Redigerer Tater

[[Fil:Tater-Milla.jpg|miniatyr|[[Jenny Emilie Pettersen]], kjent som «Tater-Milla» {{byline|[[Dagfinn Grønoset]]}}]]
'''Tater''' eller '''de reisende''' er i dag personer som hører til en (omreisende) [[folkegruppe]] med norsk [[Romanes|romani]] som nedarvet [[språk]].<ref name="Bokmålsordboka 2019">Bokmålsordboka: Tater, besøkt 6.3.2019.</ref> Knytningen mot romani er beskrevet i artikkel [[Skandinaviske romanifolk]]. Begrepet tater er omstridt og regnes i hele Skandinavia, men særlig i Sverige (i den svenske formen ''tattare'') siden slutten av 1900-tallet som et rasistisk uttrykk. 

== Bruken av ordene «tater» og «reisende»==
Tidligere var betegnelsen «tater»
* personer i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg av [[håndverk]], småhandel og til dels [[tigging]].<ref name="Bokmålsordboka 2019"/> 
* brukt nokså vidt om folk som kom østfra eller om folk fra [[Asia]] i sin alminnelighet.<ref name=SNL>{{SNL|tater}}</ref>

For å skille de reisende fra den øvrige norske befolkningen, viste [[Arnvid Lillehammer]] særlig til forestillingen om et felles opphav, [[giftermål]]smønsteret med mye inngifte, [[nomade|nomadisk]] livsstil med stadig reising, særpregede [[yrke]]r som hesteskjæring, [[kobber]]- og [[messing]]arbeid, vevskei- og kammakeri, og et eget språk.<ref>Arnvid Lillehammer: «Kari med kjeften, Per hesteskjerar og slektstilhøva deira: endogami som etnisk markør hos det reisande folket?» ''[[Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'', 2007, side 4.</ref>

En lov fra 1584 slo fast at tatere ikke fikk ta opphold i Norge, men at [[lensherre]]ne hadde plikt til å jage dem. Ble de pågrepet, skulle de idømmes ett års straffarbeid og deretter jages av landet. Bønder som fikk i oppgave å jage omstreifere, ble kalt «stodderkonger» og er kjent fra [[Østlandet]].<ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 224), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref>

«Reisende» brukes som gruppebetegnelse av hele gruppa, mens gruppenavnet «tater» er omstridt. Det dreier seg nok opprinnelig om et [[eksonym]] (et gruppenavn brukt av storsamfunnet), men kilder så langt tilbake som til 1600-tallet, viser at «tater» også ble brukt som egenbetegnelse. I dag oppfatter mange «romani» som nedsettende og [[stigmatiserende]]. Andre [[endonym]]er (egenbetegnelser) er «tavring», «vandring» («vandriar»), «romano» eller «rommano». Fra storsamfunnets side har svært nedsettende termer som blant annet «[[fant]]» og «splint» ofte blitt brukt. Særlig fra slutten av 1800-tallet til 1980-årene ble begrepet «[[vagabond|omstreifer]]» brukt fra myndighetenes side, som også er sett på som svært nedsettende.<ref name=SNL/>

== Teorier om opphavet==
Det er mange teorier om opphavet til taterne i Norge:<ref name=AL>Arnvid Lillehammer: «Valentin Olsen Blomsterberg - reisande eller soldat?» ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', 2018, side 159.</ref>
* de er utskilt fra det fastboende samfunnet, folk som av sosiale, økonomiske eller andre årsaker tok [[landevei]]en fatt.
* de er etterkommere av [[soldat]]familier fra [[Tyskland]], [[Russland]], [[Skandinavia]] eller andre områder, som etter krigene på 1500- og 1600-tallet ikke ble fastboende, men reiste rundt som håndverkere.
* de er etterkommere av reisende stammer fra [[India]]. De er den nordligste av [[romanifolket|romanifolkene]] i [[Europa]], hvorav «rom» (eller «romá») utgjør en av flere grupper.

Arnvid Lillehammer mente at de reisende i Norge kan føres tilbake til en eller flere grupper av rom, som kom hit på 1500-tallet. Det er flere eksempler på at de fikk tilsig fra fastboende og fra soldater opp gjennom  generasjonene. De har derfor slektsrøtter til ulike grupper.<ref name=AL/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==

* {{SNL|tater}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romani]]