Redigerer Telencephalon

[[Fil:Brain-anatomy.jpg|right|thumb|350px|Lappeinndelingen av cortex cerebri består av [[pannelappen]] (rød), [[tinninglappen]] (grønn), [[bakhodelappen]] (gul) og [[isselappen]] (oransje). [[Lillehjernen]] (blå) er ikke en del av telencephalon.]]
'''Telencephalon''' (storhjernen eller hemisfærehjernen) er navnet på en større region av [[hjernen]] som er tilegnet mange forskjellige funksjoner. Mange omtaler denne delen av hjernen som [[cerebrum]], men en teknisk (og mer presis) angivelse er telencephalon, som strukturelt omfatter storehjernens hemisfærer med dens hjernelapper, samt en del mindre strukturer. [[Embryologi]]sk er telencephalon den mest anteriøre del av hjernen som utvikles fra [[prosencephalon]].

Telencephalon er den største strukturen i [[hjerne]]n til [[virveldyr]]. Det er den delen som utviklingsmessig ligger mest [[rostral]]t, det vil si lengst fra [[ryggmarg]]en. Storehjernen er avledet fra ''telencephalon'' på fosterstadiet, og hos [[pattedyr]] refereres den teknisk til som telencephalon, med de to hjernehalvdelene ''(hemisfærene)'' og andre mindre hjernestrukturer.

Sammen med [[lillehjernen]] ''(cerebellum)'' og [[hjernestammen]] ''(truncus encephali)'' danner storehjernen hele hjernen til mennesket, og storehjernen utgjør 87 % av en menneskehjerne. Storehjernen hos mennesket er tilegnet en rekke funksjoner som av mange betraktes som unike trekk som skiller mennesket fra andre arter.

==Oppbygging==
Telencephalon utgjør det som de fleste oppfatter som «[[hjerne]]n». Den ligger ovenfor [[hjernestammen]] og er den største og mest velutviklede delen av hjernens fem utviklingsmessige hovedregioner eller hovedkategorier: 
#[[myelencephalon]] ([[medulla oblongata]])
#[[metencephalon]] ([[lillehjernen]] og [[pons]])
#[[mesencephalon]] (midthjernen)
#[[diencephalon]] ([[thalamus]] og [[hypothalamus]]) 
#telencephalon (storehjernen).

Storehjernen er den yngste strukturen i [[fylogenetikk|fylogenetisk]] forstand, [[pattedyr]] har her de største og mest velutviklede hjerner av alle [[art]]er. Storehjernens utviklingsmessige region, telencephalon, utvikler seg fra [[prosencephalon|forhjernen]], en av de tre [[vesikkel|vesiklene]] som utvikler seg fra fosterstadiets [[nevralrør]] (de to andre er [[midthjernen]] og [[bakhjernen]]).

Tradisjonelt er storehjernen delt inn i fire deler, men nyere forskning beskriver flere underregioner.

Hos mennesker omgir storehjernen eldre deler av hjernen. [[Det limbiske system]], [[luktesans|luktsystemet]] og [[motorisk system|motoriske systemer]] sender [[nervefiber|fibre]] fra subcortikale (dypere) områder i storehjernen til områder i [[hjernestammen]]. [[Kognitiv]]e og viljestyrte systemer sender fibre fra [[hjernebarken]] til [[thalamus]] og andre regioner i hjernestammen. Storehjernens nevrale nettverk fremmer kompleks [[læring|lært]] [[atferd]] som for eksempel [[språk]].

Overflaten til en frisk storehjerne har grårød farge og bløt konsistens. Ytterst har storehjernen et lag som hovedsakelig består av [[nervecelle]]kropper og [[gliaceller]]. Dette laget kalles [[hjernebarken]] og cellemassen kalles [[grå substans]]. Hjernebarken er sterkt foldet hos høyerestående pattedyr som mennesket, noe som er karakteristisk for dyr med mer avanserte hjerner. Foldingen gir en stor overflate med plass for flere nerveceller på et mindre volum som gjør hjernen kompakt nok til å passe i skallen. De dype furene kalles ''([[sulci]])'' og forhøyningene mellom furene kalles hjernevindinger ''([[gyri]])''. Innenfor hjernebarken er en [[hvit substans]], som for det meste består av [[akson]]er og gliaceller. Hvitfargen kommer av et stort innhold av [[myelin]]. I den hvite substansen finnes også bunter av nervecellekropper som kalles [[ganglia|ganglier]].

Storehjernen er delt i lengderetningen av en dyp fure, som skiller den i en venstre- og en høyre hjernehalvdel. Hos [[pattedyr]]ene er de to hjernehalvdelene forbundet via [[commisur]]er, og hos placentale pattedyr av [[hjernebjelken]] ''(corpus callosum)'', som består av aksoner.

==Hjernelappene==
[[Fil:Gray728.png|thumb|300px| Storehjernen hos mennesket er inndelt i "lapper", på denne skissen markert med forskjellige farger ([[pannelapp]]en- blå, [[tinninglappen]] – grønt, [[isselappen]] – gul, [[bakhodelappen]] – rød).]]
Storehjernen deles inn i fire «lapper» som skilles av hjernens furer. I tillegg til den dype furen som skiller hjernehalvdelene fra hverandre, går det en fure bakover på hver sideflate som kalles [[den sylviske spalte]]. Fra midten på denne furen går det en fure oppover og bakover, [[sentralfuren]]. Alle lappene har en rekke hjernevindinger.

*[[Pannelappen]] ''(lobus frontalis)'' ligger foran sentralfuren. Hovedfunksjoner: planlegging, evaluering, styring av motorikk mm
*[[Isselappen]] ''(lobus parietalis)'' ligger bak sentralfuren og ovenfor den sylviske spalte. Hovedfunksjoner: somatosensorisk, integrasjon av sansemottak, assosiasjon
*[[Tinninglappen]] ''(lobus temporalis)'' ligger nedenfor den sylviske spalte. Hovedfunksjoner: hørsel, språk, musikalitet
*[[Bakhodelappen]] ''(lobus occipitalis)'' ligger bak isse- og tinninglappene. Hovedfunksjoner: syn, synsinntrykk

==Struktur==
Storehjernen består av følgende underregioner:
*[[Det limbiske system]] ''(limbus = grense)'', «følelseshjernen», med funksjoner for emosjoner og motivasjon.
*[[Hjernebarken]] ''(cortex, cerebral cortex, cortex cerebri)'', storehjernens ytterste lag av grå substans. Har mange funksjoner, som [[hukommelse]], oppmerksomhet, [[syn]], [[kognisjon]] og [[språk]].
*[[Basalgangliene]] er strukturer av grå substans som ligger i storehjernens indre, i veggene til [[sideventriklene]]. De er med på å regulere kroppens bevegelser. Ved [[Parkinsons sykdom]] er funksjonen til basalgangliene forstyrret.
*[[Det stripete legeme]] ''(corpus striatum)'' er den største av basalgangliene. Dette er en stripete masse av hvit- og grå substans som finnes foran [[thalamus]] i begge hjernehalvdelene og som omfatter [[nucleus caudatus]] og [[nucleus lenticularis]].
*[[Luktelappen]] ''(bulbus olfactorius)'' ligger på undersiden av pannelappen. Her ender nervene fra luktecellene i neseslimhuden.

== Funksjoner  ==
'''NB!''': Storehjernen er en stor struktur med mange underregioner og underdeler. Det er viktig å konstatere at dette avsnittet lister funksjoner som storehjernen som helhet utfører.

[[Fil:Brain - Broca's and Wernicke's area Diagram.svg|right|thumb|Brocas- og Wernickes områder markert i grått]]
=== Språk og kommunikasjon ===
Tale og [[språk]] er hovedsakelig tilskrevet deler av [[hjernebarken]], som er i overflaten av storehjernen. Motoriske egenskaper ved språket, som formuleringsevnen, tilskrives [[Brocas område]] i [[pannelappen]]. Taleevnen tilskrives [[Wernickes område]] på grensen mellom [[isselappen|isse]]- og [[tinninglappen]]. Disse to områdene er forbundet med hverandre via et system av hvit substans, [[arcuate fasciculus]]. Skader på Brocas område fører til [[ekspressiv afasi]] (Brocas afasi), der pasienten forstår tale og tekst utmerket, men har problemer med selv å produsere ord. Skader på Wernickes område fører til [[reseptiv afasi]] (Wernickes afasi), der pasienten har problemer med å motta informasjon. Han snakker flytende og grammatisk riktig, men det han sier gir ingen mening.

=== Bevegelse ===
Motorisk funksjon av kroppen styres av storehjernen. Disse funksjonene oppstår i [[primær motorisk cortex]] og andre motoriske områder i pannelappen. Når denne delen av hjernen skades, vil hjernen i mange tilfeller ikke være i stand til å sende signaler til nerver som sender ut impulser til [[motorisk nevron|motoriske nevroner]], noe som kan føre til sykdommen [[Amyotrofisk lateralsklerose]] (ALS). Denne type skader fører mer til tap av [[muskel]]kraft og presisjon enn til total lammelse. Årsaken til dette er at det er andre, eldre områder i hjernen som også styrer motorisk funksjon.

=== Luktesansen ===
[[Luktelappen]] ligger på undersiden av den forreste delen av hjernen. Hos de fleste [[pattedyr]] omfatter luktesystemet en forholdsvis stor del av storehjernen, men hos mennesket er denne delen av hjernen relativt mye mindre. Skader på luktelappen fører til tap av luktesansen.

=== Hukommelse ===
Hukommelse forbindes med [[hippocampus]]. Dette på grunn av studiet av en pasient ([[HM (pasient)|HM]], som fikk fjernet både høyre- og venstre hippocampus [[kirurgi]]sk for å behandle alvorlig [[epilepsi]]. Etter operasjonen fikk HM [[anterograd amnesi]], eller tap av evnen til å forme nye minner.

=== Følelser ===
Emosjonelle funksjoner tilskrives et vidt nettverk av regioner i storehjernen og andre regioner som sammen omtales som [[det limbiske system]]. [[Amygdala]] er en kjerne som medvirker til [[frykt]]-følelsen. Denne regionen er den del av [[Papez’ sirkel]], som er en anatomisk løype mellom forskjellige hjerneregioner som kontrollerer informasjon.

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20110807103141/http://www.forskning.no/Artikler/2005/mars/1109605195.67 Harald Aastorp, forskning.no: ''Følsomme strømninger''  03.mar 2005]
* [http://www.wrongdiagnosis.com/medical/cerebrum.htm Definisjoner]

{{Telencephalon}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nevroanatomi]]
[[Kategori:Utviklingsbiologi]]

[[pt:Cérebro]]