Redigerer Targum

[[Fil:targum.jpg|right|thumb|Bibel fra 1000-tallet med tekst på hebraisk og arameisk, muligens fra Tunis, gjenfunnet i Irak; inngår i ''[[Schøyen-samlingen]]''.]]
'''Targum''' ([[hebraisk]]: {{hebraisk|תרגום}}, «oversettelse», flertall ''targumim'') er en betegnelse på den gjengivelse av [[den hebraiske Bibelen]] ''([[Tanákh]])'' på [[arameisk]] som ble nødvendig da dette språket var blitt rådende blant [[jødene]] i [[Oldtidens Israels og Judeas historie|Israel]] i de nærmeste århundrene før Kristus og hadde fortrengt det gamle hebraiske morsmålet.<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/23/0104.html Oppslag] av dr.theol. Holger Mosbech i ''Salmonsens konversationsleksikon'', bd. 23, s. 96</ref>

Ved gudstjenestene i [[synagoge]]n hadde man i tiden etter Kristus tolker som fritt oversatte den oppleste hebraiske bibelteksten på folkespråket arameisk. Hebraisk ble hovedsakelig benyttet til undervisning og bønn. I begynnelsen var det ikke tillatt å benytte faste skriftlige oversettelser, men senere ble det innrømmet.<ref name="Schühlein 1912">Schühlein, Franz (1912): ''Targum'', New York: Robert Appleton Company</ref> De fleste av de bevarte ''targumim'' er meget frie oversettelser; ofte har de mer preg av parafraser, forklaringer og utvidelser som belyser den bibelske teksten ved innflettede innskudd og fortellinger.

Substantivet Targum er avledet fra tidlig [[semittisk]] rotord ''trgm'', og begrepet ''Targummanu'' viser til «oversetter».<ref name= "Philip">Alexander, Philip S. (1992): «Targum, Targumim» i: ''The Anchor Bible Dictionary'', red. David Noel Freedman, New York: Doubleday, 6:320-31</ref> Det opptrer i den hebraiske Bibelen i ''[[Esras bok]]'' 4:18: ''«Dokumentet som dere sendte oss, har jeg fått oversatt og opplest.»''<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=58qyQ4AE8jxnXDJXeJ/xdNo5+P82/Mozn0701Bw/tokQv9A0GMgD5T3HZvZaGe4R ''Esras bok'' 4:18]</ref> Begrepet «oversatt» her er ''mepares'' på arameisk.<ref name= "Philip"/> Foruten å betegne oversettelser av Bibelen, ble begrepet Targum benyttet for å betegne muntlig opplesninger av Bibelen i synagogen,<ref name= "Philip"/> mens oversetteren av Bibelen ble kalt for ''hammeturgem'' («han som oversetter»). Annet enn meningen «oversettelse» kunne [[verb]]et ''Tirgem'' også bety «å forklare».<ref name= "Philip"/> Ordet Targum viser til «oversettelse» og til argumentasjon eller «forklaring».<ref name= "Philip"/>

Å skrive ned targumim var ikke lov, men uansett ble en del slike skrifter skapt så tidlig som på midten av [[100-tallet]] e.Kr. Disse ble ikke anerkjent som autoritative av samtidens religiøse ledere.<ref name="Schühlein 1912"/> En del påfølgende jødiske tradisjoner (som begynte med de babylonske jødene) aksepterte skriftlige targumim som autoritative, og til sist ble dette et stridsemne. I dag er det kun [[Jemenittiske jøder|jøder fra Jemen]] som fortsetter å benytte targumim i liturgien. Noen av de viktigste targumene er ''Targum Jonatan'', som tar for seg [[nebiim|profetene]], og ''Targum Onkelos'', som tar for seg [[Mosebøkene]]. Begge ble til i de første århundrer e.Kr.

Som oversettelser reflekterte targumim hovedsakelig [[midrasj]]iske fortolkning av Tanákh fra den tid de ble skrevet, og er kjent for å unnvike [[antropomorfisme]] (å tillegge det som ikke er menneskelig, menneskelige egenskaper) til fordel for allegoriske lesninger.<ref>Oesterley, W.O.E.; Box, G.H. (1920): ''A Short Survey of the Literature of Rabbinical and Mediæval Judaism'', New York: Burt Franklin.</ref> Den [[Rabbiner|rabbinske]] [[Filosofi|filosofen]] [[Maimonides]] er en av de som nevner dette ofte, og det stemmer både for de targumim som er ganske bokstavelig, som med de som inneholder mange midrasjiske forklaringer. I 1541 skrev den jødiske forfatteren [[Elia Levita]] og utga ''Sefer Meturgeman'' som forklarte alle de arameiske ordene som er funnet i Targum.<ref>[http://www.jewishencyclopedia.com/articles/9864-levita-elijah Levita, Elijah], ''Jewish Encyclopedia''</ref><ref>[http://books.google.com.au/books/about/Sefer_meturgeman.html?id=9zVGAAAAYAAJ&redir_esc=y Sefer Meturgeman]</ref>

En arameisk bibel er også benyttet i den [[Syrisk kristendom|syriske kristne kirke]], se ''[[Peshitta]]''. I tillegg er targumim i dag benyttet som kilder for tekstkritiske utgaver Bibelen.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=67&letter=T «Targum»], ''The Jewish Encyclopedia''.
* [https://web.archive.org/web/20131018045941/http://cal1.cn.huc.edu/ The Comprehensive Aramaic Lexicon], HUC — inneholder kritiske utgaver av alle targumim sammen med ordbok- og grammatikalske verktøy.
* [http://www.newadvent.org/cathen/14454b.htm «Targum»], ''Catholic Encyclopedia'', New Advent.
* Faur, Jose: [https://web.archive.org/web/20080720160655/http://faur.derushah.com/articlesbyhakhamjosefaur.html#targumim «The Targumim and Halakha»], ''Derushah, analyzing the status of the Targumim in Jewish law''.
* [http://en.wikisource.org/wiki/The_New_International_Encyclopædia/Targum «Targum»], ''New International Encyclopedia'', 1905 i: ''WikiSource''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Det gamle testamente]]
[[Kategori:Jødiske tekster]]