Redigerer Tekst

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=14. november 2022}}
[[Fil:Alafaya south end.jpg|thumb|En av de korteste og vanligste tekstene består av et enkelt [[ordbilde]] på fire bokstaver.]]
[[Fil:Cuneiform script2.jpg|thumb|Leirtavler med [[kileskrift]] fra det gamle [[Persia]] inneholder noen av de eldste bevarte tekstene i verden. Her en tavle fra rundt år 2400 f. Kr.]]
[[Fil:AndalusQuran.JPG|thumb|[[Koranen|Koran-tekst]] i [[manuskript]] fra [[Al-Andalus]] i [[Spania]] fra [[1100-tallet]].]]
[[Fil:Ilnokole-auto.jpg|thumb|Et [[leksikon]] består av en stor mengde korte sak- eller faktatekster om forskjellige emner. Her ''Illustreret norsk konversationsleksikon'' fra [[1907]]–[[1913]]. ]]

En '''tekst''' er vanligvis en skrevet eller trykt samling [[ord]] som danner en mening, ofte er det ord i en [[fortelling]]. Tekst betegner da både innholdet og selve skriftet, altså det skrevne. 

Den delen av språkvitenskapen som har tekster som sitt studiefelt, kalles ''tekstlingvistikk''. Tekstlingvistikken studerer både ''verbalspråklige tekster'', som både kan være muntlige og skrevne, og tekster som er realisert gjennom andre tegnsystem (eller kombinasjon av flere tegnsystem), som [[film]], [[tegneserier]] og [[reklame]].

Tekster har visse felles kjennetegn, uavhengig av tegnsystem og sjanger. En tekst må være [[koherens|koherent]], dvs. oppleves som sammenhengende av språkbrukerne i en bestemt situasjon. Den må ha et emne, dvs. at den må «handle om noe». Tekster tolkes av språkbrukerne ut fra visse historisk og kulturelt bestemte ''tekstnormer'', dvs. (uutalte) forventninger til og vaner for kommunikasjon. Normene danner basis for de ulike [[sjanger|tekstsjangrene]]. Tekstnormer og dermed sjangerkrav kan endre seg over tid. Når det mediet som tekstene formidles gjennom endrer seg, eller når omstendighetene omkring kommunikasjonen ([[kontekst]]en) endrer seg, vil også tekstnormene forandres. Et godt eksempel er hvordan normene for sjangeren TV-debatt har endra seg fra fjernsynets barndom til i dag.

Tekst har ellers en rekke beslektede betydninger. Tekst kan for eksempel bety ordene i en [[sang]] eller vise (tekst til [[opera]] eller operette kalles ofte [[libretto]]). Begrepet kan dessuten brukes om et bibelsitat eller utdrag fra [[Bibelen]], en tekst som for eksempel danner utgangspunkt for en [[preken]]. 

Begrepet brukes i [[litteraturvitenskap]]en særlig om et [[litteratur|litterært verk]] eller en skriftlig framstilling i sin opprinnelige språkform (en originaltekst til forskjell fra oversettelser). [[Undertekst]] betegner der ofte den egentlige meningen bak eller under et utsagn.

I bøker utgjør teksten vanligvis det viktigste innholdet, den sammenhengende framstillinga, i motsetning til noter, kommentarer og [[illustrasjon]]er. ''Billedtekster'' er forklaringer til bildene.

==Andre betydninger==
I [[typografi]]en betyr ''tekst'' tradisjonelt en spesiell, stor [[skriftgrad]], nemlig bokstaver med en skriftstørrelse på 20 punkter. [[Brødtekst]] er der den løpende hovedteksten, altså den vanligste teksttypen som setteren og typografen tjente til sitt daglige brød av. 

''Å lese noen teksten'' betyr å irettesette noen på en streng måte. Uttrykket kommer opprinnelig fra [[tysk]] der [[biskop]]en kunne holde en straffetale til sine [[prest]]er sammen med en opplest Bibel-tekst.

Tekst kan i overført betydning også bety sak eller emne, særlig i uttrykk som «å holde seg til teksten». 

==Etymologi==
Ordet ''tekst'' stammer fra det [[gammelnorsk]]e ''textr'' eller ''texti'' som igjen kommer fra det [[latin]]ske ''textus'' som egentlig betyr «sammenføyning« eller «vev» (jamfør ordet [[tekstil]]).

==På engelsk==
På engelsk kan «tekst» oversettes med ''text'' for ord i en fortelling, ''lyrics'' eller ''words'' for ord til en sang, ''caption'' eller ''text'' om en bildetekst og ''subtitles'' for undertekst eller [[teksting]] til en [[film]]. Ordet ''copy'' refererer til tekst som skal settes og trykkes i en avis eller annet trykt medium og til tekst som skal brukes i annonser eller annen reklame (bodycopy=brødtekst).

==Historikk==
De eldste nedskrevne tekstene er like gamle som [[Skriftsystem|skrivekunsten]], selv om de første bokstavene og skrifttegnene antakelig først og fremst ble brukt til bokføring og oversikter av forskjellig slag. [[Muntlig fortelling|Muntlig]] overleverte tekster, for eksempel faste sangtekster og historiefortellinger, er mye eldre.

==Se også==
*[[Språk]], [[ord]], [[stil (språk)]], [[oversettelse]]
*[[Litteratur]], [[bok]], [[poesi]], [[prosa]], [[lyrikk]], [[essay]], [[undertekst]], [[forfatter]], [[epos]], [[poetikk]]
*[[Skriftsystem]], [[bokstav]], [[typografi]], [[tegn]], [[ordbilde]], [[skrivekunst]], [[rettskriving]]
*[[Avis]], [[kåseri]], [[artikkel (tekst)|artikler]], [[petit]], [[kronikk]]
*[[Informasjon]], [[kommunikasjon]]
*[[Sang]], [[libretto]]
*[[Short Message Service]] (SMS)
*[[Tekstbehandling]], [[Hypertekst]], [[ren tekst]], [[maskinkode]], [[dokument]], [[RSS]], [[HTML]]
*[[Bibelen]], [[Koranen]], [[trosbekjennelse]]
*[[Forfatter]]

==Eksterne lenker==
* Søk på ordet «tekst» i norske ordbøker: {{ordbok-søk|tekst}}
* [http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=tekst&submit=S%F8g Oppslagsordet «tekst» forklart i ''Ordbog over det danske sprog'' (på dansk)]
* [https://web.archive.org/web/20190120021730/http://txt.no/ Om tekster for ungdom]
* [https://web.archive.org/web/20070927122636/http://bedretekst.blogs.no/ Om å skrive bedre reklametekster]
* [http://www.ivarmedia.as/dkautomatisk.htm  Automatoversettere – oversikt] {{Wayback|url=http://www.ivarmedia.as/dkautomatisk.htm |date=20110724215447 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kommunikasjon]]
[[Kategori:Språk]]
[[Kategori:Litteratur]]
[[Kategori:Aviser]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*