Redigerer Tegl

[[Fil:Brick_wall_old.jpg|mini|En vegg av teglstein i løperforband]]
'''Tegl''' er et [[keramisk materiale]] som fremstilles ved brenning av [[leire]] i spesielle ovner. 

Ordet kommer fra [[latin]] ''tegula'' (brukt om takstein) fra verbet ''tegere'' som betyr «å dekke».

Fargen vil fra naturens side oftest være [[gul]], [[rød]] eller [[brun]], avhengig av leiras kvalitet. Innholdet av [[jernoksid]] gir rødlige farger ved brenning, mens [[kalk]]holdig leire gir gulfarget tegl. Tegl kan gis ønsket farge ved tilsetting av fargestoff til leiren, eller ved [[glasur|glass]]ering med et tynt ytre lag med farge.

Tegl brukes først og fremst til [[murstein]], [[takstein]] og [[Flis (keramikk)|fliser]] som belegg på gulv eller vegg. Men materialet ble i eldre tider også brukt som [[søkke]]/[[garnstein]]. I dagligtalen brukes ofte ordet «murstein» upresist for å betegne teglstein.

== Framstilling ==
Teglstein er kunstig stein i standardformater, laget av leire som enten er brent i ovn ved høy temperatur, eller bare tørket. Teglmuren ble som regel [[murpuss|pusset]] med mørtel eller [[forblending|forblendet]] med bearbeidet stein eller keramiske [[Flis (keramikk)|fliser]].{{tr}}

Vanlig leire bearbeides maskinelt og eltes sammen med forskjellige tilsetningsstoffer, blant annet sand, sagflis, vann og kjemikalier. Etter lagring i 1–3 måneder, presses den bearbeidede leiren ut gjennom munnstykker, som en kontinuerlig streng med tverrsnitt lik steinens lengde og bredde. Deretter kappes strenger i skiver med tykkelse svarende til steinens høyde. Strengpresset teglstein fremstilles i dag hovedsakelig som hulltegl med gjennomgående hull, vanligvis cirka 20 hull, vinkelrett på steinens liggeflate. Hullene gir lavere vekt, jevnere brenningsgrad og bedre heftfasthet til mørtelen ved muring. Etter tørking brennes leirsteinene i tunnelovner med temperatur opp til 1100 °C. Tørke- og brennprosessen tar normalt 5–7 døgn. Under brenningen oppnår teglet sin karakteristiske farge, høye fasthet og bestandighet. Steinen kan også gis spesiell overflatestruktur.<ref>Thue, Jan Vincent. (2017, 14. november). Teglstein. I [[Store norske leksikon]]. Hentet 27. desember 2018 fra https://snl.no/teglstein.</ref>

Håndbanket stein er teglstein som er laget ved at leire for hånd blir banket ned i former av tre eller stål. Derved får steinen en mer uregelmessig overflate enn maskinprodusert stein.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=håndbanket stein|url=http://snl.no/h%C3%A5ndbanket_stein|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-12-30|besøksdato=2022-04-22|språk=nb}}</ref>

== Historisk bruk av teglstein ==
[[Fil:Brødrene Flaarønning på Ler, murbygget (1).JPG|mini|En teglsteinbygning oppsatt på 1950-tallet på [[Ler]] i [[Melhus]]]]
Teglstein har siden [[oldtiden]] vært et av de vanligste materialene til [[murverk]]. Soltørket tegl ble brukt i de tidlige sivilisasjonene i [[Mesopotamia]] og brukes fortsatt innenfor folkelig byggeskikk mange steder i verden. [[Romersk arkitektur|Romerne]] oppførte de fleste av sine byggverk i tegl, ofte i form av relativt store skiver. 

I [[middelalder]]en ble brent tegl tatt i bruk i store deler av [[Europa]], både til bruksbygninger og til monumentalbygg. 

I [[Norge]] kom tegl i bruk midt på 1200-tallet, mest til kongelige anlegg som kirker og borger. 

Teglstein er første gang omtalt i skriftlige kilder om teglkastellet i [[Tønsberg]] i 1276.<ref>Johannessen Live og Jan-Erik G. Eriksson: Faglig program for middelalderarkeologi. Byer, sakrale steder, befestninger og borger, Riksantikvaren, Oslo,  2015, side 86.</ref>

I [[Trondheim]] er teglstein funnet i et bygg fra midten av 1200-tallet.<ref>Nordeide, 1999, side 99.</ref> Mer tallrik ble bruken av tegl fra om lag 1450.<ref>Nordeide, 1999, side 99.</ref>

Teglbrenning og produksjon av teglstein til muring ble vanlig i Oslo omkring år 1300, da kong [[Håkon V]] utvidet [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]], oppførte deler av [[Kongsgården i Oslo]] og de eldste delene av [[Akershus festning]] i [[Oslo]].{{tr}}

Atskillig tegl ble importert til norske havnebyer med skip. Skip i trelastfart trengte ballast til hjemturen og murstein og taktegl fungerte både som salgsvare og ballast. Da [[Sem (setegård)|Sem setegård]] ble modernisert av [[Ove Gjedde|Ove Gedde]] i 1630-årene, importerte han 94000 teglstein fra [[Harlingen (by)|Harlingen]] i [[Nederland]].

I flere hundre år ble det bare unntaksvis brent tegl i Norge, men fra midten av [[1700-tallet]] kom flere [[teglverk]] i drift. Innføring av ''murtvang'' i noen av byene på [[1800-tallet]] satte fart i norsk teglproduksjon. Langs nedre del av [[Drammenselva]] var det flere teglverk hvor teglsteinen ble fraktet med robåter av [[Røyert|røyerter]] til havnen i [[Drammen]]. 

I 1950 ble [[Oslo rådhus]] forblendet med 1,5 millioner håndbanket teglstein fra [[Hovin Teglverk]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.betongfokus.no/portfolio-items/oslo-radhus/|tittel=Oslo Rådhus|besøksdato=2022-04-22|språk=nb-NO|verk=Betongfokus}}</ref>

== Teglformater ==
[[Fil:Kryssforband.JPG|mini|Murverk i kryssforband på 1800-talls industribygg i Oslo. I koppskiftene ligger hver stein direkte over tilsvarende stein i skiftene under og over. I løperskiftene er steinene faseforskjøvet med 1/2 steins lengde.]]
Tegl fremstilles som regel i formater hvor forholdet mellom lengde og bredde (inkludert vanlig fugebredde) tilsvarer 2:1. Det gir mulighet til å mure i forband uten gjennomgående vertikale fuger, slik at muren blir fastere.  

I [[middelalderen]] ble det i [[Norden]] brukt stein av meget stort format, kalt «[[munkesten]]», munkestein eller munketegl. Lengden var vanligvis opp mot 30&nbsp;cm, bredden fra 13 til 15&nbsp;cm, og høyden fra 8 til 10&nbsp;cm.{{tr}} Sæbjørg Wallaker Nordeide oppgir at de kunne være opp til 280 mm lange 120 mm brede 80 mm tykke før reformasjonen og betydelig mindre etterpå.<ref>Nordeide, 1999, side 101.</ref>

I mange byggemiljøer inngår også teglsteinens høyde i proporsjonssystemet, slik at forholdet mellom lengde, bredde og høyde er 4:2:1. Gjennom flere hundre år inntil omkring 1840 fulgte det danske og norske standardformatet på tegl dette systemet, i Danmark kalt «flensborgsten».<ref>Roede, 2001, s. 207.</ref> Lengden varierte rundt 9 tommer (23,5 cm), bredden fra 4 1/4 til 4 1/8 tommer (rundt 11 cm), og høyden fra 1 1/2 til 2 tommer (4,5 til 5 cm).<ref>Broch,1848, side 100.</ref>. Etter [[Norsk standard]] (NS3000) fra 1967 skal de være 228 mm x 108 mm x 62 mm.<ref>Nordeide, 1999, side 101.</ref>

Til oppmuringen av [[Det kongelige slott|Slottet]] i Christiania fra 1833 til 1836 ble det brukt tegl med samme lengde og bredde, men med større høyde, 2 1/2 tommer, ca. 6,5 cm<ref>Broch,1848, side 100.</ref>. Slik «Slotstegl» ble etter hvert standardformatet for tegl her i landet. I dette formatet blir forholdet mellom lengde, bredde og høyde 6:3:2. Det vil si at steinlengden tilsvarer tre skifthøyde. Løpere på høykant, f. eks. i et [[hvelv]] over en åpning, vil da samsvare med tre skifteganger. Kopper på høykant vil derimot ikke korrespondere med skiftegangene, slik de gjorde med teglformater fra før 1840. Der blir forholdet lengde-bredde-høyde 4:2:1.

Til bygging av [[Oslo rådhus]], som ble oppført 1931–1950, ble det benyttet stein av omtrent samme format som i middelalderen, 27,5 x 13 x 8,5&nbsp;cm, såkalt «Rådhussten», fremstilt ved [[Hovin Teglverk]].<ref>{{Kilde www|url=https://teglverk.no/index.php?option=com_content&view=article&id=334:hovin-teglverk|tittel=Teglverk.no - Teglverk.no|besøksdato=2022-04-22|verk=teglverk.no}}</ref>

== Klassifisering av tegltyper ==
Det er flere måter å klassifisere teglsteiner på. Sæbjørg Wallaker Nordeide klassifiserte teglstein i [[Trondheim]] fra middelalderen som:<ref>Sæbjørg Wallaker Nordeide: Tegltypografi i utgravingene i [[Erkebispegården]] i Trondheim, NIKU temahefte, volum 11, side 98-113, Trondheim, 1999.</ref><br>
1) Murtegl med gult gods (oftest produsert i [[Nederland]])<br>
2) Murtegl med rødt gods (vanlig kalt murstein)<br>
3) Murtegl med gul-rødt gods, eller "rosa" gods<br>
4) Golvtegl (alle med rødt gods) (de kan være glasserte eller uglasserte)<br>
5) Taktegl (alle med rødt gods) (ble laget som krummede over- og underpanner)<br>
6-13) Formtegl (alle med rødt gods)<br>
Størrelsene varierte innen hver type fordi den var avhengig av brenneteknikken og temperaturen under brenningen, som ga ulik krymping.

== Forband == 
Teglsteinens langside kalles ''løper'' og kortsiden kalles ''kopp'' (av tysk Kopf = hode). I moderne halvsteins murverk brukes bare løpere, bortsett fra ved hjørner eller åpninger, hvor andre formater kan være nødvendige. I eldre typer forband brukes både kopp og løper i forskjellige mønstre. I ''kryssforband'', som var det vanligste i Norge fra 1600-tallet til ca. 1900, brukes vekselvis koppskift og løperskift, se illustrasjon.

Gammel taktegl ble betegnet som munk (overpanne) og nonne (underpanne).

==Minuttsug==
Et mål på teglsteinens absorpsjon av vann er ''minuttsug''. Dette er den vannmengden liggeflaten til en teglstein suger opp fra et kar med vann i løpet av ett minutt. 

== Se også ==
[[Fil:Kielland murstein.png|thumb|En [[murstein]] ([[teglstein]]) fra [[Alexander Kielland]]s teglverk på [[Madla]]. Han drev verket i perioden 1872-1881.{{byline| Arne Kvitrud, 2018.}}]]
* [[Murverk]]
* [[Murstein]]
* [[Munkesten]]
* [[Takstein]]
* [[Flis (keramikk)]]
* [[Mørtel]]
* [[Teglverk]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tegl| ]]