Redigerer Tegneserie

[[Fil:Boy reading marvel comics.jpg|thumb|Å fortelle morsomme eller spennende [[fortelling|historier]] i form av tegneserier, det vil si framstilt ved hjelp av [[tekst]] og [[Tegnekunst|tegning]]er i en serie eller rekkefølge, har blitt en svært populær form for [[massekommunikasjon]] over store deler av verden, særlig blant barn og unge. Bildet viser en gutt som leser en [[superhelt]]-serie fra det amerikanske tegneserieforlaget [[Marvel Comics]].]]

<onlyinclude>'''Tegneserie''' er en [[kunstart]] der en [[historie]] eller situasjon blir skildret gjennom flere [[Tegnekunst|tegning]]er eller [[bilde]]ruter som er stilt etter hverandre i en rekkefølge eller serie. Tegneserier er vanligvis tegnet og utstyrt med korte [[tekst]]er, gjerne i form av [[snakkeboble]]r, men kan også bestå av for eksempel manipulerte [[fotografi]]er og utelukkende [[grafikk|grafiske]] symboler. Noen definerer tegneserier som en kommunikasjonsform der en forener [[billedkunst|billed-]] og [[fortelling]]skunst, mens andre betrakter tegneseriene som en selvstendig [[kunstart]], en egen [[litterære sjangre|litterær sjanger]] og et eget [[massemedier|massemedium]] på linje med  [[film]], [[avistegning]], [[billedbok|bildebøker]] og andre fortellende bildeuttrykk.<ref name="mccloud-1993">McCloud, Scott (1993) ''Understanding Comics: The Invisible Art''. Paradox Press: New York</ref></onlyinclude> Moderne tegneserier oppstod sist på [[19. århundre|1800-tallet]] som [[illustrasjon|magasinillustrasjoner]] der en kort, morsom historie eller episode ble oppdelt i flere småbilder for å vise et tidsforløp. Det har siden blitt laget en enorm mengde tegneserier med stor variasjon i innhold, form og stiluttrykk. Tegneserier kan omfatte alt fra korte [[vitsetegning|vitsestriper]] i aviser og blader til kompliserte føljetonger i egne hefter og tykke bøker. Tegningene kan være enkle eller detaljerte, i farger eller svart-hvitt, være banale brukstegninger eller mer [[kunst]]nerisk utformet. Innholdet er først og fremst [[underholdning|underholdende]] og oftest [[humor]]istisk eller spennende. 

I løpet av [[20. århundre|1900-tallet]] har tegneserien med sin lett tilgjengelige form blitt svært populær over store deler av verden, ikke minst blant barn og unge. Det er også blitt skapt et stort antall serier og [[:kategori:tegneseriefigurer|tegneseriefigurer]] som har blitt kjent i [[populærkultur]]en, både internasjonalt og innen enkeltland.

Tegneserien fikk sitt store gjennombrudd på 1950-tallet, med krigs- og westernserier som de mest dominerende. På 1960-tallet var det [[superhelt]]seriene som dominerte, mens 1970-tallet var albumenes gullalder og tegneserienes desiderte høydepunkt i Norge. På 1980-tallet begynte den stagnasjonen som har fortsatt siden. Serier med humor var de som klarte seg best på 1990-tallet.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001970054598 Dagbladet – Donald Duck & Co på museum (21.9.1997)]</ref>

== Kjennetegn ==
{|
|[[Fil:Comic-sketch.jpg|thumb|[[Skisse]]ring av en enkel tegneserie. Aller først skrives ofte et [[manuskript|manus]]. Fortellinga blir så delt inn i bilderuter som følger etter hverandre, og deretter tegnet ut. De fleste reintegner blyantskissene med svart [[tusj]] etterpå, før en visker bort blyantstrekene, skriver inn tekst i [[snakkeboble]]r og tekstfelt og til sist kanskje fargelegger.]]
[[Scott McCloud]], amerikansk tegneserieskaper og teoretiker som skrev bøkene ''Understanding Comics'' og ''Reinventing Comics'', definerer tegneserier som «bilder plassert i en arrangert sekvens». 

Et mye brukt virkemiddel i tegneserier er [[Snakkeboble|snakkebobler og tankebobler]]. Andre typiske trekk kan være svettedråper, fartsstreker og så videre.

Tegneseriemediet har mye til felles med [[film]]en når det gjelder fortellermetode, oppbygging av handlingen og bildeutsnitt.

I tidens løp har tegneserier omhandlet nær sagt hva som helst. Det kan dreie seg om både alvorlige og mindre alvorlige temaer. Noen tegneserier har kommet med skildringer av romaner, legender eller virkelige hendelser. Derfor kan tegneserier regnes som en helt egen [[sjanger]] innen litteraturen.

Tegneserier som fortellerform brukes særlig for å formidle oppdiktede eller [[skjønnlitteratur|skjønnlitterære]] historier, men kan også brukes for å forklare et forløp, beskrive et saksforhold eller anskueliggjøre annen [[informasjon]] på en lett tilgjengelig måte. 
|}

== Bakgrunn ==
{|
|[[Fil:Yellowkid phonograph.jpg|thumb|''[[The Yellow Kid]]'', hovedpersonen i ''Hogan's Alley'' av [[Richard Outcault]], regnes som en av de aller første seriefigurene i moderne tegneserier. Serien ble først trykt i [[Joseph Pulitzer]]s [[New York World]] i [[1895]] og fortsatte med fast persongalleri i flere år. Yellow Kids replikker ble ofte gjengitt som tekst skrevet direkte på den gule nattskjorta, mens andre talte i form av snakkebobler.]]

Fra kunst- og kulturhistorien kjenner man flere eksempler på bildeuttrykk som benytter de samme virkemidlene som tegneseriene for å fortelle en historie ved hjelp av bilder (og tekst). Såvel forhistoriske [[hulemaleri]]er og veggdekor og [[relieff]]er fra oldtidas [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og [[Mesopotamia]] såvel som middelalderens [[Bayeux-teppet]] og den fortellende [[kirkekunst]]en kan ha likheter med tegneserier. Det var imidlertid først på 1800-tallet, da det oppstod billigere og mer effektive trykketeknikker og dermed moderne [[massekommunikasjon]], at det ble vanlig med [[Illustrasjon|Illustrerte]] fortellinger i blader og bøker, enten det gjaldt [[vittighetsblader]], avis- og [[karikatur]]tegninger beregnet for voksne eller billedbøker for barn. Disse formene dannet det direkte grunnlaget for utviklinga av seinere tiders tegneserier.

I tegneseriens spede barndom ble den imidlertid ikke ansett som et seriøst [[medium]] eller en selvstendig sjanger, men isteden oversett som ubetydelig eller uinteressant. Det er derfor usikkert å si når den første egentlige tegneserien oppstod eller hva som var det. Den tyske tegneren [[Wilhelm Busch]] (1832-1908) skapte flere humoristiske og viltre billedbøker der teksten var skrevet på vers og illustrasjonene var [[vignett]]pregede pennetegninger i en tydelig serie. Disse regnes som forløpere for vår tids tegneserier, ikke minst hans historie om rampeguttene [[Max und Moritz]] fra [[1865]] som ble forbildet for [[Knoll og Tott]], verdens eldste tegneserie som fortsatt utgis med nye episoder. Knoll og Tott blir av mange også oppfattet som den første serien, men den sveitsiske tegneren [[Rodolphe Töpffer]] hadde allerede på [[1820-tallet]] laget illustrerte fortellinger med tegenseriepreg. I [[1896]] fikk [[Richard Outcault]] trykket en serie i [[New York Journal]] som het [[The Yellow Kid|Hogans Alley]]. Dette var den første tegneserien som hadde et fast persongalleri, med personer som [[The Yellow Kid]]. Hva som var den første tegneserien vil likevel avhenge av hvordan man definerer fenomenet.

Den første til å definere tegneserier som en egen [[kunstart]], var den amerikanske tegneserietegneren fra mellomkrigstidstiden, [[Will Eisner]], noe som skapte kontrovers. Tegneserier ble sett på som lett underholdning i avisene og ble betraktet som noe enkelt og banalt. Det må nevnes at Eisner, som var en meget god historieforteller, laget mange dystre fortellinger som ikke var banale. 

=== Motstand ===
[[Fil:Seduction of the Innocent001.png|thumb|[[Psykiater]]en Werthams bok ''Seduction of the Innocent'' fra [[1954]] advarte sterkt mot tegneserier.]]
Blant de skarpeste kritikerne av tegneserier var den tysk-amerikanske [[psykiater]]en Fredric Wertham (1895-1981)<ref>http://art-bin.com/art/awertham.html</ref> som påstod at det var sammenheng mellom ungdoms[[kriminalitet]] og tegneserielesning. Boken hans, ''The Seduction of the Innocent'' fra [[1954]], førte til at det ble opprettet en ''comics code'' med strenge retningslinjer for hva man kunne vise i en tegneserie.<ref>https://www.lambiek.net/comics/code.htm</ref>

På denne bakgrunnen nedsatte den danske undervisningsministeren Julius Bomholt [[27. januar]] [[1955]] et utvalg som skulle tilrettelegge en bekjempelse av «kulørt litteratur», dvs. tegneserier. Som undervisningsdepartementets representant i utvalget satt kontorsjef Vagn Jensen,<ref>https://www.kristeligt-dagblad.dk/mennesker/2000-08-30</ref> så engasjert at han anbefalte å vedta lover mot tegneserier. Han fremla et forslag om opp til ett års [[fengsel]] for å spre «skrifter, som enten ved sitt emne eller den måten det behandles på, kan virke forrående, herunder forvirrende eller nedbrytende på barns og ungdoms oppfatning av hva man kan eller bør gjøre». Loven skulle ikke gjelde for lovbrytere som handlet i «egenskap av innehaver av [[foreldre]]myndighet». Foreldre kunne altså kjøpe det påstått skadelige lesestoffet til sine barn. Betenkningen, kjent som «den kulørte betenkning», kom i [[1960]], men vakte ingen interesse i den danske befolkning, og ble bare omtalt i noen få aviser.<ref>Torben Weinreich: Tegneserier i Historien om børnelitteratur, 2006, Branner og Korch. Hentet 21. mai 2019 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=308031</ref> I [[1956]] sluttet [[Norge]] seg til et felles [[Norden|nordisk]] kontaktutvalg for bekjempelse av tegneserier, der Vagn Jensen var formann. Kontaktutvalget mente det burde investeres kr 50.000 årlig til bekjempelse af tegneseriene.<ref>«Til kamp mot tegneseriene! Heltene skal heretter slåss mod et samlet Norden», ''[[Bergens Tidende]]'', 13. april 1959</ref>
<gallery>
Fil:Normans Bayeux.jpg|Utsnitt av [[Bayeux-teppet]], et 70 meter langt, fransk, brodert veggteppe etter [[slaget ved Hastings]] i [[1066]]. Selv om mediet er helt annerledes enn masseproduserte, illustrete magasiner som oppstod med nye trykkteknikker på 1800-tallet, har bildespråket og uttrykket flere likhetstrekk med fortellerteknikken i seinere tiders tegneserier.

Fil:Manga Hokusai.jpg|Tegneserier brukes særlig for å formidle oppdiktede  historier, men kan også brukes for å anskueliggjøre saklig [[informasjon]] på en lett tilgjengelig måte. Bildet viser en side fra ei bok der den berømte japanske grafikeren [[Katsushika Hokusai|Hokusai]] (1760-1849) beskriver teknikker for [[selvforsvar]].

Fil:Toepffer Cryptogame 13.png|Side fra den illustrerte boka ''Histoire de Monsieur Cryptogame'' av [[Rodolphe Töpffer]] fra  [[1830]]. Illustrerte fortellinger og avistegninger fra 1800-tallet la grunnlaget for utviklinga av seinere tiders tegneserier.

Fil:Busch Werke v1 p 371.jpg|Side fra den tyske tegneren [[Wilhelm Busch]]s bildefortelling om rampeguttene [[Max og Moritz]] fra [[1865]], inspirasjonskilden til [[Knoll og Tott]], verdens eldste tegneserie som fortsatt utgis med nye episoder. Bildet viser guttene som faller i bakerens mel. De blir seinere stekt og ender som andemat.

</gallery>
|}

== Tegneserier verden rundt ==
[[Fil:Carl_Barks_a_Finnland_94.jpg|thumb|[[Carl Barks]] var en av de mest anerkjente tegnerne av [[Donald Duck]]]]
Det har tradisjonelt vært tre store skoler innen internasjonal seriekunst;  [[USA]], [[Japan]] og [[Frankrike]]/[[Belgia]].
=== USA ===
I [[USA]] har stort sett den klassiske [[superhelt]]tegneserien hatt et stort fotfeste. Det har tradisjonelt vært to store tegneserieforlag som har hatt det meste av markedet: [[Marvel Comics]] som gir ut [[Spider-Man]], [[X-Men]], [[Fantastic Four]] og [[Hulk]], og [[DC Comics]] som har [[Supermann]], [[Batman]], [[Wonder Woman]] og [[Justice League]]. Begge to har spesialisert seg på den typen serier. Tegneserier om [[Walt Disney]]s figurer, som [[Donald Duck]], [[Mikke Mus]] og de andre i [[Andeby]]-universet, har blitt veldig populære i [[Europa]], men ikke like mye i hjemlandet.

På siden av det amerikanske stormarkedet har man hele tiden hatt flere smalere serier. Mange av disse har fått [[kultstatus]], og noen har til og med blitt meget populære, både i hjemlandet og i resten av verden. Noen eksempler er [[Will Eisner]]s album som ble gitt ut sent på [[1970-årene|70-tallet]] og tidlig på [[1980-årene|80-tallet]], [[Neil Gaiman]]s serier om ''[[The Sandman]]'', [[Harvey Pekar]]s ''[[American Splendor]]'', [[Art Spiegelman]]s tidligere serier og noen humorstripeserier som [[Scott Adams (1957)|Scott Adams]]' ''[[Dilbert]]''.

=== Chile ===
Den chilenske tegneserieen om [[Condorito]] er populær over hele Latin-Amerika.

=== Japan ===
I [[Japan]] har tegneserier hatt en rimelig høy anerkjennelse, de har helt fra starten blitt betegnet som en egen kunstart. Der kalles kunstformen [[manga]] ([[japansk]] for tegneserier), i vesten har begrepet da naturlig nok fått betydningen ''japansk tegneserie'' (kan brukes både i entall og flertall) og skiller seg noe ut fra det man i den vestlige verden er vant til i tegnestil, fortellerteknikk og handling. Grunnen til dette er at japansk seriekunst i mange år levde et liv isolert fra både europeisk og amerikansk innflytelse. I mange japanske tegneserier leser man rutene fra høyre mot venstre, akkurat som i tradisjonell japansk håndskrift.

Den moderne manga-kunsten stammer fra [[1960-årene|1960-tallet]] da [[Osamu Tezuka]] gav ut en serie ved navn ''[[Astro Boy]]''. Noen av de viktigste seriene er ''[[Akira Kurosawas drømmer|Akira]]'' og ''[[Dragon Ball]]'', ''[[Sailor Moon]]'', [[Naruto]], [[Dragon Ball]], [[One Piece]] og ''[[Ranma ½|Ranma 1/2]]''.
[[Fil:Albert Uderzo.jpg|thumb|Franskmannen [[Albert Uderzo]] er mest kjent som tegneren av [[Asterix]].]]
=== Frankrike/Belgia ===
''Utdypende artikkel: [[Fransk-belgiske tegneserier]]''

Frankrike og Belgia, samt noen områder i nabolandene, har [[fransk]] som felles språk og er derfor et godt marked for tegneserier. En av de første som markerte seg som tegneserieskaper i denne regionen var den [[Belgia|belgiske]] tegneren og [[avis]]mannen [[Hergé]] som utga det første [[Tintin]]-albumet i [[1930]]. Utover [[1930-årene|tredvetallet]] hadde området en høy import av [[#USA|amerikanske serier]], noe som stoppet brått da [[andre verdenskrig]] satt inn for fullt i starten av [[1940-årene|førti-årene]]. Selv om det var vanskelig å importere amerikanske serier var det fortsatt et behov til stede fra leserne om noe serier. Det førte til at en rekke nye serieskapere, som for eksempel [[André Franquin]], [[Peyo]], [[Albert Uderzo]], [[Willy Vandersteen]], [[Jacques Martin (serieskaper)|Jacques Martin]], [[Edgar P. Jacobs|Edgar Pierre Jacobs]], [[René Follet]], [[Jacques Laudy]] og [[Raymond Reding]]. 

Selv om flere hundre tegneserier har blitt laget i de to landene, så er noen mer sentrale enn andre: 
* ''[[Tintin]]'' av [[Hergé]]
* ''[[Asterix]]'' av [[René Goscinny]] og [[Albert Uderzo]]
* ''[[Viggo (tegneserie)|Viggo]]'' av [[André Franquin]]
* ''[[Iznogood]]'' av [[René Goscinny]] og [[Jean Tabary]]
* ''[[Blueberry]]'' av [[Jean-Michel Charlier]] og [[Jean Giraud]]
* ''[[Lucky Luke]]'' av [[Morris (serieskaper)|Morris]] og Goscinny
* ''[[Smurfene]]'' av [[Peyo]]
* ''[[Sprint (tegneserie)|Sprint]]'' av André Franquin, [[Jijé]] og andre

=== Skandinavia ===

==== Norge ====
[[Fil:Lise Myhre.gif|thumb|[[Lise Myhre]] har tegnet serien [[Nemi]] siden 1997.]]
Den første lengre norsk-skrevne tegneserie var «Kari, Per og Søren på bytur» (1912–1913) av [[Nanna With]], men det var også tegneserier på trykk i norske blader og aviser før den tid. Et aktivt norsk tegneseriemiljø oppstod utover fra 1920-tallet med tegnere som [[Jan Lunde]], [[Bjarne Restan]] og [[Rolf Kluge (tegner)|Rolf Kluge]]. Den absolutt store toppen kom på 1930- og 40-tallet da det var et meget godt marked for norske tegneserier. Dette miljøet har vært lite og fått lite oppmerksomhet. Det har i all hovedsak bestått av noen få ildsjeler og noen få forlag og blader. Ofte har alt arbeid blitt gjort på frivillig basis. 

De store norske ukebladene hadde alle tegneserier, mange av dem importert og oversatt, men ut over [[Nils og Blåmann]], var det [[Nynorsk Vekeblad]], med [[Ingeniør Knut Berg på eventyr|Ingeniør Knut Berg]] på stadig nye eventyr, [[Jens R. Nilssen]]s [[Vangsgutane (tegneserie)|Vangsgutane]] og [[Smørbukk]] samt ''[[Magasinet for Alle]]'' (Arbeiderbladet) med [[Jens von Bustenskjold]] som holdt seg lengst. Alle seriene kom i tillegg som [[julehefte]]r. 

Markedsledende forlag i Norge er per i dag [[Egmont|Egmont Serieforlaget]] og [[Schibsted|Schibsted Forlagene]], som gjennom sitt distribusjonsnett hos [[Bladcentralen]] når ut til de fleste dagligvareforretninger, kiosker, bensinstasjoner og andre utsalgssteder. Det finnes i tillegg flere uavhengige serieforlag, for eksempel [[Seriehuset]], [[Outland forlag]], [[KickAss Comics]], [[No Comprendo Press]], [[Pokus forlag]], Norsk Seriebyrå, [[Wildside Comix]], [[Jippi forlag]] og [[Dongery]].  Disse forlagene distribuerer sine tegneserier gjennom spesialbutikker, bokhandlere og i enkelte tilfeller [[Narvesen]].

Før 1960-årene utkom den norske tegneserien [[Smørbukk]]. På [[1980-årene|1980-]] og [[1990-årene|1990-tallet]] var bladet [[Pyton (tegneserie)|''Pyton'']] stort, og mange av dagens store norske tegnere, blant andre [[Frode Øverli]] og [[Arild Midthun]], tegnet for dem. Bladet hadde et noe frynsete rykte og ble av mange sett på som en eksponent av «[[humor|rumpehumor]]».
[[Fil:Mads Eriksen.jpg|thumb|[[Mads Eriksen (tegneserieskaper)|Mads Eriksen]], som står bak tegneseriene [[Gnom (tegneserie)|Gnom]] og [[M (tegneserie)|M]], er en av [[Trondheimstegnerne]].]]
I dag er det de små vitsestripene som har lettest for å slå an, siden det er det formatet som passer [[avis]]ene best. De fleste tegneserielesere leser tegneserier i nettopp aviser. I Norge har miljøet tatt seg opp betraktelig de siste årene, og fått en viss anerkjennelse utenfor selve miljøet. Stripeserier som [[Pondus]] og [[Nemi]] har blitt svært populære, og har dermed vist at det også er mulig å satse på norske [[tegneserieskaper|serieskapere]].

Noen av serieskaperne som er viktige i det norske miljøet i dag er [[Mads Eriksen (tegneserieskaper)|Mads Eriksen]], [[Anna Fiske]], [[Flu Hartberg]], [[Karine Haaland]], [[Øyvind Sagåsen]], [[Kim Holm]], [[InkaLill]], [[John Arne Sæterøy|Jason]], [[Steffen Kverneland]], [[Lars Lauvik]], [[Torbjørn Lien]], [[Sigbjørn Lilleeng]], [[Geir Moen (1976)|Geir Moen]], [[Arild Midthun]], [[Lise Myhre]], [[Christopher Nielsen]], [[Knut Nærum]], [[Øystein Runde]], [[Tor Ærlig]], [[Frode Øverli]], [[Håkon Aasnes]] og [[Børge Lund (tegneserieskaper)|Børge Lund]].

Jevnlig gis det ut blader og magasiner om og med tegneserier. Som rene tegneserietidsskrifter finnes medlemsbladet Bobla fra [[Norsk Tegneserieforum]], mens [[Serienett]] fungerer som et internettbasert tidsskrift om tegneserier. Det tidligere ledende tegneserietidsskiftet i landet, [[Tegn (tidsskrift)|TEGN]], ble nedlagt i [[2005]]. Seriesamlern fra [[Egmont|Egmont Serieforlaget]] ble lagt ned i [[2008]].

Årlig arrangeres tegneseriefestivalene [[Raptus tegneseriefestival|Raptus]] i [[Bergen]], Comnicon i Stavanger, Stribefeber i Kristiansand og [[Oslo Comics Expo]].  [[Raptus tegneseriefestival|Raptus]] er Norges største og viktigste tegneseriefestival. Størrelser som [[Will Eisner]], [[Don Rosa]] og [[Bud Grace]] har besøkt festivalen. Oslo Comics Expo er en mindre og smalere festival som i hovedsak fremmer alternative tegneserier.

I Norge er det flere organisasjoner som jobber for å fremme tegneserienteressen. Den eldste er [[Norsk Tegneserieforum]] (NTF), som blant annet gir ut [[fanzine]]t ''Bobla'' som eget medlemsblad. NTF har lokallag i [[Sarpsborg]] og [[Hadeland]], og tidligere fantes også [[Oslo tegneserieforum]]. I tillegg til NTF finnes blant annet [[Tegneserieforeningen i Bergen]], og i [[Trondheim]] har det vokst fram et miljø av serieskapere som blir kalt [[Trondheimstegnerne]].

Norge har også et spesialbibliotek for tegneserier, [[Serieteket]] på [[Grünerløkka]] i Oslo, og et eget [[Tegneseriemuseet|tegneseriemuseum]] i [[Brandbu]].

==== Sverige ====
{{Seksjonstubb}}
Av kjente svenske serier kan nevnes [[Rudolf Petersson]]s humoristiske soldatserie «[[91:an Karlsson]]» ([[1932]]–). Norske ”[[91 Stomperud]]” var det første året (1937) en ren gjengivelse av Peterssons arbeid. Nevnes bør også [[Rune Andréasson]]s moralske barneserie «[[Bamse (tegneserie)|Bamse]]» ([[1966]]–), [[Charlie Christensen]]s satiriske «[[Arne And]]» ([[1983]]–), [[Jonas Darnell]]s «[[Herman Hedning]]» (1988–) og [[Martin Kellerman]]s «[[Rocky (tegneserie)|Rocky]]» (1998–). Både «Bamse», «Herman Hedning» og «Rocky» blir utgitt som egne blader i Norge. Siden [[1960-årene|1960-tallet]] har Sverige også hatt en egen lisensproduksjon av «[[Fantomet]]», og Fantomet-seriene som trykkes i de norske bladene kommer fra den svenske produksjonen.

[[Seriefrämjandet]] har gitt ut tegneserietidsskriftet [[Bild & Bubbla]] siden [[1968]], og i [[Stockholm]] har det eksistert et eget tegneseriebibliotek siden [[1996]].

==== Danmark ====

Humoristen [[Robert Storm Petersen|Storm P.]] regnes som den danske tegneseriens far med avisseriene «De tre små mænd» (1913), «Nummermanden» (1913) og «Peter og Ping» (1922).

I perioden 1920-1940 ble det produsert tegnede fortellinger med tekst under rammene av den typen vi også kjenner fra Norge, samtidig som framveksten av en egen dansk tradisjon med humoristiske avisstriper startet.  Henning Dahl-Mikkelsens «Ferd'nand» (i Norge kjent som «[[Ferdinand]]») og Jørgen Mogensen og Cosper Cornelius' «[[Alfredo]]» er eksempler på danske avisserier som også har gått i utenlandske aviser.

På 40- og 50-tallet ble det i Danmark produsert flere ypperlige episke eventyrserier. Disse ble publisert som føljetonger i aviser og tidsskrifter, og et avsluttet handlingsforløp kunne strekke seg over flere år. Norske gutter som vokste opp på denne tiden vil være velkjent med [[Harry Nielsen]]s «[[Willy på eventyr]]» som også gikk i norske [[Allers]]. Serien ble tatt opp igjen 1956-1977 av [[Tage Andersen]] og rendyrket som science fiction-epos. Hvis Willy var Danmarks [[Lyn Gordon]], så var Tage Andersen Danmarks [[Alex Raymond]]. Et annet eksempel fra 50-tallet er [[Willy Nielsens]] epos fra dansk oldtid, «Egene».

Etter 70-tallet har flere danske tegneseriekunstnere hatt suksess også utenfor landets grenser med serier i albumformat. Her kan nevnes [[Sussi Bech]] med sine humoristiske historiske serier «[[Nofret]]» fra oldtidens middelhavsområde og «[[Aida Nur]]» fra de arkeologiske utgravningene i Egypt anno 1920, [[Peter Madsen (tegner)|Peter Madsens]] humorserie fra norrøn gudeverden «[[Valhall (tegneserie)|Valhall]]» og bibelhistorie i tegneserieformat «[[Menneskesønnen]]» samt [[Niels Roland]]s okkupasjonshistorie «[[Danmark besat]]».

==== Finland ====
Den internasjonalt sett mest framgangsrike finske tegneserien er [[Mummitrollet]]. I [[1953]] tok ''Associated Newspapers of London'' kontakt med [[Tove Jansson]] med en forespørsel om hun ville lage en tegneserie i stripform basert på Mummibøkene. Hun takket ja, og i [[1954]] ble «Moomin»  publisert i verdens daværende største aftenavis, [[storbritannia|britiske]] ''Evening News''. Noen år senere ble serien trykt i dagsaviser verden over og var oversatt til over 20 språk. I [[1958]] fant Tove Jansson ut at arbeidet med serien ble for tidskrevende, og overlot derfor forfatterarbeidet av seriene til sin bror [[Lars Jansson]]. I [[1961]] tok han også over tegningen og fortsatte til [[1974]]. 

Blant de finskspråklige seriene kan ellers blant andre [[B. Virtanen]] nevnes.

== Produksjon ==
En tegneserie er som regel tegnet, det vil si produsert med samme verktøy som brukes til frittstående illustrasjoner og vitsetegninger ([[blyant]], [[blekk]], [[tusj]], etc.). Den kan enten være utfført i svart/hvitt (med eller uten [[lavering|lavert gråskala]], [[raster|punktraster/linjeraster]] og [[skravering]]) eller i farge. Det finnes også serier illustrert med andre teknikker, som for eksempel [[akvarell]]. Opphavsmannen til en serie kalles vanligvis [[serieskaper]], og mange ganger er arbeidet med serien oppdelt mellom manusforfatter og tegner. Spesielt i den amerikanske produksjonen har det siden slutten av 1900-tallet blitt stadig vanligere med store serietegnerstaber, der forskjellige personer står for skisse, tusj, fargelegging og teksting. Fremgangsrike serieskapere med høy produksjonshastighet setter dessuten ofte ut deler av sitt arbeid til ulike medarbeidere - studiotegnere - som får ansvar for å tegne bakgrunner, raster med mer.

Forlagene som produserer og distribuerer serier kalles vanligvis [[serieforlag]].

== Format og sjangre ==
Tegneserier forekommer i flere ulike formater. En tidlig etablert form var [[seriestripe]]n, som består av en horisontal rekke ruter, og vanligvis publiseres i [[dagspresse|dagsavisenes]] seriesider, en såkalt ''[[Avistegning|avistegneserie]]''. Nært beslektet med seriestripen er ''søndagssiden'', som er et opp til en side langt serieavsnitt, som regel publisert i dagsavisenes søndagsutgaver. 

På 1930-tallet begynte rendyrkede tegneserieblader å slå igjennom i [[USA]] og deler av [[Europa]] og kom i de påfølgende tiårene til å vokse til en betydelig industri. 

Det norske begrepet ''seriealbum'' brukes med ulike betydninger, men i sin bredeste forstand innebærer det all trykt serieutgivning som ikke er periodisk. Termen ''serieroman'' har til en viss grad erstattet "seriealbum", men tenderer til først og fremst å brukes for å markedsføre verk med en tydeligere voksen målgruppe.

Et serieformat av senere dato er ''[[nettserier]]''.

Sjangermessig har man tradisjonelt hovedsakelig skilt mellom [[humorserie]]r og [[eventyrserie]]r. Begrepet ''komiske eventyrserier'' kombinerer elementer fra begge. To sjangre som er spesielt særpregende for seriemediet er [[fabeldyrserie|fabeldyr]] og [[superhelt]]er, og andra eksempler inkluderer [[fantasy]]serier, [[metaserie]]r, pantomimeserier, selvbiografiske serier, og sportserier. Ut over underholdningsserier forekommer også tegneserier med informasjonsformål.

I den vestlige verden leses serier vanligvis fra venstre mot høyre, men i store deler av Asia, blant annet i [[manga|Japan]] og [[manhua|Kina]], leser man istedeet fra høyre mot venstre.

== Den moderne tidsalder ==
I dag er mulighetene for å få publisert sine egne striper større enn den noen gang har vært. Ved hjelp av [[internett]], som flere og flere får tilgang til, er det blitt svært lett å publisere striper selv. Stadig flere har egne nettsider der de publiserer egne striper. Dette gjelder både etablerte serieskapere som legger ut en daglig stripe, eller amatører som får en mulighet til å vise hva de kan skape. [[Scott McCloud]] er en av de som virkelig har frontet tegneserier på internett. På nettstedet sitt har han flere artikler (i tegneserieformat) som forklarer de mulighetene internettformatet har ovenfor [[papir]]formatet, og hvordan forskjellige ting kan fikses rent praktisk. I tillegg har han egne striper liggende ute.

En av de mest populære tegneserier på nettet er [[User Friendly]], en serie med [[nerd|datanerder]] som målgruppe. Serien tar for seg de ansatte ved en liten [[GNU/Linux|Linux]]-basert [[Internettleverandør|ISP]] og er sentrert rundt [[teknologihumor]].

Flere kunstnere fra nyere tid har tatt i bruk elementer fra tegneseriekunsten og skapt arbeider der denne sammenhengen kan være tildels ganske tydelig, som i [[Op-Art]] og [[Popkunst|Pop Art]], med navn som [[Roy Lichtenstein]], [[Andy Warhol]], [[Peter Saul]], [[Jasper Johns]], [[Philip Guston]] – og amerika-nordmannen [[E. C. Corbitt]]. Parallelt er en del striper inspirert av det som skjer på kunstfronten.

== Se også ==
* [[Undergrunnstegneserier]]
* [[Alternative tegneserier]]
* [[Vitsetegning]]
* [[Karikatur]]tegning
* [[Vittighetsblader]]
* [[Billedbok]]
* [[Animasjon|Tegnefilm]]
* [[Manga]] – japanske tegneserier
* [[Manhua]] – kinesiske tegneserier
* [[Manhwa]] – koreanske tegneserier

== Referanser ==
<references />

* [http://www.scottmccloud.com Scott McCloud]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://serienett.no/arkiv2016/www.serienett.no/article/1715/hva-er-lubok.html Norsk artikkel med mange tegneseriedefinisjoner].
* [http://serienett.no/arkiv2016/www.serienett.no/article/2175/et-blikk-pa-norsk-tegneseriehistorie.html Artikkel om norsk tegneseriehistorie fra tegneserietidsskriftet Serienett.] 
* [http://www.minetegneserier.no Minetegneserier.no]
* [http://www.serienett.no Serienett]
* [http://www.tegneserier.no tegneserier.no]
* [http://www.comicwiki.dk ComicWiki] (på dansk)
* [http://seriewikin.serieframjandet.se Seriewikin] (på svensk) 
* [http://lambiek.net/ Lambiek Comiclopedia (på engelsk)]
* [https://web.archive.org/web/20041009204221/http://www.txt.no/tegneserie/pestus.htm Pestus' Serieskaperskole]
* [http://www.ttv.no/tegneseriens_triangel/utdrag.htm Utdrag fra faktaboka ''Tegneseriens triangel'']
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/tegneserie.pdf Tegneserie]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
* [http://tegneserieforum.no/ Norsk tegneserieforum]
* [http://www.nettserier.no Nettserier – portal med norske tegneserier]

{{Portal|Tegneserier}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tegneserier| ]]
[[Kategori:Billedkunst]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]