Redigerer Tara (Irland)

{{Infoboks arkitektur
| navn = Tara
| bilde = Stone of Destiny 2018-07-24.jpg
| bildetekst = ''Lia Fáil'' («Skjebnesteinen») på toppen av Tara-høyden, med «Gisselhaugen» i bakgrunnen
| byline = 
| sted = [[Meath (grevskap)|Meath]], [[Irland]]
| byggeår = 
| endringer = 
| periode = Fra [[neolittisk tid]] til [[jernalderen]]
| arkitekt = 
| teknikk = 
| materiale = 
| mål = 
| tårn = 
| portal = 
| rom = 
| dekor = 
| diverse = 
| zoom = 
}}
'''Tara''' eller '''Tara-åsen''' ([[engelsk]]: ''Hill of Tara'', [[irsk]]: ''Teamhair na Rí'' eller ''Cnoc na Teamhrach'')<ref>[https://www.transceltic.com/ireland/hill-tara-cnoc-na-teamhrach «Hill of Tara - Cnoc na Teamhrach»], ''Transceltic''</ref> er en ås og et gammelt seremonielt sted og gravplass nær landsbyen Skryne i det [[Irland|irske]] grevskapet [[Meath (grevskap)|Meath]] i provinsen [[Leinster]]. Stedet ligger nær elven [[Boyne]], og er en lang, lav [[kalkstein]]srygg som går mellom [[Navan]] og [[Dunshaughlin]]. 

Tradisjonen identifiserer stedet for innvielse og setet for [[Overkonge (Irland)|overkongene]] av Irland. Stedet opptrer også i [[irsk mytologi]]. Tara består av en rekke monumenter og jordarbeider, datert fra [[neolittisk tid]] (bondesteinalderen) til [[jernalderen]], blant annet en [[ganggrav]] («Gislenes haug»), gravhauger, runde innhegninger, en stående stein (som antas å være ''Lia Fáil'' eller «Skjebnesteinen»), og en seremoniell gate. Det er også en kirke og kirkegård på åsen. Tara utgjør en del av et større eldgammelt landskap, og Tara i seg selv er et beskyttet nasjonalt monument under omsorg av Kontoret for offentlige arbeider, et byrå for den irske regjeringen.<ref>[https://heritageireland.ie/places-to-visit/hill-of-tara/ «Hill of Tara»], ''Heritage Ireland''</ref>

Tara har vært åsted for to større slag. I [[Slaget ved Tara (980)|slaget ved Tara]] i [[980]] beseiret den irske overkongen [[Máel Sechnaill]] en norrøn hær ledet av [[Olav Kvåran]], konge i [[Dublin]].<ref>[https://www.battleofclontarf.net/the-battle-of-clontarf-23rd-april-1014/the-battle-of-tara/3475 «The Battle of Tara»], ''Battle of Clontarf''</ref> I [[Slaget ved Tara (1798)|slaget ved Tara]] i [[26. mai]] [[1798]] beseiret [[Storbritannia|britiske]] styrker en irsk opprørshær som kjempet for irsk uavhengighet.<ref>[http://www.navanhistory.ie/index.php?page=1798-2 «The Battle of Tara, 1798»], ''Navan & District Historical Society''</ref>

== Etymologi ==
Navnet Tara er en anglifisering av det irske navnet ''Teamhair'' eller ''Cnoc na Teamhrach'' («Tara-åsen»). Det er også kjent som ''Teamhair na Rí'' («kongenes Tara'), og tidligere også ''Liathdruim'' («den grå åsryggen»).<ref> Connellan (1846), s. 246, noter.</ref> Den [[gammelirsk]]e formen er ''Temair''. Det antas at dette kommer fra [[urkeltisk]] ''*Temris'' og betyr en «helligdom» eller et «hellig rom» avskåret for seremoni, beslektet med det [[gresk]]e ''temenos'' (τέμενος) og [[latin]]ske ''templum''. Et annet forslag er at det betyr «en høyde med utsikt».<ref>Koch, John T. (2006): ''Celtic Culture: A Historical Encyclopedia''. ABC-CLIO; s.1663</ref><ref>Halpin, Andrew (2006): ''Ireland: An Oxford Archaeological Guide to Sites from Earliest Times to AD 1600''. Oxford University Press; s. 341</ref>

== Funksjoner og tidlig historie ==
=== Fortidsminner ===
[[Fil:Wakeman Plan of Tara.png|thumb|left|Utformingen av Tara]]
Det finnes rester av rundt tjue fornminner er synlige ved Tara, og minst tre ganger så mange er funnet gjennom [[geofysikk|geofysiske]] undersøkelser og [[flyfoto]].<ref name="Archaeological"> Halpin, Andrew; Newman, Conor (2006): ''Ireland: An Oxford Archaeological Guide to Sites from Earliest Times to AD 1600''. Oxford University Press, s. 341-347</ref>

Det eldste synlige monumentet er Dumha na nGiall («Gislenes haug»),<ref>[https://www.worldhistory.org/Hill_of_Tara/ «Hill of Tara»], ''World History Encyclopedia''</ref> en neolittisk ganggrav bygget rundt 3200 f.Kr.<ref name="Quinn"> Quinn, Colin (2015): [https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0278416514000762 «Returning and Reuse: Diachronic Perspectives on Multi-Component Cemeteries and Mortuary Politics at Middle Neolithic and Early Bronze Age Tara, Ireland»], ''Journal of Anthropological Archaeology'', '''37'''; s. 1-18</ref> Den inneholder restene av hundrevis av mennesker, hvorav de fleste er kremerte bein. I [[neolittisk tid]] (yngre steinalder) var det fellesgraven til et enkelt samfunn i omtrent et århundre, samlet bortimot 300 begravelser. Nesten et årtusen senere, i [[bronsealderen]], var det ytterligere 33 begravelser – først i inngangen til ganggraven og deretter i haugen rundt den.[8] I løpet av denne tiden ble bare enkelte personer med høy status gravlagt der. Først var det graven til ett samfunn, men senere kom flere samfunn sammen for å begrave sin elite der.<ref name="Quinn"/> I løpet av denne tiden var det kun bestemte enkeltindivider med høy status som ble gravlagt her. I begynnelsen var det en grav for et enkelt samfunn, men senere kom var det ulike samfunn som kom sammen for å gravlegge deres elite her.<ref name="Quinn"/>
Den siste begravelsen som er påvist var en begravelse av en ung mann med høy status, utstyrt med et utsmykket halskjede og dolk.<ref name="Archaeological"/>

[[Fil:Mound of the Hostages, Hill of Tara 2018-07-24.jpg|thumb|''Mound of the Hostages'' («Gislenes gravhaug»).]]
I løpet av sen neolittisk tid eller tidlig bronsealder ble det bygget en stor dobbel sirkel av tømmer på bakketoppen (tidvis omtalt som en ''woodhenge'').<ref>[https://www.knowth.com/woodhenge.htm «Woodhenge - Tara»], ''Knoth.com''</ref> Den var 250 meter i diameter og omsirklet Gisselhaugen.<ref name="Archaeological"/> Minst seks mindre gravhauger ble bygget i en bue rundt denne tømmersirkelen, blant annet de kjent som Dall, Dorcha, Dumha na mBan-Amhus («Gravhaugen til leiesoldatkvinnen») og Dumha na mBó («Kyrnes haug»). Tømmersirkelen ble etter hvert enten fjernet eller forfalt, og gravhaugene er knapt synlige i dag.<ref name="Newman">Newman, Conor (2007): [https://aran.library.nuigalway.ie/bitstream/handle/10379/7373/Procession_and_symbolism_at_Tara.pdf?sequence=1 «Procession and Symbolism at Tara»] (PDF), ''Oxford Journal of Archaeology'', '''26'''(4), s. 415-438</ref>

Det er flere store runde innhegninger på bakken, som ble bygget i [[jernalderen]].<ref name="Archaeological"/> Den største og mest sentrale av disse er ''Ráth na Ríogh'' («Kongenes innhegning»), som måler 1000 meter i omkrets, 318 meter nord-sør og 264 meter øst-vest, med indre grøft og ytre jordvoll. Den er datert til 100-tallet f.Kr. og ble opprinnelig markert med en [[palisade]] eller plankegjerde.<ref name="Archaeological"/> Menneskegraver og en høy konsentrasjon av heste- og hundebein ble funnet i haugen.<ref name="Archaeological"/> Innenfor Ráth na Ríogh er «Gislenes haug» og to runde, dobbeltgrøftede innhegninger som sammen utgjør en åttekantet figur. Den ene er ''Teach Chormaic'' («Cormacs hus») og den andre er ''Forradh'' eller «Det kongelige sete», som inneholder eldre gravhauger. På toppen av ''Forradh'' er en stående stein, som antas å være ''Lia Fáil («Skjebnesteinen») der overkongene ble kronet. Ifølge [[legende]]n skulle steinen gi fra seg et brøl når den rettmessige kongen rørte ved den. Det er antatt at steinen opprinnelig lå ved siden av eller på toppen av Gisselhaugen.<ref name="Archaeological"/>

[[Fil:Collinaditara.jpg|thumb|''Collinaditara'' ved Tara]]
[[Fil:Banqueting Hall Area Hill of Tara Ireland.JPG|right|thumb|Området kjent som «Festsalen»]]
Rett nord for ''Ráth na Ríogh'' ligger ''Ráth na Seanadh'' («Synodens Rath»),<ref>[https://knowth.com/rath-of-synods.htm «The Rath of the Synods - Hill of Tara»], ''Knowth.com''</ref> som ble bygget midt i den tidligere innhegningen.<ref name="Archaeological"/> En ''rath'' er et irsk begrep for inngjerdet innhegning,<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/rath rath], ''Wiktionary''</ref> her er det en rund innhegning med fire ringer med grøfter og voller, og inneholder eldre gravhauger. Den ble bygget om flere ganger og hadde en gang en stor tømmerbygning inni den, som lignet den ved [[Navanborgen|Navan]].<ref>Bradley, Richard (2002): ''The Past in Prehistoric Societies''. Psychology Press, s. 145</ref> Det ble bosatt mellom 100- og 300-tallet e.Kr., og importerte [[Romerriket|romerske]] gjenstander ble også funnet der.<ref name="Archaeological"/> Tara ble betydelig ødelagt i årene 1899-1902 med de britiske myndighetenes velsignelse og til store protester fra irske nasjonaliser, av en gruppe [[Storbritannia|britiske]] [[israelere]] som gravde på på bisarr vis og med tilfeldig vandalisme etter [[Paktens Ark]] fra [[Det gamle testamente]].<ref name="Archaeological"/><ref>[https://www.newgrange.com/tara-ark-of-the-covenant.htm «Tara and the Ark of the Covenant»], ''Newgrange.com''</ref>

De andre runde innhegningene er Ráth Laoghaire («[[Lóegaire mac Néill|Laoghaires]] borg», der den navngitte kongen sies å ha blitt gravlagt) ved den sørlige enden av åsen, og ''Claonfhearta'' («Skrånende graver») i den nordvestlige enden, og som omfattet ''Ráth Gráinne'' og ''Ráth Chaelchon''. ''Claonfhearta'' er gravhauger med sirkulære grøfter rundt seg som ligger i en skråning.<ref name="Archaeological"/>

I den nordlige enden av åsen ligger ''Teach Miodhchuarta'' eller «Festsalen». Dette var sannsynligvis den seremonielle gaten som førte til bakketoppen og ser ut til å ha vært et av de siste monumentene som ble bygget.<ref name="Archaeological"/><ref name="Newman"/>

En halv mil sør for Taras åskam er en annen stor rund innhegning kjent som [[Rath Meave]], som refererer til den legendariske kvinnen [[Medb]] eller eventuelt gudinnen [[Medb Lethderg]].<ref> [http://www.sacredsites.ie/rath-maeve/ «Rath Maeve»], ''Sacred Sites of Ireland''</ref>

=== Annaler ===
I ''[[Inisfallen-annalene]]'' (AI980.4) er det en beskrivelse av slaget ved Tara mellom [[Máel Sechnaill mac Domnaill]] og [[Olav Kvåran]], på irsk omtalt som ''Amlaíb Cuarán''.

=== Kirke ===
En kirke, kalt for Saint Patrick's, står på østsiden av bakketoppen.''Ráth na Seanadh'' («Synodens Rath») har blitt delvis ødelagt av kirkegården.<ref> [https://www.roughguides.com/ireland/around-dublin-wicklow-kildare-meath/?redirect_ng#the-hill-of-tara The Hill of Tara], ''Rough Guides''</ref> Den moderne kirken ble bygget i [[1822]]–[[1823]] på stedet til en tidligere.<ref name="CountyCouncil">[https://web.archive.org/web/20130323193247/http://meath.ie/CountyCouncil/Planning/TaraSkryneLandscapeProject/File,41581,en.pdf «Draft Tara Skryne Landscape Conservation Area»] (PDF), ''Meath County Council'' 2010.  Arkivert fra [http://www.roughguides.com/destinations/europe/ireland/around-dublin-wicklow-kildare-meath/county-meath/hill-tara/ originalen] {{Wayback|url=http://www.roughguides.com/destinations/europe/ireland/around-dublin-wicklow-kildare-meath/county-meath/hill-tara/ |date=20160304093256 }} 23. mars 2013</ref>

== Bilder ==
<gallery mode="packed">
Fil:Hill of Tara panoramic view.jpg|Tara-åsen, Lia Fáil og landskapet rundt
Fil:High-cross-the-hill-of-tara.jpg|Keltisk høykors
Fil:Church-hill-of-tara.jpg|Kirke
Fil:Collinaditara.jpg|Åstoppen
Fil:Hill of Tara aerial view.jpg|Flyfoto
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Connellan, Owen (1846): [https://archive.org/details/annalsofireland00ocle ''The Annals of Ireland, translated from the original Irish of the four masters'']. Red. Philip MacDermott. O'Clery, Michael, 1575-1643 (fri eBok hos Internet Archive). Dublin: B Geraghty, s. Anglesea street.
* Petrie, George (1839): «On the History and Antiquities of Tara Hill», ''The Transactions of the Royal Irish Academy'', Royal Irish Academy, '''18''': 25–232, JSTOR [https://www.jstor.org/stable/30078991 30078991], [https://archive.org/details/jstor-30078991 alternativ lenke]
* Macalister, R.A.S. (1919): «Temair Breg : a study of the remains and traditions of Tara», ''Proceedings of the Royal Irish Academy. Section C: Archaeology, Celtic Studies, History, Linguistics, Literature'', Royal Irish Academy, '''34''' (1917–19): 231–399, JSTOR [https://www.jstor.org/stable/25504215 25504215], [https://archive.org/details/jstor-30078991 alternativ lenke]
* Raftery, Barry (1994): ''Pagan Celtic Ireland: The enigma of the Irish Iron Age'', Thames and Hudson
* Bhreathnach, Edel, red. (2005): ''The Kingship and Landscape of Tara'', Four Courts Press, Dublin
* Newman, Conor (2007): «Misinformation, disinformation and downright distortion: the Battle to Save Tara 1999–2005», ''Uninhabited Ireland. Tara, the M3 and Public Spaces in Galway. Two Essays by Conor Newman and Ulf Strohmayer'', Arlen House, Galway: 59–102, hdl:[https://hdl.handle.net/10379%2F1443 10379/1443]

== Eksterne lenker ==
{{Commons category|Hill of Tara}}
* [http://www.megalithicireland.com/Hill%20of%20Tara.htm Tara], ''Megalithic Ireland''. Mange bilder
* [https://web.archive.org/web/20080613154023/http://www.heritageireland.ie/en/MidlandsEastCoast/HillofTara/ Tara], ''Heritage of Ireland''
* [http://www.knowth.com/tara-images.htm Flyfoto av monumentene]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Irlands historie]]
[[Kategori:Meath]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Irland]]