Redigerer Telesforo Monzón

{{Infoboks politiker
| navn = Telesforo Monzón
| bilde = Telesforo Monzon durante un mitin político en un frontón (4 de 5) - Fondo Car-Kutxa Fototeka.jpg
| bildetekst = Monzón under et politisk massemøte i Gipuzkoa i [[1935]]. Foto: Ricardo Martín.
| fsted = {{Flagg|Spania}} [[Bergara]], [[Gipuzkoa]], [[Spania]]
| dsted = {{Flagg|Frankrike}} [[Bayonne]], [[Frankrike]]
| parti = [[Det baskiske nasjonalistparti]], [[Herri Batasuna]]
| beskjeftigelse = Politiker, forfatter
<!-- Verv 1 --> 
| verv = Medlem av [[Baskerlands parlament]]
| fra = [[31. mars]] [[1980]]
| til = [[9. mars]] [[1981]]
<!-- Verv 2 --> 
| verv2 = Medlem av [[Spanias deputertkammer]] 
| fra2 = [[17. mai]] [[1979]]
| til2 = [[17. mars]] [[1980]]
}}
[[Fil:Telesforo Monzon, Aberri Eguna 1933.jpg|thumb|Monzón under feiringen av [[Aberri Eguna]] i [[Donostia]], [[1933]]. {{Byline|Pascual Marín}}]]
'''Telesforo de Monzón y Ortiz de Urruela''' (født [[1. desember]] [[1904]] i [[Bergara]] i [[Spania]], død [[9. mars]] [[1981]] i [[Bayonne]] i [[Frankrike]]) var en [[Spania|spansk]] forfatter, politiker og lederfigur innen den [[baskere|baskiske]] nasjonalismen.

==Liv og virke==

===Den andre spanske republikken===
Under [[den spanske borgerkrigen]] tillot [[den andre spanske republikken]] opprettelsen av en [[Autonomi (politikk)|autonom]] regjering i de områdene av [[Baskerland]] som ikke var kontrollert av fascistene. [[7. oktober]] [[1936]] dannet EAJ-PNV sin første regjering med [[José Antonio Aguirre]] som ''[[lehendakari]]'' og Telesforo Monzón som innenriksminister. Han ledet blant annet arbeidet med opprettelsen av en egen baskisk politistyrke, 
[[Ertzaintza]]. Han organiserte også den baskiske hæren, [[Euzko Gudarostea]], som kjempet på republikkens side i den spanske borgerkrigen.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Mark Kurlansky
  | utgivelsesår= 1999
  | tittel= The Basque History of the World
  | utgivelsessted=London
  | forlag=Vintage Books, Random House UK
  | side=192
  | isbn=978-0-099-28413-0
  | språk=Engelsk
 }}</ref>

===Flukt og eksil===
[[26. august]] [[1937]] flyktet Monzón sammen med Aguirre til [[Biarritz]] i [[Iparralde]] (fransk Baskerland). Den baskiske regjeringen gikk i eksil og ble anerkjent av [[USA]], [[Frankrike]] og [[Storbritannia]].<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Mark Kurlansky
  | utgivelsesår= 1999
  | tittel= The Basque History of the World
  | utgivelsessted=London
  | forlag=Vintage Books, Random House UK
  | side=201
  | isbn=978-0-099-28413-0
  | språk=Engelsk
 }}</ref> Den etablerte seg først i [[Barcelona]], men ble tvunget over grensen til [[Frankrike]] etter [[Fransisco Franco]]s seier i [[1939]]. Med den tyske okkupasjonen av Frankrike flyktet Monzón videre til [[Mexico]]. Etter slutten på [[annen verdenskrig]] returnerte han i [[1946]] sammen med resten av medlemmene av den provisoriske baskiske regjeringen til Frankrike. Monzón forble medlem av den provisoriske regjeringen, først som kulturminister (frem til [[1952]] ) og så uten portefølje, frem til [[1953]], da han trakk seg som følge av misnøye med partiets politikk. Han etablerte seg deretter i [[Saint-Jean-de-Luz]] i Iparralde.

Mot slutten av 1950-tallet var Monzón sentral i miljøet rundt [[Enbata]], et venstreorientert baskisk nasjonalistparti basert i Bayonne.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Igor Ahedo Gurrutxaga
  | utgivelsesår= 2008
  | tittel= The Transformation of National Identity in the Basque Country of France, 1789-2006
  | utgivelsessted=Reno
  | forlag=Center for Basque Studies - University of Nevada
  | side=149
  | isbn=978-1-877802-78-2
  | språk=Engelsk
 }}</ref>

Monzón fortsatte som medlem i det baskiske nasjonalistpartiet, og pleiet nær kontakt med strømmen av flyktninger fra Hegoalde (spansk Baskerland). I 1969 ble han leder av foreningen ''Anai Artea'' (norsk: mellom brødre) som arbeidet med å hjelpe flyktningene fra spansk Baskerland. Slik fikk han kontakt med [[Julen Madariaga]] og [[José Luis Álvarez Enparantza]], bedre kjent under sitt ''nom de guerre'' Txillardegi, og andre aktivister fra en ny organisasjon på den baskiske politiske arenaen – [[Euskadi Ta Askatasuna]] (ETA).

===Samarbeid med ETA===

I [[desember]] [[1970]] ble 16 ''etarras'' stilt for retten i den såkalte ''Proceso de Burgos'' (Burgos-prosessen) med dødsdommer som det sannsynlige utfallet. ETA kidnappet derfor den [[tyskere|vesttyske]] konsulen i [[Donostia]], [[Eugen Beilh]], i et forsøk på å utveksle ham med ETA-fangene. Under den dramatiske aksjonen fungerte Monzón som mekler mellom ETA og de vesttyske myndighetene, samt baskernes talsmann overfor internasjonale medier.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Daniele Conversi
  | utgivelsesår= 2000
  | tittel= The Basques, the Catalans and Spain - Alternative routes to Nationalist Mobilisation
  | utgivelsessted=Reno
  | forlag=University of Nevada Press
  | side=201
  | isbn=0-87417-362-0
  | språk=Engelsk
 }}</ref><ref>{{Kilde avis
|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19720307_55_56_1
|besøksdato=2019-03-06
|tittel= Dødsdommene over baskere mottatt med trusler om hevn
|dato=1970-12-29
|etternavn1=
|fornavn=
|byrå=Nationen
}}</ref> Beihl ble sluppet fri uskadet [[24. desember]].<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.nytimes.com/1970/12/26/archives/timing-a-factor-in-spain.html
|besøksdato=2019-03-06
|tittel= Timing a Factor in Spain
|dato=1970-12-26
|etternavn1=Eder
|fornavn=Richard
|byrå=The New York Times
}}</ref>  Dødsdommene ble omgjort til livsvarig fengsel etter sterkt internasjonalt press mot [[Spania under Franco|Franco-regimet]]. Hendelsen relanserte Telesforo Monzón som politisk lederfigur, nå assosiert med den venstreorienterte uavhengighetsbevegelsen.

I 1971 deltok Monzón i en sultestreik i en kirke i Bayonne sammen med blant andre Txillardegi og andre ETA-aktivister som hadde flyktet over grensen til Frankrike.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Mark Kurlansky
  | utgivelsesår= 1999
  | tittel= The Basque History of the World
  | utgivelsessted=London
  | forlag=Vintage Books, Random House UK
  | side=271
  | isbn=978-0-099-28413-0
  | språk=Engelsk
 }}</ref>

===Politisk nyorientering===
[[Fil:Altsasuko_Mahaia_(1978).jpg|500px|thumb|left|Fra stiftelsen av [[Mesa de Alsasua]] i 1978, med en aldrende Telesforo Monzón til venstre for mikrofonen.]] I [[1977]] organiserte Monzón et møte mellom ulike ledere og aktivister innenfor den baskiske uavhengighetsbevegelsen i [[Alsasua]], [[Nafarroa]]. Under dette møtet grunnla han valgalliansen Mesa de Alsasua.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Daniele Conversi
  | utgivelsesår= 2000
  | tittel= The Basques, the Catalans and Spain - Alternative routes to Nationalist Mobilisation
  | utgivelsessted=Reno
  | forlag=University of Nevada Press
  | side=149-150
  | isbn=0-87417-362-0
  | språk=Engelsk
 }}</ref> Valgalliansen bestod til å begynne med av småpartiene Herri Alderdi Sozialista Iraultzailea, Euskal Sozialista Biltzarrea, Langile Abertzale Iraultzaileen Alderdia og andre grupperinger innenfor ''ezker abertzalea'' (norsk: det patriotiske venstre). I [[april]] [[1978]] skiftet valgalliansen navn og ble til partiet [[Herri Batasuna]]. Det nye partiet representerte noe kvalitativt nytt innenfor den baskiske nasjonalismen – en uavhengighetspolitikk bygget på sosialismen og et radikalt brudd med den konservative, religiøse og aristokratiske ''jelkide''-politikken hvis Monzón selv hadde bakgrunn fra.

Ved folkeavstemningen om [[Spanias grunnlov av 1978|Spanias grunnlov]] i [[1978]] agiterte Monzón for at baskerne skulle stemme nei. Mens den nye grunnloven fikk flertall i samtlige andre distrikter stemte 11,3 % av baskerne nei, og over 40 % av baskerne avsto fra å stemme.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Mark Kurlansky
  | utgivelsesår= 1999
  | tittel= The Basque History of the World
  | utgivelsessted=London
  | forlag=Vintage Books, Random House UK
  | side=273
  | isbn=978-0-099-28413-0
  | språk=Engelsk
 }}</ref>

I [[1979]] ble han valgt som medlem i [[Spanias parlament]] som representant for Herri Batasuna.<ref name="diariovasco.com">{{Kilde avis
|url=https://www.diariovasco.com/v/20110914/alto-deba/monzon-bergares-politico-autor-20110914.html
|besøksdato=2019-03-06
|tittel= Monzon bergarés, político y autor
|dato=2011-09-14
|etternavn1= Migura
|fornavn= Juan A.
|byrå=El Diario Vasco
}}</ref>

===Død===
Monzón døde [[9. mars]] [[1981]] på en klinikk i Bayonne, Frankrike.<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.nytimes.com/1970/12/26/archives/timing-a-factor-in-spain.html
|besøksdato=2019-03-06
|tittel= TELESFORO MONZON
|dato=1976-03-10
|etternavn1=
|fornavn=
|byrå=The New York Times
}}</ref> Han ble begravet i sin hjemby Bergara.<ref name="diariovasco.com"/>

==I kulturen==
Den baskiske folkemusikkduoen [[Peio Ospital]] og [[Pantxoa Carrere]]<ref>[https://www.discogs.com/Peio-Ospital-Eta-Pantxoa-Carrere-Peio-Ospital-Eta-Pantxoa-Carrere/release/4855093 Discogs: Peio Ospital Eta Pantxoa Carrere ‎– Peio Ospital Eta Pantxoa Carrere]</ref> og progrockeren [[Urko]]<ref>[https://www.discogs.com/Urko-Gure-Lagunei/release/3078907 Discogs: Urko (4) ‎– Gure Lagunei]</ref> har gitt ut sanger med tekster av Telesforo Monzón.

De norske visemusikerne [[Jørn Simen Øverli]] og [[Frode Nyvold]] ga ut en norsk oversettelse av låta ''Itziaren Semea'' (Son av Itziar) – skrevet av Monzón – på kassetten ''Tal ikke Bondemaal og spyt ikke paa Gulvet! Songar og viser frå Oksitania, Baskarland, Katalonia - Tre forbodne nasjonar'' (Kolibri, 1979).<ref>[https://www.discogs.com/release/11568473 Discogs: Jørn Simen Øverli, Frode Nyvold ‎– Tal ikke Bondemaal og spyt ikke paa Gulvet! Songar og viser frå Oksitania, Baskarland, Katalonia - Tre forbodne nasjonar]</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://www.naiz.eus/eu/mediateca/video/funeral-de-telesforo-monzon-en-bergara-el-12-de-marzo-de-1981 NAIZ: Video av Monzonz begravelse i Bergara 12. mars 1981]

{{Portal|Baskerland}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Monzon, Telesforo}}
[[Kategori:Baskere]]
[[Kategori:Spanske politikere]]
[[Kategori:Baskiske politikere]]