Redigerer Tehus

[[Fil:2002_kenrokuen_hanami_0123.jpg|thumb|Yugao-tei, Kanazawa]]
Et '''tehus''' er et element i orientalsk [[landskapsarkitektur]], særlig i [[Japan]] og i [[Kina]]. I [[1700-tallet]]s ''[[chinoiserie]]'' spredte det seg også til [[Europa]]. Som regel dreier det seg om en enkeltstående paviljong. 

== Asia ==
[[Fil:Mariko maison de the.jpg|thumb|[[Hiroshige Uragawa]], ''Mariko, berømt tehus'', 21. bilde av «Tokaidos 53 stasjoner»]]
[[Fil:TeaHouseWindowInuYama.jpg|thumb|Vindu i Joan-tehuset i Urakuen-tehaven i [[Inuyama]]]]
De asiatiske tehus er stort utbredt I Kina og Japan og har en meget lang historie. I Japan kalles de ''chashitsu'' (茶室, ordrett «terom»), og der er de svært sparsommelig utformede og utstyrte husene sted for [[Chanoyu|teseremonien]]. De er et særlig typisk uttrykk for japansk kultur. Det typisk japanske tehus ligger inne i en liten [[Japansk hage|japansk have]], ofte med et vannbekken.  

Derimot bremset politiske faktorer [[den kinesiske tekultur]], slik at flere tehus måtte stenge. Men tradisjonene ble holdt i hevd i mange familier og tradert videre fra generasjon til generasjon.

I Kina er et tehus (茶馆, ''cháguăn'', eller 茶屋, ''cháwū'')  tradisjonelt temmelig likt til en vestlig [[kafé]], skjønt den er sentrert rundt [[te]] i stedet for rundt [[kaffe]]. Folk samles i tehusene for å prate sammen og nyte te. Ungdom møtes der for å treffe noen av det motsatte kjønn. Særlig kjente er tehusene i provinsen [[Guangdong]]. Denne modellen tehus har slått gjennom også utenlands. Det er slike kantonesiske tehus også i byer som [[New York City|New York]] og [[San Francisco]], og det serveres i tillegg til te også  [[dim sum]] (点心). Denne type tehus kalles gjerne  茶楼 ''chálou''.

Tehusene fikk på et tidlig tidspunkt avleggere vestover langs [[Silkeveien]]. De fikk navnet ''shayhana'' på [[kasakisk]], ''chaykhana'' på [[kirgisisk]] og ''chayhona'' på [[usbekisk]] – alle versjonene betyr «terom».

== Europa ==
[[Fil:Teehaus1.jpg|thumb|Det kinesiske tehuset i [[Sansoucci]]]]
[[Fil:Teehaus2.jpg|thumb|Det kinesiske tehuset i Sansoucci]]
Tehus var del av Kina-begeistringen som kom på moten i [[barokken]] i Europa. Viktige eksempler er terommet i pagodeborgen i [[Schloss Nymphenburg]] i [[München]] og det kinesiske tehus som [[Friedrich II av Preussen]] lot bygge i parken [[Sanssouci]] i [[Potsdam]]. Mantge adelige og rike borgere etterapet disse grandiose forbildene.

== Litteratur ==
* William T. DeBary: ''Introduction to oriental civilizations''. CUP, New York
**1. ''Sources of the japanese tradition''. 1971, ISBN 0-231-02254-9
* Rhoads Murphey: ''East Asia. A new history''. Pearson/Longman, New York 2004, ISBN 0-321-16336-2
* Morgan Pitelka: ''Japanese tea culture. Art, history and practice''. Routledge Curzon Books, London 2003, ISBN 0-415-29687-0
* Paul Varley: ''Japanese Culture''. 4th ed. Updated and Expanded. University of Hawaii Press, Honolulu 2000, ISBN 0-8248-2292-7
* Arend Vollers: ''Tee'', Heyne Verlag 1996, ISBN 3-453-09379-8

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Japansk kultur]]
[[Kategori:Tekultur]]
[[Kategori:Byggverk etter funksjon]]
[[Kategori:Kinesisk mat]]
[[Kategori:Kinesisk te]]
[[Kategori:Te]]