Redigerer Temperatur (meteorologi)

{{refforbedre|dato=2020}}
'''Temperatur''' er målet på et stoffs indre [[bevegelsesenergi]] (hvor hurtig [[atom]]ene/[[molekyl]]ene beveger seg). [[Temperatur]] kan også sies å være forholdet som bestemmer netto varmebevegelse mellom to legemer. Et legeme som i hovedsak avgir varme til et annet (evt til omgivelsene), har en høyere temperatur enn det andre.

== Måleenheter ==

Den vitenskapelige enheten for temperatur i [[SI-systemet]] er [[kelvin]] (K). Ved [[det absolutte nullpunkt]]et, 0 K, er det ingen bevegelse i atomene/molekylene. Innen meteorologien brukes [[celsius]]skalaen (℃), som har nullpunkt ved vannets [[frysepunkt]]. Dette er mer hensiktsmessig, da en får enklere tall å forholde seg til under hverdagsforhold. En grad celsius er like stor som en kelvin, så omregning er kurant. I [[USA]] og en del andre land brukes [[Grad fahrenheit|fahrenheitskalaen]] (℉) innen meteorologien. Andre skalaer er [[Reaumur]] og [[Rankine]].

== Temperatur i meteorologien ==

Temperatur er et av de grunnleggende elementene innen praktisk [[meteorologi]], ikke minst fordi varme/kulde har stor betydning for all menneskelig aktivitet. Luft- og sjøtemperatur benyttes som inngangsverdier i de numeriske [[Numerisk værvarsling|værvarslingsmodellene]]. De er også viktige elementer ved klimatologiske vurderinger (eksempelvis [[klimaendringer]]). Jordtemperatur, vegtemperatur, rullebanetemperatur og flere andre varianter er viktige på sine spesielle felt.

== Måleinstrumenter ==

Historisk benyttet målestasjonene [[termometer|væsketermometre]]. Det fysiske prinsippet er her at de fleste [[væske]]r utvider seg ved økende temperatur. Ved nøyaktig tilpasning kan en derfor lage en [[skala]] på beholderen som viser aktuell temperatur. Det var vanlig å bruke [[kvikksølv]], dels fordi det holder seg flytende ved de mest aktuelle temperaturene, dels fordi det reagerer passe tregt på temperaturendringer. Da kvikksølv er skadelig for helse og miljø, er det nå forbudt.<ref>{{kilde www |url=https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/1998-03-26-306 |tittel=	
Forskrift om forbud mot kvikksølvholdige termometre |dato=26. mars 1998 |utgiver=[[Lovdata]]}}</ref>

Andre instrumenter baserer seg på at også metall utvider seg ved oppvarming eller på at stoffers elektriske egenskaper endrer seg med temperaturen.

== Lufttemperatur ==
[[Fil:KvithamarMI46.jpg|mini|Klassisk værstasjon i Norge med instrumenthytte til høyre, skjermet nedbøroppstilling til venstre]]
[[Fil:Thermopile_pyranometer_as_part_of_MeteoStation.jpg|mini|Temperatursensor til venstre, montert med multiplate strålingsskjerm, og samlokalisert med [[vindstyrke|vindfartmåler]] og [[solinnstråling|strålingsmåler]].]]
Et termometer måler i prinsippet bare sin egen temperatur. For meteorologiske formål gjelder det derfor å plassere instrumentet slik at det har størst mulig temperaturlikevekt med lufta omkring. Det må ikke utsettes direkte for [[solinnstråling]]. Det skal heller ikke stå i skyggen av eller le for bygninger, trær og andre hindringer. Termometeret plasseres derfor helst i en ventilert hvitmalt instrumenthytte på et åpent område. Høyden over bakken skal være 1,20–2 meter i henhold til WMOs anbefalinger.<ref>{{kilde www |url=https://community.wmo.int/en/activity-areas/imop/siting-classification |språk=en |utgiver=[[Verdens meteorologiorganisasjon|WMO]] |tittel=Siting Classification}}</ref>. I Norge er standardhøyden for måling av lufttemperatur to meter. Noen ganger er sensoren montert høyere basert på forventet maksimal snødybde på stedet. 

De offisielle [[meteorologisk stasjon|værstasjonene]] måler lufttemperaturen kontinuerlig. Vanligvis meldes verdiene ved hver hele time. Anbefalt midlingstid er 60 sekunder. Ved automatisering er trehytten forlatt til fordel for en stålingsskjerm av plastringer, kalt multiplate skjerm. For å sikre en kontinuerlig gjennomlufting kan montasjen i tillegg være utstyrt med vifte. Målingen kalles da aspirert.<ref>{{kilde www |url=https://rmets.onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1002/qj.3817 |tittel=Response times of meteorological air temperature sensors |språk=en |forfatter=Stephen Burt og Michael de Podesta |år=2020 | bind=146 |side=2789−2800 |utgiver=Q J R Meteorol Soc |doi=10.1002/qj.3817}}</ref>

== Maksimums- og minimumstemperatur ==
:''Se også: [[Maksimumstermometer]], [[Minimumstermometer]]''

I målehytter for manuell temperaturmåling finnes egne [[termometer]] som registrerer høyeste og laveste temperatur siden siste nullstilling. I Norge gjøres dette klokken 06 og klokken 18 [[UTC]], slik at en får notert nattas og dagens maksimum og minimum. På automatstasjonene logges laveste og høyeste temperatur hver time.

== Middeltemperatur ==

[[Fil:temp_normal_norway.jpg|thumb|Årsmiddeltemperaturen i [[Norge]] ([[normal (meteorologi)|1961–1990]]). Kilde: [[Meteorologisk institutt]]]]

Middeltemperatur er en gjennomsnittsverdi for en tidsperiode.

'''Døgnmiddeltemperatur''' er den gjennomsnittlige temperaturen for et [[døgn]]. På steder med automatisk måling er det nokså uproblematisk å fastsette døgnmiddeltemperaturen. I praksis gjøres det ved å ta gjennomsnittet av måleverdiene ved hver av døgnets 24 timeskifter. På stasjoner med manuelle avlesinger av termometer er det vanskeligere. Ettersom det gjerne ikke måles på natta, blir de kalde timene på døgnet underrepresentert. Det finnes ulike formler for å korrigere for dette.

I Norge har en gjerne benytta seg av en korreksjonfaktor (k-verdi), som fastsettes utfra undersøkelser og erfaring. K-verdien varierer fra sted til sted og måned til måned. Formelen for døgnmiddeltemperatur blir da:
:::''t = N - k(N-min)'' 
der ''N'' er gjennomsnittet av temperaturene kl 06, 12 og 18 [[utc]] og ''min'' er temperaturdøgnets minimumstemperatur.

Døgnmiddeltemperaturen har i Norge tradisjonelt vært beregna for det såkalte '''temperaturdøgnet''', som slutter kl 18 [[utc]] (dvs kl 19 lokal tid om vinteren, og kl 20 når det er [[sommertid]]). Fra 1. januar 2007 har [[Meteorologisk institutt]] gått over til å beregne døgnmiddeltemperaturen for kalenderdøgnet for stasjoner som har automatisk måling.

'''Månedsmiddeltemperaturen''' er gjennomsnittet av månedens døgnmiddeltemperaturer.

'''Årsmiddeltemperaturen''' er gjennomsnittet av årets månedsmiddeltemperaturer. Det tas ikke hensyn til at månedene har noe ulik lengde.

I visse tilfeller beregnes også ukemiddeltemperatur og pentademiddel (femdagersperioder).

== Temperaturvariasjoner ==

Heilt generelt kan vi si at lufttemperaturen varierer med tid på døgnet, årstid og geografi.

Døgnvariasjonen skyldes at [[solinnstråling]]a endrer seg med solas høyde på himmelen, med mest innstråling når sola står høyest (dvs. i sør). Jordas overflate er imidlertid et betydelig varmemagasin, og dette forsinker både oppvarming og avkjøling. Derfor opptrer døgnets maksimumstemperatur normalt utpå ettermiddagen og minimum på morgenkvisten. Ettersom havet er et mer stabilt varmemagasin enn landjorda, er det normalt mindre døgnvariasjoner i kystnære strøk enn i innlandet, og de høyeste og laveste temperaturene kommer senere nær havet.

Årstidsvariasjonen skyldes også ulik solhøyde og daglengde. Temperaturmessig er denne variasjonen minst ved [[ekvator]], og generelt sett økende jo lenger nord eller sør en kommer. Også her gjelder at variasjonene er mindre ved kysten enn inne i landet.

Temperaturen vil allment synke med høyden over havet. En tommelfingerregel er 0,65&nbsp;°C lavere temperatur for hver hundre meter en stiger. (Denne verdien varierer imidlertid med høyde, årstid og breddegrad.) Dette – samt avstanden til havet – er de viktigste geografiske forholda på stor skala, men lokalgeografien spiller også mye inn: dalbunner som blir varme gryter sommerstid, men som blir kuldemagasin om vinteren, ørkener der ingenting skygger for sola osv.

== Temperaturforholda i Norge ==
{{utdypende|Norges klima}}
Generelt er temperaturen i [[Norge]] høyere enn en skulle vente så langt nord. Dette skyldes i hovedsak at vi ligger øst for et stort og relativt varmt havområde (oppvarma av [[Golfstrømmen]]) og med en dominerende [[vestavind]].

På årsbasis er kysten av [[Vestlandet]] (fra [[Lindesnes]] til [[Stad]]) varmest. Høyeste års[[normal]] blant [[værstasjon]]ene har [[Skudeneshavn]] og [[Bergen]] med 7,7 ℃. Høyeste årsmiddel som har vært registrert, er 9,4 ℃ på [[Lindesnes fyr]] i 1990 og på [[Slåtterøy fyr]] i 2006.

Bortsett fra fjellstrøka er det [[Finnmarksvidda]] som er det kaldeste området i landet, året sett under ett. [[Sihccajavri]] har laveste års[[normal]] med &minus;3,1 ℃. Laveste registrerte årsmiddel er &minus;5,1 ℃ i [[Kautokeino]] i 1893 og i [[Sihccajavri]] i 1985. I høyfjellsstrøka er det store områder som har normal årstemperatur lavere enn &minus;4,0 ℃. Det er få målestasjoner her, men en har årsmiddel fra en del steder, for eksempel [[Fanaråken]] (2062 moh.) med &minus;4,4 ℃ og [[Gaustatoppen]] (1828 moh.) med &minus;4,3 ℃.

=== Vinteren ===

Kjennetegnet for den norske [[vinter]]en er relativt høye temperaturer langs kysten og kulde i innlandet. Hele kyststripa fra [[Lista]] til [[Lofoten]] har månedsnormal over 0 ℃. Høyeste normaltemperatur vinterstid er på [[Sunnmøre]], og det er også på [[Møre]] at de høyeste maksimumstemperaturene er målt: [[Sunndalsøra]] med 19,0 ℃ i januar (2020)<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/ny-varmerekord-pa-sunndalsora-1.14843377|tittel=Ny varmerekord på Sunndalsøra|besøksdato=2021-11-24|dato=2020-01-02|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> og 18,9 ℃ i februar (1990).

De laveste vintertemperaturene har vi i indre [[Finnmark]] og i lavlandet nordøst på [[Østlandet]]. I indre deler av [[Finnmarksvidda]] går normalen ned til nesten &minus;15 ℃, men ikke på fjelltoppene slik som [[Iškoras]]. Her blir det sjelden kaldere enn &minus;25 ℃, siden toppen vil rage over den kaldeste luften på kalde dager. Den laveste temperaturen som er målt på en [[værstasjon]] i Norge, er &minus;51,4 ℃ i [[Karasjok]] 1. januar 1886. 28. januar 1999 hadde samme stedet &minus;51,2 ℃.

Temperaturer under &minus;40 ℃ er ikke uvanlig på [[Finnmarksvidda]], i [[indre Troms]] og på indre [[Østlandet]]. I perioden 1958–2009 var det 39 år at slike lave temperaturer blei registrert på [[Meteorologisk institutt]]s målestasjoner.

=== Våren ===

Etter hvert som [[solenergi]]en øker og [[snø]]en forsvinner, varmes landområdene hurtigere opp enn havet. På [[Vestlandet]] blir det derfor om [[vår]]en normalt en sone like innafor kysten som har høyeste månedsnormal. Så stiger temperaturen sør på [[Østlandet]]. [[Bergen]] har landets høyeste måneds[[normal]] for [[Mars (måned)|mars]] og [[april]], mens [[Fornebu]] har den høyeste i [[mai]].

=== Sommeren ===

Om [[sommer]]en er vanligvis sør-Østlandet og [[Sørlandet|sørlandskysten]] varmest. [[Studenterlunden]] har høyeste månedsnormal med 17,3&nbsp;°C i [[juli]], og den høyeste månedsmiddeltemperaturen som er registrert i Norge, er 22,7&nbsp;°C i [[Oslo]] i 1901. Høyeste maksimumstemperatur på en værstasjon er 35,6&nbsp;°C, målt på [[Nesbyen (tettsted)|Nesbyen]] i [[Hallingdal]] [[20. juni]] 1970.

På grunn av [[midnattssol]]a og varmluftsinnstrømming fra øst kan det også bli svært varmt i [[Nord-Norge]]. 23. juni 1920 blei det målt 34,3 ℃ i [[Sihccajavri]]. I indre [[Finnmark]] er det altså store forskjeller mellom vinter- og sommertemperaturene. I [[Karasjok]] er differansen mellom varme- og kulderekorden 83,8 ℃.

=== Høsten ===

Om [[høst]]en synker temperaturen på [[Østlandet]], og det blir varmest i [[Ytre Oslofjord]]. [[Færder fyr]] har høyeste månedsnormal for [[august]] og [[september]] og [[Lindesnes fyr]] for [[oktober]], og i [[november]] er det normalt varmest på [[fyr]]stasjonene i [[Rogaland]] og [[Hordaland]].

=== Temperaturoversikt ===

{| class="wikitable"
|+ '''Oversikt over månedsmiddeltemperatur ([[normal (meteorologi)|normalverdier]]) på en del steder i Norge'''
! Sted !! Høyde o.h. !! Jan !! Feb !! Mars !! Apr !! Mai !! Juni !! Juli !! Aug !! Sep !! Okt !! Nov !! Des !! Året
|-
| [[Gardermoen]] || align="right" | 202 || align="right" |–7,2 || align="right" | –7,1 || align="right" | –2,3 || align="right" | 2,8 || align="right" | 9,4 || align="right" | 14,1 || align="right" | 15,2 || align="right" | 13,9 || align="right" | 9,3 || align="right" | 4,7 || align="right" | –1,5 || align="right" | –5,7 || align="right" | 3,8
|-
| [[Rygge]] || align="right" | 40 || align="right" | –4,1 || align="right" | –4,2 || align="right" | –0,4 || align="right" | 4,2 || align="right" | 10,3 || align="right" | 14,7 || align="right" | 15,9 || align="right" | 14,9 || align="right" | 10,8 || align="right" | 6,8 || align="right" | 1,2 || align="right" | –2,5 || align="right" | 5,6
|-
| [[Oslo]] – [[Blindern]] || align="right" | 94 || align="right" | –4,3 || align="right" | –4,0 || align="right" | –0,2 || align="right" | 4,5 || align="right" | 10,8 || align="right" | 15,2 || align="right" | 16,4 || align="right" | 15,2 || align="right" | 10,8 || align="right" | 6,3 || align="right" | 0,7 || align="right" | –3,1 || align="right" | 5,7
|-
| [[Hamar]] || align="right" | 139 || align="right" | –7,5 || align="right" | –8,0 || align="right" | –2,5 || align="right" | 3,0 || align="right" | 9,5 || align="right" | 14,0 || align="right" | 15,5 || align="right" | 14,5 || align="right" | 9,5 || align="right" | 5,0 || align="right" | –1,0 || align="right" | –5,5 || align="right" | 3,9
|-
| [[Fagernes]] || align="right" | 365 || align="right" | –10,5 || align="right" | –9,0 || align="right" | –3,5 || align="right" | 2,0 || align="right" | 7,5 || align="right" | 12,5 || align="right" | 14,5 || align="right" | 13,0 || align="right" | 8,5 || align="right" | 3,5 || align="right" | –3,0 || align="right" | –8,5 || align="right" | 2,3
|-
| [[Nesbyen (tettsted)|Nesbyen]] || align="right" | 165 || align="right" | –10,5 || align="right" | –8,6 || align="right" | –2,3 || align="right" | 3,0 || align="right" | 9,1 || align="right" | 14,1 || align="right" | 15,2 || align="right" | 13,5 || align="right" | 8,6 || align="right" | 3,6 || align="right" | –4,0 || align="right" | –8,6 || align="right" | 2,8
|-
| [[Seljord]] || align="right" | 125 || align="right" | –7,2 || align="right" | –6,2 || align="right" | –1,2 || align="right" | 4,0 || align="right" | 9,8 || align="right" | 14,5 || align="right" | 15,5 || align="right" | 14,2 || align="right" | 9,5 || align="right" | 5,2 || align="right" | –0,7 || align="right" | –5,2 || align="right" | 4,4
|-
| [[Færder fyr]] || align="right" | 6 || align="right" | –0,7 || align="right" | –1,5 || align="right" | 0,9 || align="right" | 4,5 || align="right" | 10,0 || align="right" | 14,8 || align="right" | 16,5 || align="right" | 16,2 || align="right" | 12,9 || align="right" | 9,2 || align="right" | 4,6 || align="right" | 1,4 || align="right" | 7,4
|-
| [[Store Torungen fyr|Torungen fyr]] || align="right" | 12 || align="right" | –0,3 || align="right" | –0,8 || align="right" | 1,3 || align="right" | 4,4 || align="right" | 9,4 || align="right" | 13,7 || align="right" | 15,5 || align="right" | 15,3 || align="right" | 12,5 || align="right" | 9,1 || align="right" | 4,6 || align="right" | 1,6 || align="right" | 7,2
|-
| [[Kristiansand lufthavn, Kjevik|Kjevik]] || align="right" | 12 || align="right" | –1,7 || align="right" | –1,8 || align="right" | 1,0 || align="right" | 4,6 || align="right" | 9,9 || align="right" | 14,0 || align="right" | 15,5 || align="right" | 14,8 || align="right" | 11,5 || align="right" | 7,9 || align="right" | 3,1 || align="right" | –0,1 || align="right" | 6,6
|-
| [[Sola]] || align="right" | 7 || align="right" | 0,8 || align="right" | 0,6 || align="right" | 2,7 || align="right" | 5,5 || align="right" | 9,9 || align="right" | 12,8 || align="right" | 14,2 || align="right" | 14,4 || align="right" | 11,7 || align="right" | 8,8 || align="right" | 4,6 || align="right" | 2,2 || align="right" | 7,4
|-
| [[Bergen]] – [[Florida (Bergen)|Florida]] || align="right" | 12 || align="right" | 1,3 || align="right" | 1,5 || align="right" | 3,3 || align="right" | 5,9 || align="right" | 10,5 || align="right" | 13,3 || align="right" | 14,3 || align="right" | 14,1 || align="right" | 11,2 || align="right" | 8,6 || align="right" | 4,6 || align="right" | 2,4 || align="right" | 7,6
|-
| [[Finse]] || align="right" | 1224 || align="right" | –10,1 || align="right" | –9,7 || align="right" | –8,2 || align="right" | –4,8 || align="right" | 0,3 || align="right" | 5,0 || align="right" | 7,0 || align="right" | 6,8 || align="right" | 3,0 || align="right" | –0,5 || align="right" | –5,6 || align="right" | –8,5 || align="right" | –2,1
|-
| [[Lærdal]] || align="right" | 24 || align="right" | –2,5 || align="right" | –2,2 || align="right" | 1,3 || align="right" | 5,2 || align="right" | 10,3 || align="right" | 13,5 || align="right" | 14,7 || align="right" | 13,9 || align="right" | 9,9 || align="right" | 6,1 || align="right" | 1,4 || align="right" | –1,2 || align="right" | 5,9
|-
| [[Tafjord]] || align="right" | 15 || align="right" | 0,5 || align="right" | 0,7 || align="right" | 2,7 || align="right" | 5,2 || align="right" | 10,1 || align="right" | 12,7 || align="right" | 13,9 || align="right" | 13,7 || align="right" | 10,5 || align="right" | 8,0 || align="right" | 3,6 || align="right" | 1,3 || align="right" | 6,9
|-
| [[Røros]] || align="right" | 628 || align="right" | –11,2 || align="right" | –9,7 || align="right" | –5,6 || align="right" | –0,7 || align="right" | 5,6 || align="right" | 10,1 || align="right" | 11,4 || align="right" | 10,4 || align="right" | 6,1 || align="right" | 1,7 || align="right" | –5,2 || align="right" | –9,1 || align="right" | 0,3
|-
| [[Trondheim lufthavn, Værnes|Værnes]] || align="right" | 12 || align="right" | –3,4 || align="right" | –2,5 || align="right" | 0,1 || align="right" | 3,6 || align="right" | 9,1 || align="right" | 12,5 || align="right" | 13,7 || align="right" | 13,3 || align="right" | 9,5 || align="right" | 5,7 || align="right" | 0,5 || align="right" | –1,7 || align="right" | 5,0
|-
| [[Mo i Rana]] || align="right" | 41 || align="right" | –6,6 || align="right" | –5,9 || align="right" | –3,5 || align="right" | 1,3 || align="right" | 7,0 || align="right" | 11,1 || align="right" | 13,2 || align="right" | 12,4 || align="right" | 8,0 || align="right" | 4,0 || align="right" | –2,6 || align="right" | –5,1 || align="right" | 2,8
|-
| [[Bodø]] || align="right" | 11 || align="right" | –2,2 || align="right" | –2,0 || align="right" | –0,6 || align="right" | 2,5 || align="right" | 7,2 || align="right" | 10,4 || align="right" | 12,5 || align="right" | 12,3 || align="right" | 9,0 || align="right" | 5,3 || align="right" | 1,2 || align="right" | –1,2 || align="right" | 4,5
|-
| [[Andenes]] || align="right" | 5 || align="right" | –1,3 || align="right" | –1,4 || align="right" | –0,5 || align="right" | 1,7 || align="right" | 5,3 || align="right" | 8,6 || align="right" | 11,0 || align="right" | 11,3 || align="right" | 8,3 || align="right" | 4,8 || align="right" | 1,6 || align="right" | –0,5 || align="right" | 4,1
|-
| [[Tromsø]] || align="right" | 100 || align="right" | –4,4 || align="right" | –4,2 || align="right" | –2,7 || align="right" | 0,3 || align="right" | 4,8 || align="right" | 9,1 || align="right" | 11,8 || align="right" | 10,8 || align="right" | 6,7 || align="right" | 2,7 || align="right" | –1,1 || align="right" | –3,3 || align="right" | 2,5
|-
| [[Alta|Alta lufthavn]] || align="right" | 3 || align="right" | –8,7 || align="right" | –7,9 || align="right" | –5,2 || align="right" | –0,6 || align="right" | 4,8 || align="right" | 10,0 || align="right" | 13,4 || align="right" | 12,0 || align="right" | 7,2 || align="right" | 1,6 || align="right" | –3,6 || align="right" | –7,0 || align="right" | 1,3
|-
| [[Karasjok]] || align="right" | 129 || align="right" | –17,1 || align="right" | –15,4 || align="right" | –10,3 || align="right" | –3,1 || align="right" | 3,8 || align="right" | 10,1 || align="right" | 13,1 || align="right" | 10,7 || align="right" | 5,3 || align="right" | –1,3 || align="right" | –9,4 || align="right" | –15,3 || align="right" | –2,4
|-
| [[Vardø radio]] || align="right" | 14 || align="right" | –5,1 || align="right" | –5,4 || align="right" | –3,6 || align="right" | –1,1 || align="right" | 2,5 || align="right" | 6,2 || align="right" | 9,2 || align="right" | 9,1 || align="right" | 6,6 || align="right" | 2,4 || align="right" | –1,3 || align="right" | –3,7 || align="right" | 1,3
|-
| [[Svalbard lufthavn]] || align="right" | 28 || align="right" | –15,3 || align="right" | –16,2 || align="right" | –15,7 || align="right" | –12,2 || align="right" | –4,1 || align="right" | 2,0 || align="right" | 5,9 || align="right" | 4,7 || align="right" | 0,3 || align="right" | –5,5 || align="right" | –10,3 || align="right" | –13,4 || align="right" | –6,7
|}

::''Kilde: [[Meteorologisk institutt]]
''

== «Effektiv temperatur» ==

Den temperaturen som leses av på et [[termometer]] tar ikke hensyn til [[vindavkjølingseffekt]]en, det vil si at den er uavhengig av om det er [[vindstille]] eller om det blåser. Men for et menneske vil forskjellen være merkbar. En ullgenser kan holde en varm, når det er vindstille. Men luft som passerer forbi, enten det skyldes vind eller det er fordi personen beveger seg raskt, vil fjerne den varme lufta inne i genseren. Dermed svekkes [[Varmeisolasjon|isolasjonslaget]] mot kroppen, det kommer kaldluft inn mot huden, og en tar til å fryse. Kroppen taper varme til lufta. Våt hud og fuktige klær betyr også varmetap.

På grunnlag av forsøk har en gjort ulike beregninger av hvordan [[vind]] virker på temperaturfølelsen. Av de nyeste er den kanadiske avkjølingsindeksen, som blant annet sier noe om hvor fort det oppstår risiko for [[Frostskade|forfrysning]] ved ulike værforhold.

== Sjøtemperatur ==

Temperaturen i havet er en viktig parameter både innen klimaforskning og værvarsling. Havet har stor effekt på værutviklinga ved at det tilfører lufta enorme mengder varme og vanndamp. Unormalt varmt eller kaldt hav vil kunne gi store utslag for været. Havtemperaturen har en langsommere variasjon enn lufttemperaturen. Kunnskap om dette er en nøkkel for å kunne varsle været for lengre perioder (sesongvarsler). Et godt slikt varsel baserer seg på at de langsomme variasjonene bestemmer gjennomsnittlige forhold i værutviklinga i flere måneder framover.

Sjøtemperatur har vært målt på norske [[fyrstasjon]]er i lang tid. I dag er det dessverre bare noen få målesteder igjen, de fleste av dem på oljeplattformene i [[Nordsjøen]]. Dessuten har vi{{hvem}} en lang og viktig måleserie fra [[værskip]]et [[MS «Polarfront»]]. Det hentes også ut data fra drivende bøyer og fra fjernstyrte instrumenter som kjører over store havområder. I denne sammenheng får en også målinger fra ulike dybder.

Ettersom temperaturen i havet er såpass stabil har det vært vanlig med bare ei måling i døgnet, klokka 12 [[UTC]].

[[Havoverflatetemperatur|Sjøtemperatur]] som meteorologisk parameter må ikke forveksles med badetemperaturer som oppgis i mediene. Disse er sjelden foretatt på en måte som tilfredsstiller vitenskapelige krav. De er også vanligvis målt på steder der direkte sol og stråling fra land påvirker temperaturen for mye.

== Referanser ==
<references />

==Se også==
*[[Vindavkjølingseffekt]]
*[[Tropenatt]]

== Eksterne lenker ==
 
* [https://web.archive.org/web/20150402132937/https://metlex.met.no/wiki/Vindavkj%C3%B8lingsindeks Vindavkjøingsindeks]
* [https://web.archive.org/web/20150402163320/https://metlex.met.no/wiki/Forfrysning Forfrysning]
* [https://web.archive.org/web/20150402133109/https://metlex.met.no/wiki/Beregning_av_vindavkj%C3%B8ling Kalkulator for beregning av vindavkjøling]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Temperatur]]
[[Kategori:Meteorologi]]