]]. 
* Æresdoktorgrad i filosofi fra [[Yat-sen University]] den [[23. mars]], [[1997]]. 
* [[Four Freedoms Award|Roosevelt Four Freedoms Award]] fra [[Franklin and Eleanor Roosevelt Institute]] den [[4. juni]], [[1994]]. 
* [[World Security Annual Peace Award]] fra [[New York Lawyer's Alliance]] den [[27. april]], [[1994]]. 
* Æresdoktorgrad i rettsvitenskap fra [[Melbourne University]] den [[5. mai]], [[1992]]. 
* [[Peace and Unity Awards]] fra [[National Peace conference]] den [[23. august]], [[1991]]. 
* [[Earth Prize]] fra [[United Earth and U.N. Environmental Program]] den [[5. juni]], [[1991]].
* [[Advancing Human Liberty]] fra [[Freedom House]] den [[17. april]], [[1991]]. 
* A [[Doctor of Divinity]] award fra [[Central Institute of High Tibetan Studies]] den [[4. januar]], [[1990]]. 
* [[Le Prix De La Memoire]] fra [[France Libertés - Fondation Danielle-Mitterrand]], Frankrike, den [[4. desember]], [[1989]]. 
* [[Raoul Wallenberg Human Rights Award]]s fra [[Congressional Rights Caucus Human Rights]] den [[21. juli]], [[1989]].
* [[Key to the city|Key]] to [[Los Angeles]] av Mayor [[Tom Bradley (amerikansk politiker)|Tom Bradley]] i [[september]] [[1979]].
* [[Key to the city|Key]] to [[San Francisco]] av Mayor [[Dianne Feinstein|Feinstein]] den [[27. september]], [[1979]]. 
Komplett [https://web.archive.org/web/20090327172930/http://www.tibet.com/DL/awards.html liste]

=== Nobels fredspris ===

I [[1989]] ble Tenzin Gyatso tildelt [[Nobels fredspris]] [http://nobelprize.org/peace/laureates/1989/presentation-speech.html].  Formannen i Nobelkomiteen sa at dette var «delvis for å ære minnet om [[Mahatma Gandhi]]». Offisielt ble han tildelt prisen fordi komiteen ønsket å anerkjenne hans arbeid i kampen for frigjøringen av [[Tibet]], og for arbeidet med å nå en fredelig løsning istedenfor å bruke vold.<ref>https://web.archive.org/web/20090905035848/http://www.nobelpreis.org/english/frieden/dalai-lama.html.</ref> I sin takketale kritiserte han [[Kina]] for maktbruken mot studentene som protesterte på [[Den himmelske freds plass]] i [[1989]]. Han uttalte imidlertid at studentenes bestrebelser ikke hadde vært fånyttes. Talen hans fokuserte på viktigheten av en fortsatt bruk av ikke-vold og hans ønske om å opprettholde en dialog med [[Kina]] for å forsøke å finne en løsning på situasjonen [https://web.archive.org/web/20090712113020/http://www.tibet.com/DL/nobelaccept.html].

Kina opplevde en viss isolasjon fra verdenssamfunnet etter massakren på Den himmelske freds plass og det er antatt at dette gjorde det lettere for Norge å tildele Lama Fredsprisen. Men det eksisterte likevel en viss frykt for at Norge ville utsettes for sanksjoner fra Kina hvis prisen ble tildelt ham. Frykten kom fra deler av næringlivet og kom sterkest til uttrykk hos den Sandefjords-baserte entreprenøren Bjørn Hansen, som i et [[Antenne Ti]]-program mente at hele Fredsprisen burde avskaffes.<ref>[http://tv.nrk.no/serie/antenne-ti/FSAM03001289/19-10-1989 NRKs Antenne Ti (19.10.1989)] TV-program</ref>

== Filmer om Dalai Lama ==

Blant filmene som er blitt produsert nylig om den 14. Dalai Lama er ''[[Kundun]]'' og ''[[Syv år i Tibet]]''.

Andre nyere filmer:
* ''[[Experiencing the Soul]]'' – Before Birth During Life After Death ([[2005]])
* ''[[What Remains of Us]]'' ([[2004]])
* ''[[Ethics for the New Millennium]]'' ([[1999]])
* ''[[In Search of Kundun with Martin Scorsese]]'' ([[1999]])
* ''[[The Good Heart]]'' ([[1998]])
* ''[[Compassion In Exile]]'' ([[1993]]), documentary, directed by Mickey Lemle
* ''[[Realizing Oneness in All Humanity &ndash; The Dalai Lama ]]''

== Diverse ==
Den amerikanske tibetologen [[Jeffrey Hopkins]] var fra 1979 til 1989 sjefsoversetter til engelsk for Dalai Lama.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Wikiquote-en2|Tenzin Gyatso, 14th Dalai Lama|Tenzin Gyatso}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}} 
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.guardian.co.uk/print/0,3858,4747271-108142,00.html Intervju] med ''[[The Guardian]]'', [[5. september]] [[2003]]
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20070928040552/http://www.independent-media.tv/item.cfm?fmedia_id=7628Intervju] med ''[[The Independent]]'', [[7. juni]] [[2004]]
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20040604092524/http://www.cbc.ca/news/background/dalailama/interview.html Intervju] med ''[[CBC News]]'', [[16. april]] [[2004]]
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20040803033952/http://www.nobel.se/peace/laureates/1989/index.html Nobels fredspris 1989]
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20090220140857/http://dalailamafoundation.org/members/en/index.jspThe Dalai Lama Foundation]


{{Nobels fredsprisvinnere 1976-2000}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den 14. Dalai Lama]]
[[Kategori:Personer fra Haidong]]
[[Kategori:Tibetanske buddhistmunker]]
[[Kategori:Gelug]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fred)]]
[[Kategori:Kinesiske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Vajrayana]]
[[Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Tromsø]]
[[Kategori:Fødsler i 1935]]
[[Kategori:Vinnere av Sydney fredsprisens gullmedalje]]
[[Kategori:Mottakere av Templetonprisen]]
[[Kategori:Personer i eksil]]