Redigerer Telemarkskanalen

{{Infoboks kanal
| kart = Map of Telemarkskanalen.jpg
| karttekst = Vannveien i Telemarkskanalen går mellom [[Dalen]] ved innsjøen [[Bandak]] i vest og byen [[Skien]] i øst.
| land = Norge
| inndelingnavn = Fylke
| inndeling = [[Telemark]]
| type = [[Skip]]s- og [[Tømmerfløting|fløtingskanal]]
| lengde = 105
| fra = [[Dalen]] ([[Bandak]])
| til = [[Skien]] ([[Skienselva]])
| vassdrag = [[Skiensvassdraget]]
| høydeforskjell = 72
| sluser = 18
| sluseanlegg = [[Hogga sluser]] (2)<br />[[Kjeldal sluse]]<br />[[Lunde sluse]]<br />[[Vrangfoss sluser]] (5)<br />[[Eidsfoss sluser]] (2)<br />[[Ulefoss sluser]] (3)<br />[[Løveid sluser]] (3)<br />[[Skien sluse]]
| byggeår = 1854–1892
| skipslengde = 31,4
| skipsbredde = 6,6
| skipsdybde = 2,5
| seilingshøyde = 16
| antall fartøy = 
| tonnasje = 
| ekstra = 
| makshøyde = 
| posisjonskart = 
| breddegrad = 
| lengdegrad = 
}}
{{Telemarkskanalen kanalbåtene}}
'''Telemarkskanalen''' er vannveien fra [[Skien]] til [[Dalen]] i [[Telemark]] med tre [[Kanal (vannvei)|kanaler]] med [[sluse]]anlegg i [[Telemarksvassdraget]].

'''Norsjø–Skienkanalen''', med slusene i Skien og ved [[Løveid sluser|Løveid]] ble bygget i perioden [[1854]]–[[1861]], og er den eldste av de to kanalene. Denne kanalen forbinder [[Norsjø]] med Bryggevannet i Skien, og med [[Frierfjorden]] i [[Bamble]]. Elvestrekningene mellom Norsjø og Frierfjorden heter [[Farelva]] (en sidegrein av denne ved [[Skotfoss]], der kanalløpet går, heter [[Meierelva]]) og [[Skienselva]], som i Porsgrunn endrer navn til Porsgrunnselva.<ref name="Norgeskart"/><ref name="Faktaark"/>

'''Bandak–Norsjøkanalen''' eller '''Bandakkanalen''' er den andre opprinnelige kanalen og ble åpnet i [[1892]]. I [[Europa]] ble denne kanalen i europeiske reisehåndbøker betegnet som et «verdens åttende [[underverk]]» da den var ferdig. De naturlige, men regulerte innsjøene og elvestrekningene langs Bandakkanalen heter [[Bandak]], [[Strauman (Kviteseid)|Strauman]], [[Sundkilen]], [[Kviteseidvatn]], [[Fjågesundstraumen]], [[Flåvatn]], [[Straumen (Nome)|Straumen]], [[Apalnesfjorden]], [[Eidselva (Nome)|Eidselva]] og [[Norsjø]]. De store innsjøene langs Bandakkanalen (Bandak, Kviteseidvatn og Flåvatn) kalles [[Vestvannene]]. Bandak–Norsjøkanalen ble [[fredning|fredet]] fra 19. juni 2017.

Tradisjonelt har man også omtalt vannveien fra [[Heddalsvatnet]] ned [[Saua]]relva til [[Norsjø]] ved [[Ulefoss]] som «[[Østkanalen]]». «Kanal» er i denne sammenheng objektivt en feil betegnelse, ettersom en kanal er gravd ut av mennesker, enten mellom eller langs vassdrag. Betegnelsen er likevel funksjonell, og altså et historisk faktum.

== Fløtningskanal ==
[[Fil:Telemarkskanalen - Skien-Telemarkens Dampskipsselskap047.jpg|thumb|Båt inn i [[Ulefoss sluser]] i [[Eidselva (Nome)|Eidselva]] ved [[Ulefoss]] tidlig på 1930-tallet. De to løftekamrene stod ferdig i 1892. Flåtene med stokker ved [[sagbruk]]sanleggene på den regulerte sagsida av elva ble sluset kontrollert gjennom kanalen, mens vannet fosser forbi på den andre. Fossen, skogen og malmen la grunnlag for omfattende industri på stedet.{{byline|[[Arkivverket]]}}]]
{|
|[[Fil:Loveid Lock, Telemarken (i.e, Telemark), Norway-LCCN2001700752.jpg|thumb|left|Tømmer ved [[Løveid sluse]] i [[Norsjø–Skienkanalen]], den første delen av Bandakkanalen som ble bygd 1854–1861. Kanalen ble anlagt for transport av varer og passasjerer, for [[tømmerfløting]] og for å motvirke [[flom]].{{byline|[[Fotokrom]]trykk fra 1890-åra}}]]
Bandakkanalen ble bygget hovedsakelig for transport av varer og passasjerer, [[tømmerfløting]] og for å motvirke [[flom]]. Dette siste ved at man slapp de store tømmervasene av stokker som samlet seg i de trange delene av elveløpene, for eksempel i [[Steinfoss]] og [[Vrangfoss (Nome)|Vrangfoss]], og som demte opp vannet, slik at det satte betydelige innmarksarealer i [[Lunde (Nome)|Lunde]] under vann.

Tømmerstokkene ble tradisjonelt merket med merkeøks med skogeierens [[tømmermerke|merke]], og ble så sendt nedover vassdraget på egen hånd (som «løstømmer»), for så å bli samlet opp ved [[sagbruk]]ene på Ulefoss og i Skien. Her ble tømmermerkene registrert og stokkenes volum målt, og kvantumet ble ført inn i protokollen på skogeierens navn, for senere oppgjør.

Etter kanaliseringen ble tømmeret samlet i flåter, som kunne sluses ned kontrollert. Dette var et stort fremskritt. Den gammeldagse fløtingen av drivende enkeltstokker påførte nemlig skogeierne store økonomiske tap, både fordi stokker forsvant (sank eller ble ødelagt i vasene) og fordi stokkene kunne bruke flere år på turen ned til sagbrukene, noe som førte til pengemessige tap, ved at skogeierne ikke fikk inn tømmeroppgjør før lang tid i etterkant.
|}

== Ferdselsåre ==
[[Fil:Kristiania-Bergen over Skien-Bandakkanalen-Haukelid-Odda 206, 1902.jpg|thumb|«Kristiania-Bergen over Skien-Bandakkanalen-[[Haukeli]]d-[[Odda]]», kart fra 1902 som blant annet viser antall sluser og høyde-og lengdeprofil for kanalanlegget.{{byline|[[Kartverket]]}}]]
[[Fil:2901. Thelemarken, Bandakkanalen, Vrangfos Sluser.jpg|thumb|[[Sluse]]ne ved [[Vrangfoss sluser|Vrangfoss]] på 1880-tallet. Anlegget i Bandak-Norsjøkanalen i Eidselva (Lundeelva) mellom [[Flåvatnet]] og [[Norsjø]] er del av Telemarkskanalen. Kanalen forbi juvet ble bygd 1887–1882 og består av fem løftekamre. {{Byline|[[Axel Lindahl]]/Nasjonalbibliotekets arkiv}}]]
[[Fil:Sluse ved Nome.jpg|thumb|Nedre sluseport i [[Lunde sluse]] i elva [[Straumen (Nome)|Straumen]] ved tettstedet [[Lunde (Nome)|Lunde]] i [[Nome]] kommune. Anlegget sto ferdig i 1892. Slusekammeret har en løftehøyde på tre meter. {{byline|2007}}]]
[[Fil:Bandak-Norsjø Canal 1902.jpg|thumb|Kanaldamperen «Telemarken» ved Ulefoss på kanalstrekningen mellom [[Norsjø]] og [[Bandak]] juni 1902. {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]/galleri NOR}}]]
[[Fil:MS Victoria ved Sundkilen bru-3.JPG|thumb|[[MS «Victoria»]] ved [[Sundkilen bru]] i [[Kviteseid]]. {{Byline|Tore Schrøder, 2011}}]]
I Telemarkskanalen er det 8 sluser som tilsammen består av 18 slusekammer (løftekammer). Vannveien mellom Skien og Dalen i Telemark er 105&nbsp;km lang og har en høydeforskjell (løftehøyde) på 72&nbsp;m. Det største sluseanlegget er Vrangfoss som har fem slusekammer og en løftehøyde på 23&nbsp;m.

'''Sluseoversikt:'''

{| class="wikitable" border="1" cellpadding="5" cellspacing="0" 
!Sluse
!Løftehøyde
!Kammer
!Slusetid
|-
|[[Skien sluse]]
|5 m
|1 stk
|20 min
|-
|[[Løveid sluser]]
|10,3 m
|3 stk
|35 min
|-
|[[Ulefoss sluser]]
|10,7 m
|3 stk
|40 min
|-
|[[Eidsfoss sluser]]
|10 m
|2 stk
|30 min
|-
|[[Vrangfoss sluser]]
|23 m
|5 stk
|60 min
|-
|[[Lunde sluse]]
|3 m
|1 stk
|15 min
|-
|[[Kjeldal sluse]]
|3 m
|1 stk
|15 min
|-
|[[Hogga sluser]]
|7 m
|2 stk
|25 min
|-
|}

'''Maksimummål for trafikk i Telemarkskanalen:'''
{| class="wikitable" border="1" cellpadding="5" cellspacing="0"
!Måleenhet >
![[Meter]]
![[Fot (måleenhet)|Fot]]
!Merknader
|-
|'''Mastehøyde'''
|16
|52,5
|12,8&nbsp;m Ulefoss&ndash;Dalen
|-
|'''Lengde'''
|31,4
|100
|-
|'''Bredde'''
|6,6
|21
|-
|'''Kjøldybde'''
|2,5
|8
|-
|}

== Båter ==
{{Utdypende|Liste over båter som har trafikkert Telemarkskanalen}}
Passasjerbåtene [[MS «Henrik Ibsen»]] og [[MS «Victoria»]] går per 2023 i turisttrafikk fra Skien til [[Dalen]] (og [[Dalen Hotell]]) i [[Tokke kommune|Tokke]] kommune. Båtene tar på sine daglige turer opp og ned kanalen avstikkeren inn [[Sundkilen]] til [[Kviteseidbyen]]. [[MS «Victoria»]] har trafikkert Telemarkskanalen siden [[1882]].

== Tusenårssted ==
Kanalen er Telemarks [[tusenårssted]].

== Arkivet etter Telemarkskanalen ==
:* {{Commonscat|Skien–Telemarkens Dampskipsselskap (Arkivverket)}}

Arkivmaterialet etter de to anleggene Norsjø-Skienskanalen og Bandak-Norsjøkanalen er holdt samlet under navnet Telemarkskanalenes arkiv. De to anleggene hadde tidvis felles administrasjon og arkivdanning, og det er dels felles og dels separate arkivserier for de to virksomhetene. Arkivet dekker tidsrommet fra anleggsperiodens start i 1850-årene og frem til rundt 1980, og består av protokoller som møtebøker, journaler og kopibøker, dokumentpakker, kart, tegninger, profiler og foto. Kanaltrafikken er godt dokumentert og i arkivet er det detaljerte opplysninger om transport av passasjerer og ulike varesalg. Det er egne sluseprotokoller som har blitt ført fortløpende ved slusene, med opplysninger om skipene som passerte, eierne, skipperne og last. Arkivet er svært godt bevart og gir detaljert bilde av hvilken rolle kanalanleggene har spilt i nærings- og samfunnslivet.

Arkivet oppbevares ved [[Statsarkivet i Kongsberg]], og er på lista over [[Norges dokumentarv]].

== Fredning ==
Bandak–Norsjøkanalen ble fredet som teknisk kulturminne av Riksantikvaren den 19. juni 2017. I tillegg til selve kanalkonstruksjonen er også seks sluser og åtte kaier omfattet av fredningen.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.riksantikvaren.no/fredninger/bandakkanalen-i-telemark/|tittel=Bandakkanalen i Telemark|besøksdato=2023-07-24|dato=2017-06-19|språk=nb-NO|forlag=Riksantikvaren|sitat=Formålet med fredningen er å sikre Bandakkanalen som et unikt infrastrukturanlegg med nasjonal verdi knyttet til tømmerfløting, transport og samferdsel i perioden fra slutten av 1800-tallet og fram til siste halvdel av 1900-tallet. (---) Fredningen omfatter totalt 75 bygninger og objekter som brygge, sluse, bro, dam-mur og tømmervelte som er viktige deler av infrastrukturen langs kanalen. {{!}} Den omfatter også bygningenes eksteriør som materialbruk, overflatebehandling, og bærekonstruksjon. Bygningsdetaljer som piper, vinduer gerikter og listverk er også fredet.}}</ref> Riksantikvaren presiserte dette slik: <blockquote>«Fredningen omfatter totalt 75 bygninger og objekter som brygge, sluse, bro, dam-mur og tømmervelte som er viktige deler av infrastrukturen langs kanalen.

Den omfatter også bygningenes eksteriør som materialbruk, overflatebehandling, og bærekonstruksjon. Bygningsdetaljer som piper, vinduer gerikter og listverk er også fredet.»<ref name=":0" /></blockquote>

== Annet ==
Søndag 26. august [[2012]] sendte [[NRK]] programmet ''[[Telemarkskanalen minutt for minutt]]'', som var en av fjernsynskanalens store satsninger på såkalt «[[sakte-TV]]».<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.8082657 Telemarkskanalen blir NRKs nye minutt for minutt-satsing], [[NRK]], 19. april 2012</ref>

== Se også ==
* [[Storstraum–Småstraumkanalen]]
* [[Haldenkanalen]]
* [[Spangereidkanalen]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Norgeskart">{{Kilde www |ref = |url = https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=12&lat=6566725.03&lon=192911.73 |tittel = Norgeskart |besøksdato = 2019-04-23 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = |arkiv_url = |arkivdato = }}</ref>
<ref name="Faktaark">{{Kilde www |ref = |url = https://stadnamn.kartverket.no/fakta/589791 |tittel = Faktaark |besøksdato = 2019-04-23 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = |arkiv_url = |arkivdato = }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|171941|Bandakkanalen}}
* [http://www.skiensvassdraget.no/ Skiensvassdraget og Telemarkskanalen – en samling kunnskap], fra Fylkesbiblioteket i Telemark. Forfatter Ole Bjørn Ulsnæs.
* [http://www.telemarkskanalen.no/ Nettsted for Telemarkskanalen FKF], et fylkeskommunalt foretak som drifter kanalen på vegne av eieren, Telemark fylkeskommune
* [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-04000000000344 Katalog over arkivmaterialet - Telemarkskanalenes arkiv] {{Wayback|url=http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-04000000000344 |date=20150924055353 }}
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Publikasjoner/Arkivmagasinet Arkivmagasinet 2/12 - Norges dokumentarv]
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/Smakebiter-fra-arkivene/Norges-dokumentarv-Statsarkivet-i-Kongsberg/Telemarkskanalenes-arkiv Om Telemarkskanalenes arkiv på Statsarkivet i Kongsbergs nettsider]

{{Skiensvassdraget}}
{{Norske kanaler}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Telemarkskanalen| ]]
[[Kategori:Sjøfart i Telemark]]
[[Kategori:Transportbyggverk i Telemark]]
[[Kategori:Tusenårssteder]]
[[Kategori:Severdigheter i Telemark]]
[[Kategori:Skiensvassdraget]]
[[Kategori:Privatarkiv fra Telemark]]
[[Kategori:Telemarks samferdselshistorie]]