Redigerer Telegrafi

[[Fil:Bergen telegrafstasjon 1899 - S-4820U6 1819.jpg|thumb|Bergen telegrafstasjon (1898)]]
'''Telegrafi''' er formidling av [[melding]]er utført av apparater eller innretninger i form av [[signal]]er eller [[tegn]] fra et sted til et annet, særlig overføring ved hjelp av et [[optisk telegraf|optisk]] eller elektrisk telegrafsystem. Meddelelsene overføres ved fastlagte kodesystemer. Et tegn kan angi en bestemt bokstav i et [[alfabet]] (bokstavtelegrafi) eller et helt ord eller en hel setning (signaltelegrafi).<ref name="snl">[http://snl.no/telegraf Oppslagsordet «telegraf» i ''Store norske leksikon'']</ref>
Ordet ''telegrafi'' er dannet av de [[gresk språk|greske]] ''tele'' og ''graphein'', det vil si «fjern» og «skrive». Navnet telegraf ble foreslått av den franske diplomaten Miot som betegnelse på [[Claude Chappe|brødrenes Chappes]] [[Optisk telegraf|optiske ''tachygraphe'']].<ref name="snl" />

== Historie og typer ==
[[Fil:Morse Telegraph 1837.jpg|thumb|[[Samuel Morse]]s elektriske [[telegraf]] avløste [[optisk telegraf|den optiske telegrafen]] og revolusjonerte [[telekommunikasjonene]] da den kom på 1800-tallet<!--  og la sammen med bedre trykketeknikk grunnlaget for det moderne informasjonssamfunnet -->. Bildet viser Morses praktiske sender- og mottakerapparat fra [[1837]] som ved å slå strømmen på og av kunne sende bokstavmeldinger raskt og i all slags vær over lange avstander. Signalene ble sendt ifølge [[morsealfabetet]] og ble avtegnet som prikker og streker på papirrullen.]]
[[File:Finnkongkeila Tanafjord probably 1890s.jpg|thumb|Finnkongkeila telegrafstasjon ved [[Tanafjorden]] i Finnmark på 1890-tallet. {{Byline|Harald Rinde: ''Et telesystem tar form 1855-1920'' (Gyldendal 2005)|type=Kilde}}]]
[[File:Telegraph station Mosjöen 1906.jpg|thumb|[[Telegrafstasjon]]en i [[Mosjøen]] [[1906]]. {{Byline|Harald Rinde: ''Et telesystem tar form 1855-1920'' (Gyldendal 2005)|type=Kilde}}]]
Telegrafien omfatter forskjellige signalsystemer som har blitt brukt opp gjennom historien:

* '''Optisk telegrafi''': 
** Ild- og [[røyksignal]]er ([[baune]]r og [[varde]]r)
** [[Claude Chappe|Chappe-telegrafen]] 
** [[Luketelegraf]]
** [[Optisk telegraf|Klaffetelegraf]]
** [[Lystelegraf]] ([[heliotrop]])
** [[Semafor]] (flagg)
* '''Akustisk telegrafi''':
** [[Trommetelegraf]]
** [[Sirene (alarm)|Luftvernsirener]]
** Fløytesignaler
* '''Elektrisk telegrafi'''
** Trådløs telegrafi

[[File:Telegrafo.png|thumb|250px|left]]
Det første vellykkede systemet for telegrafi kom ikke før [[1844]] med den [[elektrisitet|elektriske]] telegrafen, men eksperimenter med ulike former for [[fjernskriving]] hadde pågått siden [[1770-årene]]. Oppfinnelsen ble gjort av [[Samuel Morse]]. Systemet baserte seg på at en elektrisk krets ble vekselvis sluttet og brudt ved hjelp av en telegrafnøkkel (sender). Til telegrafen laget Morse en egen representasjon av [[det latinske alfabetet]] av kombinasjoner av kun to ulike signaler, korte og lange, med en kort pause mellom hver. Det ble naturlig nok kjent som [[morsealfabetet]], som han også fikk patent på. Andre prøvde seg med system som automatisk reproduserte alle tall og bokstaver.

Tidligere overførte man meldinger over lange strekninger ved hjelp av flagg, fakler og lignende. Et [[optisk telegraf]]system var i drift langs norskekysten nord til Namsos fra [[1808]] til [[1814]]. [[Telegrafverket|Det Norske Telegrafvæsen]] åpnet Norges første sivile telegraflinje i [[1855]]. Den gikk mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Drammen]]. Også [[Norges Statsbaner]] benyttet slik linjetelegrafi på de fleste baner frem til midten av [[1900-tallet]], og enda i dag blir det brukt til å sjekke for linjebrudd på baner uten annet signalsystem, bl.a. Nordlandsbanen nord for Mosjøen. Dette fordi telegrafsignalene går i selve skinnegangen, som betyr at de vil brytes (ikke nå frem) hvis det er brudd på linja, f.eks. om en sporveksel står i feil posisjon. En kjent nordmann med slik telegrafistutdannelse var [[Kristelig Folkeparti|KrF]]-politikeren [[Kåre Kristiansen]].

Med telegrafen ble det mulig å øyeblikkelig sende informasjon med telegraftråder, og morsetegnene ble samtidig automatisk overført til en lang løpende papirremse som kunne oppbevares og leses senere. Den første morsetelegraflinjen ble opprettet i [[1845]] mellom [[Washington, D.C.]] og [[Baltimore]], og morsetelegraflinjen slo raskt ut sin konkurrent visertelegrafen. Både i [[Europa]] og [[USA]] spredde telegrafnettet seg raskt. En av grunnene til dette var pressens voksende behov for ferske nyheter. I [[1858]] ble det aller første [[telegram]]met sendt over [[Atlanterhavet]] gjennom en kabel.

== Radiotelegrafi ==
I [[1890-årene]] begynte blant andre [[Nikola Tesla]] å eksperimentere med trådløs telegrafi. Ved århundreskiftet sendte [[Guglielmo Marconi|Marconi]] bokstaven «S» over [[Atlanterhavet]] fra [[England]] til [[Newfoundland]].

Et av [[Albert Einstein]]s kjente sitater omhandlet radiotelegrafi:
«Telegrafi med tråd er en slags meget lang katt; når man drar den i halen i New York mjauer den i Los Angeles. Radio fungerer eksakt på samme måte – bortsett fra at det ikke finnes noen katt.»<ref>Michael Fripp og Deborah Fripp, «Speaking of Science».</ref>

Telegrafi er den eldste form for [[kommunikasjon]] som tok i bruk [[radiobølger]]. Telegrafi ble først brukt på [[linjenettet]] i [[USA]]. Senere ble det i utstrakt bruk benyttet maritimt mellom skip og [[kystradiostasjon]]er. Kommunikasjonen benytter [[telegrafialfabetet]] («morsekoden») utviklet av [[Samuel Morse]] som består av ulike kombinasjoner av prikker og streker. Derfor har signalene hatt lang rekkevidde på [[kortbølge]]n selv med bruk av minimal effekt. 

Etter [[1980-tallet]] har telegrafi vært benyttet i svært liten grad, men er fremdeles populær blant [[radioamatør]]er som sender fra egne [[amatørradiostasjon]]er. En person som benytter telegrafi kalles en [[telegrafist]]. En dyktig telegrafist kan ved hjelp av en [[morsenøkkel]] sende minst 20 ordgrupper på fem tegn hver i minuttet.

Tidligere utstedte [[Teledirektoratet]] 1. og 2. klasses [[skipsradiotelegrafistsertifikat]], etter avlagt og bestått eksamen ved en av landets [[radioskole]]r. Kravet til andreklasses sertifikat var sending og mottak av 20 ord pr. minutt, mens det for førsteklasses sertifikat var 25 ord pr. minutt.

[[Vardø radio]] var den siste kystradiostasjonen i Norge som førte telegrafi. Denne tjenesten ble nedlagt ved årsskiftet [[2002]]/[[2003]]. Fra [[1. februar]] [[1999]] var Vardø radio den eneste stasjonen i [[Vest-Europa]] som fortsatt brukte mellombølgetelegrafi i nød- og sikkerhetsarbeidet, etter avtale mellom Norge og [[Russland]]. [[31. desember]] [[2002]] kl. 24.00, opphørte telegrafitjenesten også ved Vardø radio.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|tittel=Hard Call : Great Decisions and the Extraordinary People Who Made Them|forfatter=John McCain, Mark Salter|utgivelsesår=2007|forlag=Twelve Hachette Book Group|utgivelsessted=New York}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.ludvigsen.hiof.no/webdoc/mastetelegrafen/historie/historie.htm Fjernmeldingstjeneste i gamle dager] {{Wayback|url=http://www.ludvigsen.hiof.no/webdoc/mastetelegrafen/historie/historie.htm |date=20100615132914 }}
* [http://telemuseum.no Norsk telemuseum]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Telegrafi| ]]
[[Kategori:Kystradio]]