Redigerer
Telt
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Nammatjknoydart.jpg|thumb|right|250px|Telt]] Et '''telt''' er en form for ly av tekstil eller membran. Teltkonstruksjoner har to grunnformer: Strukket eller drapert over over en ramme eller strekk-strukturer spent ut ved hjelp av stolper, barduner og plugger, eller ved en kombinasjon av de to.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tensionstructures.com/architectural-innovation-the-history-of-tensile-structures/|tittel=Architectural Innovation: The History of Tensile Structures – Tension Structures|besøksdato=2024-12-03|fornavn=Eide|etternavn=Industries|språk=en-US}}</ref> Duken kan være tekstil av naturmaterialer som bomull, lin og ull eller syntetiske plastfibre. Hensikten er beskyttelse mot innsyn eller været. Telt som tensile strukturer inngår også i moderne arkitektur.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=1RGjDwAAQBAJ&dq=%22keeper+of+tents%22&hl=no&source=gbs_navlinks_s|tittel=Tensile Architecture|etternavn=Drew|fornavn=Philip|dato=|utgiver=Routledge (Westview Press)|år=1979|isbn=978-1-000-31434-2|språk=en}}</ref> Telt ble først brukt av [[nomade]]folk, men moderne telt brukes mest til lystturer. Alt etter sted på kloden og tilgang på materialer har teltene vært kledd med dyrehuder eller [[filt]]. Bærekonstruksjonen har vært av tre. De vanligste formene har vært takformet og kjegleformet (rund pyramide), gjerne med en åpning øverst for å slippe ut [[røyk]] fra ildsteder for [[matlaging]] og [[oppvarming]]. Telt med rammestrukturer har den fordelen at de stiller lavere krav til dukens strekkstyrke enn tensile strukturer. Det gjør det mulig å bruke strekksvake materialer som skinn og ull som duk. Til gjengjeld gjør de det nødvendig å frakte ekstra stenger. Eksempler på rammestrukturer er [[Lavvo]], [[tipi]] og [[Jurt]]. Også teltene fra [[Osebergfunnet|Oseberg]]- og [[Gokstadhaugen|Gokstadfunnene]] og romerske militærtelt var rammestrukturer.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1928 | tittel = Osebergfundet 2| utgivelsessted = Oslo | forlag = Distribuert ved Universitetets Oldsaksamling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120403013 | side = 250–63}} </ref><ref>{{Kilde www|url=https://imperiumromanum.pl/en/curiosities/types-of-roman-tents/|tittel=Types of Roman tents « IMPERIUM ROMANUM|besøksdato=2024-12-03|fornavn=Jakub|etternavn=Jasiński|språk=en-US}}</ref> I dag kan en få telt i mange varianter og med ulike stofftyper. Flere norske produsenter leverer telt. De leverer både telt for alle formål, spesielt tilpasset det kalde norske klima. I nyere tid har det og blitt mer populært med alternative telt. Blant annet slike som slår seg opp "automatisk" eller med lite hjelp og hengekøye-telt. Mange ser på disse telttypene som nye og innovative, men fakta er det at mennesket har brukt forskjellige former for hengekøye-telt siden tidenes morgen. Mens vi i nyere tid velger hengekøye-telt av komforthensyn valgte våre forfedre å sove i trærne for å beskytte seg mot rovdyr. ==Historie== [[Fil:Osebergsamlingene (Vikingeskipene) - no-nb digifoto 20160715 00144 NB MIT FNR 18566.jpg|miniatyr|Mønestenger Osebergtelt]] Arkitekten Philip Drew skilte mellom "nomadiske" og "urbane" tradisjonelle telt. De nomadiske delte han i tre hovedtyper, og en fjerde: Kjegleformede rammetelt - som lavvo og tipi - brukt i det nordlige Eurasia og Nord-Amerika. Sylindrisk rammetelt med konisk eller buet tak - som ''kibitka'' og jurt - fra det sentralasiatiske steppeområdet og [[Midtøsten|Midt-Østen]]<nowiki/>s og [[Maghreb|Maghrebs]] svarte telt, og saltak-teltet. "Urbane" telt, brukt av fyrster og krigere, var ikke ulike nomadeteltene. Paviljong-teltet liknet saltak-teltet, parasoll- eller klokke-teltet liknet ''kibitka'', med unntak av at det hadde utspent takduk framfor rammeverk. Det var særlig pastorale nomader i tørre områder som brukte telt. Hovedformene koblet han til materialtilgang og type husdyr: Skinndekkede tipier, filt-dekkede <nowiki>''</nowiki>kibitka<nowiki>''</nowiki>, svarte teltduker vevd av geitehår. Videre distinksjoner koplet han til kulturelle faktorer. De eldste teltliknende strukturene som er påvist er en 40 000 år gammel rammestruktur av mammutbein i [[Moldova]], og tilsvarende istidsfunn fra Ukraina. Drew koblet det symmetriske kjegleformete nordlige teltet til behovet for effektiv fyring i kaldt, forblåst klima. Teltet fungerer både som bolig, brennkammer og pipe i ett. Røykhullet i toppen rett over bålet hindres av pålene, noe tipiene har løst ved å tippe kjegleformen bakover slik at røykhullet alltid er foran krysset. For ottomanske herskere var telt et maktsymbol og en lenke til deres nomadiske røtter. Fyrstelige telt var luksuriøse, med kostbare materialer og trakk inn arkitektoniske elementer.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=1RGjDwAAQBAJ&pg=PA169&lpg=PA169&dq=%22keeper+of+tents%22&source=bl&ots=WpbxLdxvkK&sig=ACfU3U2sK8aR9duMWH5xPc-Ud7II9FplTw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiknIjL3fT_AhWiSvEDHXc9DvgQ6AF6BAggEAM#v=onepage&q=%22keeper%20of%20tents%22&f=false|tittel=Tensile Architecture|etternavn=Drew|fornavn=Philip|dato=|utgiver=Routledge|år=1979|isbn=978-1-000-31434-2|språk=en}}</ref> Fra det norrøne kulturområdet er telt kjent fra vikingtid og middelalder gjennom arkeologiske funn og historiske kilder. Det ble kalt ''tjald'' og ''tjaldbúð''. Å sette opp telt ble kalt å ''tjalda''.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1974 | tittel = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120206026 | side = 177–80}} </ref> Teltboder var et kjent fenomen på markeder og tingmøter. Middelalderens skandinaviske konger hadde flere telt i sin beholdning.<ref>{{Kilde bok|tittel=Göteborgs och Bohusläns Fornminnesförenings Tidskrift|etternavn=Brøgger|fornavn=A.W.|år=1925|sider=12-15.|kapittel=Båhus slott og festning}}</ref> I England var ''keeper of the tents'' et eget kongelig embete påvist fra 1100-tallet, kalt ''Cortinarius'', på 1300-tallet kalt ''Royal Pavilioner''. De hadde ansvar for å frakte og reise telt for kongens hushold når han var på reise, De organiserte ly for turneringer og hærtog: "''In the Marsh of Calais in 1346 arose whole streets and squares of tents for the troops and the army of court officials so that a Westminster chronicler imagined that London had been transported across the Channel.''"<ref>{{Kilde artikkel|doi=10.1080/00379816009513697|url=https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00379816009513697|dato=1960-01-01|fornavn=Neville|etternavn=Williams|issn=0037-9816|besøksdato=2024-12-03}}</ref> Et eksempel på allsidig militær teltbruk i nyere tid var «''The Tortoise flying Field Hospital''», lansert på en militærutstilling i Brüssel i 1888, vant gullmedalje i Berlin året etter. Det lettbevegelige felthospitalet var oppsatt på vogner som var utstyrt med et allerede oppsatt telt som tak over seg, opprullet på alle kanter slik at de enkelt kunne slippes ned og strekkes ut ved etablering av hospitalet.<ref>{{Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1891 | tittel = Norsk militært tidsskrift | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018092081093_001 | side = 160-62}}</ref> == Bruk == === Tradisjonell === Telt har tradisjonelt blitt brukt av nomadiske folkeslag over hele verden, som innfødte amerikanere, mongolske, tyrkiske og tibetanske nomader, samt beduiner.<ref>{{Kilde www|tittel=What Is a Yurt? A Guide to Semi-Permanent Cabin Style Dwellings|url=https://www.fieldmag.com/articles/what-is-a-yurt-guide|besøksdato=2024-12-18|utgiver=www.fieldmag.com}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=The History of the Tent|url=https://www.diamondbrandgear.com/notes/the-history-of-the-tent/|besøksdato=2024-12-18|utgiver=www.diamondbrandgear.com}}</ref> === Rekreasjon === Camping er en populær fritidsaktivitet som ofte innebærer bruk av telt.<ref>{{Kilde www|tittel=What is Camping?|url=https://www.thegari.in/blog/what-is-camping/|besøksdato=2024-12-18|utgiver=www.thegari.in}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Best Ultimate Camping Guide Essential Tips & Gear for Every Adventure|url=https://wizblogging.com/best-camping-guide-tips-gear-for-adventure-2024/|besøksdato=2024-12-18|utgiver=wizblogging.com}}</ref> Et telt er økonomisk og praktisk på grunn av dets bærbarhet og lave miljøpåvirkning. <ref>{{Kilde www|tittel=Tent Camping versus RV Camping|url=https://www.campingmaniacs.com/rv-vs-tent-camping|besøksdato=2024-12-18|utgiver=www.campingmaniacs.com}}</ref>Disse egenskapene er nødvendige når det brukes i villmarken eller i avsidesliggende områder. === Militær === Militære styrker verden over har brukt telt i århundrer for å gi midlertidig ly, beskyttelse og arbeidsområder under feltoperasjoner. Telt har vært avgjørende for å sikre mobilitet, særlig i krigssoner eller under katastrofehjelp. Tradisjonelt ble telt laget av enkle materialer som bomullsduk, mens moderne militærtelt er konstruert av holdbare, værbestandige materialer som kan tåle ekstreme temperaturer og tøffe forhold. Disse teltene kommer i ulike størrelser og bruksområder, fra små, individuelle enmannstelt til store strukturer som fungerer som kommandosentre, feltsykehus eller lagerrom. De er designet for rask montering og demontering, noe som er avgjørende i hurtigskiftende operasjonsmiljøer. I tillegg til sin fleksibilitet, er militærtelt ofte kamuflasjefargede og tilpasset ulike klima og terreng.<ref>{{Kilde www|tittel=Military Tents An Essential Evolution in Modern Warfare Strategies|url=https://gaxtent.com/blog/news/military-tents-an-essential-evolution/|besøksdato=2024-12-18|utgiver=gaxtent.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://besttacticalgear.net/the-importance-of-military-tents-in-modern-warfare/camp-tent/|tittel=The Importance of Military Tents in Modern Warfare|besøksdato=2024-12-18|dato=2023-09-27|etternavn=admin|språk=en-US|verk=Best Tactical Gear}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.shelter-structures.com/blogs/rapid-deployment-of-military-tent/#:~:text=The%20beginnings%20of%20Military%20tent,for%20supplying%20sanctuary%20to%20soldiers.|tittel=The Evolution and Importance of Military tent in Modern Warfare {{!}} Shelter Structures|besøksdato=2024-12-18|dato=2024-03-16|språk=en-US|verk=www.shelter-structures.com}}</ref> === Stangstelt === Et stangstelt eller telt på stenger er en type stort telt som ofte brukes til sommerarrangementer, som utstillinger, festivaler og bryllup.<ref>{{Kilde www|tittel=Frame Tent vs. Pole Tent: What’s the Difference?|url=https://www.shelterlogic.com/knowledge/frame-tent-vs-pole-tent-whats-the-difference|besøksdato=2024-12-18|utgiver=www.shelterlogic.com}}</ref> De er spesielt assosiert med typiske engelske bryllup i landskapshager og landsbyfester. Noen kommersielle selskaper som produserer kapper, bruker silketrykk og digitaltrykk på spesiallagede baldakintopper for å promotere selskapet som bruker dem.<ref>{{Kilde www|tittel=Pop Up vs Inflatable Tents: Which Tent Should You Choose?|url=https://www.brandedcanopytents.com/blog/pop-up-vs-inflatable-tents-which-tent-should-you-choose|besøksdato=2024-12-18|utgiver=www.brandedcanopytents.com}}</ref> === Nødsituasjon === Telt brukes ofte i humanitære nødsituasjoner, som krig, jordskjelv og branner. I humanitære nødsituasjoner brukes hovedsakelig presenningstelt, fordi et bomullspresenningstelt gir funksjonell pusteevne og fungerer som et midlertidig ly.<ref>{{Kilde www|tittel=Survival Tarp Shelters: Why A Tarp is one of the Best Things you Can Carry|url=https://offgridsurvival.com/tarptents-tarpsshelters/|besøksdato=2024-12-18|utgiver=offgridsurvival.com}}</ref> Telt som distribueres av organisasjoner som UNHCR, produseres av forskjellige selskaper avhengig av regionen de brukes i, samt deres formål. == Se også == :* [[Lavvo]] :* [[Wigwam]] :* [[Jurt]] :* [[Tsjum]] :* [[Tipi]] :* [[Teltplugg]] :* [[Tunneltelt]] :* [[Kuppeltelt]] :* [[Hustelt]] :* [[Taktelt]] :* [[Knappeduktelt]] :* [[Fortelt]] :* [[Combi-Camp]] :* [[Partytelt]] :* [[Hengekøye-telt]] :* [[Spisstelt]] ==Referanser== <references/> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Friluftsliv]] [[Kategori:Telt| Telt]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde tidsskrift
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon