Redigerer Telamon

{{Infoboks gud
|navn= Telamon
|bilde= Wooster-ohio-courthouse-telamon.jpg
|bildetekst= Arkitektonisk Telamon<br />på rettsbygningen i [[Wayne County (Ohio)|Wayne County]], [[Ohio]].
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Τελαμών
|foreldre= 1) [[Aiakos]] og [[Endeis]]<br />2) [[Aktaios]] og Glauké
|søsken= Pelevs, [[Fokos]]
|make= Periboia, Hesione, Glauké?
|barn= [[Ajax (mytologi)|Ajax]], [[Teukros (Salamis)|Teukros]], Trambelos
|aspekt= 
|bosted= [[Salamis]]
|symboler= 
|tekster= [[Homer]]<br />[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]<br />[[Apollonios Rhodios]]
|andremytologier= 
}}
'''Telamon''' ([[gresk]]: Τελαμών) er i henhold til [[gresk mytologi]] sønn av kong [[Aiakos]] av [[Egina|Aigina]] og hans hustru [[Endeis]].<ref name="Apollodorus">Apollodorus & Hyginus, R. Scott Smith, Stephen M. Trzaskoma: [http://books.google.no/books?id=vczTNMWLGdoC&pg=PA64&lpg=PA64&dq=Telamon+%2B+Pherecydes&source=bl&ots=mU2k-6V4Iv&sig=YSdh5rMTaXdqnrpkHEKIYUz8waM&hl=no&sa=X&ei=JBNrVJe9N6bqyQO9h4LADg&ved=0CB4Q6AEwAg#v=onepage&q=Telamon%20%2B%20Pherecydes&f=false ''Apollodorus’ Library and Hyginus’ Fabulae''], Hackett Publishing, s. 64</ref> Han var bror av helten [[Pelevs]] og var en av [[argonautene]] som fulgte [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] på ferden til [[Kolchis|Kolkis]] etter [[det gylne skinn]]. Han deltok også etter [[det kalydonske villsvin]]. I [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' er han far til heltene [[Ajax (mytologi)|Ajax]] og bueskytteren [[Teukros (Salamis)|Teukros]] med forskjellige mødre. En del redegjørelser nevner også en tredje sønn, Trambelos.<ref>[[Parthenios av Nikaia]]: ''Kjærlighetsromanser'', 26</ref><ref>[[Johannes Tzetzes]]: Om [[Lykofron]], 467</ref> Telamon og broren Pelevs var også nære venner av halvguden [[Herakles]], også en av argonautene, og de fulgte ham på hans hærtokt mot [[Amasoner|amasonene]] og mot [[Troja]].

De mytiske fortellingene om Telamon er mange og avvikende og til dels selvmotsigende. I en tidligere redegjørelse nedtegnet av [[Ferekydes fra Leros]] var Pelevs og Telamon ikke brødre, men venner.<ref>Figueira, Thomas J. (1993): [http://books.google.no/books?id=VWzjMXir8yIC&pg=PA211&lpg=PA211&dq=Kimon+%2B+Pherecydes&source=bl&ots=Pm5A_cavbk&sig=KiQu_eyP0mMCNDTrredcmG-vFbo&hl=no&sa=X&ei=URRrVPiYJ8b5ygPw5oDoDA&ved=0CBMQ6AEwAA#v=onepage&q=Kimon%20%2B%20Pherecydes&f=false ''Excursions in Epichoric History: Aiginetan Essays''], Rowman & Littlefield, s. 211-212</ref> Det vil være i samsvar med at Pelevs var far til Akilles (av Homer kalt for ''peliden'', det vil si «sønn av Pelevs»). I henhold til denne versjonen var Telamon sønn av [[Aktaios]] (mytisk urkonge av [[Attika]]) og Glauké, datter av [[Kykhreus]] (mytisk urkonge i [[Salamis]]),<ref>Pseudo-Apollodorus: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheca'']], iii. 12. 6</ref> og Telamon giftet seg med Periboia, datter av kong Alkathoos av [[Megara]].

== Mytene ==
=== Drapet på Fokos og konge av Salamis ===
Versjonen hvor Pelevs var Telamons bror hadde de den kloke [[Aiakos]] som far. Han var en halvgud, halvbror av [[Minos]] og [[Rhadamantys]]. Brødrene hadde en halvbror ved navn [[Fokos]] som Aiakos favoriserte, og i sjalusi drepte de ham. Tradisjonen har beskrevet drapet på ulikt vis; Telamon slyngte en kastering og traff ham i hodet eller traff ham med et spyd mens de var på jakt,<ref>Pseudo-Plutark: ''Greek and Roman Parallel Stories'', 25</ref> og andre skribenter sier det var en ulykke uten å gå i detaljer.

Etter drapet på halvbroren reiste Telamon og Pelevs hver for seg fra Aigina i all hast. Telamon dro til [[Salamis]] hvor øyas hersker [[Kykhreus]] tok vel imot ham og siden ga ham sin datter Periboia som hustru. Hun ble mor til helten [[Ajax (mytologi)|Ajax]]. Da Kykhreus lå for døden uten arvinger, overtok Telamon kongeriket.<ref name="Apollodorus" /> I en annen versjon av denne myten het Kykhreus’ datter Glauké, og Periboia var Telamons andre hustru, og isteden en datter av Alkathoos.

=== Herakles og Troja ===
[[Fil:NAMA - Tyrrhenian Amphora by the Prometheus Painter.jpg|thumb|Attisk [[amfora]] med svartfigurmaleri; Kampen mot amasonene: Herakles slåss mot [[Andromakhe]], Telamon kjemper mot Ainipe og Ifis kjemper mot Panariste, ca 550 f.Kr.]]
Telamon figurer også i begge versjonene av [[Herakles]]’ herjing av [[Troja]], en hendelse som skjedde før [[Trojakrigen]]. Tidligere hadde [[Poseidon]] sendt et havuhyre for å straffe byen, og historien er nevnt i flere digresjoner i ''[[Iliaden]]''<ref>[[Homer]]: ''Iliaden'', sang 7, 451-453, sang 20, 145-148, sang 21,442-457</ref> og i [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheca'']]<ref>Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'', 2.5.9</ref> Troja var da styrt av kong [[Laomedon]] eller av [[Tros]] i en alternativ versjon. I den sistnevnte versjon gjorde Herakles en avtale med Tros, sammen med Telamon og [[Oikles]], om å drepe havuhyret. Som belønning skulle Tros gi dem de hester som kongen hadde fått av [[Zevs]] som erstatning for at guden hadde røvet hans sønn [[Ganymedes (mytologi)|Ganymede]] i form av en ørn. Etter at oppgaven var gjort kunne Telamon gifte seg med Tros’ datter Hesione, og hun fødte sønnen [[Teukros (Salamis)|Teukros]].

I den alternative versjonen med Laomedon hadde kongen planlagt å ofre sin datter Hesione til havguden i håp om å formidle ham. Herakles reddet henne i siste øyeblikk og drepte havuhyret og deretter også Laomedon og hans sønner. Unntatt Ganymede, som var i gudenes bolig [[Olympos]], og [[Priamos|Podarkes]] (siden kalt Priamos) som reddet sitt liv ved å gi Herakles et gyllent slør som Hesione hadde gjort.<ref>[http://www.mythindex.com/greek-mythology/P/Priamus.html «Priamus»] {{Wayback|url=http://www.mythindex.com/greek-mythology/P/Priamus.html |date=20140824225926 }}, ''Greek Myth Index''</ref> Telamon tok Hesione som krigsbytte, og hun fødte deretter Teukros. Etter at Telamons første sønn Ajax ble gal og begikk selvmord under Trojakrigen, forviste Telamon sin overlevende sønn Teukros fra Salamis for at han ikke hadde brakt brorens lik hjem.<ref>[http://www.mythindex.com/greek-mythology/T/Teucer.html «Teucer» (Teukros)] {{Wayback|url=http://www.mythindex.com/greek-mythology/T/Teucer.html |date=20141201123549 }}, ''Greek Myth Index''</ref>

I [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheca'']] ble Telamon nesten drept under beleiringen av Troja. Han var den første som brøt gjennom Trojas murer, noe som gjorde Herakles rasende da han hadde utsett den æren for seg selv. Han sto klar for å slå ham i hjel med sverdet da Telamon raskt begynte å bygge et alter av stein til ære for Herakles. Det gjorde Herakles så fornøyd at etter herjingen av Troja ga han Hesione som krigsbytte. Hun ba om at hun kunne ta sin bror Podarkes med seg. Herakles sa at da måtte hun kjøpe broren som en slave og hun betalte for broren med slør. Hans navn ble da endret fra Podarkes til Priamos, ettersom det betydde «å kjøpe».<ref>Dette er en [[folkeetymologi]] basert på πριατός, ''priatos'', «kjøpe fri/løsepenger» fra πρίασθαι, ''priasthai'', «å kjøpe». Moderne [[filologi]] har avledet navnet fra [[luvisk]] sammensetning ''Priya-muwa-'', som betyr «særlig tapper», jf. ''Starke, Frank (1990): ''Untersuchungen zur Stammbildung des keilschrift-luwischen Nomens'', 455, fn. 1645 (PN Priya-muwa- «der hervorragenden/vortrefflichen Mut hat.»</ref>

Det nevnes også en tredje sønn, Trambelos, som han fikk med Teaneira eller Hesione. Da hans mor var gravid med ham, flyktet hun til [[Milet]]os hvor hun ble tatt imot av kong Arion som oppfostret hennes sønn Trambelos. Da [[Akhilles]] kom til byen, drepte han Trambelos, men angret seg svært da han fant ut at det var en sønn Telamon. En annen tradisjon plasserte Trambelos på øya [[Lesbos]].<ref>[http://www.mythindex.com/greek-mythology/T/Trambelus.html «Trambelus»] {{Wayback|url=http://www.mythindex.com/greek-mythology/T/Trambelus.html |date=20140323104949 }}, ''Greek Myth Index''</ref>

Ettersom Ajax var død og Teukros forvist, var det Ajax' sønn [[Evrysakes]] som overtok Salamis etter Telamons død.

== ''Telamonsangen'' ==
''Telamonsangen'' er tapt antikk gresk sang fra rundt 400-tallet f.Kr. som kun er kjent fra referanser ved dens navn i en del greske dramaer<ref>Særlig [[Aristofanes]]’ komedie ''[[Lysistrata]]'', linjene 1236-1238.</ref> og i senere [[skolia]] (kommentarer). Den er vanligvis antatt å være en form for krigssang<ref>E.g. Powell, Anton; Hodkinson, Stephen (1994): ''The Shadow of Sparta'', Routledge, s. 39-40; og de fleste kommenterte utgaver av ''Lysistrata'' (eksempelvis Henderson, Jeffrey (1996): ''Three Plays by Aristophanes'', Routledge, s. 220).</ref> om Telamons sønn Ajax.<ref>I henhold til [[Eustathios fra Thessalonike]] (kommentarer på ''Iliaden'', romersk utg., bind 2, s. 285), sangen har sin tittel fra dens første linje, "Sønn av Telamon".</ref> En del kommentarer har antatt den er en sorgfylt sang om Telamon selv.<ref>I henhold til [[Erasmus]] (''Adagia'', 3, 4, 10: "Canere de Telamone"), ''Telamonsangen'' ville ha vært en melankolsk sang om en far som sørger over sin sønn.</ref> Den begynte med ordene ''«Sønn av Telamon, krigerske Ajax! De sier du er den tapreste av grekerne som kom til Troja, nest etter Akilles.»''<ref>Gjengitt fra den engelske oversettelsen som er sitert fra ''A Select Collection of English Songs'', bind I, 1783, «A Historical Essay on the Origin and Progress of National Song», [http://books.google.no/books?id=6a4iAAAAMAAJ&pg=PR15-IA9&dq=%22Son+of+Telamon,+warlike+Ajax%22&output=html&redir_esc=y underside x]</ref>

== I arkitekturen ==
De [[Arkitektur|arkitektoniske]] ''telamoner'' er store, mannlige statuer, eller halvrelieffer, som ble benyttet som søyler eller støttepilarer.<ref>Hersey, George (1998): ''The Lost Meaning of Classical Architecture'', MIT Press, Cambridge, MA, s. 125, 126</ref> (se bilde øverst). Betegnelsen er [[romersk]],<ref>[http://www.artlex.com/ArtLex/Aru.html Aru-Az']  {{Wayback|url=http://www.artlex.com/ArtLex/Aru.html |date=19990504034240 }}, Michael Delahunt, ''ArtLex Art Dictionary'', 1996–2008.</ref> og kalles helst for [[atlant]]er<ref>Brobt-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning og Appel, revi. utg., s. 16. Sitat: «Atlant (af Atlas), søjle eller pilaster i form af en kraftig mandsskikkelse.»</ref> etter den mytologiske [[Atlas (mytologi)|Atlas]]. Den tilsvarende kvinnelige figuren blir kalt [[karyatide]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Pseudo-Apollodorus: ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' I, viii, 2 og ix 16; II, vi, 4; III, xii, 6-7.
* [[Apollonios Rhodios]]: ''Argonautika'' I, 90-94.
* [[Ovid]]: ''[[Metamorfoser]]'', VIII, 309.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Argonautene]]
[[Kategori:Den trojanske krig]]
[[Kategori:Greske sagnhelter]]