Redigerer Technetium

{{Infoboks grunnstoff|
navn=Technetium
|symbol=Tc
|atomnummer=43
|gruppe=7
|periode=5
|blokk=d
|kjemisk gruppe= [[transisjonsmetall]]
|atomvekt=98 u
|empirisk atomradius=135 &nbsp;[[Picometer|pm]]
|kalkulert atomradius=183 &nbsp;pm
|kovalent radius=156 &nbsp;pm
|van der Waal-radius= MV
|elektronkonfigurasjon=&#91;[[krypton|Kr]]&#93; 4d<sup>5</sup> 5s<sup>2</sup>
|elektroner per energinivå=2, 8, 18, 13, 2
|oksidasjonstilstander=7
|krystallstruktur=heksagonal
|stofftilstand=fast stoff
|smeltepunkt=2&nbsp;157&nbsp;°[[Celsiusskalaen|C]]
|kokepunkt=4&nbsp;877&nbsp;°C
|molart volum=8,63·10<sup>-6</sup>&nbsp;[[Kubikkmeter|m³]]/[[mol (enhet)|mol]]
|tetthet=(ved romtemperatur) 11&nbsp;496 [[Kilogram|kg]]/m³
|hardhet=
|kritisk temperatur=
|kritisk trykk=
|kritisk tetthet=
|fordampningsvarme=585,22 kJ/mol
|smeltevarme=23,81 kJ/mol
|damptrykk=0,0229 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 2&nbsp;473&nbsp;[[Kelvin|K]]
|lydfart=
|elektronegativitet=1,9
|spesifikk varmekapasitet=(25&nbsp;°C) 2,27&nbsp;[[Joule|J]]/(kg·K)
|elektrisk ledningsevne=4,42 · 10<sup>6</sup> [[Siemens (enhet)|S]]/m
|termisk ledningsevne=(300 K) 50,6&nbsp;[[Watt|W]]/(m·K)
|første ionisasjonspotensiale=702&nbsp;kJ/mol
|andre ionisasjonspotensiale=1&nbsp;470&nbsp;kJ/mol
|tredje ionisasjonspotensiale=2&nbsp;850&nbsp;kJ/mol
}}
'''Technetium''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Tc''' og [[atomnummer]] 43. Det er det letteste av grunnstoffene uten stabile [[isotop]]er. De kjemiske egenskapene for dette sølvgrå overgangsmetallet er en mellomting mellom [[Rhenium]] og [[Mangan]], men ligner mest på egenskapene til [[Rhenium]].

Før grunnstoffet ble oppdaget, var mange av dets egenskaper forutsagt av [[Dmitrij Mendelejev]]. Mendelejev hadde merket seg et hull i sitt [[periodesystemet|periodiske system]], og kalte selv det manglende grunnstoffet for ''eka-mangan''. I 1937 ble technetium det første grunnstoffet som ble oppdaget ved kunstig framstilling ved hjelp av [[kjernekjemi]]. Det er også fra sin kunstige opprinnelse det har sitt navn, som stammer fra det [[gresk]]e ordet for kunstig, ''technetos'' (τεχνητος). I dag vet vi at technetium også finnes i små, men målbare mengder som et resultat av naturlige fisjonsprosesser i [[uranmalm]], og fra [[nøytronoppfanging]] i [[molybdenmalm]]. Det meste av technetiumet som produseres på jorden i dag er et biprodukt fra fisjonsprosesser av [[Uran]]-235, og det blir trukket ut fra [[brenselstav]]ene som blir benyttet i [[atomreaktor]]er. De lengstlevende isotopene av technetium har en [[halveringstid]] på 4,2 millioner [[år]], så da det ble oppdaget technetium i røde kjemper i 1952, støttet det opp under teorien om at stjerner kan produsere tyngre grunnstoffer.

==Egenskaper==
[[Fil:Electron shell 043 Technetium.svg|thumb|left|Technetiumatomets [[elektronskall]]]]
===Fysiske egenskaper===

Technetium er et sølvgrått, [[radioaktivitet|radioaktivt]] [[metall]], med et utseende som minner om [[platina]]. Det opptrer imidlertid vanligvis som grått pulver når det anskaffes. Det har karakteristiske [[spektrallinje]]r ved 363 [[nanometer|nm]], 403 nm, 410 nm, 426 nm, 430 nm og 485 nm. 

Dets plassering (vertikalt) i [[periodesystemet|det periodiske system]] er mellom [[mangan]] og [[rhenium]], og i henhold til [[den periodiske lov]] er technetiums egenskaper forutsagt å være en mellomting av egenskapene til disse grunnstoffene. Både [[smeltepunkt]] og [[kokepunkt]] ligger i området mellom tilsvarende verdier for henholdsvis mangan og rhenium.

Dette grunnstoffet er, i likhet med [[promethium]], uvanlig blant de lettere grunnstoffene, da det kun er disse to grunnstoffene som ikke har noen stabile [[isotop]]er, og samtidig er etterfulgt av grunnstoffer med stabile isotoper. Technetium er derfor ekstremt sjeldent på [[jorden]]. Technetium spiller ingen naturlig rolle biologisk sett, og man finner vanligvis ikke technetium i [[menneskekroppen]]. 

===Kjemiske egenskaper===

Metallisk technetium [[Oksidasjon|oksiderer]] sakte i fuktig luft. Dets [[oksid]]er er '''TcO'''<sub>2</sub> og '''Tc'''<sub>2</sub>'''O'''<sub>7</sub>. Vanlige [[oksidasjonstilstand]]er for technetium inkluderer 0, +2, +4, +5, +6 og +7. I pulverform vil technetium kunne brenne i oksygen. Det lar seg løse opp i [[kongevann]], [[salpetersyre]] ('''HNO'''<sub>3</sub>) og konsentrert [[svovelsyre]] ('''H'''<sub>2</sub>'''SO'''<sub>4</sub>), men det er ikke løselig i [[saltsyre]] ('''HCl'''(aq)) og [[flussyre]] ('''HF'''(aq)).

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-26-8

==Bruksområder==
===Innen nukleærmedisin===

Den kortlivede isotopen technetium-99m (<sup>99m</sup>'''Tc''' ([[halveringstid]]: 6,02 timer)) er en mye brukt tracer innen [[nukleærmedisin]]. Ettersom techentium kan bindes kjemisk til mange biologiske aktive [[molekyl]], og <sup>99m</sup>'''Tc''' sender ut gammastråling, kan man ta bilder av indre organer ved hjelp av gammascintigrafi og finne ut hvor i kroppen technetium-99m blir konsentrert. Slik kan blant annet kreftsvulster oppdages.

===Industrielt===
===Kjemisk===
Akkurat som rhenium og [[palladium]] kan technetium brukes som en katalysator i kjemiske prosesser. I enkelte kjemiske prosesser, for eksempel til [[dehydrogenisering]] av [[isopropanol]], er technetium en langt mere effektiv katalysator enn både rhenium og palladium. Stoffets radioaktivitet er selvsagt et stort problem når det gjelder å finne sikre bruksområder.

Under enkelte omstendigheter kan små konsentrasjoner (5×10<sup>−5</sup> [[Mol (enhet)|mol]]/[[liter|l]]) av pertechnetationer tilsettes vann som en effektiv rustbeskytter for stål.

==Historie==
===Søken etter grunnstoff 43===
[[Fil:Mendeleev Photographische Gesellschaft 3.jpg|left|thumb|[[Dmitrij Mendelejev]] forutså technetiums egenskaper før grunnstoffet ble oppdaget.]]

Mendelejevs utgivelse av [[periodesystemet|det periodiske system]] i 1869 skjøt fart i oppdagelsen av nye grunnstoffer. I sitt periodiske system merket han av åpninger i tabellen, og forutså at noen til da uoppdagede grunnstoff hadde de egnede egenskapene til å fylle hullene. Blant grunnstoffene som ble oppdaget med hjelp av det periodiske system, var [[gallium]] (1875), [[scandium]] (1879) og [[germanium]] (1882). 

I en rekke år var det fortsatt en åpen plass i det periodiske system mellom [[molybden]] (grunnstoff 42) og [[ruthenium]] (grunnstoff 44). Mange forskere ivret etter å oppdage det nye grunnstoffet, som etter plasseringen i periodesystemet å dømme, skulle være tilsynelatende lettere å oppdage enn andre uoppdagede grunnstoff.

===Påståtte oppdagelser===

Det kom stadig rapporter om oppdagelsen av grunnstoff nummer 43, men rapportene kunne ikke bekreftes. I 1877 rapporterte den russiske kjemikeren [[Serge Kern]] om oppdagelsen av et nytt grunnstoff fra [[platina]]malm. Kern navnga det nye grunnstoffet 'davyum', etter den britiske kjemikeren [[Humphry Davy]], men det viste seg å være en blanding av [[iridium]], [[rhodium]] og [[jern]]. [[Lucium]] ble "oppdaget" i 1896, men ble etterhvert fastslått å være [[yttrium]].

I 1908 fant den japanske kjemikeren [[Masataka Ogawa]] det han trodde var bevis for at grunnstoff 43 befant seg i mineralet [[thorianitt]]. Ogawa gav mineralet navnet 'nipponium' etter Nippon (det japanske navnet på [[Japan]]). 

[[Fil:Ida_Noddack-Tacke.png|thumb|left|125px|[[Ida Noddack]]]] I 1925 kunne de tyske kjemiskerne [[Walter Noddack]], [[Otto Berg (kjemisker)|Otto Berg]] og [[Ida Noddack|Ida Tacke]] (senere Noddack) rapportere om oppdagelsen av grunnstoff nummer 75 og grunnstoff nummer 43. De ga grunnstoff nummer 43 navnet 'masurium'. Forskerteamet bomarderte [[mineral]]et [[columbitt]] med en elektronstråle, og konkluderte med eksistensen av grunnstoff 43 ut fra [[diffraksjon]]en fra prøven. [[Bølgelengde]]n av [[røntgenstråle]]n som oppstår ved bombardering av [[elektron]]er har sammenheng med [[atomnummer]], noe som framgår av en formel avledet av [[Henry Moseley]] i 1913. Forskningsteamet hevdet at de oppdaget en svak røntgenstråle med en bølgemengde som tilsvarer det grunnstoff 43 ville ha sendt ut. Samtidige forskere kunne ikke gjenta forsøket, så oppdagelsen ble ansett som feilaktig i mange år. 

I 1998 kjørte [[John T. Armstrong]] ved [[National Institute of Standards and Technology]] datasimuleringer av forsøket i 1925, og oppnådde resultater lik de det tyske forskerteamet oppnådde. Han hevdet likhetene ble ytterlige bekreftet av arbeid publisert av [[David Curtis]] og kolleger fra [[Los Alamos National Laboratory]], som kunne måle mindre mengder naturlige forekomster av technetium i [[uranmalm]].

Resultatene fra det tyske forskerteamets forsøk har imidlertid aldri blitt gjentatt, og de var ikke i stand til å isolere noe av grunnstoff 43. Det pågår fortsatt en debatt om hvorvidt grunnstoffet faktisk ble oppdaget i 1925. Det er lite sannsynlig at grunnstoffet skulle skifte navn på et så sent tidspunkt, selv om oppfatningen av at de oppdaget grunnstoffet skulle få en bredere aksept.

===Oppdagelsen===

Oppdagelsen av grunnstoff 43 ble endelig bekreftet i 1937 gjennom et eksperiment gjennomført av [[Carlo Perrier]] og [[Emilio Segrè]], ved å bombardere [[molybden]] med [[deuteron]]. 
<!--

===Senere historie===


==Forekomster==

-->
==Isotoper==
Technetium er et av de to [[grunnstoff]]ene blant de 82 første i [[periodesystemet|det periodiske system]] som ikke har noen stabile [[isotop]]er. Det er også det letteste (det med lavest [[atomnummer]]) av alle grunnstoffene uten stabile isotoper. De mest stabile isotopene er <sup>98</sup>'''Tc''', med en [[halveringstid]] på 4,2 mill. år, <sup>97</sup>'''Tc''' med en halveringstid på 2,6 mill. år og <sup>99</sup>'''Tc''' med en halveringstid på ca. 211100 år.

22 andre isotoper har blitt beskrevet, med [[atommasse]] fra 87,933 for <sup>88</sup>'''Tc''' til 112,931 for<sup>113</sup>'''Tc'''. De fleste av disse har en halveringstid på mindre enn en time. Unntakene er, med halveringstiden i parentes, <sup>93</sup>'''Tc''' (2,75 timer), <sup>94</sup>'''Tc''' (4,883 timer), <sup>95</sup>'''Tc''' (20 timer) og <sup>96</sup>'''Tc''' (4,28 dager).

Technetium innehar også en rekke metatilstander. <sup>97m</sup>'''Tc''' er den mest stabile, med en halveringstid på 90,1 dager (0,097 MeV), fulgt av <sup>95m</sup>'''Tc''' (61 dager; 0,038 MeV) og <sup>99m</sup>'''Tc''' (6,01 timer; 0,143 MeV). <sup>99m</sup>'''Tc''' utstråler kun gammastråling, og brytes etterhvert ned til <sup>99</sup>'''Tc'''.
<!--
==Forbindelser og reaksjoner==

==Miljø==

==Forholdsregler ved håndtering==
-->
==Litteratur==
*Schwochau, Klaus, ''Technetium'', Wiley-VCH (2000), ISBN 3-527-29496-1

== Eksterne lenker ==
* [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Tc/key.html   WebElements.com &ndash; Technetium] 
* [http://pubs.acs.org/cen/80th/technetium.html Artikkel av American Chemical Society som omhandler muligheten for at technetium ble oppdaget allerede i 1925]

{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Metaller]]