Redigerer Tartaros

{{Infoboks gud
|navn= Tartaros
|bilde=Museum side punishment ixion.JPG
|bildetekst=Ixion straffet på hjulet i Tartaros
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Τάρταρος
|foreldre= [[Khaos]] og [[Gaia]]
|søsken= 
|make=
|barn= 
|aspekt= Underverden, straff
|bosted= Underverden i Hades
|symboler=
|tekster=[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]''<br />[[Vergil]]s ''[[Æneiden]]''
|andremytologier=Tartarus ([[romersk mytologi]])
}}
'''Tartaros''' ([[gresk]]: Τάρταρος; [[latin]]: ''Tartarus'') er i henhold til opphavelig gresk [[kosmologi]] den avgrunn i den greske [[underverden]], som i henhold til [[gresk mytologi]] ble benyttet som et underjordisk [[Fengsel|fangehull]] med pinsler og kvaler for de onde eller som har fortjent det. Det var en del av underverden i et nivå av [[Hades]] som lå nedenfor himmelen ([[Uranos]]), Jorden ([[Gaia]]) og Havet ([[Pontos (mytologi)|Pontos]]). Det var den delen av underverden hvor det i henhold til [[Platon]] i dialogen ''Gorgias'' (ca 400 f.Kr.) hvor sjelene ble bedømt etter døden og hvor de onde fikk sin passende straff.<ref name="Pit">[http://www.theoi.com/Kosmos/Tartaros.html «Pit of Tartaros»], ''Theoi Project''</ref> Som andre opphavelige enheter som legemliggjorde deler av verden, eksempelvis Jorden og Havet, var Tartaros også en opphavelig kraft eller guddom.<ref name="Tartaros">[http://www.theoi.com/Protogenos/Tartaros.html «Tartaros»], ''Theoi Project''</ref>

== Kosmologisk avgrunn ==
I Hades ble Tartaros forestilt som en avgrunn, en motsetning til himmelens kuppel, liggende under jorden, og himmelkuppelen og avgrunnen Tartaros utgjorde til sammen hele [[kosmos]] i et [[Verdensegget|eggformet]] eller sfærisk skall.<ref name="Tartaros"/>

Hades' hus, ''domos Aïdao'' (δομος Αιδαο), og riket til de døde,<ref>[http://www.theoi.com/Kosmos/Haides.html «Realm of Haides 1»], ''Theoi Project''</ref> var opprinnelig tenkt som adskilt fra avgrunnen i Tartaros. Hades' rike var lokalisert enten i jordens ekstreme ytterkanter, bortenfor elven [[Okeanos]]<ref>[http://www.theoi.com/Kosmos/Okeanos.html «River Okeanos»], ''Theoi Project''</ref> og hvor solen gikk ned, eller i de hule dype i jordens mave. Tartaros på den annen side lå bortenfor selv Hades' mørke rike, det vil si i de dypeste avkroker på den flate jorden slik himmelen lå over jorden.<ref name="Pit"/>

Tartaros var beskyttet av en omkranset bronsemur med to porter, voktet av tre [[hekatoncheirer]]er, kjemper med hundre armer, og gjennom portene til Tartaros ble man godtatt eller avvist av [[Nyx]], nattens gudinne, som stod fram for å dekke jorden med mørke. Også hennes datter [[Hemera]] (Dagen) var skjult i nattens tåke.<ref name="Pit"/>

I Tartaros' avgrunn var [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]], et voldsomt og skremmende slangelignende uhyre som forsøkte å erobre himmelen hvor gudene oppholdt seg. [[Zevs]] hadde beseiret uhyret og forvist det tilbake til avgrunnen. Fra Tyfon kom [[orkan]]er og fryktelig uvær.<ref name="Pit"/>

Det var et antall innganger til Tartaros i gresk mytologi. En av dem var i [[Aornon]] i nordvestlige [[Hellas]].<ref>Graves, Robert (1990): ''The Greek Myths'', bind 1, side 112: «... He used the passage which opens at Aornum in Thesprotis and, on his arrival, not only charmed the ferryman Charon...»</ref>

== Mytologisk figur ==
[[Fil:Tantalus by HGoltzius CCornelius 1588.jpg|thumb|«Straffen i Tartaros», Hendrik Goltzius, 1588]]
I [[gresk mytologi]] er Tartaros både en guddom og personifiseringen av et sted i underverden. I de antikke [[Orfisme|orfiske]] kildene og [[Mysteriereligion|mysteriekulter]] var Tartaros også det grenseløse og uinnskrenkete opphavelige enheten fra hvor Lyset og kosmos er født.

I [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]'' (ca 700 f.Kr.) er Tartaros den tredje av de opphavelige guddommene, og som fulgte [[Khaos]] og [[Gaia]] (Jorden) og kom før [[Eros]].<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+116 116–119].</ref> For dette stedet forsikret Hesiod at en [[Ambolt (verktøy)|ambolt]] av [[bronse]] falt ned fra himmelen og ville falle i ni dager før den nådde jorden. Ambolten vil ta ytterligere ni dager å falle fra jorden og til det sted som er Tartaros.<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+720 720–725].</ref> I Homers ''[[Iliaden]]'' (ca 700 f.Kr.) forsikret [[Zevs]] at Tartaros er «så langt under Hades som himmelen er over jorden».

Mens Hades' rike var et sted for de døde, hadde Tartaros også et antall beboere. Da [[Kronos]] kom til makten som konge eller overgud av [[Titaner|titanene]], de opphavelige greske guidene, lot han [[kyklop]]ene fengsles i Tartaros, og han satte uhyret [[Kampê]] som deres vokter. En del myter hevder at han også lot [[hekatoncheirer]]ne fengsle. Zevs drepte Kampê og slapp kyklopene og hekatoncheirerne frie slik at de kunne delta i hans krig mot titanene. Zevs og [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]] beseiret til sist Kronos og titanene. Mange, men ikke alle, av titanene ble kastet ned i Tartaros.

[[Epimethevs]], [[Metis (mytologi)|Metis]], [[Promethevs]] og de fleste av de kvinnelige titanene er blant de som ikke ble fordømt og fengslet i Tartaros. Kronos ble fengslet i Tartaros mens [[Atlas (mytologi)|Atlas]] ble dømt til å holde himmelen opp på sine skuldre for å forhindre at himmelen og jorden gjenopptok deres opprinnelige, opphavlige omfavnelse. Andre guder kunne også bli dømt til Tartaros. [[Apollon]] er det fremste eksempelet, skjønt Zevs frisatte ham. I Tartaros er hekatoncheirerne de som vokter fangene. Senere da Zevs beseiret [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]], avkommet til Tartaros og Gaia,<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+820 820–822].</ref> kastet han uhyret inn i «det vide Tartaros».<ref>Hesiod: ''Theogonien'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+868 868]</ref>

En [[myte]] referert til av [[Platon]] (ca 427 f.Kr.) var [[Rhadamantys]], [[Aiakos]] og [[Minos]] dommere over de døde og bestemte hvem som skulle sendes til Tartaros. Rhadamantys dømte [[asia]]tiske sjeler, Aiakos dømte [[Europa|europeiske]] sjeler, og Minos hadde den avgjørende stemmen og dommer av [[Grekere|grekerne]].

Platon foreslo også konseptet i teksten [[Myten om Er]] at syndere ble kastet i underverden for å bli straffet i henhold til deres synder. [[Kronos]], herskeren over titanene, ble kastet ned i avgrunnen av Tartaros av sitt eget avkom.

== Fordømte i Tartaros ==
I begynnelsen ble Tartaros benyttet til kun å fengsle fiendene til gudene på [[Olympos]]. I senere myter ble Tartaros et sted hvor straffen fulgte forbrytelsen. Eksempler på disse er:

[[Fil:Punishment sisyph.jpg|thumb|right|''Sisyfos' straff'', maleri av [[Tizian]], 1548-1549]]
* [[Sisyfos]] var en beryktet konge som ble sendt til Tartaros for å drept gjester og reisende til hans festning som brudd på hans gjestemildhet, og for å ha rapportert om en av Zevs seksuelle forbindelser ved å fortelle elveguden [[Asopos]] om hvor hans datter [[Aigina]] (som hadde blitt tatt av Zevs). Uansett usømmeligheten til Zevs' hyppige affærer, gikk Sisyfos over sine grenser ved å betrakte seg selv som en likestilt med gudene som kunne med rette fortelle om deres feiltrinn. Da Zevs beordret [[Thanatos]] om å lenke opp Sisyfos i Tartaros, lurte Sisyfos den andre ved å spørre om hvordan lenkene virket og greide å lenke Thanatos isteden; som et resultat var det ikke mer død. Det fikk [[Ares]] til sette Thanatos fri og snu Sisyfos over til ham. En tid senere hadde Sisyfos fått Persefone til å sende ham tilbake til overflaten for å skjenne på sin hustru for at hun ikke hadde begravd ham skikkelig. Sisyfos ble dratt med makt tilbake til Tartaros av [[Hermes]] da han nektet å vende tilbake til underverden hvor han hørte hjemme. I Tartaros ble Sisyfos tvunget til rulle en kampestein opp en fjellskråning og da han nær nådde toppen, rullet den fra ham og ned igjen, slik at disse anstrengelsene med å rulle steinen oppover varte evig. Dette representerte straffen til Sisyfos ved å hevde at hans egen dyktighet overgikk Zevs, noe som fikk guden til å binde Sisyfos fast til en evighet av anstrengelser og frustrasjoner.
* [[Tantalos]] ble også evig straffet i Tartaros etter at han kappet opp sin egen sønn Pelops, kokt ham og servert ham som mat da han var invitert til å spise med gudene. Han stjal også [[ambrosia]] (en form for [[nektar]], delvis [[mat]], delvis drikke, for de greske gudene, hyppig beskrevet som noe som gir udødelighet og evig ungdom for den som spiser eller drikker det.<ref>Griffiths, Alan H. (1996): «Ambrosia», i Hornblower, Simon; Spawforth, Anthony: ''[[The Oxford Classical Dictionary]]'' (3. utg.), Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-521693-8</ref> og fortalte menneskene om dens hemmeligheter. En annen fortelling nevner at han holdt fast på en gyllen hund som var smidd av [[Hefaistos]] og stjålet av Tantalos' venn [[Pandareos]]. Tantalos beholdt hunden og nektet overfor Pandareos at han hadde den. Tantalos' straff for sine handlinger (i dag et ordtakbegrep for «fristelse uten tilfredsstillelse») var å stå i et vannbasseng under et frukttre med lave greiner. Når han forsøkte å strekke seg etter en frukt, hevet greinene seg slik at frukten havnet utenfor rekkevidde. Straks han bøyde seg ned for å drikke, bikket vannet vekk før han fikk tak i noe.
[[Fil:Danaides Waterhouse 1906.jpg|thumb|Danaiderne, maleri av [[John William Waterhouse]], 1906.]]
[[Fil:Ribera-ticio.jpg|thumb| Tityos' straff, maleri av [[José de Ribera]], 1632.]]
* [[Ixion]] var konge av [[lapitere]], et vilt folk og gammel stamme i [[Thessalia]]. Ixion kom til å hate sin svigerfar og kom til å dytte ham oppi en seng av kull og tre og således begikk det første drap på en slektning. Fyrster i andre land beordret at Ixion skulle bli nektet noen form for tilgivelse for sin synd. Zevs, derimot, fikk medlidenhet for Ixion og inviterte ham på middag i Olympos, men da Ixion fikk øye på Hera ble han dypt forelsket. Under måltidet drev han på med ting under bordet inntil Zevs ba ham stoppe. Etter å ha gitt Ixion et sted å sove, lagde Zevs en skyklone av Hera som han kalte Nefele for å sette ham på en prøve av hans kjærlighet til Hera. Ixion tok Nefele til sengs, noe som førte til at klonen fødte [[Kentauros]] (en mytisk rase av hybrid mellom menneske og hest som ble kalt for [[kentaur]]er). Disse parret seg med hopper i [[Magnesia]] på fjellet [[Pilion]]. Zevs fordrev Ixion fra Olympos og rammet ham med sitt lyn. Han ble deretter straffet med å bli bundet fast til bevinget og flammende hjul som alltid snurret rundt: først i himmelen og deretter i Tartaros. Kun da [[Orfeus]] kom ned i underverden for å redde [[Eurydike (nymfe)|Eurydike]] stoppet hjulet å snurre på grunn av den musikken som Orfeus spilte. Det flammende hjulet representerte den passende straffen for Ixions brennende begjær.
* I en del versjoner myrdet [[danaider]]ne (døtrene til [[Danaos]]) deres ektemenn og ble straffet i Tartaros ved å måtte bære vann i kar for å fylle et bad som skulle vaske bort deres synder, men karene var alltid tomme når de skulle helle det i badet.<ref>De danske myndighetenes avdeling for utviklingsbistand til den tredje verden ble endret fra DANAID til [[DANIDA]] da man i siste liten oppdaget den ulykkelige konnotasjonen av navnet.</ref>
* [[Tityos]], en kjempe som ble drept av [[Apollon]] og [[Artemis]] etter å ha forsøkt å voldta [[Leto]] på Heras ordre, ble straffet ved å bli strukket ut i Tartaros og [[tortur]]ert av to [[gribb]]er som åt av leveren hans. Denne straffen er meget lik den som titanen [[Promethevs]], som etter at han ble lenket til søyle, kom hver dag en av Zevs' [[ørn]]er for å spise leveren hans.<ref>[http://www.theoi.com/Ther/AetosKaukasios.html «Aetos Kaukasios»], ''Theoi Project''</ref>
* [[Salmonevs]] er også omtalt for å ha blitt fengslet på Tartaros etter å ha utgitt seg som Zevs, noe som fikk den virkelig Zevs til å ramme ham med sin lynstråle.

== Romersk mytologi ==
I [[romersk mytologi]] er Tartarus stedet hvor syndere ble sendt. [[Vergil]] beskrev i ''[[Æneiden]]'' stedet som et enormt stor område, omgitt av den flammende elven Pyriphlegethon eller Phlegethon (gresk: Πυριφλεγης, [[Pyrifleges]])<ref>[http://www.theoi.com/Khthonios/PotamosPyriphlegethon.html «Pyriphlegethon»], ''Theoi Project''</ref> og tredoble murer for å forhindre syndere å rømme fra stedet. Det ble voktet av en [[Hydra (gresk mytologi)|hydra]] med femti svarte kjever som satt på en gneldrende port beskyttet av søyler av solid substans like hardt som [[diamant]]. På innsiden var det en [[festning]] med brede murer og en høy tårn av jern. Tisifone, en av furierne (som grekrne kalte [[erinnyer]]ne, hevngudinnene), sto på vakt på toppen av tårnet med en pisk. Det var en avgrunn på innsiden som gikk ned jord like langt som distansen var fra landet hvor menneskene bodde og opp til verden hvor gudene bodde. På bunnen av avgrunnen var titanene, tvillingsønnene til Aloevs og som ble straffet lik andre i henhold til greske myter.

== Bibelsk pseudepigrafi ==
Tartaros er kun kjente i den [[Hellenistisk jødedom|hellenistiske-jødiske]] litteraturen fra den greske teksten av ''[[Enoks bok]]'', en [[Jødedom|jødisk]] [[pseudepigrafi]], datert til 400–200 f.Kr. Det hevder at Gud ga [[erkeengelen Uriel]] «ansvaret for verdens ende i Tartaros».<ref>''Enoks bok'' 20:2</ref>  Tartaros er generelt forstått som stedet hvor 200 falne voktere ([[Engel|engler]]) er fengslet.<ref>Bautch, Kelley Coblentz (2003): [http://books.google.no/books/about/A_Study_of_the_Geography_of_1_Enoch_17_1.html?id=3FPNFEtWNrQC&redir_esc=y ''A Study of the Geography of 1 Enoch 17–19: No One Has Seen what I Have Seen''], BRILL, s. 134</ref>

Tartaros opptrer også i seksjoner av de jødiske [[sibylle]]orakler.<ref>''Sibylleorakler'' 4:186; jf. [http://www.earlyjewishwritings.com/sibylline.html Sibylline Oracles, Early Jewish Writings]</ref><ref>[http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/judaica/ejud_0002_0018_0_18450.html «Sibyl and Sibylline Oracles»], ''Jewish Virtual Library''</ref>

== Det nye testamente ==
I [[Det nye testamente]] i ''[[Bibelen]]'' er opptrer ikke [[substantiv]]et Tartaros, men ''tartaroo'' (ταρταρόω, «kaste til Tartaros»), en forkortet form av det klassiske greske [[verb]]et ''kata-tartaroo'' («kaste ned til Tartaros»), opptrer i ''[[Peters andre brev]]'': «For Gud skånte ikke engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen, hvor de holdes i varetekt med mørkets lenker til dommen.»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=NmGK5St5Qz/n9dAL3srqEKjx32iKDqhluQSo/ynwonCUQd7Rr7HWTAcO0jwtbQEu ''Peters andre brev'' 2:4]</ref> ''A Greek–English Lexicon'' har gitt andre kilder for den forkortede form for dette verbet, inkludert [[Akusilaos fra Argos]] (400-tallet f.Kr.), [[Johannes Lydos]] (300-tallet e.Kr.), og en [[skolia]] på [[Aiskhylos]]' drama ''Evmenidene'', som siterer [[Pindar]]os i forbindelsen med hvordan jorden forsøkte å ''tartaro'', «kaste ned», [[Apollon]] etter at han beseiret [[Python (mytologi)|Pyton]].<ref>«A. cast into Tartarus or hell, Acus.8 J., 2 Ep.Pet.2.4, Lyd.Mens.4.158 (Pass.), Sch.T Il.14.296.» Liddell, Henry George & Scott, Robert (1940): ''A Greek-English Lexicon''. Oxford. Clarendon Press.</ref> I klassiske tekster er den lengre formen ''kata-tartaroo'' ofte knyttet til å kaste titanene ned i Tartaros.<ref>[[Apollodoros]] i Didymus' skolia på Homer; [[Plutark]]: ''Angående elver''</ref>

Den engelske standardversjon av den engelske ''Bibelen'' (ESV) er en av flere engelske versjoner som oppgir og informerer om den greske lesningen av Tartaros som en fotnote.<ref>''For if God did not spare angels when they sinned, but cast them into hell [1] and committed them to chains [2] of gloomy darkness to be kept until the judgment;''
:''Footnotes [1] 2:4 Greek Tartarus''</ref>

Den britiske teologen [[Adam Clarke]] har tenkt at Peters bruk av språket i tilknytningen til de greske titanene var en indikasjon på at grekerne hadde hørt om en bibelsk avstraffelse av falne engler,<ref>Clarke Commentary: «The ancient Greeks appear to have received, by tradition, an account of the punishment of the 'fallen angels,' and of bad men after death; and their poets did, in conformity I presume with that account, make Tartarus the place where the giants who rebelled against Jupiter, and the souls of the wicked, were confined. 'Here,' saith Hesiod, Theogon., lin. 720, 1, 'the rebellious Titans were bound in penal chains.'»</ref> og ikke omvendt. En del [[Evangelikalisme|evangelistiske kristne]] kommentarer har adskilt Tartaros som et sted for onde engler og [[Gehenna (Dal utenfor Jerusalem)|Gehenna]] som et sted for onde mennesker på grunnlag av denne tekstlinjen i ''Peters andre brev''.<ref>Harrison, Paul V.; Picirilli, Robert E. (1992): ''James, 1, 2 Peter'', Jude Randall House Commentaries, s. 267. Sitat: «We do not need to say, then, that Peter was reflecting or approving the Book of Enoch (20:2) when it names Tartarus as a place for wicked angels in distinction from Gehenna as the place for wicked humans.»</ref> Andre evangelistister, i erkjennelsen av at en del falne engler er lenket i Tartaros, og andre ikke, og har således forsøkt å skille mellom én type falne engler og andre.<ref>Garcia, Vince (2007): ''The Resurrection Life Study Bible'', s. 412. Sitat: «If so, we have a problem: Satan and his angels are not locked up in Tartarus! Satan and his angels were alive and active in the time of Christ, and still are today! Yet Peter specifically (2 Peter 2:4) states that at least one group of angelic beings have literally been cast down to Tartarus and bound in chains until the Last Judgment. So if Satan and his angels are not currently bound in Tartarus—who is? The answer goes back~again~to the angels who interbred with humans. So then— is it impossible that Azazel is somehow another name for Satan? There may be a chance he is, but there is no way of knowing for sure. ...»</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Hesiod: ''Theogonien''
* Homer: ''Odysseen'', sang 11, 576 ff.
* Vergil: ''Æneiden'', VI, 539-627.

{{gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dødsguder]]
[[Kategori:Steder i gresk mytologi]]