Redigerer Tarjei Vesaas

{{Infoboks forfatter
| debutarbeid = ''Menneskebonn'' (1923)
}}
'''Tarjei Vesaas''' (1897–1970) var en norsk [[forfatter]] som ga ut mange romaner, noveller, dikt og skuespill.<ref name=":0">{{NBL|Tarjei_Vesaas}}</ref>

Hans forfatterskap preges delvis av [[modernisme]],<ref name=":0" /> og hans romaner er også utgitt utenlands. Han skrev på [[nynorsk]]. Vesaas skrev dikt og dramatikk, men var først og fremst kjent for sine romaner og noveller. Hovedverkene er ''[[Fuglane]]'' (1957) og ''[[Is-slottet]]'' (1963). Hans faste forelegger var [[Harald Grieg]] i Gyldendal og de to var gode venner.<ref>{{Kilde avis|tittel=Opnar dørene til Vesaas-heimen|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1. juli 2016|side=}}</ref>

I 1964 vant Tarjei Vesaas [[Nordisk råds litteraturpris]] for boken ''Is-slottet''. For prispengene opprettet han et [[legat]]. Avkastningen fra legatet utgjør prispengene i [[Tarjei Vesaas' debutantpris]] som hvert år deles ut til årets beste unge skjønnlitterære debutant. Prisen deles ut av Forfatterforeningens litterære råd.

== Liv ==
[[Fil:Midtbo1.JPG|thumb|Fra [[Midtbø (Vinje)|Midtbø]]]]
[[Fil:Midtbo3.JPG|thumb|Fra Midtbø]]
=== Bakgrunn ===
Tarjei Vesaas ble født i 1897 på den avsidesliggende gården Vesås i [[Vinje]], 600 m.o.h., som [[odelsrett|odelsgutt]], den tiende i rekken - med to yngre brødre. («''Ei syster lengta vi etter.''») Barna ble tidlig satt til gårdsarbeid, men om vinteren leste de mye ved [[parafinlampe]]n. Moren hadde [[lærerutdanning]], og begge foreldre likte å lese, så det var bøker i huset, og flere aviser. Faren holdt alltid en [[Kristiania]]-avis.<ref name=om/>

Vesaas holdt seg for seg selv på skolen. I ''Det store spelet'' skildrer han miljø og stemninger fra sin egen skoletid, men vennen som hovedperonsøn «Per Bufast» får, «Olav Bringa», er oppdiktet. Vesaas hadde ingen slik barndomsvenn, men foretrakk bøker og turer alene i skog og mark. («''Hugen var der nok til å hive seg ut i leven, men hemningane vart alltid sterkare.''») Han kunne tenke seg å komme i [[børsemaker]]lære; farfaren hadde vært en kjent mesterskytte. Men så kom [[første verdenskrig]] da Vesaas var 17 år, og han fikk sterk motvilje mot børser og [[jakt]]. Avisene fortalte om rene [[massakre]]r langs fronten: «''Det brende seg inn i ein så ein aldri sidan blir kvitt det...Ikkje i denne dag.''» Han flyktet inn i gårds- og [[skogsarbeid]]et, ikke i noen glede over arbeidet, men fordi «''det kjendest rett og slett vondt å vera til. Men så fór det gjennom ein som sviande skam: tanken på alle dei hundre tusen ungdomar som no om dagen <u>måtte</u> slutte å vera til. Det å få leva var sikkert deira høgste ønske.''» Far og sønn gikk side om side i skogen, og senere skjønte Vesaas at det knapt var så enkelt for faren med denne tause sønnen som hadde tankene langt borte og «alltid stod på sin mors side».<ref name=om/>

I oktober 1917 syklet Vesaas over [[Haukelifjell]] til [[Voss]] for å gå på [[Lars Eskeland]]s [[folkehøyskole]], der litteraturtimene med Eskeland ved kateteret «slo opp dører», ikke minst hans opptatthet av [[Rabindranath Tagore]]s rimløse prosa[[lyrikk]]. Vinteren 1918/19 ble Vesaas innkalt til militæret som [[gardist]] i hovedstaden. Nå kunne han gå i [[teater]], og fortapte seg i oppføringer av ''[[Vildanden]]'' og ''[[Peer Gynt]]''. Daglønnen på 25 øre brukte han på [[kaffistova]] og [[sporvei]]sbilletter; lommepengene hjemmefra gikk til teaterbilletter.<ref name=om/>

Vesaas var også [[film]]interessert. Blant filmskuespillere satte han særlig pris på [[Marilyn Monroe]], og blant regissører var han glad i [[Ingmar Bergman]]. Bergmans film ''Tystnaden'' «kunne han ikke få sett ofte nok».<ref name=":2" /> Vesaas satt dessuten i [[Norsk Film]]s representantskap, der han tok til orde for mindre [[sensur]] av «[[erotikk|erotisk]] farga film».<ref name=":2">Se s. 140-141 i Vesaas, H. M. (1976). ''Båten om dagen''. Oslo: Aschehoug</ref>

=== Forfatterskap ===
Hans første forsøk som forfatter het ''Bok um Finn'' og ble refusert av [[Olaf Norlis forlag]] fordi den «ikke egnet seg til utgivelse», Men da han vant førstepremie på 300 kroner med et dikt, gjorde han et nytt forsøk på å bli utgitt, denne gang med en diktsamling. Også denne ble refusert. Tredje forsøk sendte han først til [[Kristofer Uppdal]] med forspørsel om han ville lese det. Uppdal skrev tilbake at noe var bra, men ikke til utgivelse: «''Så skriv du noko betre neste gong.''» Fjerde forsøk var fortellingen ''Menneskebonn'', og den ble antatt av Norlis forlag våren 1923, skjønt ifølge konsulenten «sterkt påvirket av [[Knut Hamsun|Hamsun]]». Vesaas' mor sa noen hyggelige ord om at eldstesønnen fikk utgitt sitt arbeid; resten av familien sa ingenting, og det ble heller ikke utbrakt noen skål.<ref name=om/>

I 1920- og 1930-årene reiste han mye rundt i Europa. Vesaas og [[Halldis Moren Vesaas|Halldis Moren]] kjente til hverandres forfatterskap, og i 1931 sørget [[Mikkjel Fønhus]] for at de møttes på [[Hotell Bondeheimen]] i Oslo. Halldis Moren bodde på denne tiden i [[Sveits]], og de to brevvekslet.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Minne om meritterte mødrer|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=|fornavn=|dato=20. mai 2016|side=17}}</ref> I 1934 giftet de seg og bosatte seg på gården [[Midtbø (Vinje)|Midtbø]] i [[Vinje kommune|Vinje]], som Tarjei hadde kjøpt<ref name=":0" /> i 1930 av sin farbror [[Øystein Vesaas]]. Paret fikk to barn, [[Olav Vesaas|Olav]]<ref name=":1" /> og [[Guri Vesaas|Guri]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Vil etablera Vinjesenter|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=|fornavn=|dato=16. januar 2015|side=18}}</ref>

Vesaas begynte å skrive ''Det store spelet'' på Vinje vinteren 1933/34 og var ferdig på Midtbø sommeren 193. Oppfølgeren ''Kvinner ropar heim'' mente han selv fikk «slagside» av at han under skriveprosessen selv ventet familieforøkelse. Under [[andre verdenskrig]] bodde familien på Midtbø, og ''Kimen'' kom ut høsten 1940. Deretter måtte det paret skrev, gjemmes for okkupasjonsmakten. Manuskriptene til ''Bleikeplassen'' og ''Tårnet'' ble gjemt i en ur, med et kors risset inn i en granstamme så stedet kunne gjenfinnes. Siste krigsvinteren ble ''Huset i mørkret'' skrevet, ble ferdig i april 1945 og gjemt i garnhuset ved [[Vinjevatn]].<ref name=om>{{ Kilde bok | redaktør = Vesaas, Olav | utgivelsesår = 1985 | tittel = Tarjei Vesaas om seg sjølv | isbn = 8252511082 | utgivelsessted = no | forlag = Den norske bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102406015 | side =25, 116 }}</ref> 

Vesaas fikk [[kunstnerlønn]] fra 1947 og [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]]s æresgasje fra 1951. Han mottok også flere priser for sine bøker. blant annet Venezia-prisen for boken ''Vindane.''<ref name=":0" /> Han døde på [[Rikshospitalet]] 15. mars 1970, 72 år gammel.

[[Stavanger]] har hedret ham med Tarjei Vesaas' vei på [[Tasta]]. I 1997 ble han portrettert på [[frimerke]], NK1311.

== Bibliografi ==
* 1923: ''Menneskebonn'' ([[roman]])
* 1924: ''Sendemann Huskuld'' (roman)
* 1925: ''Guds bustader'' (skuespill)
* 1925: ''Grindegard. Morgonen'' (roman)
* 1926: ''Grinde-kveld'', eller ''Den gode engelen'' (roman)
* 1928: ''Dei svarte hestane'' (roman)
* 1929: ''Klokka i haugen'' ([[novelle]]r)
* 1930: ''Fars reise'' (roman)
* 1931: ''Sigrid Stallbrokk'' (roman)
* 1931: ''Gjest ved Boknafjorden'' (novelle)
* 1932: ''Dei ukjende mennene'' (roman)
* 1933: ''Sandeltreet'' (roman)
* 1934: ''Ultimatum'' (skuespill)
* 1934: ''Det store spelet'' (roman)
* 1935: ''Kvinnor ropar heim'' (roman)
* 1936: ''Leiret og hjulet'' (noveller)
* 1938: ''Hjarta høyrer sine heimlandstonar'' (roman)
* 1940: ''Kimen'' (roman)
* 1945: ''Huset i mørkret'' (roman)
* 1946: ''Bleikeplassen'' (roman)
* 1946: ''Kjeldene'' (diktsamling)
* 1947: ''Leiken og lynet'' (diktsamling)
* 1947: ''Morgonvinden'' (skuespill)
* 1948: ''Tårnet'' (roman)
* 1949: ''Lykka for ferdesmenn'' (diktsamling)
* 1950: ''Signalet'' (roman)
* 1952: ''Vindane'' (noveller)
* 1953: ''Løynde eldars land'' (diktsamling)
* 1953: ''Bleikeplassen'' (skuespill)
* 1953: ''21 år'' (skuespill)
* 1953: ''Avskil med treet'' (skuespill)
* 1954: ''[[Vårnatt (roman)|Vårnatt]]'' (roman)
* 1956: ''Ver ny, vår draum'' (diktsamling)
* 1957: ''[[Fuglane]]'' (roman)
* 1959: ''Ein vakker dag'' (noveller)
* 1961: ''Brannen'' (roman)
* 1963: ''[[Is-slottet]]'' (roman)
* 1966: ''Bruene'' (roman)
* 1968: ''Båten om kvelden'' (roman)
* 1970: ''Liv ved straumen'' (diktsamling)
* 1971: ''Huset og fuglen'' ''&ndash; tekster og bilete 1919–1969''

== Filmatiseringer ==
* 1951 – ''[[Dei svarte hestane (film)|Dei svarte hestane]]'' – regi: [[Hans Jacob Nilsen]] / [[Sigval Maartmann-Moe]]
* 1968 – [[Fuglane (1968)|''Fuglane'']] – regi: [[Witold Leszczyński|Witold Leszczynski]]
* 1973 – ''[[Brannen]]'' – regi: [[Haakon Sandøy]]
* 1974 – ''[[Kimen]]'' – regi: [[Erik Solbakken (1943)|Erik Solbakken]]
* 1976 – ''[[Vårnatt (film)|Vårnatt]]'' – regi: [[Erik Solbakken (1943)|Erik Solbakken]]
* 1987 – ''[[Is-slottet (film)|Is-slottet]]'' – regi: [[Per Blom]]
* 1990 – ''[[Det rare]] / [[21 år]]'' – regi: [[René Bjerke]]
* 2011 – ''Bruene'' – regi: [[Trygve Hagen]]
*2019 – ''[[Fuglane (2019)|Fuglane]]'' – regi: [[Anders T. Andersen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.imdb.com/title/tt5132264/?ref_=nm_flmg_dr_1|tittel=Anders T. Andersen: The Birds|besøksdato=2022-06-10|dato=2019-10-29|fornavn=|etternavn=|forlag=IMDb.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kulturplot.no/film-og-tv/2019/fuglane-pa-nynorsk-og-i-svart-hvitt|tittel=«Fuglane» på nynorsk og i svart-hvitt|besøksdato=2022-06-10|dato=2019-11-01|etternavn=|språk=nb|verk=Kulturplot|sitat=Ambisjonen er å styrke Tarjei Vesaas' forfatterskap og aktualisere hans viktigste verk i et moderne kulturperspektiv, heter det i en pressemelding fra Viper Film. {{!}} Regissør er Anders T. Andersen, mannen bak TV-serien Berlinerpoplene og forestillingen Lazarus på Det Norske Teater, han spiller selv i filmen. {{!}} Her er flere fra rollelisten: Andrine Sæther, Henrik Rafaelsen, Nils Sletta, Kristin Grue, Jan Sælid, Stein Winge, Jonas Hoff Oftebro og Fridtjov Såheim med flere. {{!}} Dette er den første filmatiseringen av Vesaas på over 25 år, og første gang «Fuglane» blir filmatisert på norsk. {{!}} Spillefilmen hadde verdenspremiere i New York 29. oktober. Norgespremieren er på Vega Scene tirsdag 5. november med mottakelse, filmvisning og regissørsamtale med Anders T. Andersen.|arkiv-dato=2022-08-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220819085742/https://kulturplot.no/film-og-tv/2019/fuglane-pa-nynorsk-og-i-svart-hvitt|url-status=yes}}</ref>

== Priser ==
* 1943 &ndash; [[Gyldendals legat]]
* 1946 &ndash; [[Melsom-prisen]]
* 1953 &ndash; [[Den litterære Venezia-prisen]]
* 1957 &ndash; [[Doblougprisen]]
* 1964 &ndash; [[Nordisk råds litteraturpris]], for ''Is-slottet''
* 1967 &ndash; [[Bokhandlerprisen]], for ''Bruene''

Vesaas takket nei til æresboligen [[Grotten]], [[St. Olavs orden]] og æreslønn fra staten fordi det ikke ville være i samsvar med «heile min natur».<ref name>''Dag og Tid'', 15. juni 2018, s. 28-29.</ref>

== Se også ==
* [[Tarjei Vesaas' debutantpris]]
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.gyldendal.no/forfattere/tarjei-vesaas/a-10000075-no/ Tarjei Vesaas] hos [[Gyldendal Norsk Forlag]]
* {{Språkikon|no}} [http://www.nrk.no/programmer/stemmer_fra_arkivet/stemmer_fra_litteraturen/2330739.html NRK: Lydfiler med Tarjei Vesaas]
* {{Språkikon|no}} [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22Vesaas,Tarjei%22&mediatype=bøker Digitaliserte bøker av Tarjei Vesaas] og [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=subjectname:%22Vesaas,Tarjei%22&mediatype=bøker om Vesaas] hos [[Nasjonalbiblioteket]]
* {{Språkikon|no}} [http://www.allkunne.no/framside/biografiar/v/tarjei-vesaas/105/1198/ Tarjei Vesaas] hos [[Allkunne|Allkunne.no]].
* {{Språkikon|no}} [https://www.diktarheimen-midtbo.no/ diktarheimen-midtbo.no]

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Inge Krokann]]|Pris=[[Gyldendals legat|Vinner av Gyldendals legat]]|År={{LÅ|1943}}|Neste=[[Inger Hagerup]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Emil Boyson]]|Pris=[[Doblougprisen|Norsk vinner av Doblougprisen]]|År={{LÅ|1957}}|Neste=[[Johan Falkberget]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Väinö Linna]]|Pris=[[Nordisk råds litteraturpris|Vinner av Nordisk råds litteraturpris]]|År={{LÅ|1964}}|Neste=[[William Heinesen]] <small>og</small><br />[[Olof Lagercrantz]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Ebba Haslund]]|Pris=[[Bokhandlerprisen|Vinner av Bokhandlerprisen]]<br /><small>delt med</small> [[Kristian Kristiansen (1909–1980)|Kristian Kristiansen]]|År={{LÅ|1967}}|Neste=[[Odd Eidem]] <small>og</small><br />[[Hans Heiberg]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Vesaas, Tarjei}}
[[Kategori:Tarjei Vesaas| ]]
[[Kategori:Vinnere av Gyldendals legat]]
[[Kategori:Vinnere av Doblougprisen]]
[[Kategori:Vinnere av Nordisk råds litteraturpris]]
[[Kategori:Vinnere av Bokhandlerprisen]]
[[Kategori:Personer fra Vinje kommune]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]