Redigerer Tanzimat

[[Fil:Mustafa reshid pasha.jpg|thumb|[[Mustafa Reşid Pasja]], reformenes fremste talsmann]]
'''Tanzimat''' ([[osmantyrkisk]]: تنظيمات; [[tyrkisk]]: ''Tanzimât''), ''omorganisering'', betegner perioden [[1839]]–[[1876]] da [[Det osmanske rike]] gjennomgikk omfattende politiske, institusjonelle og andre samfunnsmessige reformer. Perioden ble avsluttet da reformene nådde sin kulminasjon og et [[konstitusjonelt monarki]] ble innført i år 1876.<ref>Cleveland, William L & Martin Bunton, A History of the Modern Middle East: 4th Edition, Westview Press: 2009, s. 82.</ref>

==Bakgrunn==
Moderniseringsprosjektet i Det osmanske riket hadde skutt fart allerede under sultan [[Mahmud II]] i begynnelsen av [[1800-tallet]] da bl.a. de innflytelserike [[Janitsjarer|janitsjarkorpsene]] ble avskaffet, og ble intensifisert under hans sønn [[Abdülmecid I]] som også var den som innledet selve Tanzimatreformene. Dette var et direkte svar på det institusjonelle forfall og den svekkede myndighetsutøvelse som rammet riket og som hadde banet veien for rebeller som [[Muhammed Ali av Egypt]] men også den voksende [[nasjonalisme|nasjonalistiske]] bevegelses fremmarsj blant rikets religiøse og etniske [[minoritet]]er. En viktig del av reformene var fremmet av [[osmanisme]], inspirert av [[Montesquieu]], [[Rousseau]] og [[den franske revolusjon]]s sivilnasjonalisme, i den hensikt å demme opp for opprørstrang og [[separatisme]] blant minoritetene som risikerte å foranledige intervensjoner fra de europeiske stormaktene.

==Reformer==
Flere av reformene var forsøk på å innføre ting som hadde vist seg vellykket i Europa. Mange av reformistene i maktposisjoner i Det osmanske rike, likesom sultan Abdülmecid selv, hadde en europeisk utdannelse og derav inspirasjon. Den første reformen som også markerte innledningen av Tanzimatperioden 3. november 1839 var ''Hatt-ı Şerif-î-Gülhane'',<ref>https://runeberg.org/nfbt/0473.html</ref> [[Gülhaneediktet]], som fastslo samtlige osmanske undersåtters lika rettigheter uansett religiøs eller etnisk tilhørighet.<ref>https://runeberg.org/vrldhist/3/0311.html</ref><ref>{{Bokref |titel = A History of the Modern Middle East |förnamn1 = William L |efternamn1 = Cleveland |förnamn2 = Martin |efternamn2 = Bunton |upplaga = 4th |utgivare = Westview Press |år = 2009 |sid = 83 }}</ref> Dermed avskaffet man [[millet]]systemet som hadde fungert som den osmanske befolknings fremste inndelingsenheter helt siden [[Konstantinopels fall]]. I dets stef kom en form av nasjonalt medborgerskap.

Eksempler på etterfølgende reformer var:<ref name=NTVtarih>[http://www.ntvtarih.com.tr NTV Tarih]   {{Wayback|url=http://www.ntvtarih.com.tr/ |date=20130212143841 }} history magazine, issue of July 2011. ''"Sultan Abdülmecid: İlklerin Padişahı"'', s. 46-50. {{tr}}</ref><ref>{{Webbref |url = http://faith-matters.org/images/stories/fm-publications/the-tanzimat-final-web.pdf |titel = The Tanzimat: Secular Reforms in the Ottoman Empire |författare = Ishtiaq Hussain |utgivare = Faith Matters |datum = 15. februar 2011 }}</ref><ref>{{Tidningsref |url = http://www.guardian.co.uk/commentisfree/belief/2011/oct/07/ottoman-empire-secular-history-sharia |titel = The Ottoman empire's secular history undermines sharia claims |författare = Tehmina Kazi |tidning = [[The Guardian]] |datum = 7. oktober 2011 }}</ref>

* Innføring av [[papirpenger]] til den osmanske valuta. (1840)
* Åpning av [[postkontor]] rundt om i riket. (1840)
* Omorganisasjonen av bankvesenet etter fransk modell. (1840)
* Omorganisasjonen av sivilrett og straffelov etter fransk modell. (1840)
* Innføringen av en tidlig form av parlament. (1841)
* Omorganisasjon av forsvaret inklusive [[verneplikt]] og enhetlig rekruttering. (1844)
* Innføring av nasjonalflagg og [[nasjonalsang]] etter europeisk mønster. (1844)
* Gjennomføring av en nasjonal [[folketelling]], skjønt bare av menn (1844)
* Innføring av nasjonalt gyldige identifikasjonsdokument. (1844)
* Avskaffelse av [[slavehandel]] og [[slaveri]]. (1847)
* Grunnleggelse av moderne [[universitet]]er, [[akademi]]er og lærerskoler. (1848)
* Grunnleggelse av et nasjonalt vitenskapsakademi. (1851)
* Grunnleggelse av [[aksjeselskap]]et ''Şirket-i Hayriye'' for dampdrevne passasjerferger over [[Bosporos]]. (1851)
* Omorganisjon av domstolsvesenet etter europeisk mønster. (1853)
* Avskaffelse av [[Jizya|jizyaskatten]] og innføring av en enhetlig skatteinndrivelse. (1856)
* Etablering og ekspansjon av [[telegraf]]- og [[jernbane]]nett. (1847-56)
* Grunnleggelse av en [[sentralbank]] (''Bank-ı Osmanî''). (1856)
* Avkriminalisering av [[homoseksualitet]]. (1858)

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Édouard Engelhardt: ''La Turquie et le Tanzimât ou histoire des réformes dans l'Empire Ottoman depuis 1826 jusqu'à nos jours.'' 2 Bände. Cotillon, Paris 1882–1884.
* Nora Lafi: ''Une ville du Maghreb entre ancien régime et réformes ottomanes. Genèse des institutions municipales à Tripoli de Barbarie (1795–1911).'' L'Harmattan, Paris 2002, ISBN 2-7475-2616-X.
* Nora Lafi (Hrsg.): ''Municipalités méditerranéennes. Les réformes municipales ottomanes au miroir d'une histoire comparée (Moyen-Orient, Maghreb, Europe méridionale)'' (= ''Zentrum Moderner Orient. Studien.'' Band 21). K. Schwarz, Berlin 2005, ISBN 3-87997-634-1.
* Lord Kinross (d. i.: John Patrick Douglas Balfour Kinross): ''The Ottoman Centuries. The Rise and Fall of the Turkish Empire.'' Morrow, New York NY 1977, ISBN 0-688-08093-6.
* Marcin Marcinkowski: ''Die Entwicklung des Osmanischen Reiches zwischen 1839 und 1908: Reformbestrebungen und Modernisierungsversuche im Spiegel der deutschsprachigen Literatur.'' Schwarz, Berlin 2007, ISBN 978-3-87997-342-2 [http://menadoc.bibliothek.uni-halle.de/iud/content/titleinfo/290322 (Digitalisat)]
* Josef Matuz: ''Das Osmanische Reich. Grundlinien seiner Geschichte.'' 2., unveränderte Auflage. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1990, ISBN 3-534-05845-3.
* Donald Quataert: ''The Ottoman Empire, 1700–1922'' (= ''New Approaches to European History.'' Band 17). Cambridge University Press, Cambridge u. a. 2000, ISBN 0-521-63328-1.
* Thomas Scheben: ''Verwaltungsreformen der frühen Tanzimatzeit. Gesetze, Maßnahmen, Auswirkungen. Von der Verkündigung des Ediktes von Gülhane 1839 bis zum Ausbruch des Krimkrieges 1853'' (= ''Europäische Hochschulschriften.'' Reihe 3: ''Geschichte und ihre Hilfswissenschaften.'' Band 454). Lang, Frankfurt am Main u. a. 1991, ISBN 3-631-43302-6 (Zugleich: Mainz, Universität, Dissertation, 1988).
* Michael Ursinus: ''Regionale Reformen im Osmanischen Reich am Vorabend der Tanzimat. Reformen der rumelischen Provinzialgouverneure im Gerichtssprengel von Manastir (Bitola) zur Zeit der Herrschaft Sultan Mahmuds II. (1808–39)'' (= ''Islamkundliche Untersuchungen.'' Band 73). Schwarz, Berlin 1982, ISBN 3-922968-17-1 ([http://menadoc.bibliothek.uni-halle.de/iud/content/titleinfo/310264 Digitalisat]).
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Det osmanske rike]]