Redigerer Tarquinio Merula

{{Infoboks biografi}}
'''Tarquinio Merula''' (1595–1665) var en italiensk [[komponist]] og organist fra  [[Barokkmusikk|tidligbarokken]].

== Liv og virke ==
Tarquinio Merula var organist i [[Lodi]] fra 1616 til 1622, deretter ble han [[kapellmester]] ved ''Santa Maria Maggiore'' i [[Bergamo]] og i 1623 hofforganist hos kong [[Sigismund III av Polen]] i [[Warszawa]]. Merula vendte tilbake til Italia i 1628 og ble organist og konsertmester ved ''Sant'Agata'' og kapellmester ved ''Cattedrale di Cremona''. Fra 1633 til 1642 bekledte han i sine tidligere poster i Bergamo, og fra 1652 til sin død var han på ny ved katedralen i Cremona.

Takket være [[Amati-familien]] hadde Cremona allerede fra andre halvdel av 1500-tallet vært et betydelig senter for bygging av strykeinstrumenter, og etterspørselen etter instrumentalmusikk var stor blant områdets adelige og [[patrisier]]e. Merula og [[Niccolò Corradini]] var blant de komponister som dekket behovet for både kirkelig og verdslig musikk.

== Musikk og betydning ==
Merula var en nøkkelfigur i den tidlige utviklingen av musikkformer som modnet senere i barokk-æraen: [[Variasjon (musikk)|variasjoner]] over [[generalbass]], [[sinfonia]], [[kantate]], [[arie]] og [[sonate]]formene ''da chiesa'' og ''da camera''.

I kirkemusikken brukte Merula mange av [[Claudio Monteverdi|Monteverdis]] teknikker, men utviklet også selv [[motett]]er for solostemme akkompagnert av strykere. I utgivelser fra 1639, 1640 og 1652 finnes [[Messe (musikk)|messer]] over en [[Ostinato|ostinat bass]], eksempelvis formene [[ruggiero]] og [[romanesca]]. Noe av Merulas musikk minner om [[Giovanni Gabrieli]]s [[concertato]]-stil. En moderne følelse for [[Tonal musikk|tonalitet]] er gjennomgående.

Merulas verdslige musikk inkluderer [[madrigal]]er med instrumental ledsagelse, ofte bruker han Monteverdis ''stile concitato''-teknikk, og formalt peker han framover mot den senere barokke kantateformen med oppdelingen i aria og [[resitativ]]. Han skrev en opera, ''La finta savia'' (1643), basert på en [[libretto]] av [[Giulio Strozzi]]. De flerstemmige instrumentalverkene, som [[Canzone|canzoni]], balli og sonater, hører til de mest bemerkelsesverdige eksemplene på fiolin- og [[triosonate]]-litteraturen fra tiden før 1650.

== Verk ==
* op. 1 ''Canzoni A Quattro voci per sonare con ogni sorte de stromenti Musicali''. Venezia 1615
* op. 4 ''Il Primo Libro de Madrigaletti''. Venezia 1624
* op. 5 ''Il Primo Libro de madrigali concertai'' for 4 til 6 stemmer og [[Generalbass|b.c.]]. Venezia 1624
* op. 6 ''Il Primo Libro de Motetti e Sonate''. Venezia 1624
* op. 7 ''Satiro e Corisca dialogo musicale'' for 2 stemmer og b.c. Venezia 1626
* op. 8 ''Libro secondo de de concerti spirituali con alcune sonate''. Venezia 1628
* op. 9 ''Il secondo libro delle Canzoni de suonare a tre''. Venezia 1639
* op. 10 ''Madrigali et altre musiche concertate a 1–5, libro secondo''. Venezia 1633 og 1635
* op. 11 ''Pegaso, opera musicale, salmi, motetti, suonate a 2-5 voci, libro secondo ''. Venezia 1637 og 1640
* op. 12 ''Canzoni, overo sonate concertante per chiesa e camera..., Libro terzo''. Venezia 1637
* op. 15 ''Concerto … messi, salmi … concertati, 2–8, 12 voci e stromenti''. Venezia 1639
* op. 16 ''16 Arpa Davidica … salmi, et messe, a 4.''. Venezia 1640
* La finta savia, Oper, Venezia 1643, med libretto av [[Giulio Strozzi]]
* op. 17 ''Il quatro libro delle canzoni da suonare''. Venezia 1651
* op. 18 ''Il terzo libro delle salmi et messa concertati, a 3–4''. Venezia 1652

* I tillegg oppbevares manuskript med motetter i ''Stadtarchiv Aachen'', i biblioteket ''Liceo Musicale'' i [[Bologna]] og in ''Biblioteca dell Accademia dei lincei e Corsianni'' i [[Roma]] og manuskripter med klaviaturmusikk i ''Zentralbibliothek Solothurn'' og i ''Staatsarchiv des Kantons Uri'' i  [[Altdorf]].

== Innspillinger ==
* [http://www.classicalacarte.net/Fiches/9862.htm Tarquinio Merula: ''Su la cetra amorosa ~ Arie e capricci.'' Venetia 1633, 1638], innspilling med [[Montserrat Figueras]], [[Ton Koopman]], [[Rolf Lislevand]], [[Jordi Savall]] og andre. Alia Vox AVSA 9862.
* [http://www.amazon.com/Dolcissimo-Sospiro-Tone-Wik/dp/B001CKSLYY ''Dolcissimo sospiro''] med den norske sopranen [[Tone Wik]] inneholder to stykker av Merula

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Willi Apel: ''Italienische Violinmusik im 17. Jahrhundert.'' Steiner 1983, ISBN 3-515-03786-1
* Stephen Bonta: «Tarquinio Merula», Grove Music Online ed. L. Macy (Accessed January 9, 2005), [http://www.grovemusic.com/ Grove Music Online] {{Wayback|url=http://www.grovemusic.com/ |date=20080516041031 }}
* Manfred Bukofzer, ''Music in the Baroque Era''.  New York, W.W. Norton & Co., 1947.  ISBN 0-393-09745-5
* Eleanor Selfridge-Field, ''Venetian Instrumental Music, from Gabrieli to Vivaldi.''  New York, Dover Publications, 1994.  ISBN 0-486-28151-5
* Joachim Steinheuer, ''Chamäleon und Salamander'', Kassel-Basel-London-New York-Prag 1999. ISBN 3-7618-1428-3
* «Tarquinio Merula» i ''[[Grove Dictionary of Music and Musicians|The New Grove Dictionary of Music and Musicians]]'', red. [[Stanley Sadie]].  20 vol.  London, Macmillan Publishers Ltd., 1980.  ISBN 1-56159-174-2
* A. Sutkowski (red.)  ''T. Merula:  Opere complete'', (1974). Komplettutgave av Merulas verk.

== Eksterne lenker ==
* {{DNB-Portal|121540235|TYP=Verk av og om}}
* {{IMSLP|id=Merula, Tarquinio}}
* [https://web.archive.org/web/20141011015604/http://www.phoebej.com/Listen.html Sanger av Merula], sopranen [[Phoebe Jevtovic Rosquist]]s websider

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Merula, Tarquinio}}
[[Kategori:Italienske komponister]]
[[Kategori:Barokkomponister]]
[[Kategori:Personer fra Cremona]]
[[Kategori:Personer fra Busseto]]