Redigerer
Teknologi
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Bruce McCandless II during EVA in 1984.jpg|thumb|right|Ved midten av 1900-tallet hadde mennesker oppnådd å mestre teknologi i en slik grad at det kunne forlate Jordens [[atmosfære]] for første gang og utforske [[verdensrommet]].]] '''Teknologi''' er praktisk utførelse, anvendelse av og kunnskapen om [[redskap]]er, [[maskin]]er, teknikker, systemer eller metoder i håndverk eller industri i den hensikt å løse et problem eller utføre en særskilt funksjon.<ref name="Ordboka"> Bokmålsordboka: [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=teknologi&bokmaal=+&ordbok=bokmaal «Teknologi»]</ref> Det kan også referere til bearbeidelse av [[råvare]]r og anvendelse av [[vitenskap]]elig resultater for å oppnå bestemte mål, foruten til en samling av redskaper, maskineri og prosedyrer.<ref name="Ordboka" /> Teknologi har betydelig innvirkning på [[mennesker]] foruten også andre levende veseners mulighet til å kontrollere og tilpasse seg deres naturlige [[miljø]]. Menneskers bruk av teknologi begynte med omformingen av naturlige ressurser til enkle redskaper, som [[Steinalderen|steinaldermennesker]] som fra å bruke en hvilken som helst [[bergart|stein]], valgte ut en særskilt stein, som [[flint]], og til å bearbeide og spisse denne steinen til et særskilt redskap. Den forhistoriske oppdagelsen av muligheten til å kontrollere [[ild]] økte tilgjengeligheten av [[mat]]ressurser og oppdagelsen av [[hjul]]et lettet muligheten for å reise og frakte med seg gjenstander over lengre distanser og i å kontrollere miljøet. Nyere teknologiske utviklinger, inkludert [[Trykking|trykkepressen]], [[telefon]]en, og [[Internett]], har minsket de fysiske skrankene og avstandene til å [[Kommunikasjon|kommunisere]], og har gjort det mulig for mennesker å samhandle fritt på en global skala. Imidlertid blir ikke all teknologi benyttet i fredelig hensikt; utviklingen av [[våpen]] og våpensystemer i en stadig økende destruktiv kraft har hatt jevn økning gjennom historien, fra enkle [[Batong|klubber]] til [[kjernefysiske våpen]]. Teknologi har hatt betydelig innflytelse på samfunnet og dets omgivelser i et antall måter. I mange samfunn har teknologi hjulpet til å utvikle mer avanserte [[økonomi]]er (inkludert dagens [[Globalisering|globale]] økonomi) og har gjort det mulig med en [[underholdning]]sindustri. Mange teknologiske prosesser produserer samtidig uønsket biprodukter som eksempelvis [[forurensning]] og uønskede effekter som utarming av naturlige ressurser, som er skadelig for [[Jorden]] og for dens miljø. Ulik iverksettelse og implementering av teknologi har påvirket samfunnets verdier og ny teknologi fører ofte til diskusjon om nye [[Etikk|etiske]] eller [[moral]]ske spørsmål eller problemstillinger. Eksempler omfatter blant annet forestillinger om effektivitet i henhold til menneskelig produktivitet, et begrep som opprinnelig ble benyttet kun i henhold til maskiner, og til utfordringen av tradisjonelle regler og konservative forestillinger om dens effekt på samfunnet, eksempelvis innføring av transportmidler som [[bil]] og kunnskap- eller underholdningsmedier som [[film]]. [[Filosofi]]ske debatter har oppstått over dagens og framtidens bruk av teknologi i samfunnet, hvor det er uenighet om teknologi forbedrer de menneskelige forhold og betingelser, eller om de tvert imot forverrer dem. En del [[Religion|religiøse]] grupper, som [[amish]]er i [[USA]], forsøker å låse eller fastholde den teknologiske utviklingen på et bestemt utviklingstrinn, eksempelvis ved å akseptere transport med [[hest]], men ikke motorfartøyer, aksepterer [[elektrisk strøm|strøm]], men ikke over et strømnett. [[Nyluddisme]], [[anarkoprimitivisme]] og lignende bevegelser kritiserer teknologi som uønsket i samfunnet ved at det skader miljøet og [[Fremmedgjøring|fremmedgjør]] mennesker; det motsatte, talsmenn av framskrittsvennlige [[ideologi]]er ser teknologisk progresjon som hovedsakelig fordelaktig for menneskelige samfunn og menneskelige betingelser. Utviklingen av teknologi har inntil nylig vært sett som begrenset til kun mennesker, men nyere vitenskapelige undersøkelser indikerer at enkelte andre [[pattedyr]] har utviklet enkle redskaper og lært seg å videreføre kunnskapen om dem til nyere generasjoner. == Definisjon og bruk av begrepet == Ordet teknologi kommer fra [[gresk]]e [[wikt:τεχνολογία|τεχνολογία]] (''technología''); fra [[wikt:τέχνη|τέχνη]] (''téchnē''), i betydningen «[[kunst]], dyktighet, håndlag, ferdighet», og -[[wikt:λογία|-λογία]] ([[wikt:logia|-''logía'']]), i betydningen «studiet av -».<ref name="mwdict">[http://mw1.merriam-webster.com/dictionary/technology «Definition of technology»] {{Wayback|url=http://mw1.merriam-webster.com/dictionary/technology |date=20120426134531 }}. Merriam-Webster.</ref><ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=technology&searchmode=none Technology], Etymonline.com</ref> Begrepet kan også bli benyttet i generelt eller til særskilte områder; eksempelvis ''konstruksjonsteknologi'', ''medisinsk teknologi'', og [[Informasjons- og kommunikasjonsteknologi|''informasjonsteknologi'']]. I [[forskning]]ssammenheng benyttes tidvis mer særskilte begreper som [[ingeniørvitenskap]] eller teknikkvitenskap. Begrepet teknologi kan også benyttes som en generell betegnelse på den tekniske kunnskapen som finnes i et samfunn. En person som har en kvalifisert utdannelse innenfor teknologi kalles vanligvis for [[ingeniør]], mens benevnelsen teknolog reserveres for en person med teknologisk utdanning, eller er en teknologisk fagperson.<ref>Bokmålsordboka: [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=teknolog&bokmaal=+&ordbok=bokmaal «Teknolog»]</ref> == Vitenskap, teknikk og teknologi == Skillet mellom vitenskap, [[teknikk]] og teknologi er ikke alltid klart. [[Vitenskap]] er [[Fornuft|begrunnet]] forskning eller undersøkelse av fenomener som tar sikte på å oppdage varige prinsipper blant elementene i et [[fenomen]]perspektiv ved å bruke formelle teknikker som [[vitenskapelig metode]].<ref>{{cite web | url = http://dictionary.reference.com/browse/science | title = Science | accessdate = 2007-02-17 | utgiver = Dictionary.com}}</ref> Teknologier er vanligvis ikke utelukkende produkter av vitenskap, fordi de må tilfredsstille krav som [[nyttefunksjon]], [[Brukskvalitet|brukervennlighet]] og [[sikkerhet]]. Teknikk er den målrettede prosessen med å utforme og lage verktøy og systemer for å utnytte naturlige fenomener for praktiske menneskelige formål, ofte (men ikke alltid) ved hjelp av resultater og teknikker fra vitenskapen. Utvikling av teknologi kan bygge på mange felter av kunnskap, det være seg vitenskapelig, engineering, [[Matematikk| matematisk]], [[Språk|språklig]] og [[Historie|historisk]] kunnskap for å oppnå noen praktiske resultater. Teknologi er ofte en konsekvens av vitenskap og teknikk - selv om teknologien som en menneskelig aktivitet kommer før de to andre. For eksempel kan vitenskapen studere strømmen av [[elektron]]er i [[elektrisk leder|elektriske ledere]] ved hjelp av allerede eksisterende verktøy og kunnskap. Kunnskap som oppnås ved hjelp av dette kan deretter brukes av ingeniører til å lage nye verktøy og maskiner, for eksempel [[halvleder]][[datamaskin]]er, og andre former for avansert teknologi. I denne forstand kan både forskere og ingeniører anses som teknologer, de tre feltene blir ofte regnet som ett i forbindelse med forskning og referanse.<ref>{{cite web | url=http://www.intute.ac.uk/sciences/ | title=Intute: Science, Engineering and Technology | accessdate=2007-02-17 | publisher=[[Intute]] | archive-date=2007-02-17 | archive-url=https://web.archive.org/web/20070217141847/http://www.intute.ac.uk/sciences/ | url-status=yes }}</ref> De nøyaktige forholdet mellom vitenskap og teknologi i særdeleshet har vært diskutert av forskere, historikere og politikere siden slutten av det 20. århundre, blant annet fordi debatten kan påvirke finansiering av grunnforskning og anvendt vitenskap. I kjølvannet av [[andre verdenskrig]] ble det for eksempel i USA ansett at teknologien rett og slett var «anvendt vitenskap» og at å finansiere grunnforskning var å høste teknologiske resultater etter en tid. En artikulering av denne filosofien kan bli funnet eksplisitt i [[Vannevar Bush]]' avhandling om etterkrigstidens forskningspolitikk, ''Science - The Endless Frontier'': «Nye produkter, nye næringer, og flere jobber krever kontinuerlig tillegg til kunnskap naturlovene ... Denne viktige nye kunnskapen kan bare oppnås gjennom grunnleggende forskning.» På slutten av 1960-tallet kom dette synet under direkte angrep, noe som førte til tiltak for å finansiere forskning på bestemte oppgaver (tiltak som møtte motstand i de vitenskapelige miljøene). Spørsmålet forblir omstridt, selv om de fleste analytikere ikke anerkjenner en modell der teknologi rett og slett er et resultat av vitenskapelig forskning.<ref>{{Cite journal |first=George |last=Wise |title=Science and Technology |journal=Osiris (2nd Series) |volume=1 |year=1985 |pages=229–246 |postscript=<!--None--> }}.</ref><ref>{{Cite book |first=David H. |last=Guston |title=Between politics and science: Assuring the integrity and productivity of research |url=https://archive.org/details/betweenpoliticss0000gust |location=New York |publisher=Cambridge University Press |year=2000 |isbn=0-521-65318-5 |postscript=<!--None--> }}.</ref> == Referanser == <references/> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{snl}} {{Vitenskap}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Teknologi| ]] [[Kategori:Teknikk]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Snl
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Store norske leksikon
(
rediger
)
Mal:Vitenskap
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd
(
rediger
)
Modul:Wd/i18n
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon